Visualisering og risiko
Gjennom turplanlegging (samt samle alt på denne nettsiden) setter man igang viktige tankeprosesser, som handler om sikkerhet. Etter å ha fått kart og sett på turruta, har vi begge begynt å visualisere deler av ruta og ulike scenarier. Vi mener dette er en svært viktig del av turplanleggingen.
Det å forberede seg på det som skal skje, betyr at man mentalt, har sett for seg ulike scenarier , og når situasjoner oppstår har man "gjort dette" fra før og vet hvordan man skal handle/ stå idet/ løse utfordringen eller problemet. Dette vil igjen "frigjøre tid" på selve turen til å nyte og være tilstede istedet for at fokuset går på hva som ikke fungerer, skader o.l.
Et viktig moment å merke seg, er at vi fokuserte på aktiviteter som ville gjenta seg ofte. Ergo var møte med svartbjørn og andre rovdyr,
Vi har visualisert og snakket om:
Risiko for skader - Overtråkk under bæring, småkutt på fingrene.
Regnvær, vått og kaldt under bæring og hvordan "stå i det" uten å begynne å mase/stresse som kan gi skader på oss eller utstyr.
Vedsanking og bål - Sag gir mindre risiko for skader enn øks. Beskytte hender og fingre mot kutt og brannsår med skinnhansker.
Padling - Hansker for å motvirke vannblemmer/sår.
Mye vind- Etablere camp, lavvo, tarp og bål.
Risikovurdering
Overtråkk/ forstuing/strekk/vridning
Kutt/sårskade (kniv/sag)
Kanovelt, miste utstyr
Brannsår
Møte med Svartbjørn og andre rovdyr.
FOKUS - forebygging/minske risiko
En slik villmarkstur handler om å være tilstede. Når man kommer inn i "tur-bobla" våkner sansene , man observerer og får med seg natur, dyreliv, vær og vind.
Viktig å starte turen i et rolig tempo, være nøyaktig med alt man gjør. Blir man sliten skal man ikke "pushe" noe som helst. Da prater man sammen, tar en hvil, litt mat for å hente seg inn.
Energi og tilstedeværelse skal være på et nivå, slik at man ALLTID foretar fornuftige, trygge valg og er nøyaktig i det man gjør.
FASIT - RESULTAT/KONKLUSJON - Hvordan gikk det?
100% suksess. Det aller viktigste var at vi brukte verken tid eller kalorier på bekymringer, reparasjoner, vurderinger, endringer, diskusjoner om problemer med utstyr, klær osv. Vi kunne ha 100% fokus på tilstedeværelse, det å være natur!.
Alt av utstyr fungerte og det var kun noen få småreparasjoner, til forebygging. Ingen skader, førstehjelpsutstyret ble ikke åpnet og det alt av utstyr ble brukt = hadde en funksjon. Det var kun 1 stk. metallkopp på 0,5 l som var overflødig. Ingen savn over at man manglet utstyr. (Se utstyrslister).
Det viktigste vi gjorde var å kvalitetssikre alt av utstyr og aktivitet/det vi skulle gjøre - ved å tenke FUNKSJON og SIKKERHET. Et eksempel på dette er valg av teltplugger/ lavvoplugger. Med erfaringer fra Finnmarksvidda og tynt jordsmonn, trenger man lange plugger. Helst over 20 cm. De må i tillegg være solide ut ifra form og type metall. (Les mer om plugger - klikk her)
Vi pratet om å ha og opprettholde FOKUS. Ved å frigjøre seg fra/ redusere forstyrrende faktorer ville vi kunne rette all energi på å ha fokus/ være tilstede i øyeblikket. Dette fungerte 100% og turen ble magisk, da man opplevde "å være natur", ikke bare på besøk, men faktisk en del av den.
FOKUS senket tempoet, hjerterytmen og uansett hva man skulle gjøre, tok man seg tid, vurderte løsninger uten at man følt det krevde noe mer energi, ergo ble det heller ikke "et ork", men noe som falt seg helt naturlig å gjøre.
Svartbjørn er en markant risiko, noe som ble bekreftet av Inuitter og guider vi møtte. På campsitene skjønte vi fort at vi hadde med oss lukt fra mat og fisk, noe som ikke var å inngå. Ergo var det ikke noe sikkerhet i å lage mat et sted og sove et annet.
Terrenget ga oss heller ikke de beste valg av leirplasser, ergo var vi ofte der svartbjørnen vandrer . Vi markerte/ satte alltid av lukt rundt leiren. Utover det så var de å ha FOKUS, bruke sansene, det " å være natur" de beste forebyggende verktøyene vi hadde.
Fungerte det? Vi hadde svartbjørn 2 ganger i leiren, men det var nok flere som var i nærheten av leirplassene våre. Lukt og lyder skremte de bort. Vi tok ikke lett på dette, og visste at det vil alltid være én svartbjørn som ville/ kunne bli en trussel/ være farlig. Våpenet lå alltid klart, noen ganger ferdig ladet, da vi følte behov for det.