UNDER UTVIKLING - PUBLISERES I 2026

Prinsipp 6: Resiliens

Øk lokalsamfunnenes og kulturarvens resiliens gjennom kapasitetsutvikling, risikovurdering, strategisk planlegging og tilpassingsorientert forvaltning.

Med tanke på forstyrrelser som kan påvirke reiselivet, pågående systemiske og gjennomgripende globale problemer og nye risikoer, er det nødvendig å styrke lokalsamfunnets motstandskraft, tilpassingsevne og transformative kapasitet til å håndtere fremtidige utfordringer og forstyrrelser knyttet til klimaendringer, tap av biologisk mangfold og/eller katastrofer som påvirker kulturarven.

Den store nedgangen i besøk under covid-19 pandemien har avdekket sårbarheten til mange kulturattraksjoner og lokalsamfunn som vertskap for kulturturisme. Det har tydelig vist at reiselivssektoren aktivt må bidra til gjenoppbygging, resiliens og bevaring av kulturarv, hvor kulturminner, kulturmiljøer og vertssamfunn må vurdere muligheter for tilpassing og omstilling.

Resiliens hva gjelder kulturarv og reiseliv krever samordnede initiativ og tverrfaglig kapasitetsutvikling på lokalt nivå. Kapasitetsbygging bør øke lokalsamfunnenes evne til å forutse og redusere risiko, og bidra til informerte beslutninger om forvaltning og bruk av ressurser som minimerer negative samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av uforutsette hendelser eller intensivert bruk. Tradisjonell kunnskap bør også ligge til grunn for innovative og adaptive strategier for resiliens og tilpassing. Forvaltere av kulturminner og -miljøer bør forberede seg på en usikker fremtid og selv sørge for å tilegne seg kunnskap, kapasitet og verktøy til å håndtere nye utfordringer.

All strategisk planlegging og tilrettelegging av kulturbasert reiseliv bør omfatte kultur- og miljøkonsekvensanalyser, katastrofeberedskap, og relevante risikoanalyser/vurderinger. Sårbarhetsvurderinger knyttet til klimaendringer vil bli stadig viktigere i fremtiden. Disse krever forutseende scenarier, beredskapsplanlegging, avbøtende og reduserende tiltak som tar hensyn til og involverer alle berørte parter. Konsekvensutredninger og overvåking må være hensiktsmessige, oppdateres jevnlig og lett anvendelige for å informere utviklings- og forvaltningsbeslutninger. For at kulturbasert reiseliv skal kunne katalysere lokal samfunnsresiliens, kreves det godt samarbeid på tvers av sektorer og en visjon som kan omsettes til praksis.

Eksempel 1

Kommer

Eksempel 2

Kommer

Eksempel 3

Kommer

Ressurser

Gjennomføring

For praktisk å oppnå kapasitetsbygging i lokalsamfunn for klima- og risikohåndtering anbefales følgende tilnærming:

Gjennomfør regelmessig opplæring og kapasitetsbyggingsprogrammer for lokalsamfunn om klimaendringer, biologisk mangfold og risiko, støttet av nasjonale initiativer som seminarer, webinarer og modulbaserte kurs især for kommunale aktører.

Legg til rette for integrasjon av tradisjonell kunnskap med moderne teknologi og adaptive strategier gjennom samarbeid med urfolk og lokalsamfunn, og dokumenter denne kunnskapen for bruk i lokal forvaltning og beredskap.

Implementer strategisk planlegging som inkluderer risikovurdering, katastrofeberedskap og jevnlig oppdaterte miljø- og kulturkonsekvensanalyser, som forankres i kommunale planer og nasjonale klimatilpasningsstrategier.

Etabler faste tverrsektorielle samarbeidsnettverk med alle relevante interessenter, inkludert offentlig sektor, næringsliv, akademia og lokalsamfunn, for koordinert overvåking, beredskap og beslutningsprosesser.

Frem kulturbasert reiselivs rolle som en drivkraft for lokal samfunnsresiliens ved å støtte innovasjon og initiativ som kan bidra til bredere lokal økonomisk verdiskaping og sikkerhet uavhengig av reiselivssektoren.

Refleksjonsspørsmål

Følgende spørsmål kan veilede arbeid med å styrke lokalsamfunns resiliens gjennom opplæring og kapasitetsutvikling:

Regelmessig opplæring og kapasitetsbygging

Hvordan sikrer vi at opplæringsprogrammene er tilgjengelige og tilpasset ulike lokalsamfunns behov, særlig kommunale aktører?
På hvilke måter kan seminarer, webinarer og modulbaserte kurs integreres effektivt i nasjonale og lokale initiativer for klima- og miljøbevissthet?
Hvordan evaluerer vi effekten av kapasitetsbyggingen over tid for å sikre kontinuerlig forbedring?

Integrasjon av tradisjonell kunnskap og moderne teknologi

Hvordan involveres urfolk og lokalsamfunn i dokumentasjon og anvendelse av tradisjonell kunnskap?
På hvilken måte kan moderne teknologi støtte, men ikke erstatte, tradisjonell kunnskap?
Hvordan sikrer vi respektfull og etisk bruk av lokal kunnskap i forvaltning og beredskap?

Strategisk planlegging og risikovurdering

Hvordan inkorporere risikoanalyser og konsekvensanalyser i kommunale planer og nasjonale klimatilpasningsstrategier?
Hvordan sikres at beredskapstiltak er oppdaterte og relevante for lokale miljø- og kulturforhold?
På hvilke måter kan informasjonen fra miljø- og kulturkonsekvensanalyser kommuniseres til lokalsamfunn og beslutningstakere?

Tverrsektorielle samarbeidsnettverk

Hvordan etableres og opprettholdes samarbeidsnettverk som inkluderer offentlig sektor, næringsliv, akademia og lokalsamfunn?
Hva kan gjøres for å styrke koordinering og deling av ressurser og informasjon mellom ulike aktører?
Hvordan kan samarbeidet overvåkes for å sikre gode beslutningsprosesser og effektiv respons?

Kulturbasert reiselivs rolle i lokal resiliens

Hvordan kan kulturbasert reiseliv støtte lokal innovasjon og bredere økonomisk verdiskaping utover sektoren?
Hvilke typer initiativ fremmer lokal økonomisk sikkerhet og samfunnsresiliens i møte med klima- og miljøutfordringer?
Hvordan kan vi måle og dokumentere effektene av kulturbasert reiseliv på lokal samfunnsutvikling?

Ref. Annex 3: Application

>> Internasjonale eksempler og ressurser

Page updated

Google Sites

Report abuse