UNDER UTVIKLING - PUBLISERES I 2026
Anerkjenn og styrk lokalsamfunnenes, urfolks og tradisjonelle eieres rettigheter gjennom adgang til og deltakende forvaltning av kulturelle og naturgitte fellesgoder som benyttes i reiselivet.
Den eksponentielle veksten i internasjonalt reiseliv har avdekket blindsoner og mangel på oppmerksomhet overfor sårbarheten til mange reiselivavhengige lokalsamfunn, og de som har opplevd å bli påtvunget reiseliv uten deres "frie, forutgående og informerte samtykke" (FNs erklæring om urfolks rettigheter, 2007). Urfolk, tradisjonelle eiere og vertssamfunn har rett til å uttrykke sitt syn på kulturarven og til å forvalte den i henhold til sin etablerte praksis og betydning.
Kulturbasert reiseliv har gitt og vil fortsette å bidra med økonomiske muligheter og sysselsetting, men i fremtiden må det legges til rette for lokalsamfunnets engasjement i reiselivutviklingen. Reiselivets muligheter og gevinster må rettferdig fordeles og omfatte anstendig sysselsetting.
Vekst i reiselivssektoren har også ført til tilfeller av utilsiktet forringelse av kulturelle og tradisjonelle bidrag til lokalt økonomisk mangfold. Selv om disse sektorene hver for seg kan være økonomisk marginale, er mangfoldet nødvendig for lokalsamfunnenes økonomiske resiliens.
Et viktig prinsipp i ansvarlig utvikling og forvaltning av kulturarv og reiseliv er inkluderende involvering og tilgang til økonomiske muligheter, samt rekreasjon og opplevelse. Myndigheter må være oppmerksomme på og ivareta lokalsamfunnets rettigheter, behov og ønsker om mer varierte kulturaktiviteter, opplevelser og program, som gjør kulturarven mer relevant for lokalbefolkningen. Selv om overgangen til en mer sirkulær og delingsbasert økonomi kan redusere miljøavtrykket fra økonomiske aktiviteter, må det også tas hensyn til potensielle utilsiktede konsekvenser som svekkede arbeidstakerrettigheter. Bruk av insentiver kan oppmuntre til ønsket atferd og resultater.
Ut fra raske og pågående globale endringer og komplekse utfordringer kan ikke reiselivet fortsette i et ikke-bærekraftig evig vekstparadigme. Marginale forbedringer vil ikke være tilstrekkelige. Utviklingen av ansvarlig kulturturisme må gå lenger enn høring av lokale interessenter og involvere deltakende styring og fordeling av goder. Den må omfatte en grunnleggende anerkjennelse av menneskerettigheter, kollektive-, lokalsamfunns- og urfolksrettigheter nedfelt i kultur- og naturarven. Den må også innebære bred deltakelse med likestilling mellom kjønnene, hvor tradisjonelle eiere, minoriteter og vanskeligstilte grupper inkluderes i forvaltning og beslutninger hva gjelder kulturarven, herunder besøksforvaltning og strategier for reisemålsutvikling.
Kommer
Kommer
Kommer
World Tourism Organization and World Indigenous Tourism Alliance 2023
Kommer
For å anerkjenne, ivareta og fremme rettigheter, adgang og deltakende forvaltning av kulturelle og naturgitte fellesgoder som benyttes i reiselivet kan man følge disse trinnene:
Etabler klare prosedyrer for å innhente frie, forutgående og informerte samtykke (FPIC) ved å gjennomføre grundige konsultasjoner med lokalsamfunn og urfolksrepresentanter før reiselivsprosjekter starter. Dette innebærer gjennomsiktige dialogprosesser der alle relevante parter får tilgang til full informasjon og kan påvirke beslutninger.
Utarbeid og implementer rettferdige økonomiske fordelingsmodeller som sikrer at inntekter fra reiselivstilrettelegging gir anstendig sysselsetting og økonomisk mangfold i lokalsamfunnet, for eksempel ved å støtte lokal matproduksjon, håndverk, tjenester og småskala entreprenørskap.
Identifiser risikofaktorer for forringelse av lokale kultur- og økonomiske verdier, og implementer konkrete tiltak som regulerer turiststrømmer, begrenser skadelig utvikling, beskytter kulturarv og miljø, og fremmer lokal kontroll over turismeutviklingen.
Fremme bred inkludering og deltakelse i beslutnings- og forvaltningsprosesser, særlig med vekt på tradisjonelle eiere, minoriteter og marginaliserte grupper, gjennom styrking av likestilling og likeverdig representasjon i reiselivsnettverk og styringsorganer.
Implementer ansvarlige økonomiske rammeverk som balanserer miljømessig bærekraft, arbeidsrettigheter og vern av lokal kultur. Dette kan inkludere overgang til sirkulær økonomi, delingsøkonomi og strategier for bærekraftig ressursbruk som ivaretar lokale samfunns interesser.
Følgende refleksjonsspørsmål kan bidra til å fremme en etisk, inkluderende og bærekraftig tilnærming til kulturarvs- og reiselivsforvaltning, som ivaretar både rettigheter og utviklingsmuligheter for lokalsamfunn og urfolk:
Hvordan sikrer vi at konsultasjonsprosessene er gjennomsiktige og inkluderer alle relevante parter?
På hvilke måter kan vi sørge for at informasjonen som gis er fullstendig, forståelig og tilrettelagt for ulike grupper i lokalsamfunnet?
Hvordan håndterer vi situasjoner der det oppstår uenighet eller motstand i beslutningsprosessen?
Hvordan kan vi utvikle modeller som sikrer at inntekter skaper varig sysselsetting og økonomisk mangfold i lokalsamfunnet?
På hvilken måte kan lokal matproduksjon, håndverk og småskala entreprenørskap styrkes gjennom reiselivsinntektene?
Hvordan måler vi rettferdighet i fordelingen, og hvem har ansvaret for å sikre den?
Hvilke lokale verdier er mest sårbare for negativ påvirkning fra turisme?
Hvilke konkrete tiltak kan settes inn for å regulere turiststrømmer og beskytte kulturarv og miljø?
Hvordan kan lokalbefolkningen delta i å utvikle og implementere disse tiltakene?
Hvordan sikrer vi at tradisjonelle eiere, minoriteter og marginaliserte grupper får lik representasjon i beslutningsprosesser?
Hva slags tiltak kan styrke likestilling og likeverdig deltakelse i styringsorganer og nettverk?
Hvordan overvåker og evaluerer vi inkluderingen for å sikre at den er reell og ikke bare symbolsk?
Hvordan kan vi integrere prinsipper for sirkulær økonomi og delingsøkonomi i lokal reiselivsforvaltning?
Hvordan identifisere og utvikle nettverksbasert økonomisk infrastruktur kan bidra til å gjøre lokalsamfunnet mer økonomisk resilient?
Hvordan kan økonomisk og finansiell innovasjon inngå i en 'blended finance' tilnærming som kommer både lokalsamfunnet og kulturminnene tilgode?