Prinsipp 1:  Bevaring

For å praktisk gå frem med vern og forvaltning av kulturarv i kulturbasert reiseliv, kan man følge disse trinnene:

1. Kartlegg og identifiser viktige kulturminner og -miljøer lokalt. Involver eksperter og berørte parter for å få et godt grunnlag for vern og forvaltning. Bruk kulturminnekart og relevante dataverktøy til analyse og planlegging.

2. Etabler forvaltningsplaner som integrerer besøksforvaltning. Sørg for at tiltak tar hensyn til både materielle og immaterielle verdier, og til de komplekse relasjonene mellom lokalsamfunn og kulturarv. Planene må styre både bevaring og bruk.

3. Samarbeid på tvers av forvaltningsnivåer (kommune, fylke, stat) for å koordinere vern og reiselivsutvikling. Planlegg ut fra grundige konsekvensutredninger som inkluderer både kultur- og miljøaspekter.

4. Utvikle reiselivsinfrastruktur og tiltak som bevarer kulturarvens integritet og autentisitet, herunder tilpasning til natur- og kulturlandskap, biologisk mangfold og vertssamfunn. Det sosiale og estetiske aspektet skal ivaretas.

5. Etabler ordninger for inntektsinnhenting fra kulturturisme som sikrer at midlene går tilbake til bevaring og lokalsamfunnets nytte. Dette krever åpen, rettferdig og ansvarlig forvaltning av midlene, og bevisstgjøring av besøkende om deres bidrag til kulturarvbevaring.

Følgende spørsmål kan stimulere til kritisk drøfting, strategisk planlegging og tverrfaglig dialog innen kulturarvsforvaltning og bærekraftig reiseliv.

Kartlegging og kunnskapsgrunnlag

• Hvordan kan lokale aktører, inkludert innbyggere, bidra til å identifisere og dokumentere viktige kulturminner og kulturmiljøer?

• Hvilke metoder og dataverktøy gir best støtte for helhetlig analyse av kulturarv i forhold til landskap, bruk og sårbarhet?

• På hvilken måte kan immateriell kulturarv (fortellinger, tradisjoner, håndverk) synliggjøres i kartleggingen?

• Hvordan sikres likeverdig involvering av både fagfolk og berørte lokalsamfunn i kartleggingsprosessen?

Forvaltningsplaner og besøksforvaltning

• Hvordan kan besøksforvaltning integreres i forvaltningsplaner uten at det går på bekostning av vern og autentisitet?

• Hvilke avveininger bør gjøres mellom bevaring, bruk og tilgjengelighet for ulike typer kulturarv?

• Hvordan kan man balansere økonomiske interesser med langsiktig kulturell og sosial bærekraft?

• På hvilke måter kan forvaltningsplaner ivareta forholdet mellom materielle og immaterielle verdier?

Samarbeid og styringsnivåer

• Hvordan kan kommunale, regionale og statlige aktører samhandle mer effektivt for å unngå overlapp og fragmentert forvaltning?

• Hvordan kan planprosesser integrere kulturarvperspektivet i regionale utviklingsstrategier og konsekvensutredninger?

• Hvilken rolle bør lokalsamfunn og frivillige organisasjoner spille i tverrsektorielt samarbeid?

Reiseliv og landskapstilpasning

• Hvordan kan nye reiselivsprosjekter designes slik at de styrker kulturarvens integritet og stedets identitet?

• Hva innebærer det at infrastrukturtiltak skal være tilpasset natur- og kulturlandskap og bidra til vern av biologisk mangfold?

• Hvordan vurderes de sosiale og estetiske virkningene av reiselivsutbygging på et kulturmiljø?

• På hvilken måte kan besøksopplevelsen brukes som et verktøy for læring og respekt for stedets kulturarv?

Økonomi, fordeling og ansvar

• Hvordan kan man sikre at økonomiske gevinster fra kulturturisme faktisk kommer bevaring og lokalsamfunn til gode?

• Hvilke mekanismer kan fremme åpen og ansvarlig forvaltning av inntekter fra turisme?

• Hvordan kan besøkende gjøres mer bevisste på sitt bidrag til bevaring og lokal verdiskaping?

• Hva slags indikatorer kan brukes for å måle rettferdighet og bærekraft i finansieringsordninger?