UNDER UTVIKLING - PUBLISERES I 2026
Hev publikums bevissthet og besøkendes opplevelse gjennom hensynsfull tolkning og formidling av kulturarven.
Tolking og formidling av kulturarv bidrar til kunnskap, kompetanse og livslang læring. Det øker bevisstheten om og verdsettelsen av kultur og arv, fremmer interkulturell toleranse og dialog, og styrker kapasiteten i vertssamfunnene.
Ansvarlig reiseliv og kulturminneforvaltning må sørge for nøyaktig og respektfull tolkning, presentasjon, formidling og kommunikasjon. Den må gi vertssamfunnene mulighet til selv å presentere sin kulturarv. Den må også gi besøkende en verdifull opplevelse og muligheter for oppdagelse, inkluderende opplevelser og læring. Formidling og promotering av kulturarv bør tolke og kommunisere mangfoldet av og forbindelsene mellom materielle og immaterielle kulturverdier for å øke verdsettelsen og forståelsen av deres betydning. Steders autentisitet, verdier og betydning er ofte komplekse, omstridte og mangefasetterte, og man bør gjøre alt man kan for å være inkluderende i tolkning og formidling av informasjon. Fortolkningsmetoder bør ikke forringe stedets autentisitet. Det kan brukes egnede, stimulerende og moderne former for utdanning og opplæring, med bruk av nettverk og sosiale medier. Det finnes betydelige muligheter for bruk av teknologi, inkludert utvidet virkelighet (AR) og virtuelle rekonstruksjoner basert på vitenskapelig forskning. Kommunikasjon på kulturarvbaserte reisemål og -attraksjoner må ta opp bevaring og lokalsamfunnets rettigheter, problemer og utfordringer, slik at besøkende og reiselivsaktører blir klar over at de må opptre respektfullt og ansvarlig når de besøker og markedsfører kulturarven.
Formidling og presentasjon hever de besøkendes opplevelse av kulturarven og bør være tilgjengelig for alle, inkludert personer med nedsatt funksjonsevne. Kommunikasjons- og formidlingsteknologi som ikke nødvendiggjør tilstedeværelse må brukes i tilfeller der fysisk besøk kan true kulturarven og dens integritet. Det kan også brukes der universell tilgang ikke kan oppnås, ved bruk av flere språk der det er mulig.
Kulturutøvere og fagfolk, stedsforvaltere og lokalsamfunn deler ansvaret for å tolke og formidle kulturarven. Tolkningen og formidlingen må være representativ og ta hensyn til utfordrende aspekter ved stedets historie og minne. Den bør være basert på tverrfaglig forskning, inkludert oppdatert vitenskap, lokalbefolkningens og lokalsamfunnets kunnskap. Det bør utføres profesjonelt innenfor et passende sertifiseringsrammeverk. Det bør gjøres en innsats for å forbedre regulering av presentasjon, tolkning, formidling og kommunikasjon av kulturarv. Kunnskap representert og generert i relevante disipliner (f.eks. kunsthistorie, historie, arkeologi, antropologi eller arkitektur) må informere og sikre kvaliteten på tolkningen og presentasjonen av kulturminner og -miljøer.
Kommer
Kommer
Kommer
For å praktisk sikre nøyaktig, respektfull og inkluderende tolkning og formidling av kulturarv med vertssamfunnenes medvirkning, kan man følge disse trinnene:
Involver vertssamfunn aktivt i utforming og gjennomføring av tolknings- og formidlingsprosjekter, slik at deres egen stemme og perspektiver får hovedrollen i presentasjonen av kulturarven. Tilrettelegg for dialog og samskaping mellom lokalsamfunn, kulturaktører og fagpersoner.
Vurder bruk av moderne formidlingsteknologier (som AR) og virtuelle rekonstruksjoner for å skape engasjerende og lærerike opplevelser, men med nøye vurdering av at slike teknologier ikke svekker stedets autentisitet eller lokalsamfunnets rettigheter.
Sørg for at formidlingen gjenspeiler mangfoldet i materielle og immaterielle kulturverdier, og inkluderer komplekse, flerfoldige og eventuelt kontroversielle aspekter ved stedets historie og kultur.
Legg til rette for universell tilgjengelighet slik at personer med nedsatt funksjonsevne og flerspråklige besøkende får likeverdige muligheter til å erfare og lære om kulturarven; dette innebærer tilgjengelig fysisk infrastruktur, ulike språk, samt tilpassede formidlingsmetoder.
Basér formidling på tverrfaglig forskning kombinert med lokal kunnskap for å sikre høy faglig kvalitet og troverdighet. Faglig ansvarlighet må balanseres med respekt og anerkjennelse av lokal kulturforståelse.
Følgende refleksjonsspørsmålene kan hjelpe med å utvikle praksis, tiltak og prosjekter som både ivaretar lokalbefolkningens rettigheter og formidler mangfoldet og kompleksiteten i kulturarven på en autentisk måte:
Hvordan sikrer vi at vertssamfunnets stemme får hovedrollen i prosjektets utforming og gjennomføring?
Hvilke tiltak kan styrke dialog og samskaping mellom lokalsamfunn, fagpersoner og kulturaktører?
Hvordan håndteres maktbalanse slik at ingen grupper dominere eller marginaliseres i prosessen?
Hvordan vurderer vi at AR og virtuelle rekonstruksjoner ivaretar stedets autentisitet og lokalbefolkningens rettigheter?
På hvilke måter kan teknologiene forbedre tilgjengelighet og engasjement uten å erstatte viktige tradisjonelle formidlingsformer?
Hvordan involveres vertssamfunnet i valget og utviklingen av disse teknologiene?
Hvordan sikrer vi at formidlingen omfatter hele spekteret av materielle og immaterielle kulturverdier, inkludert komplekse og kontroversielle temaer?
Hvordan håndterer vi uenigheter og sensitive aspekter ved stedets historie på en respektfull måte?
Hvordan kan vi fremmemangfold og flerspråklighet som en styrke i formidlingen?
Hvordan er tiltaket tilpasset personer med nedsatt funksjonsevne både fysisk og i formidlingstilnærming?
Hvordan kan vi sikre at flerspråklige besøkende får likeverdige muligheter til opplevelse og læring?
Hvordan evaluerer og forbedrer vi kontinuerlig tilgjengeligheten for alle brukergrupper?
Hvordan balanserer vi faglig ansvarlighet og lokal kulturforståelse i formidlingen?
Hvilke metoder benyttes for å integrere tradisjonell kunnskap og lokal praksis i forskningsbasert formidling?
Hvordan kan vi opprettholde en respektfull og kontinuerlig dialog mellom forskere og lokalsamfunn?