ICOMOS' internasjonale charter for kulturarvbasert reiseliv (2022):
Styrking av kulturminnevern og lokalsamfunns resiliens gjennom ansvarlig og bærekraftig besøksforvaltning.
Vedtatt av ICOMOS' Generalforsamling,
Bangkok, Thailand, november 2022.
Embedded Files
UNDER UTVIKLING - PUBLISERES I 2026
Innledning
Innledning
Kraftig vekst og omveltninger i global reisevirksomhet, inkludert kulturarvbasert reiseliv, har gjort det nødvendig å revidere ICOMOS' internasjonale charter for kulturturisme (1999). Prosessen har resultert i ICOMOS internasjonale charter for kulturarvbasert reiseliv (2022): Styrking av kulturminnevern og lokalsamfunns resiliens gjennom ansvarlig og bærekraftig besøksforvaltning (heretter "charteret"), som utfyller og oppdaterer det forrige charteret. I tillegg til å anerkjenne den intensiverte reiselivsrelaterte bruken av kulturarv, inkludert kulturminner og kulturmiljøer, tar charteret opp den økende bekymringen for forringelse av kulturarv samt sosiale, etiske, kulturelle, miljømessige og økonomiske rettighetsspørsmål knyttet til reiseliv.
I charteret refererer kulturarvsturisme til alle reiselivsaktiviteter ved kulturminner og i kulturmiljøer, inkludert mangfoldet og den gjensidige avhengigheten mellom materielle, immaterielle, kulturelle, naturgitte, historiske og nåtidige dimensjoner. Charteret anerkjenner kulturarv som fellesskapets ressurser, hvor forvaltning, bruk og opplevelse av disse fellesgodene utgjør felles rettigheter og ansvar.
Deltakelse i kulturlivet med tilgang til kulturarven er en menneskerettighet. Noen tendenser ved reiselivets utvikling er imidlertid grunnleggende i strid med bærekraftig bruk av planetens ressurser, inkludert kultur- og naturarv. Dette krever et charter som tar til orde for at et diversifisert kulturbasert reiseliv utvikles og forvaltes på en ansvarlig måte som bidrar til bevaring av kulturarv, styrking av lokalsamfunn, sosial resiliens, velvære, og et sunt globalt klima.
Kulturbasert reiseliv som er godt planlagt og ansvarlig forvaltet gjennom deltakende prosesser hvor ulike kulturer, rettighetshavere og interessenter er representert, kan være et virkningsfullt redskap for bevaring av kulturarv og bærekraftig utvikling. Ansvarlig kulturturisme fremmer bevissthet om kulturarv, gir mulighet for personlig og kollektiv velvære, og bygger respekt for mangfoldet i andre kulturer. Den kan derved bidra til interkulturell dialog, samarbeid, gjensidig forståelse og fredsbygging.
Charterets mål
Charterets mål
Mål 1 - Å sette vern av kulturarv og lokalsamfunnenes rettigheter i sentrum for kulturarvsbasert reiselivspolitikk og prosjekter gjennom Charterets prinsipper for ansvarlig besøksplanlegging og forvaltning som beskytter kulturarven og bidrar til lokal motstandskraft og tilpasningsevne;
Mål 2 - Å fremme samarbeid og medvirkende styring i forvaltningen av kulturarv og reiseliv gjennom en menneske- og rettighetsbasert tilnærming som vektletter tilgjengelighet, læring og opplevelse;
Mål 3 - Å veilede forvaltningen av kulturarv og reiseliv opp mot FNs mål for bærekraftig utvikling og klimapolitikk.
Hvem er charteret for?
Hvem er charteret for?
Ansvarlig besøksforvaltning er et felles ansvar som involverer myndigheter, turoperatører, reiselivsbedrifter, destinasjonsutviklere, markedsføringsorganisasjoner, forvaltningsmyndigheter, arealplanleggere, fagfolk innen kulturarv og reiseliv, sivilsamfunnet og besøkende. Charteret er relevant for alle ovennevnte aktører og interessenter innen kultur- og reiseliv, og skal veilede fagfolk og beslutningstakere, internasjonale, nasjonale og lokale myndigheter, organisasjoner, institusjoner og forvaltninger. Det tar sikte på å være en referanse for lærere, akademikere, forskere og studenter som arbeider med kultur og reiseliv. Det gjelder forvaltningen av alle kulturminner og -miljøer inkludert beskyttelse, bevaring, tolkning, presentasjon og formidling, siden alt er knyttet til og påvirket av publikums bruk og besøk.
Charteret har til hensikt å samordne arbeidet til kultur- og reiselivsaktører som søker positive transformative endringer, og gjennom prinsipper for regenerativ forvaltning av reisemål ut fra kulturarvens verdier, sårbarhet og potensial. Det søker en rettferdig, etisk og likeverdig fordeling av reiselivets fordeler til og i vertssamfunnene, og som bidrag til fattigdomsbekjempelse. Charteret fremmer etisk forvaltning av kulturarv og reiseliv, og oppfordrer til integrering av dets prinsipper i alle aspekter av kulturbasert reiseliv.
Bakgrunn
Bakgrunn
Merkevarebygging og markedsføring av kulturarv og dens unike kvaliteter har oppmuntret og drevet frem en eksponentiell vekst i besøk til kulturminner og -miljøer. Reiselivet har hatt betydelig innvirkning på byer og tettsteder med historiske bydeler og kulturelt særpregede bylandskap. Den har også påvirket historiske steder og monumenter, samt natur- og kulturlandskap. De besøkende og reiselivssektorens interesse for materiell og immateriell kulturarv har bidratt til større bevissthet i lokalsamfunnene om verdien av kulturarv og dens avgjørende betydning for livskvalitet og identitet. Særlig erkjenner urfolkssamfunn det skjøre forholdet mellom mennesker og landet de bor i, og behovet for å sikre at reiselivet opprettholder snarere enn undergraver kulturarv og tradisjoner.
Ved å utnytte den økende globale interessen for kulturarv har besøksreiselivsnæringen utviklet seg til å bli en betydelig del av den globale, nasjonale, regionale og lokale økonomien. Når reiselivet er ansvarlig planlagt, utviklet og forvaltet gjennom deltakende styring, kan det gi både direkte og indirekte tverrsektorielle, bærekraftige fordeler. Ukontrollert vekst i antall besøkende har imidlertid forandret mange steder i verden, og etterlatt reiselivsavhengige lokalsamfunn betydelig endret og mindre resiliente.
Økende global velstand og sammenkopling knyttet til billige reiser, har ført til en utvikling av masseturisme i mange deler av verden. Det har også ført til fenomenet ’overturisme’ kjennetegnet av gjennomgripende overbelastning og uakseptabel forringelse av materiell og immateriell kulturarv, med tilhørende sosiale, kulturelle og økonomiske konsekvenser. Omfattende promotering, markedsføring og bruk av kulturarv kan også føre til kommersialisering og gentrifisering på bekostning av lokalsamfunn og kulturell integritet, og sette uerstattelige verdier i fare. Mens dette ikke alltid er tilfelle, har lite gjennomtenkt reiselivsplanlegging og -utvikling hatt betydelige negative konsekvenser for mange kulturminner, kulturmiljøer, kulturarvsbaserte reiselivsdestinasjoner, urfolk og vertssamfunn.
Den globale reiselivsnæringens bruk av kulturarv i økonomisk-vekstbaserte strategier har vært bemerkelsesverdig vellykket. Den har imidlertid ofte ikke ført til en rettferdig fordeling av gevinstene. Rask og lite sensitiv kommersialisering og overforbruk av lokal kultur og kulturarv har ført til negative og forstyrrende virkninger på utallige reisemål. Det har også fremprovosert restriksjoner på lokalbefolkningens og tilreisendes bruksrettigheter, tilgang til og glede av kulturarven.
Konteksten for å adressere disse utfordringene omfatter klimakrisen, miljøforringelse, konflikter, katastrofer, konsekvensene av og erfaringene fra covid-19-pandemien, masseturisme, digital transformasjon og teknologisk utvikling. Det er nødvendig og mulig å rekalibrere den vedvarende økonomisk vekstbaserte tilnærmingen til reiselivet gjennom å anerkjenne og redusere dens ikke-bærekraftige aspekter.
Enhver strategi for kulturbasert reiseliv må anerkjenne at vern av kulturminner og -miljøer, sosialt ansvar og bærekraft ikke bare er valgmuligheter eller merkevareattributter, men snarere nødvendige forpliktelser og faktiske konkurransefortrinn. For å forbli vellykkede og bærekraftige på lang sikt må forkjempere for kulturbasert reiseliv omsette denne forpliktelsen i praksis og til en bevegelse som støtter lokalsamfunns resiliens, ansvarlig forbruk og produksjon, menneskerettigheter, likestilling mellom kjønnene, klimatiltak og bevaring av miljø og kultur.
Av denne grunn er charteret formulert i kontekst av FNs mål for bærekraftig utvikling, som spesifikt nevner turisme i delmål 8.9, 12b og 14.7.
Kulturbasert reiseliv har også potensial til å bidra, direkte eller indirekte, til delmål 11.4 som tar sikte på å "styrke innsatsen for å beskytte og sikre verdens kultur- og naturarv". I oppfølgingen av FNs 2030-agenda for bærekraftig utvikling har ansvarlige nasjonale, regionale og kommunale styringsinstitusjoner plikt til å sikre at bærekraftsmål og delmål integreres i planlegging, forvaltning og overvåking av kulturarv og reiselivsdestinasjoner.
Charter prinsipper
Charter prinsipper
Minner om tidligere kulturturismechartere (1976 og 1999) og andre eksisterende standardsettende tekster utarbeidet av ICOMOS, ICCROM, IUCN, UNESCO, UNWTO, samt andre relevante ideelle og/eller internasjonale organisasjoner, byråer og institusjoner;
Erkjenner at natur- og kulturarv i videste forstand er relevant for alle mennesker, og at retten til tilgang og opplevelse er knyttet til et ansvar for å respektere, forstå, verdsette og bevare dens universelle og spesielle verdier;
Bekrefter at vern av kulturarv gjennom ansvarlig planlegging og forvaltning av kulturbasert reiseliv må være basert på systematisk identifisering og overvåking av besøkendes innvirkning på kulturminner og -miljøer, reisemål og lokalsamfunn;
Forstår at lokalsamfunnenes resiliens, tilpasningsevne og rettferdige fordeling av muligheter og gevinster må være grunnleggende mål for kulturbasert reiseliv;
Erkjenner behovet for og muligheten til å avpasse reiselivet ved å bevege seg bort fra masseturisme mot en mer bærekraftig, ansvarlig og samfunnsorientert besøkvirksomhet med kulturarven i sentrum;
Prinsippene nedenfor gir et rammeverk for veiledning om dette emnet som ikke finnes i andre dokumenter om kulturarv eller reiseliv:
Sett vern og bevaring av kulturarv i sentrum for ansvarlig planlegging og forvaltning av kulturbasert reiseliv.
Forvalt kulturturisme gjennom forvaltningsplaner basert på overvåking, tåleevne og andre planleggingsinstrumenter.
Hev publikums bevissthet og besøkendes opplevelse gjennom hensynsfull tolkning og formidling av kulturarven.
Anerkjenn og styrk lokalsamfunnenes, urfolks og tradisjonelle eieres rettigheter gjennom adgang til og deltakende forvaltning av kulturelle og naturgitte fellesgoder* som benyttes i reiselivet.
Øk oppmerksomheten og frem samarbeidet om bevaring av kulturarven blant alle reiselivsaktører.
Øk lokalsamfunnenes og kulturarvens resiliens gjennom kapasitetsutvikling, risikovurdering, strategisk planlegging og tilpassingsorientert forvaltning.
Integrer klima- og bærekraftstiltak i forvaltningen av kulturbasert reiseliv og kulturarv.
Anerkjennelse
Anerkjennelse
ICOMOS ICCHT 2022 er utarbeidet av ICOMOS' internasjonale komité for kulturturisme (ICTC), og arbeidsgruppe bestående av: Celia Martínez (koordinator), Fergus Maclaren (president), Cecilie Smith-Christensen, Margaret Gowen, Jim Donovan, Ian Kelly, Sue Millar, Sofía Fonseca, Tomeu Deyá, Ananya Bhattacharya og Carlos Alberto Hiriart.
Charteret er oversatt til norsk av Cecilie Smith-Christensen (koordinator), Bente Mathisen, Hanne Moltubakk Kempton, Susan Barr, Juliana Strogan, og godkjent/vedtatt ved ICOMOS Norges fagrådsmøte 5. November 2025.
Denne web-ressursen er utviklet med støtte fra Den norske UNESCO-kommisjonen.
Charter kompendium
Charter kompendium
For å støtte implementering av ICCHT 2022 har ICOMOS Internasjonale Kommité for Kulturturisme (ICTC) i samarbeid med ICOMOS Norge utviklet et komplementerende kompendium som legger til rette for utforskende samarbeid om charterets- og kulturturismens transformative potensial.
I 2025 har dette arbeidet mottatt støtte fra Den norske UNESCO-kommisjonen.
Page updated
Google Sites
Report abuse