Helsepersonells plikter
Helsepersonell skal
Systematisk kartlegging av pårørendes behov for støtte
Dokumenter ivaretagelse av pårørende i bruker /pasientens journal
God kommunikasjon med pårørende
Inkludere pårørende i sykdomsforløpet og i beslutningsprosesser
Involver pårørende når bruker mottar tjenester
Veiledning, opplæring, omsorg
Snakk om sammenheng mellom ressurser, belastninger og helse
Ved behov, støtt pårørende i å opprettholde aktiviteter, arbeid og sosialt nettverk
Ved mistanke, spør direkte om vold og overgrep
Vis til økonomisk rådgivning ved behov
Bidra til at pårørende får mulighet til å møte andre i samme situasjon
Generell veiledningsplikt
Helsetjenesten har en generell veiledningsplikt, som innebærer at pårørende som henvender seg, skal gis generell informasjon. Generell informasjon, råd og veiledning til pårørende krever ikke samtykke fra pasienten.
Generell informasjon kan være
kontaktinformasjon
informasjon om rutiner og tilbud til pasient og pårørende
generelt om sykdommen, symptomer, behandling og prognose dersom diagnosen er kjent for pårørende
om lovverk, saksbehandling og rettigheter
om bruker- og pårørendeorganisasjoner
Enheters og ansattes ansvar
Pårørendestøtte skal være forebyggende og bidra til god helse.
På system- og tjenestenivå
Ha system for innhenting av pårørendes synspunkter og bruke dem i forbedringsarbeidet
Ha systemer og rutiner som legger til rette for informasjon, samtale og dialog med pårørende
Systemer som sikrer oppfølging av barn som pårørende
Sikre at helsepersonell har kompetanse på involvering og støtte til pårørende
Sørge for at helsepersonell har oversikt over lokale støttetiltak for pårøren
Kommunen bør samarbeide systematisk om pårørende. Samarbeid mellom kommunen, helseforetaket, andre sektorer, barnehage, skole, barnevern, familievern, NAV,og frivillige organisasjoner.
På individnivå
Opplæring, veiledning og støttetilbud
Sikre oppfølging av barn som pårørende
Ved særlig tyngende omsorgsarbeid
Tilby opplæring og veiledning i rollen som pårørende og omsorgsyter for å gjøre dem i stand til å ivareta omsorgsmottakeren på en god måte og hjelpe pårørende selv til å ivareta sin egen helse- og livssituasjon. Dette kan omfatte omsorgsmottakerens sykdom eller funksjonsnedsettelse som diabetes eller demens. Hvordan en bør utføre bestemte arbeidsoppgaver, for eksempel tunge løft, eller hvordan en kan møte krevende situasjoner og egne belastninger /stress. Informasjon om rettigheter og pårørendetilbud.
Tilby avlastningstiltak for å lette omsorgsbyrden. Avlastningstiltak kan være; dagsenter, trygghetsalarm/velferdsteknologi, hjemmetjenester som praktisk bistand og hjemmesykepleie, privat avlastning eller avlastningsopphold.
Omsorgsstønad er en økonomisk godtgjørelse som kommunen gir til den som har særlig tyngende omsorgsarbeid. Det er helse- og velferdskontoret eller barne- og familietjenesten i bydelen som behandler søknaden.
Kommunen skal fatte vedtak når pårørende har behov for opplæring og veiledning som strekker seg over 14 dager.
Kilde: www.helsenorge.no
Pårørendeveilederen kap. 4
Ha kompetanse om
Ha kunnskap om pårørendes rettigheter og helsetjenestens plikter overfor pårørende
Ha kunnskap om vanlige belastninger og behov hos pårørende
Kjenne til lokale støttetiltak for pårørende
Ha familiefokus i behandling
Ha kunnskap om ivaretakelse av barn som pårørende
Kommunikasjon og samarbeid med pårørende i ulike faser
Ha kunnskap om faglige, etiske og juridiske dilemmaer som kan oppstå i møte med pårørende
Kjenne til pasient, bruker- og pårørendeorganisasjoner og selvhjelpsgrupper
Samarbeid på tvers
Kommunal helse- og omsorgstjeneste bør regelmessig invitere til systemsamarbeid med barnehage, skole, barnevern, familievern, NAV, osv. om støttetiltak for pårørende. Samarbeidet bør særlig vektlegge ivaretakelse av barn som pårørende.
Samarbeidet kan innebære:
Generell informasjonsutveksling som fremmer gjensidig forståelse, avklaring av ansvar og oppgaver
Utvikling av felles prosjekter og tiltak
Samarbeid om enkeltsaker (forutsetter samtykke)
Helse- og omsorgstjenesten skal legge til rette for samarbeid med brukergruppenes organisasjoner og med frivillige organisasjoner om støtte til pårørende. Kommuner og helseforetak bør ha regelmessig dialog med organisasjoner om hvordan de best kan supplere og understøtte hverandre for å gi et best mulig samlet tilbud til pårørende.
Samarbeidet kan handle om:
Informasjonsutveksling om lokale tilbud til pårørende i regi av frivillige organisasjoner
Samarbeid om utvikling av planer for helse- og omsorgstjenesten, for eksempel gjennom deltakelse i bruker- og pårørendeutvalg
Samarbeid om tjenester, for eksempel felles drift av tilbud til pårørende
Ansettelse av erfaringskonsulenter med pårørendeerfaring
Pårørendeinvolvering
Pårørende er en viktig ressurs for pasienten og bør involveres når de selv og pasienten ønsker det. De kan ha viktig kunnskap og være en sentral samarbeidspartner for helse- og omsorgstjenesten. Sykdom påvirker også de som er rundt pasienten. Helsepersonell har plikt til å støtte de pårørende, for eksempel ved å anerkjenne deres innsats, etterspørre deres kunnskap og møte deres behov for hjelp til å mestre egen livssituasjon. Dette kan også ha en forebyggende effekt.
Kilder
Pårørendeveilederen kap. 2 der på denne siden er hentet fra Pixabay.com