"Den kommunale helse- og omsorgstjenesten skal sørge for opplærings-, veilednings- og støttetilbud til pårørende med særlig tyngende omsorgsoppgaver, sammen med eller uten pasienter. Kommunen bør vurdere å gi pårørendestøtte i situasjoner der omsorgsarbeidet ikke ennå har utviklet seg til å bli særlig tyngende, med formål om å forebygge".
jf. Nasjonal veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten 2.1 Helse- og omsorgstjenester skal sørge for opplæring, veiledning og støttetilbud til pårørende
Generell veiledningsplikt
Helsepersonell har en generell veiledningsplikt. Det innebærer at pårørende som henvender seg, skal få generell informasjon. Generell informasjon, råd og veiledning til pårørende krever ikke samtykke fra pasienten. Generell informasjon kan være om rutiner, tilbud, lovverk, saksbehandling, rettigheter, bruker- og pårørendeorganisasjoner
Helsepersonell skal
Avklare den pårørendes omsorgssituasjon.
Avklare og ivareta pårørendes informasjonsbehov.
Gi råd og veiledning.
Planlegge og gjennomføre nødvendig oppfølging og tiltak i samarbeid med pårørende.
På system- og tjenestenivå
Ha system for å innhente pårørendes synspunkter og bruke dem i forbedringsarbeidet
Ha systemer og rutiner som legger til rette for informasjon, samtale og dialog med pårørende
Ha systemer som sikrer oppfølging av barn som pårørende
Sikre at helsepersonell har kompetanse på å involvere og støtte pårørende
Sørge for at helsepersonell har oversikt over lokale støttetiltak for pårørende
Samarbeide systematisk om pårørende. Samarbeid mellom kommunen, helseforetaket, andre sektorer, barnehage, skole, barnevern, familievern, NAV og frivillige organisasjoner.
På individnivå
Sikre oppfølging av barn som pårørende
Ved særlig tyngende omsorgsarbeid
Tilby pårørende opplæring og veiledning for å gjøre dem i stand til å ivareta pasienten på en god måte.
Hjelpe pårørende til å ivareta sin egen helse- og livssituasjon. Dette kan omfatte pasientens sykdom eller funksjonsnedsettelse som diabetes eller demens. Hvordan en bør utføre bestemte arbeidsoppgaver, for eksempel tunge løft, eller hvordan en kan møte krevende situasjoner og egne belastninger /stress. Informasjon om rettigheter og pårørendetilbud.
Tilby avlastningstiltak for å lette omsorgsbyrden. Avlastningstiltak kan være; dagsenter, trygghetsalarm/velferdsteknologi, hjemmetjenester som praktisk bistand og hjemmesykepleie, privat avlastning eller avlastningsopphold.
Informere om omsorgsstønad, en økonomisk godtgjørelse som kommunen gir til den som har særlig tyngende omsorgsarbeid. Det er helse- og velferdskontoret eller barne- og familietjenesten i bydelen som behandler søknaden.
Fatte vedtak når pårørende har behov for opplæring og veiledning som strekker seg over 14 dager.
Kilder: www.helsenorge.no. Pårørendeveilederen kap. 4
Ha kompetanse om
pårørendes rettigheter og helsetjenestens plikter overfor pårørende
vanlige belastninger og behov hos pårørende
lokale støttetiltak for pårørende
familiefokus i behandling
å ivareta barn som pårørende
kommunikasjon og samarbeid med pårørende i ulike faser
faglige, etiske og juridiske dilemmaer som kan oppstå i møte med pårørende
pasient, bruker- og pårørendeorganisasjoner og selvhjelpsgrupper
Kommunal helse- og omsorgstjeneste bør regelmessig invitere til samarbeid med barnehage, skole, barnevern, familievern, NAV, osv. om støttetiltak for pårørende. Samarbeidet bør særlig legge vekt på å ivareta barn som pårørende.
Samarbeidet kan innebære:
Generell informasjonsutveksling som fremmer gjensidig forståelse
Avklaring av ansvar og oppgaver
Utvikling av felles prosjekter og tiltak
Samarbeid om enkeltsaker (forutsetter samtykke)
Helse- og omsorgstjenesten skal legge til rette for samarbeid med brukergruppenes organisasjoner og med frivillige organisasjoner om støtte til pårørende. Kommuner og helseforetak bør ha regelmessig dialog med organisasjoner om hvordan de kan supplere og støtte hverandre for å gi et best mulig samlet tilbud til pårørende.
Kilde: Pårørendeveilederen kap.2 Nasjonal veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten