Barneverns- tjenestens tilstandsrapport 2024

Her ser du en kort beskrivelse av gangen i en barnevernssak. En barnevernssak starter med en bekymringsmelding. Denne kan komme fra familie, andre privatpersoner, offentlige etater eller at barnevernstjenesten selv vurderer at de har opplysninger som gir grunnlag for å skrive en bekymringsmelding.

Bekymringsmeldingen kommer først til et mottaksteam. Her har barnevernet inntil 7 dager på å konkludere om bekymringsmeldingen skal henlegges eller gå videre til undersøkelse. Unntaksvis kan det hende at barnevernstjenesten vurderer det som nødvendig med tiltak uten samtykke, og må da fremme sak for Barneverns og helsenemnda (rød boks).Se punkt 1 for mer informasjon om status i barnevernet i Trondheim knyttet til behandling av bekymringsmeldinger.

For de bekymringsmeldingene som går videre til undersøkelse, har barnevernet inntil tre måneder på å undersøke om det er grunnlag for tiltak etter barnevernsloven.

Etter en undersøkelse kan det kun settes i verk hjelpetiltak hvis familien samtykker til dette. Hvis det ikke er samtykke vil undersøkelsen enten henlegges eller må tas inn til Barneverns- og helsenemnda for tiltak uten samtykke (rød boks). Se punkt 2 for mer informasjon om status i barnevernet i Trondheim knyttet til undersøkelser.

Når et hjelpetiltak settes i gang, skal barnevernvernstjeneste følge med på hvordan det går med barnet og familien. Tiltakene skal evalueres etter behov, og en evaluering kan konkluderes med at tiltaket fortsetter, at det er behov for andre tiltak eller at saken avsluttes. Alt dette skjer i samarbeid med familien. Kun unntaksvis kan det hende at barnevernstjenesten vurderer det som nødvendig med tiltak uten samtykke, og må da fremme sak for Barneverns og helsenemnda (rød boks). Se punkt 3 for mer informasjon om status i barnevernet i Trondheim knyttet til arbeidet med barnevernstiltak.

1.Innledning

Fra 01.01.21 ble det lovbestemt at Bystyret minst én gang i året skal få en redegjørelse om tilstanden i barneverntjenesten (bvl § 15-3 femte ledd).

Målet med en tilstandsrapport er å gi kommunestyret bedre innsikt i tilstand, utvikling og viktige problemstillinger i barnevernet, for å sikre bedre prioriteringer og kontroll i kommunen.

Sammendrag

Tilstandsrapport for barneverntjenesten 2024 er et vedlegg til Kvalitetsmelding for Barne- og familietjensten 2024. Denne tilstandsrapporten vil vise både positive trender og utfordringer som barnevernet har hatt fokus på i 2024.

Barnevernet i Trondheim er en del av Barne- og familietjenesten (BFT). Barnevernet er inndelt i fem enheter, med fire bydelsenheter og en byomfattende enhet. De fire bydelsenhetene er delt inn i geografiske områder tilsvarende bydelene i kommunen. Hver bydel har en egen barnevernstjeneste med egen barnevernleder. Uteseksjonen er en byomfattende tiltaksavdeling som organisatorisk er underlagt BFT Midtbyen. Den byomfattende enheten Omsorgsenheten, inkluderer avdelingen som har ansvar for alle barn som i en lengre periode bor i fosterhjem eller institusjon, denne avdelingen ledes av barnevernsleder. Omsorgsenheten har i tillegg avdelinger som har ansvar for kommunens enslige mindreårige, Byomfattende ressursteam og Barnevernsvakta.

Oppsummert vil det fremkomme i denne rapporten at barnevernet har færre barn i tiltak, da både i hjelpetiltak og omsorgstiltak, i 2024 enn tidligere år. Dette er både et ønsket og forventet mål av oppvekstreformen. I tråd med denne utviklingen har barnevernstjenestene jobbet aktivt med å sikre at de gir hjelp til de rette barna, og ikke inkluderer flere enn nødvendig innenfor tiltak i henhold til barnevernsloven. Barnevernslederne melder fra om at selv om det nå er mindre antall saker, opplever man at det er økt arbeidsmengde knyttet til at barnas og familienes utfordringer nå fremstår som mer komplekse og samensatte.

Andelen barn som barnevernet er i kontakt med hvor en eller begge foreldre er født utenfor Norge (uavhengig av hvilket annet land) er svært høy. Utfordringen til Trondheim kommune er å komme i kontakt med og gi denne gruppen familier et tilstrekkelig tilbud om bistand, på et lavere nivå i tiltakskjeden, både innenfor barnevernet og i lavtreskel tilbud. Det blir viktig videre at også de frivillige organisasjonene som BFT har avtaler med opplever et felles ansvar for å komme i kontakt med disse familiene. Vi må sammen sikre et felles fokus på hvordan vi skal nå denne målgruppen tidlig nok og da på universielt nivå, slik at barna og familiene får riktige tiltak til riktig tid.

Barnevernet er opptatt av å opprettholde fokus på kvalitet og faglighet i alle ledd. Innføringen av nytt fagsystem har i løpet av 2024 ført til positive endringer for ansatte og familier, selv om det fortsatt er noen utfordringer knyttet til verktøyet. Gjennom fagsystemet og Bufdirs Barnevernsfaglige Kvalitetssystem (BFK) ser Trondheim kommune nå at barnevernet sikres ved bedre oppfølging og kvalitet i arbeidet.

BFT har en klar satsing på nettverksarbeid som skal bidra til økt involvering av barn, familier og nettverk. Vi ser en positiv endring knyttet til bruk av familie og nettverk i hjelpetiltakssaker, dessverre har ikke denne satsingen ført til økt andel barn som bor i fosterhjem i slekt eller nettverk. Kommunen har fremdeles en vei å gå når det gjelder rekruttering av fosterhjem i slekt og nettverk.

Barnevernet arbeider målrettet med å redusere antall institusjonsdøgn, det vises til noe reduksjon i 2024. BFT har et betydelig økonomisk merforbruk, og ett av tiltakene er å redusere antall institusjonsdøgn. Dette har både faglig og økonomisk begrunnelse. Barnevernet må imidlertid fortsette å arbeide aktivt for å redusere antall institusjonsdøgn i løpet av 2025, dersom BFT skal ha mulighet til å komme i økonomisk balanse.

Grenselandet mellom barnevern og helse er fortsatt utfordrende. Det er situasjoner og problemstillinger som kommer i gråsonen mellom lovverk og tiltak etter barnevern og helse, blant annet for barn/ungdom med komplekse utfordringer. Saker i grensefeltet mellom helse og barnevern reiser mange og kompliserte spørsmål og skillet mellom helse og barnevern blir fort et kunstig skille som er krevende å forholde seg til både for tjenestene og familiene. Det er behov for klarere rutiner og retningslinjer, om blant annet ansvar og samarbeid både mellom tjenestene i kommunen og i forhold til tjenester utenfor kommunen. Uklare ansvarsforhold kan føre til uforutsigbarhet i tilbudet og samhandlingsutfordringer kan medføre at familier ikke får den hjelpen de har krav på. Dette rammer først og fremst barna som har behov for hjelp. Det vil i 2025 bli laget nye og tydeligere nye rutiner og retningslinjer for Trondheim kommunes håndtering og saksbehandling av slike saker.

Sykefraværet i barnevernet er høyt, spesielt på enkelte avdelinger, og det arbeides med dette via sykemeldingsprosjektet i kommunen.

I 2024 kom det ingen nye lovgivninger på barnevernsfeltet. Endringer fra nasjonalt nivå i løpet av 2024 er knyttet til den nye barnevernsloven (som trådte i kraft fra 2023) og er i hovedsak rettet mot barnevernstjenestenes oppfølging av fosterhjem. Ny forskrift om fosterhjem kom i 2024, med mer presiserte krav om oppfølging av fosterhjem og om fosterforeldres ansvar. Ny barnevernslov, som trådte i kraft fra 2023, hadde en vesentlig endring i blant annet hvordan planer for barnets omsorgssituasjon skal fungere. I september 2023 besluttet Barne- og familiedepartementet (Bufdir) at fosterforeldre skulle få mulighet til å klage på rammeforholdene til fosterhjemsoppdraget. Dette innebar at økonomiske rammer og oppfølging av fosterhjemmet skulle vedtaksfestes. Med bakgrunn i dette utarbeidet Bufdir høsten 2024 en ny mal for fosterhjemsavtaler og en ny tolkning om krav til vedtektsfesting av godtgjøring til fosterhjem. For Trondheim kommune har dette ført til at det er utarbeidet nye arbeidsprosesser med nye rutiner og retningslinjer for kommunenes håndtering av fosterhjemsavtaler, dette er tatt inn i innføringen av nytt fagsystem.

1.Bekymringsmeldinger

Inngangen til barnevernstjenesten er at barnevernstjenesten mottar en bekymringsmelding for et barn. Barnevernstjenesten har syv dager på å vurdere om det er grunnlag for at bekymringsmeldingen skal gå videre til undersøkes. Kun de bekymringsmeldinger som gir rimelig grunn til å tro at det kan være grunnlag for tiltak etter barnevernsloven skal gå videre til undersøkelse.

1 .1 Antall bekymringsmeldinger til barnevernet i 2024

I graf 1.1.1 ser du oversikt over mottatte bekymringsmeldinger de tre siste årene for bydelsbarnevernet i Trondheim. Tallene er oppgitt i hele tall.

I 2023 kom det en regelendring knyttet til at meldinger fra Bufdir som førte til at flere henvendelser til barnevernet nå registreres som bekymringsmelding. Det har særlig påvirket hvor mange bekymringsmeldinger som er registret fra politiet. Også bekymringsmeldinger for barn plassert i fosterhjem registreres etter denne regelendringen som en bekymringsmelding.

Dette innebærer at en stor del av økningen man kan se fra 2022 til 2023 handler om registrering av meldinger, ikke utelukkende en reell økning av meldinger.

Fra 2023 til 2024 er antall bekymringsmeldinger relativt like, se graf 1.1.2. Unntaket er Heimdal bydel, som har hatt en sterk økning i antall bekymringsmeldinger i 2024, se graf 1.2.

Kilde: Løpende oversikt over meldinger og undersøkelser for Trondheim kommunes barnevern, i eget regneark.

Utvikling antall meldinger
Graf 1.1.1

Graf 1.1.2

1.2 Fristbrudd meldinger

Fristbrudd meldinger

I graf 1.2.1 ser du oversikt over fristbrudd for behandling av bekymringsmeldinger. Tallene er oppgitt i prosent.

Det er ingen nåværende bekymring knyttet til fristbrudd for behandlings av bekymringsmeldinger i barnevernet i Trondheim, selv om kurven svinger innen noen bydeler, se graf 1.2.1

Totalt for barnevernet i Trondheim har andelen fristbrudd har gått ned fra 1 % i 2022 til 0,2 % i 2024, se graf 1.2.2

Enslig mindreårige er ikke inkludert i disse tallene.

Kilde: Løpende oversikt over meldinger og undersøkelser for Trondheim kommunes barnevern, i eget regneark.

Fristbrudd meldinger
Graf 1.2.1

Graf 1.2.2

1.3 Henlagte bekymringsmeldinger

Henlagte meldinger

Her ser du oversikt over hvor stor andel av bekymringsmeldingene som henlegges. Det betyr at barnevernstjenesten har vurdert at det ikke er grunnlag for å gå videre til undersøkelse av bekymringsmeldingen.

Tallene er oppgitt i prosent.

Det er tre ulike grunnlag barnevernstjenesten har for å henlegge en melding

Meldingen ikke gir grunnlag for å åpne en undersøkelse. Da er det ikke rimelig grunn til å tro at det er behov for tiltak etter barnevernsloven. Dette er de meldingene som vi omtaler som henlagte meldinger i oversiktene.
Det kan være at det allerede er en igangsatt undersøkelse. Da blir informasjonen inkludert i den pågående undersøkelsen. Disse meldingene blir ikke inkludert i oversikten over henlagte meldinger.
Saken allerede har igangsatte tiltak. Det kan være hjelpetiltak eller at barnet er plassert utenfor hjemmet. Informasjonen fra meldingen vil bli fulgt opp uten at det er behov for en ny undersøkelse. Disse meldingene blir ikke inkludert i oversikten over henlagte meldinger.

Enslige mindreårige er ikke inkludert i tallene, heller ikke Omsorgsenhetens avdeling for oppfølging av plasserte barn.

Det er store ulikheter mellom bydelene når det kommer til henleggingsprosent av bekymringsmeldinger, se graf 1.3.1. Det er igangsatt et arbeid på tvers av bydelene for å sikre et likt vurderingsgrunnlag og like terskler knyttet til vurdering av bekymringsmeldinger.

Graf 1.3.2 viser den samlede andelen henlagte meldinger for Trondheim. Trondheim kommune ligger samlet nett nært opp mot landsgjennomsnittet for henlagte meldinger.

Kilde: Løpende oversikt over meldinger og undersøkelser for Trondheim kommunes barnevern, i eget regneark.

Henlagte meldinger
Graf 1.3.1

Graf 1.3.2

1.4 Hvem er det som sender bekymringsmeldingene?

Hvem er det som melder til barnevernet i Trondheim?

Her er en oversikt over hvem som har meldt til barnevernet i Trondheim i 2024, se graf 1.4.1.
Tallene er oppgitt i prosent.

De instanser som har meldt flest ganger til barnevernet i 2024:

Politiet, med 30 % av alle meldinger.
Skole, med 10% av alle meldinger
Lege/sykehus/ tannlege med 9% av alle meldinger.

Kategoriene som type melder sorteres inn i er fastsatt av Bufdir og SSB.

Kilde: Barnevernstjenestens fagsystem

Graf 1.4.1

1.5 Hva meldes det bekymring om?

Hva meldes det om i Trondheim?

Her er en oversikt over hva det meldes bekymring om til barnevernet i Trondheim i 2024, se graf 1.5.1. Tallene er oppgitt i prosent.

Det som det meldes mest bekymring om i 2024 er:

Vold i hjemmet/ vitne til vold i nære relasjoner med 15% av alle meldinger
Foreldres rusmisbruk, med 12% av alle meldinger
Barnets atferd, med 8% av alle meldinger.

Kategoriene som meldinger sorteres inn i er fastsatt av Bufdir og SSB.

Kilde: Barnevernstjenestens fagsystem

Graf 1.5.1

2. Undersøkelser

Barnevernsloven sier at hvis det er rimelig grunn til å tro at det foreligger forhold som kan gi grunnlag for tiltak etter barnevernsloven, skal barnevernstjenesten undersøke forholdet. Undersøkelsen skal gjennomføres i samarbeid med barnet og familien så langt det er mulig. Det blir ofte gjennomført ulike samtaler med barn og foreldre, innhenting av opplysninger fra instanser rundt familien og hjemmebesøk.

Barnevernstjenesten har tre måneder på seg for å gjennomføre en undersøkelse. Ved særlige tilfeller kan fristen utvides inn til seks måneder.

2.1 Antall konkluderte undersøkelser i 2024

Oversikt over antall ferdigstilte undersøkelser

Her er en oversikt over antall undersøkelser konkludert (ferdigstilt) i 2024, fordelt på de fire bydelene, se graf 2.1.1 Tallene er oppgitt i hele tall. Enslig mindreårige er ikke inkludert her, heller ikke Omsorgsenhetens avdeling for oppfølging av plasserte barn.

Kilde: Løpende oversikt over meldinger og undersøkelser for Trondheim kommunes barnevern, i eget regneark.

Oversikt over antall konkluderte undersøkelser i 2024
Graf 2.1.1

Utvikling antall undersøkelser

Her ser du utvikling av antall undersøkelser konkludert for perioden 2022 til 2024 for bydelene, se graf 2.1.2. Regelverket for undersøkelser har ikke endret seg i perioden, og det å se på antall gjennomførte undersøkelser er et viktig supplement til å se på antall meldinger for å se på om det er økning i barnevernets saker.

Som oppgitt i delen om meldinger har regelverket for undersøkelser endret seg i perioden. Det har ført til at flere henvendelser til barnevernstjenesten nå registreres som en bekymringsmelding.

Det er ikke vesentlig store endringer i antall undersøkelser i perioden. Det bemerkes at det ikke er en tilsvarende økning i antall undersøkelser for Heimdal, som deres økning i antall meldinger.

Graf 2.1.3 viser utviklingen i antall undersøkelser for Trondheim totalt sett i perioden 2022 til 2024.

Kilde: Løpende oversikt over meldinger og undersøkelser for Trondheim kommunes barnevern, i eget regneark.

Utvikling antall undersøkelser
Graf 2.1.2

Graf 2.1.3

2.2 Hva blir utfallet av undersøkelsene?

Her ser du utfallet av undersøkelsene på de ulike bydelene for 2024, se tabell 2.2.1

Tallene er oppgitt i prosent.

Graf 2.2.2 er en visualisering av tabellen over, som viser utfallet av undersøkelsene på de ulike bydelene.

Her ser du hva utfallet av undersøkelsene har vært for barnevernet i Trondheim samlet sett, se graf 2.2.3

De ulike konklusjons-kategoriene er bestemt fra Bufdir/ SSB.

Kilde: Løpende oversikt over meldinger og undersøkelser for Trondheim kommunes barnevern, i eget regneark.

Tabell 2.2.1

Graf 2.2.2

Graf 2.2.3

Graf 2.2.4 viser en beskrivelse av hva som er utfallet av undersøkelser. Grunnlaget er bydelene samlet sett.

En undersøkelser er et barn. Det kan være familier med flere barn inkludert i statistikken.

Av 100 undersøkelser, vil 2 undersøkelser avsluttes på grunn av flytting, 7 avsluttes fordi foreldrene takker nei til tiltak barnevernet har foreslått. 54 undersøkelser vil avsluttes fordi barnevernstjenesten vurderer at det ikke er behov for tiltak.

Av de 100 undersøkelsene vil 35 gå videre til hjelpetiltak, mens 1 vil bli sendt til Barneverns- og helsenemnda med forslag fra barnevernstjenesten om tvangstiltak.

Kilde: Løpende oversikt over meldinger og undersøkelser for Trondheim kommunes barnevern, i eget regneark.

Barnevernlederne er opptatt av at 54% av undersøkelsene henlegges etter barnevernstjenstens vurdering, knyttet til vurderinger om hvorvidt barnevernstjenesten bruker mye tid og ressurser på å gjennomføre flere undersøkelser enn det er behov for. Dette sees i sammenheng med arbeidet på tvers av bydeler knyttet til meldinger, som er omtalt i punkt 1.3.

Graf 2.2.4

2. 3 Fristbrudd undersøkelser

Fristbrudd undersøkelser

Barnevernstjenesten har inntil tre måneder på å gjennomføre en undersøkelse. I særlige tilfeller kan barnevernstjenesten utvide fristen til inntil seks måneder totalt.

I tilfeller hvor barnevernstjenesten ikke overholder fristen på tre måneder (i særlige til feller seks måneder), snakker vi om fristbrudd.

Barnevernstjenesten har over år hatt fokus på reduksjon av fristbrudd i undersøkelser. Fristbrudd skal ikke forekomme.

Tallene her er oppgitt i prosent.

Det har generelt sett vært en nedgang i antall fristbrudd de senere år, se graf 2.3.1

Kilde: Bufdirs halvårsrapportering for 2024 og løpende oversikt over meldinger og undersøkelser for Trondheim kommunes barnevern, i eget regneark.

Fristbrudd undersøkelser
Graf 2.3.1

I 2024 kom det en regel-endring fra Bufdir om hvordan frister for oppstart av undersøkelser skulle beregnes. Regelendringen fikk tilbakevirkende kraft, som førte til at barnevernstjenesten ikke hadde mulighet til å gjennomføre undersøkelsene raskere for å følge nytt regelverk. Dette førte til at antall fristbrudd i rapportering til statlige myndigheter for 2024 ble svært høyt, noe graf 2.3.1 og 2.3.2 viser. Denne regelendringen gjelder for alle kommuner i Norge.

Trondheim kommune holder løpende oversikt frister i undersøkelser, og kan skille mellom fristbruddene som skyldes denne regelendringen og hva som er fristbrudd uten denne regelendringen. Graf 2.3.3 viser hva andelen fristbrudd ville vært hvis vi ser bort fra de fristbruddene som skyldes regelendringen. Grafen viser at med korrigerte tall, ser vi at fristbrudds-andelen har sunket fra foregående år, med en andel fristbrudd i 2024 på 3,2%, noe som er en liten nedgang fra 2023.

Det er en enhet som skiller seg negativt ut med fristbrudd for undersøkelser, se graf 2.3.4 Dette har enheten fulgt opp og forventer en positiv utvikling for 2025.

Kilde: Bufdirs halvårsrapportering for 2024 og løpende oversikt over meldinger og undersøkelser for Trondheim kommunes barnevern, i eget regneark.

Graf 2.3.2

Graf 2.3.3

Graf 2.3.4

3. Barn i tiltak

Barnevernsloven er en rettighetslov, barnevernet har plikt til å tilby hjelpetiltak dersom familier på grunn av omsorgssituasjonen eller barnets atferd har et særlig behov for hjelp. Barnevernsloven inkluderer barn fra ufødt til unge voksne opp til 25 år.

3.1 Barn og unge i tiltak til sammen

Barn i tiltak

Her ser du utviklingen over antall alle barn og unge i tiltak i perioden 2022 til 2024, se graf 3.1.2. Tallene er oppgitt i hele tall.

Tallene inkluderer alle barn og unge med tiltak fra barnevernet, som hjelpetiltak, omsorgstiltak og enslig mindreårige. Hele aldersgruppen til barnevernstjenesten er inkludert her, fra de ufødte barn til unge voksne på 24 år.

Graf 3.1.1 viser utvikling for hver bydel samt Omsorgsenhetens avdeling for oppfølging av plasserte barn( OE, Vestre Rosten).

Barn i tiltak
Graf 3.1.1

Graf 3.1.2 viser utviklingen av antall barn og unge i tiltak totalt sett for Trondheim kommune, inkludert enslige mindreårige.

Utviklingen viser at antall barn og unge i barnevernet i Trondheim synker. Nedgangen utgjør 14 % fra 2022 til 2024, noe som er både forventet og en ønsket effekt av oppvekstreformen.

Barnevernstjenestene har de senere år jobbet med at barnevernet jobber med de rette sakene og ikke inkluderer flere enn nødvendig innenfor tiltak etter barnevernsloven.

Kilde: Bufdirs halvårsrapportering

Graf 3.1.2

3.2 Barn i hjelpetiltak

Barn i hjelpetiltak

Barnevernstjenesten har plikt til å tilby hjelpetiltak til familier hvis barnet på grunn av omsorgssituasjonen eller barnets atferd har et særlig behov for hjelp. Barnevernsloven er en rettighetslov, som betyr at når disse vilkårene er oppfylt, har barnet rett til nødvendige hjelpetiltak.

Her ser du utvikling av antall barn med hjelpetiltak i perioden 2022 til 2024, se graf. 3.2.2 Enslig mindreårige er ikke inkludert i oversikten. Alle barn, fra ufødte til unge voksne på inntil 24 år er inkludert i disse tallene.

Tallene er oppgitt i hele tall.

De fleste enheter har en nedgang i antall hjelpetiltakssaker i perioden, se graf 3.2.1. Trondheim kommune har samlet sett hatt en nedgang på 10 % i perioden.

Kilde: Bufdirs halvårsrapportering

Barn i hjelpetiltak
Graf 3.2.1

Graf 3.2.2

3.3 Antall barn under omsorg

Barn og unge som er under omsorg av Trondheim kommune

Barnevernstjenesten kan i de mest alvorlige tilfeller overta omsorgen for barn og unge. Dette kan kun skje hvis det ikke er mulig å sikre gode nok omsorgsforhold for barnet med frivillige tiltak. Barnevernstjenesten kan ikke selv overta omsorgen for barnet, saken må behandles av Barneverns- og helsenemnda, som er et domstol-lignende organ som behandler tvangssaker for barnevern og kommunale helsetjenester. Saken kan tas videre til behandling i ordinære domstoler hvis noen av partene ønsker det.

Trondheim kommune har organisert barnevernstjenesten slik at bydelsbarnevernet ivaretar saker fra de starter opp. Det er bydelene som fremmer sak for Barneverns- og helsenemnda om å overta omsorgen. I de tilfeller hvor kommunen overtar omsorgen for barn og unge, vil saken overføres til omsorgsenheten etter en tid. Dette sikrer en spesialisert oppfølging av barn og unge som er plassert i fosterhjem over tid.

Omsorgsovertakelsen oppheves automatisk når unge fyller 18 år. For at en omsorgsovertakelse skal oppheves før barnet er 18 år, må saken behandles i Barneverns- og helsenemnda, med eventuell påfølgende behandling i domstolene.

Graf 3.3.2 viser utviklingen av antall barn og unge under omsorg av Trondheim kommune for perioden 2022 til 2024. Tallene er oppgitt i hele tall. Enslig mindreårige er også inkludert her, men det utgjør kun noen få saker.

Utviklingen viser at antall barn og unge har gått ned i perioden. Samtidig vises det at antall barn og unge under omsorg på bydelene har økt noe i 2024, se graf 3.3.1

Kilde: Bufdirs halvårsrapportering

Barn og unge som er under omsorg av Trondheim kommune
Graf 3.3.1

Graf 3.3.2

3.4 Fosterhjem

I de tilfeller et barn eller ungdom har behov for å flytte i fosterhjem, vil den kommunale barnevernstjenesten ta kontakt med Bufetat, som er det statlige barnevernet. Bufetat har bistandsplikt og skal bistå kommunene med å skaffe fosterhjem når kommunene har vurdert at det ikke er muligheter til å finne fosterhjem i familie eller nære nettverk.

Når et barn flytter i fosterhjem, er det den kommunen som besluttet flyttingen som har ansvar for oppfølgingen av barnet, fosterhjemmet, foreldrene og saken ellers, uansett hvor i landet fosterhjemmet måtte befinne seg.

I Trondheim er det primært Omsorgsenheten som har ansvar for oppfølging av plasserte barn. Det er barnevernet i bydelene som iverksetter en flytting til fosterhjem, og ansvaret for saken overføres Omsorgsenheten etter en omsorgsovertakelse.

Oppfølgningsbesøk

Barnevernstjenesten har ansvaret for å følge opp fosterhjem med fosterhjemsbesøk minst fire ganger i året. Kommunen rapporterer inn til Barnevernsregisteret om de fire årlige lovpålagte oppfølgingsbesøkene blir gjennomført.

I 2022 rapporterte Trondheim at andelen av fosterhjemssaker hvor barnevernstjenesten hadde gjennomført minst fire fosterhjemsbesøk var på 91 %. I 2023 sank dette til 44 %. Grunnen til det kraftige fallet i andelen rapporterte besøk i 2023 sees i sammenheng med innføring av nytt fagsystem. Selve oppfølgingen av fosterhjemmene er gjennomført, det er registreringen av besøkene som er mangelfull i overgangen til nytt system. For 2024 er den innrapporterte andelen av fosterhjemssaker med minst fire gjennomførte fosterhjemsbesøk på 70 %. Dette er fortsatt betydelig lavere enn hva som ble rapportert inn i 2022.

På grunn av at det dårlige resultatet for fosterhjemsoppfølging er det i februar 2025 gjennomført en internrevisjon på dokumentasjon knyttet til fosterhjemsbesøk i 80 fosterhjemssaker. Funnene her viser at det er noe rusk i datagrunnlaget i fagsystemet som forklarer noe av avviket. I 85 % av sakene i dette utvalget hadde barnevernstjenesten gjennomført fire fosterhjemsbesøk i 2024. Funnene fra internrevisjonen vil følges opp i 2025.

Kilde: Bufdirs halvårsrapporter, stab ved Virksomhetsområde BFT sin kontroll av fosterhjemsbesøk for 2024.

Tilsyn

Den kommunen hvor fosterhjemmet bor ansvar for at føres tilsyn med fosterhjemmet minst fire ganger pr år. Tilsyn gjennomføres ved at en tilsynsperson som er uavhengig av barnevernet kommer på hjemmebesøk i fosterhjemmet og snakker både med fosterbarnet og fosterforeldrene om hvordan det går i fosterhjemmet.

På samme måte som at kommunen skal rapportere om de fire årlige lovpålagte fosterhjemsbesøkene blir gjennomført, skal kommunen også rapportere om tilsynsbesøkene blir gjennomført. Barnevernsregisteret klarer ikke å hente inn tall for tilsyn i fosterhjems før alle landets barnevernstjenester er koblet opp til Barnevernsregisteret. Derfor har ikke barnevernstjenesten overordnede styringstall på dette området enda. Mangler på sentrale styringstall er sårbart, da barnevernstjenesten ikke får støtte til å hode gode oversikt over tilsynsoppdraget. Det vil barnevernet selv sikre at tilsyn blir særlig fulgt opp i 2025 .

Plassering i slekt og nettverk

Fra 2022 ble det lovfestet en kommunal plikt til å alltid søke etter fosterhjem i barnets familie og nære nettverk. Ved utgangen av 2022 var 25 prosent av kommunale fosterhjemsplasseringer i familie og nettverk. Ved utgangen av 2023 var det en liten økning (31%). I 2024 er det en nedgang til 28%. Vi ser også at av barn som bor i beredskapshjem / midlertidige hjem er det kun 17% av barna som bor i slekt eller nettverkshjem. Barnevernstjenesten er med dette fortsatt et godt stykke unna det som er ønsket nivå av plasseringer i slekt og nettverk, og langt lavere enn andre større byer det er naturlig å sammenligne seg med.

Kilde: Barnevernets fagsystem.

Trondheim kommune benytter ikke familieråd i vesentlig grad. I 2023 ble det satt fokus på å benytte familieråd i rekrutteringsarbeidet og kommunenes rutine for henvisning til fosterhjem til Bufetat ble endret. Til tross for satsing på familieråd og kommunenes store satsing og fokus på videreutdanning i familie og nettverk (nettverksmøter), ser det ikke ut til at dette har fått tilstrekkelig positiv effekt når det gjelder antall plasserte barn som bor hos slekt og nettverk.

Utviklingsarbeid på fosterhjemsområdet

Det arbeides i dag på flere områder for å styrke det generelle oppfølgingsarbeidet og fosterhjemmenes rammebetingelser. Omsorgsenheten har sammen med andre kommuner i Trøndelag utarbeidet “omsorgspakken” som er målrettet oppfølging og veiledning av både barnet, biologiske foreldre og fosterhjemmet det første året etter plassering. Alle nyplasseringer i Trondheim skal nå få dette veiledningsopplegget. Omsorgsenheten har etablert gruppeveiledning til fosterhjem, noe som er svært vellykket.

Omsorgsenheten har også hatt fokus på å styrke oppfølging og veiledning av fosterhjem med høy risiko for at fosterhjemmet sier opp oppdraget sitt; “forsterket veiledningspakke”. Erfaringsmessig vil noen av de barna som opplever brudd i fosterhjem bli plassert i institusjon. Forsterket veiledning er prøvd ut med en pilot, og i november 2024 rapporterer Omsorgsenheten at 4 av de 5 barna (fosterhjemmene) som har deltatt i piloten fremdeles bor i fosterhjemmet sitt.

3.5 Institusjon

I de tilfeller et barn eller ungdom har behov for å flytte til institusjon, vil den kommunale barnevernstjenesten ta kontakt med Bufetat, som er det statlige barnevernet. Bufetat har bistandsplikt og skal bistå kommunene med å skaffe institusjonsplass når kommunene har vurdert at det i er nødvendig. Det finnes ulike former for institusjoner ut i fra barnas probelematikk. Både akuttinstitusjoner, omsorgsinstitusjoner og behandlingsinstitusjoner er medregnet i tallene under.

Når et barn flytter i institusjon, er det den kommunen som besluttet flyttingen som har ansvar for oppfølgingen av barnet, institusjonen, foreldrene og saken ellers, uansett hvor i landet institusjonen måtte befinne seg.

Måltallet for antall institusjonsdøgn i 2024 var 8 000 døgn, faktisk antall institusjonsdøgn ble 13 300.

Selv om måltallet ikke ble nådd er øningen fra 2023 til 2024 er mindre enn tidligere år. Det er igangsatt målrettet innsats med å jobbe aktivt med de barna som var på institusjon, samt å hindre at nye barn ble plassert ved bruk av mer omfattende hjelpetiltak i hjemmet. Barnevernlederne informerer om at barnevernstjensten nå arbeider mer kreativt rundt hjelpetiltak som kan bidra til at barn kan bo hjemme. Det vises til en mer helhetlig forståelse av barnas og familiens behov med fokus på foreldresamarbeid og brukermedvirkning (knyttet til dialogbasert samhandling og nettverksfokus), samt at bruk av mobiliseringsmøter for å samarbeide med og ansvarliggjøre andre tjenester rundt barnet og familien.

I 2024 fattet Kommunalsjef BFT beslutning om at i løpet av 2024 skulle ingen nye institusjonsplasseringer overføres til Omsorgsenheten, slik rutinene tidligere var. Hovedmålet med dette var at ingen institusjonsplasseringer skal være langsiktige, og det ble vurdert at bydel som kjenner barnet og nærmiljøet, raskere vil kunne arbeide for å sette inn tilstrekkelige tiltak for at barnet kan flytte hjem, eller inn i annen omsorgsbase om dette er nødvendig. Omsorgsenheten skulle på sin side arbeide målrettet med å redusere antall institusjonsdøgn for de barna de har ansvar for.

De avdelingene som utpeker seg i oversikten under er Østbyen og Omsorgsenheten. Østbyen hadde fra april og ut desember ingen barn på institusjon. Østbyen vil fremover ha fokus på om dette er riktig faglig nivå inn i mot 2025 og er forberedt på at dette vil kunne endre seg. Omsorgsenheten har det største antallet barn i institusjon, og vil fortsette med målrettet arbeid for å redusere antall barn i institusjon. Utfordringen for omsorgsenheten er at barn som er under omsorg av Trondheim kommune skal bo i fosterhjem eller institusjon. Det er en liten andel av de barna som pr. i dag bor i en institusjon der kommunen har vurdert at barna er i behov for fosterhjem. Med bakgrunn i mangel på fosterhjem og beredskapshjem, er det institusjon kommunen har fått tilbud fra Bufetat om. Dette er en utfordring som vi samarbeider med Bufetat om å løse, da det er Bufetats ansvar å sikre at kommunen får tilbud om de tiltak som kommunen vurderer er til barnets beste.

Regjeringens kvalitetsreform:

Det har over flere år vært store utfordringer i institusjonsbarnevernet. For mange barn flytter for mye, får for dårlig helsehjelp og møter utfordringer med rus. Barn har også mistet livet mens det offentlige har hatt ansvar for dem. Regjeringen lanserte i 2024 en strategi for som staker ut en felles politisk kurs for det langsiktige arbeidet med å gi god og samordnet hjelp til barna som bor på institusjon; “Vårt felles ansvar - ny retning for barnevernets institusjonstilbud”. Regjeringen definerte seks klare mål for institusjonsbarnevernet og regjeringen vil videre ta fatt i de viktigste utfordringene i kommunalt og statlig barnevern i kvalitetsreformen, som legges frem i form av en lovproposisjon med meldingsdel til Stortinget våren 2025. Kvalitetsreformen vil inneholde konkrete tiltak og lovforslag som er nødvendige for at barna skal få den hjelpen de trenger. Regjeringen skriver at strategien viser retningen og forteller hvor vi skal. Veien dit vil bli konkretisert i kvalitetsreformen.

Kilde: Regjeringen.no Vårt felles ansvar - ny retning for barnevernets institusjonstilbud

3.6 Evalueringer

Barnevernet har ansvar for å jevnlig evaluere tiltak som er iverksatt for å hjelpe barn, unge og deres familier. Hyppigheten på evalueringen må tilpasses sakens alvorlighetsgrad. I rapportering til statlige myndigheter telles det hvor mange saker med tiltak som har vart i mer enn tre måneder som har vært evaluert minst en gang de siste seks måneder.

Graf 3.6.1 og 3.6.2 viser tall oppgitt i prosent. I denne seksjonen er enslige mindreårige inkludert i tallgrunnlaget.

I perioden 2022 til 2024 har andel evalueringen gått ned, se graf 3.6.2. Alle enheter utenom en har hatt en nedgang i evalueringer, se graf 3.6.1. Det er verdt å bemerke at Heimdal i 2024 hadde 100 % tiltaksplaner i sine saker, samt en tydelig økning til 96 % evalueringer i samme periode.

Nedgangen varierer mellom enhetene. Den største årsaken til den betydelige nedgangen i andel evalueringer fra 2022 til 2023 var overgang til nytt fagsystem med nye arbeidsflyter samt automatisk rapportering til nasjonale myndigheter. Det forventes at andel evalueringer vil øke i fremtiden.

Kilde: Bufdirs halvårsrapportering

Evalueringer
Graf 3.6.1

Graf 3.6.2

3.7 Ettervern

Barnevernsloven gjelder i utgangspunktet for barn og unge mellom 0 og 18 år. Unge voksne som har hatt tiltak fra barnevernstjenesten før de fylte 18 år, kan fortsette å få hjelp eller støtte fra barnevernet til en god overgang til voksenlivet. Tiltak for unge voksne over 18 år kalles ettervern. Unge voksne kan ha hjelp fra barnevernet frem til de fyller 25 år. Ettervern er alltid frivillige hjelpetiltak, det er ikke anledning for barnevernet å opprettholde eller iverksette tiltak uten samtykke for unge over 18 år. Det betyr at ungdommer som har vært under omsorg av kommunen eller har vært plassert på institusjon uten eget samtykke, kun fortsetter med hjelp fra barnevernet hvis de selv ønsker det etter fylte 18 år.

Graf 3.7.1 og 3.7.2 viser tall oppgitt i hele tall. Enslig mindreårige er ikke inkludert i oversikten.

Graf 3.7.1 viser oversikt over utvikling for antall unge voksne med ettervern fra barnevernet i perioden 2022 til 2024 for de ulike enhetene.

Graf 3.7.2. viser utviklingen av antall unge voksne med ettervern for Trondheim totalt i perioden 2022 til 2024.

Kilde: Barnevernstjenestens fagsystem, Modulus Barn

3.7.1

3.7.2

I Trondheim kommune får unge som har vært plassert i fosterhjem frem til de fyller 18 år, tilbud om å fortsette å bo i fosterhjemmet frem til de er ferdig med videregående opplæring. Unntaksvis kan også ungdommen plassert på institusjon være plassert etter at de har fylt 18 år.

Graf 3.7.3 viser hvor mange unge voksne som bor i fosterhjem eller institusjon som et ettervernstiltak. Disse unge voksne er inkludert i den totale oversikten over antall hjelpetiltak for ettervern i graf 3.13 og 3.14.

Graf 3.7.4 viser utvikling av antall unge voksne som bor i fosterhjem eller institusjon som et ettervernstiltak for Trondheim kommune totalt ( ikke inkludert enslig mindreårige).

Graf 3.7.2 viser at det er en nedgang i antall unge voksne med ettervern. Nedgangen er på 12 %. I samme periode har ikke antall unge voksne som bor i fosterhjem eller institusjon blitt redusert, se graf 3.16. Hvis man ser på andelen unge voksne med ettervern som bor i fosterhjem eller institusjon i denne perioden, har denne vokst fra 26% til 32 %.

3.7.3

3.7.4

3.8 Institusjonsplasseringer for barn med rusutfordringer

Barnevernstjenesten har mulighet til å be om at unge med store vansker med sin atferd kan plasseres i institusjon uten eget samtykke. Det er Barneverns- og helsenemnda som beslutter om en slik plassering kan skje, på lik linje med alle tvangstiltak i barnevernet. Barnevernsloven gir mulighet for en slik plassering hvis ungdommen har vist alvorlige atferdsvansker på en eller flere av følgende måter:
a) ved å begå alvorlige eller gjentatte lovbrudd
b) ved vedvarende problematisk bruk av rusmidler
c) ved annen form for utpreget normløst atferd

Barnevernstjenesten er tilbakeholden med slike plasseringer, da det som oftes er mest hjelpsomt med tiltak i nærmiljøet til ungdommen. Helt unntaksvis er det nødvendig med en institusjonsplassering. Pr 31.12.2024 var det åtte ungdommer i Trondheim plassert på institusjon uten eget samtykke. En av disse var plassert på grunn av vedvarende problematisk bruk av rusmidler. Tallene for samme tid i 2023 er tilnærmet identisk, med ni ungdommer som var plassert og hvor en var plassert på grunn av vedvarende problematisk bruk av rusmidler.

De fleste institusjonsplasseringer i atferdstiltak er knyttet til bokstav c i loven; ved annen form for normløs atferd. Dette kan være sammensatte utfordringer som inneholder elementer av rusbruk og/ eller kriminalitet, unndrar seg omsorg/ hjemmet, oppholder seg i uheldige miljø, går ikke på skole, utagering ved grensesetting i hjem eller skole og/ eller prostitusjon.

Andel bekymringsmeldinger knyttet til rus

Av alle meldinger barnevernet mottok i 2024, var 2 % meldinger om barnets rusmisbruk. I 2023 var tallet 3%, og i 2022 var det 3,1 %.

Til sammenligning var andelen meldinger knyttet til barnets kriminalitet 5% i 2024. I 2023 var dette tallet 3,1 % og i 2022 var det 3,2 %

I lys av NOU 2023: 24 (Med barnet hele vegen Barnevernsinstitusjoner som har barnas tillit) fikk de regionale helseforetakene og Helsedirektoratet i 2024 i oppdrag å utrede hvordan kunnskapsbasert spesialisert rusbehandling bør tilbys barn og unge med rusmiddelproblemer. Dette inkluderer også barn som mottar rusbehandling i barnevernsinstitusjoner. I tillegg skal det planlegges for at alle barnevernsinstitusjoner er tilknyttet et ambulant spesialisthelsetjenesteteam forankret i PHBU, med kompetanse innen psykisk helse og rusmidler. Bufdir har begynt et arbeid med å bygge opp varige strukturer for kompetanseheving i både kommunale barnevernstjenester og barnevernsinstitusjoner. Bufdir tar sikte på å gjennomføre en kartlegging av nødvendig kompetanse i hele sektoren i løpet av høsten 2024. I tillegg skal Bufetats regioner utarbeide en plan for opplæring av ansatte i forebygging, avdekking og håndtering av rus og rusmiddelproblematikk blant barn og unge i institusjon, og det er utarbeidet opplæringsmoduler i flere regioner.

Kilde: Tverrsektorielt rusforebyggende arbeid blant barn og unge - Helsedirektoratet

3.9 Akuttplasseringer

Noen ganger lever barn og unge i situasjoner som krever at de umiddelbart må flyttes til en annen omsorgsbase. Barnevernstjenesten har da mulighet til å fatte et vedtak om midlertidig omsorgsovertakelse. Vedtaket må godkjennes av Barneverns- og helsenemnda innen 48 timer.
Ved en akuttplassering kan barn og unge plasseres i midlertidig hjem i familie og nettverk, beredskapshjem eller institusjon.

Tallgrunnlaget for grafene 3.9.1 og 3.9.2 er basert på innrapportering til statlige myndigheter, hvor det hvert halvår rapporteres inn hvor antall barn og unge med akuttvedtak. Dette betyr at det samme barnet kan ha vært telt flere ganger i løpet av et år, hvis barnet var plassert i både første og andre halvår. Tallene gir oss likevel pekepinn på hvor mange akuttvedtak som fattes pr år.

Graf 3.9.2 viser utvikling av antall barn og unge med akuttvedtak pr år for perioden 2022 til 2024 for Trondheim samlet sett. Det var en betydelig økning fra 2022 til 2023, og en liten reduksjon i 2024.

Graf 3.9.2 viser utvikling av antall barn og unge med akuttvedtak pr år for perioden 2022 til 2024 pr enhet. Det det er ulikheter i utviklingen i mellom de ulike enhetene.

Kilde: Bufdirs halvårsrapport

Graf 3.9.1

3.10 Familie- og nettverksarbeid og brukermedvirkning

Barnevernet i Trondheim har et ønske om å strekke seg langt for å få til et godt samarbeid med barn og deres familier.

Støtte og hjelp til barn og unge i barnevernet kan komme både fra offentlige tjenester og fra privat nettverk (f.eks. familie, slekt og venner). Barnevernet i Trondheim har i mange år satset på å øke ansattes kunnskap og kompetanse på hvordan man mobiliserer, involverer og samarbeider med nettverket rundt barn, unge og familier. Over flere år har det vært satset på nettverksutdanning blant ansatte og i 2024 hadde vi 21 barnevernansatte i kommunens egne kurs og utdanninger i nettverksmetodikk. Satsingen har ført til en stor økning i bruken av nettverksmøter og annen involvering av privat nettverk i hele barnevernet. Vi har ikke hatt gode nok styringsdata som dokumenterer økningen på riktig måte. Dette vil bli forbedret og ført statistikk på for 2025.

BFT etablerte i 2024 mobiliseringsmøter som arbeidsform. Målet for disse møtene er å mobilisere ressurser rundt barn og unge som enten står i fare for å bli flyttet, eller som skal flyttes hjem fra institusjon. Ved å samle de ulike tjenestene (for eksempel politi, skole, BUP, voksentjenester) som potensielt kan støtte familien, ønsker vi samlet sett å forstå familiens behov bedre og få aktiverte og koordinerte tjenester rundt familien, slik at barna kan bo hjemme. I 2024 gjennomførte barnevernet mobiliseringsmøter for 37 familier. I 31 av familiene bodde barna/ungdommene fortsatt hjemme ved årsskiftet 24/25.

4. Enslige Mindreårige

Informasjon om Enslige Mindreårige i Trondheim kommune

Enslige mindreårige flyktninger (EM) er barn og unge under 18 år som kommer til Norge uten foreldre eller andre omsorgspersoner, og søker om beskyttelse. Enslige mindreårige blir plassert i EM-mottak eller omsorgssentre ulike steder i landet når de ankommer Norge. Når de har fått innvilget opphold skal ungdommen bosettes i landets kommuner. I Trondheim kommune ble det i 2024 bosatt 51 enslige mindreårige flyktninger. I dag har vi ca 135 enslige mindreårige med hjelpetiltak i BFT.

Det er opp til kommunene selv å bestemme hvem i kommunen som skal ha ansvar for enslige mindreårige. Enslige mindreårige anses å være en særlig risikoutsatt gruppe flyktninger. I Trondheim kommune er det besluttet at det er barnevernstjenesten som har ansvaret for enslige mindreårige. Ansvaret er lagt til Omsorgsenheten. Her er det et eget saksbehandlerteam i barnevernet, som sammen med bosettingskoordinator planlegger og har et overordnet ansvar for bosettingen. For alle enslig mindreårige fattes det vedtak om hjelpetiltak etter barnevernsloven, og sakbehandlere følger opp ungdommene fra de bosettes og til saken avsluttes i barnevernet.

Selv om enslige mindreårige etterhvert fyller 18 år og ikke er mindreårige lengre, beholdes betegnelsen på disse ungdommene så lenge de er i barnevernet.

Trondheim kommune drifter fire bofellesskap hvor enslige mindreårige ungdommer bor sammen, og hvor det er personale til stede døgnet rundt. Her bor det 23 - 25 ungdommer. I tillegg har kommunen avtale med et privat drevet bofellesskap, hvor det bor 4 ungdommer.

Kommunen har i tillegg et eget tiltak som følger opp enslige mindreårige som bor for seg selv på egen hybel eller leilighet, eller i en fellesbolig. De leier hos en husvert som har et oppdrag, eller de bor i fellesbolig med andre enslige mindreårige, og der kommunen er leietaker. Noen enslige mindreårige bor sammen med en følgeperson. Oppfølgingen består både av individuell oppfølging og ulike former for gruppetilbud. Oppfølgingstiltaket har et eget basetilbud for ungdommer, med leksehjelp, innomstikk, og et obligatorisk kursprogram. Det tilbys også sommerpraksis - et jobbtilbud som gir en fin språkpraksis i sommerhalvåret.

Det er nå en større andel av yngre enslige mindreårige som bosettes, og Omsorgsenheten har derfor større fokus på familiebaserte tilbud enn tidligere år. Det er mange av ungdommene som har mye strev i hverdagen, med store søvnvansker, tilknytningsvansker, stressbelastninger, og psykiske helseutfordringer som kan føre til høyt skolefravær og sterke symptomutrykk. Symptomutrykkene varierer, og i utfordrende perioder kan det være stor belastning på de ansatte, og føre til høyt sykefravær.

Det er en utfordring med manglede skoletilbud til nybosatte ungdommer. De eldste har krav på opplæring i fylkeskommunal regi. Ventetiden på skoleplass varierer, men det kan være snakk om flere måneders ventetid for noen. Omsorgsenheten er opptatt av å sikre et godt tverrfaglig samarbeid med skoler, helsetjenester og frivillige organisasjoner. Et godt bosettingsarbeid krever god samhandling av alle aktører, om kommunen skal lykkes med å bistå til at ungdommer som kommer alene føler seg hjemme i Trondheim, og at de gjennomfører skole og får seg jobb senere i voksenlivet.

5. Barnevernsvakta

Informasjon om Barnevernsvakta

Det et er krav om at alle kommuner i landet skal ha en tilstrekkelig og riktig barnevernsfaglig kompetanse også utenom vanlig kontortid.

I Trondheim kommune har vi en barnevernsvakt som er tilgjengelig hele døgnet, det er barnevernsvakta som ivaretar den barnevernfaglige akuttberedskapen etter klokka 15.30 på virkedager, og hele døgnet på helg- og helligdager. Barnevernsvakta er da kommunenes operative tjeneste knyttet til krise- og akuttarbeid etter barnevernloven, det vil si situasjoner som krever umiddelbar bistand fra barnevernet. Barnevernsvakta er lokalisert i umiddelbar nærhet til politiet i Trondheim, som er en nær samarbeidspartner.

Barnevernsvakta i Trondheim er vertskommune for 17 andre kommuner, med avtale i hht. kommunelovens §§ 20-1, 20-2 og 20-4, samt barnevernsloven. Samarbeidskommuner er Frøya, Heim, Holtålen, Hitra, Malvik, Melhus, Sakun, Midtre Gauldal, Orkland, Rindal, Røros, Os, Surnadal og Fosenregionen med Indre Fosen, Osen, Ørland og Åfjord.

Barnevernsvakta har også ansvaret for Alarmtelefonen for barn og unge hele døgnet, for Trondheim komme og alle samarbeidskommuner. Alarmtelefon for barn og unge er en nasjonal døgnåpen gratis telefontjeneste hvor barn og unge kan ta kontakt hvis de trenger hjelp på grunn av omsorgssvikt eller på grunn av egen atferd.

Barnevernsvakta ivaretar også funksjonen som psykososialt kriseteam for Trondheim kommune på døgnkontinuerlig basis samt for Malvik utenom vanlig arbeidstid. Som kriseteam ivaretar Barnevernsvakta pårørende og etterlatte etter brå og uventet død som skjer utenfor sykehus. I tillegg har barnevernsvakta ansvar for å opprette evakuerings- og pårørendesenter ved større akutte hendelser i Trondheim kommune.

6. Uteseksjonen

Informasjon om Uteseksjonen

Uteseksjonen i Trondheim (USiT) er organisert under Barne- og familietjenesten Midtbyen, og er lokalisert i sentrum. Uteseksjonen skal forebygge rusbruk og kriminalitet på selektivt og indikert nivå blant målgruppen i alderen 13 til 25 år. Innsatsen består av oppsøkende sosialt arbeid, individuell oppfølging og oppfølging gjennom gruppearbeid. Dessuten er følgende tjenesteplasserte funksjoner lagt under Uteseksjonen: SLT-koordinator (1 stilling), minoritetsrådgiver (1), koordinator for forebygging av voldelig ekstremisme og radikalisering (1). I tillegg til sosialfaglige ansatte inngår to psykologer og en erfaringskonsulent i tjenesten. I 2024 pågikk det to eksternfinansierte prosjekt: USiT-skole og Foreldre- og pårørendeoppfølging. Utekontakten på Heimdal er også faglig og økonomisk forankret i Uteseksjonen, i samarbeid med Kulturenheten(ekstern finansiert gjennom kommunale rusmidler).

Oppsøkende arbeid foregår seks kvelder i uka (mandag til lørdag natt). I 2024 ble det gått rundt 2700 oppsøkende timer i Trondheim sentrum og andre relevante områder i byen. Timene fordelte seg på til sammen 451 oppsøkende økter hvorav 23% foregikk på fredags- og lørdagskveld/-natt. Rundt 79 prosent av alle treff på gata var ungdom i målgruppen i alderen 17 år eller yngre.

Oppfølgingsarbeidet i 2024 kan deles inn i lavterskeloppfølging og oppfølging med barnevernsvedtak. Totaltallet av ungdom og unge voksne som fikk oppfølging i 2024 ligger på godt over 200 individer. Oppfølging basert på barnevernsvedtak inkluderte 61 barn/unge i 2024, hvor 44 var under 18 år og 22 personer var over 18 år.

Lavterskeltilbud i Uteseksjonen ble mottatt av 141 individer. 45 prosent av lavterskelungdommene i 2024 var 17 år eller yngre. Ungdommer i aldersgruppene 15 og 16 år viser de høyeste verdiene på fire år. Mestringskapital, ett av de mer forpliktende lavterskeltilbudene, formidler og følger opp ungdom i sommerjobb eller deltidsjobb i løpet av skoleåret. 33 sommerjobbere og 51 Mestringskapital-ungdommer (deltid ved siden av skole) akkumulerte til sammen 8060 arbeidstimer i 2024.

7. Asss- tall

Trondheim sammenlignet med andre storkommuner

ASSS står for aggregerte styringsdata for samarbeidene storkommuner. KS legger til rette for ASSS- samarbeidet, hvor hensikten er å bidra til læring og utvikling i partnerskap mellom kommunene og KS. Kommunene som deltar i ASSS er Asker, Bergen, Bærum, Drammen, Fredrikstad, Kristiansand, Lillestrøm, Oslo, Sandnes, Stavanger, Trondheim og Tromsø.

Innenfor de store kommune oppgaveområdene er det ulike tjenestenettverk. Hovedformålet med disse nettverkene er å fremskaffe og anvende data som er egnet for sammenligning over tid og mellom kommuner. Tjenestenettverkene skal være en lærings-og utviklingsarena med vekt på analyse, kvalitetsutvikling og effektivisering av kommunenes tjenesteproduksjon. Kontinuerlig forbedring av datakvalitet er en viktig del av nettverkenes arbeid.

Tallgrunnlaget for ASSS sine beregninger er hentet fra SSB, som hvert år henter inn lovpålgte KOSTRA-tall (Kommune-Stat-Rapportering) fra alle kommuner. For barnevern betyr dette at tallene hentes automatisk fra fagsystemet. Se mer om automatisk rapportering i del 8.2
____________________________________________________________________________________________________________________________________________

Tabell 8.1 viser utviklingen for Trondheim de siste tre årene sett opp mot gjennomsnittet for ASSS i 2024. ASSS tallene sier kun noe om hvordan de ulike kommunene ligger an i forhold til hverandre, ikke noe om objektive kvalitetsmål i seg selv.

Det er verdt å merke seg at det har vært en betydelig utgiftsøkning knyttet til hjelpetiltak i hjemmet ( f. 251), se delen om produktivitet og enhetskostnader.

Kilde: KS sine nettsider med ASSS- tall for Trondheim for 2024( https://www.ks.no/asss-hjem/arlige-publiseringer/asss-2025/artikler/nokkeltall-og-tjenesteprofil/trondheim/trondheim-barnevern/)

Tabell 8.1

Graf 8.2 viser hvor Trondheim ligger sammenlignet med ASS. Den svarte streken i midten er gjennomstnittet av ASSS-kommunene. Den grønne figurer viser hvordan de ulike kommunenes resultater fordeler seg. Til venstre for den svarte streken er under ASSS-gjennomsnittet, til høyre over. Igjen må det sies at ASSS tallene kun viser hvordan resultatet for de ulike kommunen er, ikke om kvalitet i seg selv.

Kilde: KS sine nettsider med ASSS- tall for Trondheim for 2024( https://www.ks.no/asss-hjem/arlige-publiseringer/asss-2025/artikler/nokkeltall-og-tjenesteprofil/trondheim/trondheim-barnevern/)

Graf 8.2

8. Andre forhold

8.1 Internkontroll og kvalitetsutvikling

BFT har jobbet overordnet med å utvikle et grundig system for internkontroll knyttet til beredskap, inkludert oppdaterte beredskapsplaner og rutiner, risikovurderinger på vold og trusler, varslingssystemer og beredskapsøvelser. I tillegg ble det høsten 2024 besluttet felles rutine for internkontroll for alle fagområder innen BFT, som alle enheter følger.

Fra 01.01.2024 ble det innført et nytt årshjul for interkontroll for barnevernet. Årshjulet i samsvar med overnevnte rutine for internkontroll for BFT. Årshjulet følges av alle enheter, og inneholder elementer som sjekklister for de enkelte saker, systematisk gjennomgang av klager og avvik, oppfølging av funn fra sentrale rapporteringer og årlig risiko- og sårbarhetsanalyse. I tillegg gjennomføres det en grundig internrevisjon på alle enheter sammen med stab fra Virksomhetsområde BFT. Her blir rundt 10 barnevernssaker pr enhet gjennomgått grundig for å sjekke at kommunen følger de regler og rutiner som gjelder for barnevernsområdet. Rapport blir ut arbeidet pr. enhet og det lages plan for å rette eventuelle avvik som blir funnet.

For forbedringsområder som gjelder flere enheter, følger staben ved Virksomhetsomåde BFT opp med nødvendige tiltak på systemnivå. Det kan være kurs/ opplæring, forbedring i rutiner eller maler. Staben ved Virksomhetsområde BFT gir støtte til tjenestene på flere områder i tillegg. Det holdes ulike grunnkurs innen barnevernsprosesser, opplæring og støtte til å følge rutiner, juridisk veiledning på enkeltsak, revidering og utvikling av rutiner og oppfølging av innføring av nytt fagsystem.

Etter hver som det nye fagsystemet har kommet noe mer på plass, har det gitt helt nye muligheter til oversikt og kontroll både for den enkelte ansatte, ledelse i barnevernet og for kommunen samlet sett. Dette fører til gode forutsetninger for å ha kunnskap om barnevernet på alle nivåer, og følge opp ulike behov mye raskere enn hva som var mulig ved tidligere fagsystem. Det har også ved overgang til nytt fagsystem vært jobbet med å sikre større likhet mellom barnevernstjenestene hva gjelder rutiner, praksis og arbeidsprosesser. I 2024 har dette falt mer på plass og oppleves som positivt både med tanke på kvalitet og effektivitet.

Som omtalt i punkt 8.2 i kunnskapsgrunnlaget, har barnevernstjenestene i Trondheim gjennomført BFK-løftet (Barnevernsfaglig Kvalitetssystem) i 2024. Tilbakemeldingene i etterkant viser at dette er et svært viktig grep for kvalitetsutviklingen i barnevernet.

Barnevernstjenestene i Trondheim er opptatt av kvalitetsutvikling og å følge den utviklingen som skjer i feltet. Statsforvalteren har opprettet et nettverk for barnevernsledere for hele Trøndelag, hvor viktige tema for barnevernsområdet blir løftet. Nettverket i Trøndelag fungerer svært godt, og Bufdir har lagt positivt merke til jobben som gjøres her. Innad i fylkesnettverket er det som et ledd i Bufdir sin kompetansestrategi for barnevernet for 2018-2024 opprettet mindre nettverk av samarbeidene barnevernstjenester, kalt læringsnettverk. Barnevernstjenestens fem barnevernledere, samt avdelingsleder for barnevernsvakta, er en del av læringsnettverket for Trondheimsregionen. Dette er ett av fem læringsnettverk i Trøndelag. Læringsnettverket skal bidra til at kommuner samarbeider om kvalitetsutvikling med utgangspunkt i lokale forhold og behov. Et læringsnettverk består av flere kommuner som på tvers av kommunegrenser danner fellesskap og initierer utviklingsprosjekt for å styrke lokale tjenester og tilbud rettet mot utsatte barn og familier. Trondheimregionen består i tillegg til Trondheim av Malvik, Melhus, Sakun, Værnesregionen. For 2024 var fokuset for læringsnettverket bedre oppfølging av fosterhjem( har pågått over flere år), samt forprosjekt for å prøve et nytt veiledningstiltak for foreldre.

Samlet sett viser overnevnte at barnevernet i Trondheim jobber aktivt med internkontroll og kvalitetsutvikling.

Kilde: Årshjul internkontroll felles barnevernstjenesten, Rutine for internkontroll Barne- og familietjenesten, beskrivelse fra stab ved Virksomhetsområde BFT.

8.2 Nytt fagsystem og tilhørende leveranser fra DigiBarnevern

I 2023 byttet barnevernet i Trondheim fagsystem. I forkant av dette hadde Trondheim kommune siden 2016 deltatt i et nasjonalt samarbeid om utvikling av felles nasjonale løsninger for barnevernstjenestene, som skulle bidra til økt kvalitet i barnevernet. Det var konkludert med at utilstrekkelige IT-støtte avgrenset barnevernets evne til å gi god hjelp og effektiv hjelp til barn og unge og deres familier, og at manglende hjelp fra IT-løsninger hindret barnevernet i nå formålet med barnevernloven. Samarbeidsprosjektet het DigiBarnevern og inkluderte de åtte største kommunene i Norge, KS og Bufdir. Trondheim kommune har vært prosjektførende kommune og vært pilot-kommune for de ulike løsningene.

Leveransene fra prosjektet har vært:
- Nasjonal portal for bekymringsmelding- en digital løsning for å melde bekymring. Trondheim kommune tok denne i bruk i 2020.
- Barnevernsfaglig Kvalitetssystem- et rammeverk for barnevernsfaglig og juridisk kvalitetsstøtte. Les mer om hvordan barnevernet i Trondheim har tatt dette i bruk i eget avsnitt
- Nasjonalt barnevernsregister, en løsning for automatisk rapportering til statlige myndigheter direkte fra fagsystemet. Les mer om hvordan barnevernet i Trondheim har tatt dette i bruk i eget avsnitt
- Digitale innbyggertjenester, en digital løsning for parter i en barnevernssak å kunne få informasjon og innsyn i egen barnevernssak. Les mer om hvordan barnevernet i Trondheim har tatt dette i bruk i eget avsnitt

Erfaring med nytt fagsystem

I tillegg gikk de åtte kommunene sammen og anskaffet og utviklet et nytt fagsystem for kommunalt barnevern, Modulus Barn.
Trondheim kommune var pilotkommune for nytt fagsystem, som innebefattet å være ledende i å ta i bruk nytt fagsystem, løse "barnesykdommer" og forbedre arbeidsprosesser. Det ble satt av tydelige ressurser både i forkant av innføring samt oppfølging av fagsystemet. I 2024 har fokuset for barnevernet i denne sammenhengen handlet om å lære seg et nytt fagsystem samt nye arbeidsprosesser/ rutiner, og å rydde i datakvalitet slik at oversikter lokalt og nasjonalt blir korrekt. Fagsystemet gir i dag gode oversikter over eget arbeid, både for saksbehandlere, tiltaksutførere, ledelse og for kommunen som helhet. Selv om helthetsinntrykket er godt, er det ansatte som opplever fagsystemet som krevende. Med så mange innebygde komponenter er det ikke tvil om at fagsystemet er komplekst å sette seg inn i og få et godt utbytte av. Noen områder av fagsystemet har vært mer krevende å få på plass, blant annet knyttet til barn under omsorg. I tillegg har det kommet større regelendringer på dette området, som har ført til mange endringer på samme tid. Omsorgsenheten er med bakgrunn i dette den avdelingen som melder om de største utfordringene ved overgang til et nytt fagsystem. I hovedsak melder barnevernledere om at implementeringen av nye fagsystemer har gått bra, og har ført til positive endringer både for ansatte og barna med deres familier.

Barnevernsfaglig kvalitetssystem (BFK)

BFK er utviklet av Bufdir for å gi faglig støtte til de ansatte i barnevernet. Det kan best beskrives som et oppslagsverk for barnevernsansatte. I BFK finner vi faglig støtte til fasene i en barnevernssak, lenker til lovverk, rundskriv og retningslinjer, hjelpetekster med barnevernsfaglig innhold og reflekterende spørsmål som fremmer bruk av faglig skjønn og som gir støtte til å gjøre analyser, vurderinger og beslutninger. Kunnskapsmodellen er et viktig element i BFK. Dette er en modell som tar utgangspunkt i hva alle barn har behov for, og den er delt inn i områdene barnets utvikling, foreldrenes omsorg og familie og miljø. Modellen brukes som utgangspunkt når barnevernet skal gjøre en analyse av et barn eller families behov eller situasjon. Hele BFK finnes inne i barnevernets fagsystem og er lett tilgjengelig i de ulike fasene i en barnevernssak.

Selv om BFK ligger tilgjengelig i fagsystemet, viste kartlegginger høsten 2023 at fagstøtten i liten grad ble brukt i vår kommune. På bakgrunn av dette ble det besluttet å gjennomføre et BFK-løft i 2024, for alle ansatte i barnevernet. Hensikten med BFK-løftet var å løfte kjennskapen til og bruken av BFK og Kunnskapsmodellen. BFK-løftet ble gjennomført avdelingsvis på avdelingene i barnevernet i hele 2024. Tilbakemeldingene etter BFK-løftet er svært positive. Det vises til at BFK brukes mer og mer, og det meldes om at “Dokumentasjonen har fått mer faglig tyngde”, “I analyse og vurdering har BFK vært en game changer”. Samtidig kommer det frem at det er ulikt i ansattegruppa knyttet til interesse for og bruk av BFK og Kunnskapsmodellen. "De som har fokus på å bruke BFK og Kunnskapsmodellen har stor faglig nytte av det!”.

Digitale innbyggertjenester

Dette er en løsning for å tilby dem som er part i barnevernssaken en digital tilgang til dokumenter i egen barnevernssak, søke innsyn i saksdokumenter, sende og motta digital post, behandle samtykker i egen sak samt å kunne gi innspill i egen sak. Hensikten er å bidra til økt tillit til barnevernet, økt eierskap til egen sak og økt tilgang på informasjon og ansatte som jobber med barnevernssaken. For barnevernsansatte vil Innbyggertjenester sin dokumenthåndtering i sin helhet ligge i Modulus Barn. Foreldre og barn vil logge seg inn på en nettside som heter Min kommune- barnevern.

Også her har barnevernet i Trondheim vært pilot-kommune. Løsningen ble brukt i en pilotperiode i september og oktober 2024 for utvalgte barnevernssaker i to bydeler. Fra november 2024 ble løsningen forsiktig tatt i bruk for alle barnevernssaker i to bydeler. Det er planlagt at alle enheter i løpet av 2025 er i gang med løsningen.

Erfaringen fra ansatte som har tatt i bruk løsningen er positive og mener at dette vil bidra til mer åpenhet i barnevernet og bygge ned avstanden mellom barnevernet og familiene. Videre kommer det frem fra ansatte at “Løsningen gjør at vi i større grad må ta stilling til om det er juridiske eller etiske grunner til at partene ikke skal få innsyn”. Selve dokumentasjonsprosessen har også blitt påvirket positivt; “Jeg har blitt mer bevisst på hvordan jeg skriver, siden hvert dokument kan åpnes for innsyn”. En forelder som var med i pilotkommunen uttalte at “Det har vært behov for denne løsningen siden internett kom” .

Automatisert rapportering
Bufdir har i samarbeid med SSB utviklet Barnevernsregistret (BVR), som er en modernisert og automatisert måte å sende inn pålagte rapporteringstall for det kommunale barnevernet. Tidligere har en del av rapporteringene vært løst gjennom manuelle gjennomganger og rettinger av barnevernets styringstall. Dette har vært tidskrevende for de enkelte tjenester, og gav videre mulighet for ulike tolkninger av rapporteringskrav. Med automatisk rapportering hentes anonymisert data inn hver natt til Barnevernsregisteret. Det betyr at det ikke lengre er en rapporteringsdato, men at dette skjer løpende. Det er i mange sammenhenger positivt, sett opp mot før nevnte tidsbruk og variasjon i tolkninger. Utfordringen er at automatisk rapportering krever at informasjon må legges korrekt inn i fagsystemet i første omgang. Det kan være krevende for den enkelte ansatte å ha oversikt eller forståelse for hvor viktig det er all data registreres korrekt løpende. Med automatisk rapportering har ikke kommunen en egen versjon av det som Barnevernsregisteret henter ut. Det kan dermed være vanskelig å korrigere eventuelle feil. Overordnet ser vi at det er en utfordring knyttet til at datagrunnlaget endrer seg da systemet kontinuerlig oppdateres, slik at når kommunen henter ut styringstall trenger ikke dette samsvare med det som ble lagt til grunn for for eksempel halvårsrapportering eller KOSTRA- rapportering.

Gevinstoppfølging
Helt siden barnevernet i Trondheim tok i bruk det nye fagsystemet og etterhvert de andre leveransene, har det som nå er staben ved Virksomhetsområde BFT fulgt opp innføringen på flere måter. En svært viktig kilde til informasjon om hvordan innføringen har fungert har vært jevnlige spørreundersøkelser hos alle ansatte i barnevernet. Spørsmålene har vært rettet mot samfunnsmålene og effektmålene til Digibarnevern. Du kan lese mer om dette på nettsiden til Bufdir hvis du ønsker mer informasjon.
Resultatene av disse undersøkelsene har staben ved Virksomhetsområde BFT brukt til målrettet innsats, enten hjelp og støtte direkte til avdelinger som opplever utfordringer, eller mer generelle tiltak knyttet til forbedring av maler, rutiner og lignende.

Innføringsprosjektet til Trondheim, Digbart, har skrevet en avslutningsrapport som du kan lese her.

Grafene som følger her viser svar for enhetene samlet for hele perioden fra fagsystemet ble tatt i bruk og frem til siste gjennomførte spørreundersøkelse i februar 2025. Vær oppmerksom på at i 2023 er det uketallet for gjennomført undersøkelse som er oppgitt, mens det fra 2024 er måned som er oppgitt ( tall under grafene). Tallene viser en prosentmessig fordeling av av hva de ansatte har svart. Antall respondenter har variert noe fra undersøkelse til undersøkelse. Det er er relativt store variasjoner mellom enhetene, hvor noen viser svært positiv utvikling mens andre har en mer moderat positiv utvikling. Det er grunn til å tro at andre forhold enn nytt fagsystem, BFK, Innbyggertjenester og automatisk rapportering spiller inn når ansatte svarer ut spørsmålene. Det er sannsynlig at trange økonomiske tider, sykefravær og andre lokale forhold på tjenestene også spiller inn på hva ansatte svarer.

Graf 8.2.1 viser alle spørsmålene knyttet til effektmål samlet for hele barnevernet fra nytt fagsystem ble tatt i bruk og frem til siste spørreundersøkelse i februar 2025. Grafen viser en gradvis positiv utvikling.

Kilde: Gevinstmåling ved stab Virksomhetsområde BFT.

Graf 8.2.2 viser alle spørsmålene knyttet til samfunnsmål samlet for hele barnevernet fra nytt fagsystem ble tatt i bruk og frem til siste spørreundersøkelse i februar 2025. Grafen viser en gradvis positiv utvikling.

Kilde: Gevinstmåling ved stab Virksomhetsområde BFT.

Graf 8.2.3 viser to spesifikke område knyttet til samfunnsmålene samlet for hele barnevernet fra nytt fagsystem ble tatt i bruk og frem til siste spørreundersøkelse i februar 2025. Grafen viser en gradvis positiv utvikling, men med noe tilbakegang knyttet til rettssikkerheten til barn og familier.

Kilde: Gevinstmåling ved stab Virksomhetsområde BFT.

Graf 8.2.4 viser to spesifikke område knyttet til effektmålene samlet for hele barnevernet fra nytt fagsystem ble tatt i bruk og frem til siste spørreundersøkelse i februar 2025. Grafen viser en gradvis positiv utvikling, men med noe tilbakegang knyttet til kvalitet i eget arbeid.

Den store andelen av rødt i grafene (at det har blitt dårligere etter innføringen) var til å forvente ved innføringen av et nytt og komplekst fagsystem. Det har likevel vært en positiv utvikling totalt sett.

Kilde: Gevinstmåling ved stab Virksomhetsområde BFT.

8.4 Sykefravær

BFT hadde et sykefravær på 12.4% i 2024, noe som var en økning fra 2023 med 10,9 % og også økning fra 2022 da det var 11,6% sykefravær.

Det er store variasjoner i sykefravær mellom bydelene og ulike avdelinger innen den enkelte bydel.

I løpet av 2024 melder flere av bydelene og ulike byomfattende avdelinger om høyt sykefravær, både korttids- og langtidsfravær, samt flere vakanser som følge av ansettelsestopp og overtallighet. Avdelingene melder om at dette har ført til et høyt arbeidspress på de andre i tjenesten, og utfordringer med å løse lovpålagte oppgaver med mindre bemanning. Barnevernlederne melder om at de opplever at ansatte er fleksible, engasjerte, lojale og opptatt av å få til et oppdrag for barn og unges beste.

Det er igangsatt et sykefraværsprosjekt som BFT er en del av og flere av avdelingene har begynt på et systematisk arbeid sammen med personaltjenesten i Trondheim kommune for å kartlegge og sikre et målrettet arbeid med å få ned sykefraværet. Barnevernslederne er opptatt av å skape stabilitet i ansattgruppen, å ha et godt arbeidsmiljø og å holde fagligheten oppe.

Omsorgsenhetens avdeling BRA / Ambulant familieteam hadde i 2023 19,64% og i 2024 21,25 % sykefravær. De melder om at sykefraværet ble høyere knyttet til prosessen som ble igangsatt rundt nedbemanning og overtallighet i våren 2024, og at ansatte har opplevd prosessen som en stor belastning.

Østbyen har hatt oppfølging knyttet til blant annet sykefravær og turnover. Barnevernsavdelingen ved Østbyen hadde i 2022 et sykefravær på 12,75% og det ble registrert en markant økning av sykefravær til 2023 til 18,25% . I 2024 hadde avdelingens sykefravær økt til 25,80%.

Kommunen har ikke et system som fanger opp turnover blant ansatte i barnevernstjenesten på en god nok måte.

Setter du inn kilde her Lise?

8.5 Økonomi

For å sikre langsiktig bærekraft i kommunens økonomi, ble det i 2024 iverksatt omfattende tiltak i BFT for å gjenopprette økonomisk balanse. Til tross for disse tiltakene, viser regnskapstall for 2024 fortsatt et betydelig merforbruk.

Barne- og familietjenesten hadde i 2024 et samlet merforbruk på 40,4 millioner kroner. Tjenesteområdet fikk tilført midlertidig budsjett fra oppvekst på 20 millioner, samt midlertidig budsjett egenandeler barnevern på 10 millioner kroner.

Dette tilsier at aktivitetsnivået er høyere enn sluttresultatet viser. Merforbruket er i stor del knyttet til HOA, men det er også merforbruk på tiltakskostnader til barnevern. Forhøyet aktivitetsnivå ut over budsjett er i 2024 knyttet til tiltakskostnader for barn i sin helhet. Kostnader til bemanninger er under budsjett.

8.6 Befolkning og utvikling

Barnebefolkningen i Trondheim har vært på samme nivå de siste fem årene hvis man ser hele gruppen 0- 17 år under ett. I de ulike aldersgruppene har det vært noe ulik utvikling. Det har vært en nedgang i aldersgruppen 0-5 år og 6-12 år, og en økning i aldergruppen 13 til 17 år, se tabell 8.6.1

Tabell 8.6.1

Kilde: Statistikk fra Trondheim kommune Byplan, fremstilt i Lookerstudio Befolkning Statistikk

Verden har blitt mer globalisert, og migrasjon øker i hele verden. Også i Trondheim øker antall personer som ikke er født i Norge. Tabellen over viser at det har vært en økning fra 16 % til 18% i andel barn og unge i alderen 0-17 som er født har et annet fødeland enn Norge. Det må her bemerkes at det ikke skilles på om annet fødeland er våre naboland eller land i andre deler av verden.

En gjennomgang av barnevernssaker viser at andelen barn med hjelpetiltak fra barnevernet i Trondheim som er født utenfor Norge er 14%. Hvis man ser på foreldres fødeland, viser gjennomgangen at i 48 % av hjelpetiltakssakene er en eller begge foreldrene til barnet født utenfor Norge. Her hører samme bemerkning til om at det ikke skilles på hvilket fødeland utenfor Norge.

Den samme gjennomgangen er også gjort for barn plassert i institusjon eller fosterhjem. Andelen barn og unge som har et annet fødeland enn Norge er 21%. For barnets foreldre kommer det frem at en eller begge foreldrene til plasserte barn er født utenfor Norge i 78% av sakene.

Kilde: Barnevernets fagsystem

Det som kan leses ut av disse tallene er at Trondheim kommune ikke lykkes med å gi denne gruppen et tilstrekkelig tilbud, hverken i universelle tjenester, forebyggende tjenester eller gjennom hjelpetiltak i barnevernet. Det kan se ut som om hjelpeapparatet først kommer i kontakt med barna og familiene når problematikken er så stor at barnevernet må gripe inn med de mest inngripende tiltakene som finnes, fosterhjem eller institusjon. En stor utfordring fremover er hvordan vi skal nå denne målgruppen tidlig nok, med riktige tiltak til riktig tid.

8.3 Bemanning, kompetanse og saker pr saksbehandler

For å få et helhetlig bilde av den totale bemanningssituasjonen må vi inkludere barnevernets organisering med 4 bydeler og Omsorgsenheten, med tilhørende administrasjonsteam.

Det er pr. i dag 342,2 besatte stillinger i barnevernstjenesten.

Disse er fordelt på 148,9 fagstillinger i funksjon 244, 29,6 i støttefunksjon 244, 71,4 tiltaksstillinger i funksjon 251, og 91,3 tiltaksstillinger i funksjon 252.

72 av de besatte fagstillingene er direkte knyttet til enslige mindreårige fordelt på EM barnevernsadministrasjon, EM oppfølging og de fire kommunale bofellesskapene.

I Kostrarapporteringen for 2024 fremkommer det at barnevernstjensten har 37,1 ubesatte stillinger. Med bakgrunn i budsjettsituasjonen for BFT blir alle ubesatte stillinger vurdert hvorvidt de skal fylles, stå som vakanser eller tas bort/nedbemannes.

Kompetanse

De aller fleste 140,7 har barnevernspedagogutdanning, 38,5 har sosionomutdanning, 127,5 har utdanning fra annen høyskole / universitet, 23,5 er utdannet innen kontor / merkantil, mens det er 10,7 som har annen utdanning.

Kilde: Kostrarapportering 2024

Antall saker pr ansatt

Her er en oversikt over hvor mange saker det er pr. saksbehandler i barnevernet, se graf 8.3.1

Oversikten er tatt ut 14.03.25, fra barnevernstjenestens fagsystem Modulus Barn. Inkludert her er alle saksbehandlere, inkludert teamet som følger opp enslige mindreårige. Tiltaksutførere har ikke saksansvar og er ikke inkludert i denne oversikten. Heller ikke barnevernsvakta sine ansatte eller saker er inkludert. En del av de ansatte som har 1 til 2 saker er teamledere som av ulike grunner har noen få saker stående på sine sakslister. Det vises ikke her om ansatte jobber heltid, deltid eller har forhold knyttet til seg som krever noe form for tilrettelegging eller særlige hensyn.

Alle typer saker er inkludert her, som bekymringsmeldinger som er under behandling, undersøkelser og ulike typer tiltakssaker. Det inkluderer også en liten andel saker som skal avsluttes, men som venter på ferdigstilling.

Bildet viser at de fleste har mellom 10 og 20 saker. De som har over 20 saker har stort sett ettervernssaker, hvor rollen til barnevernstjenesten er en støtte i overgangen til voksenlivet.

Kilde: Barnevernets fagsystem

Graf 8.3.1

Denne oversikten, tabell 8.3.2, viser et gjennomsnittlig antall saker pr saksbehandler pr enhet. Tallene er hentet fra barnevernets fagsystem Modulus Barn den 10.01.25. Oversikten tar ikke hensyn til om ansatte jobber hel- eller deltid, kun saker som er registrert pr ansatt. Tiltaksutførere har ikke saksansvar og er derfor ikke med i denne oversikten.

Kolonne E viser gjennomsnittlig antall saker pr ansatt på enheten. Det betyr at de som har ansvar for mottak av bekymringsmeldinger og teamledere er inkludert i oversikten.

I vår organisering i Trondheim kommune er det ikke lagt opp til at mottaksteamet eller teamledere skal ha ansvar for egne saker over lengre tid. Derfor er det i kolonne F tatt hensyn til dette ved å trekke fra ansatte i mottak samt teamledere. Gjennomnittlig antall saker blir derfor noe høyere.

Kilde: Barnevernets fagsystem

Tabell 8.3.2

Page updated

Report abuse