Legetjenesten

Tilstandsrapporten for legetjenesten i 2024 viser at det er flere utfordringer knyttet til stabilitet i legestillingene. Det jobbes aktivt med å gjøre legerollen mer faglig engasjerende gjennom bedre planlegging av spesialistløp, kompetanseutvikling og attraktive stillingsstrukturer. En viktig endring er gjenopprettelsen av stillingen med medisinsk faglig ansvar, som er besatt av Sara T. Lundseng fra 1. februar 2025. Dette forventes å bidra til økt kvalitet og kontinuitet i tjenestene. Det vil være viktig å følge utviklingen og se om de iverksatte tiltakene gir ønsket effekt i fremtiden.

Enhet for legevakt, legetjenester og smittevernarbeid (ELLS) kjerneoppdrag er å levere nødvendige allmennlegetjenester til innbyggerne i Trondheim kommune, med vekt på forebygging, helsefremming, diagnostikk, behandling og rehabilitering. Dette er regulert av sentrale lover og forskrifter, slik som helse- og omsorgstjenesteloven, helsepersonelloven, spesialistforskriften og forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. I henhold til disse regelverkene skal kommunen blant annet tilby  legetjenester som sikrer barns og unges helse via helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom.

Gjennom Enhet for legevakt, legetjenester og smittevernarbeid (ELLS) har kommunen i tillegg ansvar for fastlegeordningen, legevakt, fengselshelsetjenesten samt smittevern og vaksinasjonsprogram.

ELLS har arbeidsgiveransvar for alle kommunalt ansatte leger i Trondheim, inkludert de som arbeider i BFT. Det er totalt ansatt cirka 84 leger, fordelt på om lag 50 årsverk, noe som innebærer at mange jobber deltid eller i kombinasjonsstillinger (for eksempel mellom helsestasjon og sykehjem). 

Arbeidssted til legene i BFT er ute på helsestasjonene og i skolehelsetjenestens lokaler, fordelt utover det 4 bydeler i Trondheim kommune. Legene som jobber i BFT er en del av den tverrfaglige helsestasjonen, skolehelsetjenesten og helsestasjon for Ungdom. Dette er lovfestet. 

Legetjenester til BFT omfatter hovedsakelig:

• Helsestasjon (0–5 år)

• Skolehelsetjeneste (1.–10. trinn og videregående)

• Helsestasjon for ungdom (HFU)

Ressursfordeling ved helsestasjonene (0–5 år):

• Heimdal: 1,10 årsverk

• HFU Saupstad: 0,0533 årsverk

• Lerkendal: 1,20 årsverk

• Østbyen: 1,18 årsverk

• Midtbyen: 1,10 årsverk

• HFU Sentrum: 0,36 årsverk

• KKS (Kompetansesenter for kjønn og seksualitet): 0,20 årsverk

Skolehelsetjenesten har en grunnramme på 73,333 % per bydel, supplert av tilskuddsmidler:

• Heimdal: 0,9 årsverk

• Lerkendal: 0,8 årsverk

• Østbyen: 0,8 årsverk

• Midtbyen: 0,8 årsverk

For øyeblikket finnes det ingen øremerkede midler til vikarer i budsjettet, noe som gjør tjenesten sårbar ved fravær.

I henhold til spesialistforskriften skal ELLS også  tilrettelegge for spesialistutdanning av leger i allmennmedisin ( ALIS) og LIS1 leger. Kommunen har altså  et forskriftsfestet ansvar for å tilby strukturert spesialistutdanning (ALIS). Det er utfordrende når legene ofte har begrenset tid til mange ulike oppgaver.

For legetjenesten til barn og unge er det viktig at det er: 

• At det er ansatt normert antall leger i BFT, og at legene som ansettes i BFT fortrinsvis er leger under utdannelse (ALIS) eller spesialister (allmennlegespesialister eller barnelegespesialister).

• At det er ansatt overlege/medisinsk faglig rådgivende lege i ELLS.

• At alle legeundersøkelser i helsestasjon og skolehelsetjenesteprogrammet gjennomføres uten avvik.

• At man tilbyr 100% legedekning tilsvarende 8,57 årsverk i snitt årlig.

Utadrettet virksomhet
Legene deltar i forebyggende arbeid, blant annet ved å identifisere psykiske og fysiske helseutfordringer i tidlig alder gjennom rutinekontroller på helsestasjon og skole. De gir også medisinskfaglig rådgivning til helsesykepleiere og foresatte.

Bemanning og kompetanse
Legene som ansettes i BFT bør være ALIS eller spesialister (allmennlegespesialister eller barnelegespesialister).

Økonomi
Rammeoverføringer fra virksomhetsområdet BFT suppleres av tilskudd fra Helsedirektoratet (Gode Tjenester for liten og stor). Marginal, normert bemanning og dermed også mangel på øremerkede midler til vikarbruk utgjør en betydelig sårbarhet.

Ledelse og styring
ELLS har det formelle arbeidsgiveransvaret, mens BFT ved helsestasjonerne og skolehelsetjenesten er arbeidssted med ansvar for oppfølging. Det todelte ansvaret kan medføre praktiske utfordringer når legene jobber spredt over flere lokasjoner, og det stiller høye krav til koordinering, samarbeid og ledelse for å oppnå en helhetlig tjeneste.

Kommunen er gjennom flere velferdslover forpliktet til å yte helhetlig hjelp når innbyggere har behov for samtidige tjenester fra ulike instanser. Legene i BFT (helsestasjon, skolehelsetjeneste og Helsestasjon for ungdom) inngår i tverrfaglige team. Samarbeid med fastleger er også avgjørende for å tydeliggjøre ansvars- og oppgavefordeling, ettersom legene i BFT ikke skal erstatte fastlegene i utredning og oppfølging av barn og unge med helseproblemer. Rollene må klargjøres i rutiner og prosedyrer for å sikre at barn og unge får koordinerte tjenester i samsvar med sine rettigheter 

Fravær av leger i BFT på grunn av kurs, spesialistutdanning, ferie eller sykdom er en stor utfordring når det ikke er midler til vikarer.

Høy turnover, særlig blant leger i begynnelsen av karrieren, gjør det krevende å overholde lovpålagte krav (for eksempel skoleundersøkelser og 2-årskonsultasjoner) innenfor anbefalte tidsfrister.

Lite tid til system- og utviklingsarbeid, fordi de fleste leger må prioritere klinisk arbeid i en presset arbeidssituasjon. Avvik registreres ofte ved utsatte eller avlyste konsultasjoner.

Dimensjonering og finansiering
Kravene til spesialisering for leger i BFT er ikke fullt ut hensyntatt i bemanningsplanene. Økte krav til rapportering, tverrfaglig samarbeid og brukermedvirkning krever mer tid til systemarbeid. 

Kommunen må sikre tilstrekkelig legebemanning, og kravene i spesialistforskriften må oppfylles gjennom blant annet veiledning og tilstrekkelig tid til kompetanseutvikling.

Rekruttering og stabilisering: Vi arbeider med å utforme stillinger som er mer attraktive for ALIS, blant annet gjennom kombinerte stillinger (f.eks. sykehjem + BFT) og tettere oppfølging. Forbedret stillingsannonser og intervjuprosess for å finne motiverte kandidater til BFT og ALIS-forløp. Ansette legespesialister i faste deltidsstillinger for å gjøre stillinger i BFT mer attraktive for legespesialister. Oppfølgning av sykemeldte og samarbeidsproblemer ute på enheter.

Bedre planlegging av spesialistløp: Økt fokus på å integrere krav om veiledning og kurs i arbeidsbeskrivelsene, slik at legene kan fullføre spesialiseringsløpet på en forutsigbar måte. Oppfølgning av progresjon i ALIS-forløp.

Økt samhandling: Planmessig samarbeid mellom ELLS og BFT, felles møteplasser, fagdager og bedre rutiner ved fravær, slik at barn/unge ikke blir skadelidende.

Styrking av vikarordninger: Mulige omdisponeringer av midler eller bruk av tilskuddsordninger for å dekke vikarbehov, med særlig fokus på kritiske perioder som skolestart. Arbeide for å få midler til tilkallingsvikarer for å dekke inn korttidsfravær.

Kvalitetsutvikling: Fra 01.02.25 ansatt overlege/medisinsk faglig rådgiver for ELLS fokus område BFT

Gjennomfører brukerundersøkelser og evalueringer hvor legene gir tilbakemeldinger på dagens ordninger.

Avdelingen for kommunalt ansatte leger har som mål at alle leger skal oppleve autonomi, kompetanse og tilhørighet i sitt arbeid. Autonomi forstås som selvstyre og muligheten til å påvirke arbeidstid og arbeidsoppgaver. Kompetanse vektlegges gjennom fagdager, internundervisning og kurs. Leger uten godkjenning av LIS1 (PRELIS) og allmennleger i spesialisering (ALIS) får veiledning i samsvar med spesialistforskriften, slik at de utvikler seg faglig og når læringsmålene sine.

Tilhørighet innebærer at leger skal være en del av et større fellesskap. Avdelingen legger derfor vekt på medarbeidersamtaler, personalmøter og sosiale samlinger for å fremme en kultur med psykologisk trygghet. Når leger får støtte både fra ledelse og kolleger, er sannsynligheten større for at de blir værende i stillingene og bidrar til et stabilt og inkluderende fagmiljø.

Denne modellen, som fokuserer på autonomi, kompetanse og tilhørighet, er en viktig faktor for å rekruttere og beholde leger i kommunen. Den henger tett sammen med de overordnede målsetningene om å styrke legetjenestens kvalitet og kontinuitet.

På lengre sikt er målet å sikre en stabil og kompetent legetjeneste som leverer forebyggende helsehjelp av høy kvalitet til barn og ungdom i Trondheim. Kommunen vil fortsette å jobbe i tråd med forskrift om helsestasjons- og skolehelsetjenesten, med vekt på tett samarbeid og tidlig intervensjon. Innsatsen knyttet til ALIS-ordningen, ansvarslinjer og forutsigbar budsjettdekning for vikarbruk er viktige satsningsområder framover.

I tillegg vil det bli lagt vekt på å videreutvikle karriereveier for kommunalt ansatte leger, slik at flere spesialister blir værende i kommunen på lengre sikt. I neste års tilstandsrapport vil det være særlig interessant å se om de iverksatte tiltakene fører til bedre nøkkelindikatorer, som kontinuitet og gjennomføring av konsultasjoner i tråd med nasjonale retningslinjer, samt økt arbeidstilfredshet blant legene.