Eldres helse er temaet for folkehelseprofilen 2024, og temaet gjenspeiles i indikatorer og figurer i vedlagt dokuement.
For barn og unge kan vi merke oss som også påvirker barn og unge er at:
Oppvekst og levekår: Andelen som bor i husholdninger med vedvarende lav inntekt, er ikke signifikant forskjellig fra landet som helhet. Vedvarende lav husholdningsinntekt vil si at den gjennomsnittlige inntekten i en treårsperiode er under 60 prosent av median husholdningsinntekt i Norge.
Oppvekst og levekår: Andelen som bor i husholdninger med høy gjeld, er høyere enn i landet som helhet. Høy gjeld vil si en gjeld tre ganger høyere enn samlet husholdningsinntekt.
Miljø, skader og ulykker: Andelen ungdomsskoleelever som opplever at det er trygt å ferdes i nærområdet på kveldstid, er ikke signifikant forskjellig fra landsnivået.
Helserelatert atferd: Andelen 17-åringer som oppgir at de trener sjeldnere enn ukentlig er lavere enn i landet som helhet, vurdert etter resultater fra nettbasert sesjon 1 for gutter og jenter.
Helsetilstand: Forskjellen i forventet levealder mellom de som har grunnskole og de som i tillegg har videregående eller høyere utdanning, er ikke signifikant forskjellig fra landsnivået. Forskjellen i forventet levealder mellom utdanningsgruppene er en indikator på sosiale helseforskjeller i kommunen
Tema for årets profiler er hvorfor vennskap og fellesskap med jevnaldrende er så viktig for barn og unge. Temaet gjenspeiles i indikatorer og figurer.
Andelen ungdomsskoleelever som oppgir at de har høy tilfredshet med livet, er lavere enn landsnivået. Andelen inkluderer de som svarer 8 eller høyere på en skala fra 0-10 der 0 er det verst mulige livet de kan tenke seg og 10 det best mulige. Tallene er hentet fra Ungdata-undersøkelsen.
Det er verdt å merke seg at det er store forskjeller mellom bydelene, og Heimdal bydel er den bydelen som ligger signifikant dårligere an enn landet som helhet.
Over kan du lese i siste eBok fra MEST undersøkelsen våren 2024.
Vi i skolehelsetjenesten lurer på hvordan det går med elevene etter covid-tilpasset skole.
Vi har fulgt elever ved åtte utvalgte ungdomsskoler i Trondheim kommune. Fire skoler har deltatt alle fire årene. Resultatene er fra årlige målinger gjort i mai fra 2020 fram til 2024. Første måling i 2020 ble gjort tre uker etter oppstart med covid-tilpasset skole. Her kan du se spørsmålene vi bruker.
Totalt har vi 9894 elevsvar (N = 1576 i 2020; 1195 i 2021; 1683 i 2022; 2293 i 2023 og 3147 i 2024). Tilsammen gir dette et godt utgangspunkt for å følge elevenes utvikling etter covid.
Grafen viser hvor mange som har svart god på spørsmålet fordelt på jente i rødt, gutt i blått og totalt i grått. Grafen viser at nesten alle elevene rapporterer god helse i 2024 (86%).
Trenden er i jevn bedring etter den tydelige nedgangen første covid-år. Om samme økning fortsetter vil vi nå 2020-nivået i 2026-2027.
Grafen under viser hvor mange som har svart godt på spørsmålet fordelt på jente i rødt, gutt i blått og totalt i grått. Grafen viser at de aller fleste elevene (90%) oppgir at de trives godt på skolen i 2024.
Det å gjennomføre skoleløpet og å få seg en utdanning er viktig for å opprettholde god helse gjennnom livet.
Grafen viser hvor mange som har svart ofte på spørsmålet om bekymring fordelt på jente i rødt, gutt i blått og totalt i grått.
Vi ser her at det er en stor andel jenter, oppe i 55% som oppgir at de ofte er bekymret, mens guttene ligger på 25% på samme tid. Det som er gledelig er at denne trenden er på vei ned, og var nede i 51% til jenter og 20% til gutter i 2024.
Grafen under viser hvor mange som har svart "Det tror jeg ikke" eller "Har ingen jeg vil kalle venner nå for tiden" på spørsmålet fordelt på jente i rødt, gutt i blått og totalt i grått.
Grafen viser at rundt 10% oppgir at de mangler en venn. Grafen viser at flere gutter oppgav å ikke ha en nær venn etter covid, men denne trenden er i bedring.
Jentene har hatt en god nedgang over flere år, men har det siste året hatt en liten økning.
For første gang siden vi startet med MEST-undersøkelsen har et tema kommet over stress og søvn. I 2024 var det fysisk aktivitet som kom på topp, etterfulgt av stress kosthold og søvn.