Barnefysioterapitjenesten

Kunnskapsgrunnlaget gir en god beskrivelse av hvordan barnefysioterapeutene i Trondheim kommune er organisert og jobber, både enfaglig, men i hovedsak tverrfaglig. Fysioterapi er en marginal fagressurs, sett i lys av antall samarbeidspartnere og arenaer hvor tjenesten ytes. I tillegg til dette, er fysioterapitjenesten også inne på videregående skole. 

Til tross for at det er utfordringer med at ansvaret for barn og unges helse er fordelt på tre byrådsområder, opplever fysioterapitjenesten at det er en positiv utvikling i det tverrfaglige samarbeidet. Samtidig er det behov for at det jobbes videre med dokumentasjon og rapportering knyttet til tjenesten. Videre er det behov for videre fokus på samarbeid og samhandling på tvers av virksomhetsområdene for å sikre et samordnet tilbud til byens barn og unge.

Kommunens helse- og omsorgstjeneste skal fremme folkehelsen og forebygge, diagnostisere og behandle sykdom og skader. Den skal også fremme medisinsk habilitering og rehabilitering. For å løse disse oppgavene er kommunen også pålagt å sørge for fysioterapitjeneste. Den kommunale fysioterapitjenesten består av forebyggende virksomhet, behandling, habilitering og rehabilitering i og utenfor institusjon.

Styrende lovverk, forskrifter og faglige retningslinjer som regulerer våre tjenester: 

• Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven)

• Lov om behandling av helseopplysninger ved ytelse av helsehjelp (pasientjournalloven)

• Lov om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven)

• Forskrift om habilitering, rehabilitering og koordinator

• Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten

•  Nasjonal faglig retningslinje for helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom

• Lokalt planverk

Enhet for fysioterapitjeneste er en byomfattende enhet som jobber med pasienter i alle aldre. Enheten er organisert under byrådsområdet helse og omsorg. Vi er Norges største samlede kommunale fysioterapimiljø. 

Antall årsverk fysioterapeuter: 

55,6 årsverk voksne/eldre

30,15 årsverk barn/unge (14,05 årsverk 0-5 år og 16,10 årsverk 6-18 år)

84,62 årsverk avtalehjemmel (pasieneter i yrkesaktiv alder)

4 årsverk turnusfysioterapeuter

Barnefysioterapeutene jobber på barn/unges arena, innenfor virksomhetsområdene helsestasjon, skolehelsetjenesten og habilitering. 

Fram til 01.08.24 var avdelingslederansvaret fordelt med to bydeler pr avdelingsleder, og alle terapeutene jobbet med 0-18år. Etter omstrukturering har vi delt ansvarsområdet i 0-5år og 6-18år, med byomfattende virkning. Dette er videre delt i 4 avdelinger: 

• Heimdal/Lerkendal 0-5 år 

• Midtbyen/Østbyen 0-5 år

• Heimdal/Lerkendal 6-18 år 

• Midtbyen/Østbyen 6-18 år

Bakgrunnen for intern endring handler om å legge bedre til rette for samarbeid med våre samarbeidspartnere, bedre kvalitet og effektivitet på våre tjenester.

Mangfold:

I avdeling barn/unge har vi et aldersspenn blant ansatte fra 24 til 62 år, og en snittalder på 44,6 år. Vi har tre menn og 35 kvinner. Blant de ansatte har vi en finsk, en svensk og en japansk statsborger. Vi har også en ansatt som er samisk. Pr 31.12.24 hadde vi seks ansatte i vikariat, hovedsakelig som følge av midler fra Gode tjenester. Enheten har et mangfold av ulike videreutdanninger, mastergrader og PhD, i tillegg til ansatte som kun har grunnutdanning. 

Studenter:

Enheten har et tett samarbeid med Fysioterapiutdanninga ved NTNU. Årlig tas det i mot studenter i ulike praksisperioder. Enhetens veiledningskorps, som består av 8 fysioterapeuter med formell og realkompetanse på veiledning, har ansvaret for studentene. Medlemmer fra veilederkorpset har også undervisning på fysioterapeututdanninga og helsesykepleierutdanninga ved NTNU.

FOUI-virksomhet:

Enheten har en forsker fra NTNU i 20 % prosjektstilling, som bidrar spesielt knyttet til fagutviklings- og innovasjonsarbeid. Enhetens mål er å levere effektive,kunnskapsbaserte og gode tjenester til innbyggerne. Vi skal finne nye og bærekraftige løsninger på samfunnsutfordringer i samarbeid med innbyggere, samarbeidspartnere, næringslivet og forskermiljøer.

Helsestasjon:

Alle fysioterapeutene er tilknyttet helsestasjoner, og det er fysioterapeuter representert i forsterket helsestasjon, sosialspekterteam og ressursteam i alle bydeler.

Barnehagelag: 

Hver fysioterapeut har ansvar barnehagelagsarbeid i 1-3 barnehageklynger, sammen med PPT, Trondheimshjelpa, helsesykepleier og ergoterapeut. 

Skolehelsetjenesten og skolelag:
Alle fysioterapeuter i avdeling 6-18 har ansvar for 3- 5 skoler hver, grunnskole og videregående skole. Her er de en del av skolehelsetjenesten sammen med helsesykepleier og ergoterapeut. I tillegg sitter de i skolelaget på den enkelte skole sammen med representanter fra skolen, PPT, Trondheimshjelpa, helsesykepleier og ergoterapeut. 

Flyktningehelseteamet:

Vi gjennomfører grupper for gravide, og tilsvarende gruppekonsultasjoner som i det ordinære helsestasjonprogrammet, og vi mottar henvendelser om enkeltbarn fra FHT, som vi følger opp.

Habilitering/rehabilitering:

Fysioterapitjenesten følger opp habiliteringsbarn fra de er nyfødte til de går ut av videregående skole. Terapeutene jobber tett sammen med både andre kommunale tjenester, og 2.- og 3.linjetjenesten. 

Stadig flere barn overlever kreft, og fysioterapeutene er en viktig ressurs i rehabiliteringen av denne pasientgruppen. Fysioterapeutene har også langvarig oppfølging av barn med andre typer ervervede skader og sykdommer. 

Palliativ behandling:

Fysioterapeutene har en aktiv rolle i oppfølging av barn i palliativ fase, i nært samarbeid med 2.linjetjenesten og andre kommunale tjenester.

Etter innføring av Helseplattformen ble det krevende å få dokumentert all aktivitet som barnefysioterapeutene utfører.

Da den hierarkiske modellen i Helseplattformen er bygd opp rundt enheter og ikke rundt virksomhetsområdene, er det ikke mulig å hente ut reelle styringstall på de ulike virksomhetsområdene. Tverrfaglig dokumentasjon på individnivå er også utfordrende på grunn av denne modellen.

Trondheim mangler et felles system for dokumentasjon av helsefremmende og forebyggende arbeid som ikke skal i pasientjournal (systemarbeid). 

Individuell oppfølging:

SMART-mål benyttes som verktøy, og utarbeides i samarbeid med barn/unge og evt foresatte.

Tjenesteutvikling:

I utvikling av våre tjenester, både internt i enheten og innen de ulike virksomhetsområdene, har vi fokus på involvering og medvirkning fra våre tjenestemottakere. Eksempler på dette er:

• Samarbeid med FAU i barnehage og skole ved planlegging og gjennomføring av foreldremøter. 

• Brukerundersøkelser i forbindelse med blant annet gruppetilbud til gravide og helsestasjonsgrupper

• Kontakt med ungdommens bystyre

• e-boka i skolehelsetjenesten, MEST undersøkelsen

Generelt:

For å bli godkjent som fysioterapeut i Norge kreves 3 års høyskoleutdanning og 1 års

turnustjeneste. Fysioterapeuter har spesiell kompetanse om kropp og bevegelse i et helseperspektiv, herunder kunnskap om hvordan kroppslige reaksjoner og sykdommer kan henge sammen med opplevelser og livssituasjon. 

Enheten har en kompetanseplan med tilhørende handlingsplaner.

Barnenettverket:

Fysioterapeutene som jobber med barn og ungdom har god kunnskap om:

• kroppens oppbygging og funksjon

• motorisk utvikling og hva som påvirker denne

• hvordan kropp, aktivitet og deltakelse påvirker psykisk og fysisk helse

• muskel-/skjelettplager, ortopediske og nevrologiske tilstander, syndromer, nevroutviklingsforstyrrelser, smertetilstander mm 

Fokus på kompetanseutvikling for barnefysioterapeutene beskrives i handlingsplanen. 

Kompetansedeling:

• Kompetanseoverføring til samarbeidspartnere, foreldre og barn/unge

• Felles fagdag for fysioterapeuter i Trøndelag som jobber i skolehelsetjenesten

• Onsdagsundervisning: Digitale forelesninger i samarbeid med NTNU, som også avtaleterapeuter og nabokommuner kan delta på.

• Systematisk samarbeid om kompetanseutveksling med psykomotoriske fysioterapeuter

• Publiserte fagrutiner, som f.eks oppfølging av spedbarnsasymmetri, slik at andre kommuner og fysioterapeututdanningene kan bruke disse

• Brosjyrer om motorisk utvikling og barns føtter benyttes av mange kommuner og Norsk fysioterapeutforbund

• KPR: Samarbeid med Folkehelseinstituttet i utvikling av mer treffsikre parametere for rapportering av tjenesterapportering innen helsestasjon, skolehelsetjeneste samt helse og omsorg.

Demografisk utvikling:

Fokus på eldrebølgen gjør at det er få ressurser til forebyggende virksomhet. Som et eksempel får enheten tilført demografimidler som er øremerket tjenester til voksne/eldre. 

1 av 3 som går ut av grunnskolen må jobbe innen helse for å opprettholde dagens standard, og det er derfor viktig at vi ruster den yngre generasjonen til å tåle å stå i arbeid. Uten tilføring av midler til forebygging er dette en stor stor utfordring. 

Samfunnsutviklingen går i retning av en stadig mindre aktiv befolkning. Dette fører til økt forekomst av livsstilssykdommer. 

Antall fødsler har gått ned fram til nå, men selv om barnekullene er mindre, står familiene i stadig større utfordringer når det gjelder helse. Som eksempler kan vi nevne at forekomsten av nevroutviklingsforstyrrelser og psykisk uhelse har en kraftig økning.

Nyfødtmedisinen blir stadig mer avansert. Vi får derfor stadig flere barn som vokser opp, men med store funksjonsnedsettelser. 40% av unge uføre er født uføre.

Trondheim kommunes organisering:

Vi opplever at det mangler et overordnet ansvar og koordinering av habiliteringsfeltet. Vi mangler relevante styringstall som brukes aktivt i tjenesteutvikling og i planlegging i et livsløpsperspektiv. 

Det er en stor utfordring at vi ikke blir etterspurt på den kunnskapsbaserte måten å jobbe på. Vi rapporterer kun på individrettet brukertid. Det er satt som et gevinstmål i Helseplattformen at den direkte brukertiden skal øke. Dette er stikk  i strid med ønsket utvikling av våre tjenester. 

Den fragmenterte organiseringen av barnehelsetjenester i Trondheim kommune gjør det utfordrende for alle parter å utvikle gode kunnskapsbaserte og bærekraftige tjenester til kommunens barn/unge og deres familier. Som byovergripende enhet opplever vi også forskjeller i samarbeid med de ulike BFT-enhetene. 

Når det gjelder utfordringer omkring dokumentasjon i Helseplattformen viser vi til punkt 4.1 Dokumentasjon.

Økonomi/finansieringsmodell:

Ordningen med fastlønnstilskudd, som baseres på kurativt arbeid utenfor helsestasjon og skolehelsetjeneste, utfordrer oss når det gjelder å jobbe kunnskapsbasert. Den økonomiske modellen mangler insentiv til dreining i retning av større andel helsefremmende og forebyggende arbeid på disse virksomhetsområdene. Se punkt 4.4

Interne forhold i enheten:

Vi har mange ansatte som er over 50 år, og har høy kompetanse. På sikt vil det føre til et generasjonsskifte, som utfordrer oss på kompetanseoverføring.

Det er en sterk overvekt av kvinner som jobber med barn/unge. For å nå unge gutter med forebyggende tiltak i skolen kunne det vært en fordel med flere mannlige rollemodeller

Rekruttering:

Rekrutteringen til helseyrkene har en negativ utviklingstrend, og det er usikkerhet omkring framtidig rekruttering til fysioterapiryrket. 

Effektevaluering av tjenestetilbudet:

Det er vanskelig å evaluere helsefremmende tiltak når det gjelder effekt. Effekten kan i mange tilfeller komme mange år etter at tiltakene er gjennomført. Det er vanskelig å dokumentere direkte sammenhenger mellom tiltak og grad av frafall i videregående osv.

Vår handlingsplan, LINK INN HER, sier mye om hva som har vært og er innsatsområdet til barnenettverket i enheten. 

Nettverket har i tillegg hatt fokus på barnefysioterapeutens rolle og kunnskap  og hvordan vi kan bidra inn i barnehagelag og skolelag. Dette er gjort gjennom samarbeid med alle BFT, ergoterapitjeneste, barnehager og skoler. Vi har vært, og er, en pådriver for å ventresorskyve innsatsen vår inn mot barne- og ungdomsgruppa av befolkningen, da det ikke er verken bærekraftig eller kunnskapsbasert å "quickfikse" det enkelte barnet/ungdommen. På den måten kan vi få frigjort ressurser til de som virkelig har behov for individuell oppfølging fra oss.  

Fokusområder framover:

• Utarbeide handlingsplan for neste periode (nåværende utløper i 2026) 

• Være med å videreutvikle rollen til skolelag og barnehagelag

• Jobbe smart: Helsefremmende fokus, treffsikre tiltak, være en synlig ressurs

• Teamutvikling - Både internt og sammen i lagene rundt barnet

• Kompetanseheving og tjenesteutvikling innen digitalisering, herunder bruk av kunstig intelligens

• Kompetansemobiliering innad i tjenesten, i lagene og mellom lagene og barnehage/skole

• Strategier for tidlig innsats

• Samarbeid med blant annet Norsk fysioterapeutforbund og Folkehelseinstituttet om grunnlag for gode styringstall, i tillegg til dialog internt i Trondheim kommune om det samme

• Kollegabasert veiledning settes i system

• Ferdigstille kompetansepakke på smerte, treningslære og fysisk aktivitet

• Gjennomføre fagdag for fysioterapeuter og ergoterapeuter i barnenettverket med fokus på “Søsken av”

• Nettverk 6-18 år skal gjennomføre traumeskolen sammen med psykomotoriske fysioterapeuter

• Ferdigstille revidering av retningslinjer for asymmetri og fotstilling

Barnefysioterapeutene samarbeider med svært mange ulike aktører. Her er noen eksempler:

• Ergoterapitjenesten

• Helsesykepleiere

• Trondheimshjelpa

• PPT

• HVK 0-18

• Barnehager og skoler

• St.Olavs Hospital ( HABU Lian, BUK, BUP)

• Fysioterapeuter med avtalehjemmel

• Avlastningsboliger

• NAV Hjelpemiddelsentral

• Barnevern

• NTNU

• Friskliv og mestring

• Rikshospitalet

• Frambu

• Trondheim ortopediske verksted

• NFF