Skolehelsetjenesten 6-20 år

Skolehelsetjenesten i Trondheim er en lovpålagt tjeneste som jobber dedikert for å fremme helse og trivsel blant barn og unge. Til tross for enkelte utfordringer, er tjenesten i kontinuerlig utvikling og jobber målrettet for å forbedre seg.

Samarbeidet med skolene er en sentral del av skolehelsetjenestens arbeid, og det er gledelig å se at det på mange skoler er etablert gode samarbeidsrutiner. Skolehelsetjenesten bør være aktivt involvert i det helsefremmende og forebyggende arbeidet på skolene for å skape et trygt og godt læringsmiljø for elevene.

Helseplattformen er et nytt og omfattende system som gir skolehelsetjenesten nye muligheter for å forbedre tjenestene. Selv om det fortsatt er noen utfordringer knyttet til tilpasning og bruk av systemet, jobbes det kontinuerlig med å finne gode løsninger.

Skolehelsetjenesten har en unik kompetanse på barns og unges helse, og spiller en avgjørende rolle i å ivareta elevenes psykiske og fysiske helse. Etter pandemien er det økt behov for psykisk helsehjelp blant barn og unge, noe som belaster skolehelsetjenesten. Tjenesten er opptatt av å møte det økende behovet for psykisk helsehjelp, og jobber kontinuerlig med å utvikle og forbedre tilbudet til barn og unge.

Skolehelsetjenesten er også en viktig ressurs for minoritetselever og deres familier. Tjenesten har bred erfaring med å møte de spesielle behovene til denne gruppen, og jobber for å sikre at alle elever får likeverdig tilgang til helsetjenester.

Skolehelsetjenesten i Trondheim er en engasjert og kompetent tjeneste som er opptatt av å gi barn og unge et best mulig helsetilbud. Gjennom samarbeid, utvikling og kontinuerlig forbedring, jobber tjenesten for å fremme helse og trivsel for alle elever i kommunen.

Lovforankring og innhold i tjenesten

Skolehelsetjenesten 6-20 år

Skolehelsetjenesten en lovpålagt helsetjeneste for barn, ungdom og deres familier.

Skolehelsetjeneste har som formål å fremme god psykisk og fysisk helse, fremme gode sosiale og miljømessige forhold, forebygge sykdom og skader, utjevne sosiale helseforskjeller og forebygge, avdekke og avverge vold, overgrep og omsorgssvikt.

Forskriften: helsetjeneste i skole

Tilbudet til barn og unge i skolehelsetjenesten skal inneholde:

helsefremmende og forebyggende psykososialt arbeid,
helseopplysning, helseundersøkelser av enkeltelever, veiledning og rådgivning med oppfølging og henvisning ved behov,
opplysning, bistand og undervisning i gruppe, klasse og på foreldremøter i den utstrekning skolen ønsker det,
kartlegging for å avdekke risiko for fysiske og psykiske vansker/problemer og skjevutvikling, herunder ha særlig oppmerksomhet på å forebygge, avdekke og avverge vold, overgrep og omsorgssvikt, og sørge for tilbud om nødvendig oppfølging og hjelp,
oppsøkende virksomhet ved behov,
samarbeid med skole om tiltak som fremmer godt psykososialt og fysisk lærings- og arbeidsmiljø,
samarbeid om habilitering og rehabilitering av barn og ungdom med spesielle behov, herunder kronisk syke og funksjonshemmede, samt samarbeid om utarbeiding av eventuell individuell plan,
informasjon og tilbud om vaksinasjon i tråd med Barnevaksinasjonsprogrammet, jf. § 7 og
styrking av barn og unges autonomi og ferdigheter i å mestre sin hverdag og forhold knyttet til deres fysiske, psykiske og seksuelle helse
råd og veiledning i forhold til fysisk, psykisk og seksuell helse tilpasset ungdoms behov.

Nasjonal faglig retningslinje for skolehelsetjenesten

Nasjonal faglig retningslinjer for helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom er den største retningslinjen av alle med 87 anbefalinger på tre ulike nivå.

Fellesdelen som omhandler ledelse, styring og brukermedvirkning, samhandling og samarbeid samt opplysningsplikt har 19 anbefalinger.

Delen om helsestasjon har totalt 26 anbefalinger.

Delen om skolehelsetjenesten har totalt 29 anbefalinger. Hovedområdene er samhandling med skole med 12 anbefalinger, helseundersøkelser og helsesamtale med 9 anbefalinger, vold, overgrep og omsorgssvikt med 2 anbefalinger, oppfølging ved behov (målrettede samtaler og hjemmebesøk) med 2 anbefalinger og andre overgripende tiltak med 4 anbefalinger.

Delen om Helsestasjon for ungdom har totalt 13 anbefalinger.

Kilde finner du i disse lenkene: lov, forskrift og i nasjonal faglig retningslinje (Helsedirektoratet, 2006, 2018).

Organisering

Skolehelsetjenesten er organisert i Barne- og familietjenesten med en enhetsleder og en avdelingsleder for skolehelsetjenesten i hver bydel. De fire avdelingslederne er helsesykepleiere og de har personalansvar for helsesykepleierne ute i de til sammen 82 barneskoler, ungdomsskoler, videregående skoler, de to helsestasjoner for ungdom og kompetansesenteret for kjønn og seksualitet.

Det er totalt 32 741 barn og ungdom i alderen 6 til 19 år i Trondheim kommune som 95 årsverk helsesykepleiere skal ha et tilbud for ute på skoler.

Skolehelsetjenesten er en tverrfaglig tjeneste sammen med skoleleger, ergoterapeuter og fysioterapeuter, men de er organisert under helse og omsorg med egne avdelingsledere med personalansvar der. Vi velger å ta de med i kunnskapsgrunnlaget for BFT fordi tjenestene er viktige aktører ut til barn, unge og deres familier.

I 2024 var det 24050 barn og ungdom som hadde kontakt med skolehelsetjenesten. Skolehelsetjenesten har et tilbud ut til 100% av barn og unge i skole, og har en tilnærmet lik oppslutning. Grunnen til at tallet er mindre enn totalen er i hovedsak at alle elever på videregående skole skal ha et tilbud om skolehelsetjeneste. Skolehelsetjenesten i videregående skole har ikke et fast program der de møter alle elever, men tilbudet er i hovedsak åpen dør for samtaler og undervisning på gruppe og klasse.

Kilde: Totalt antall barn, SSB tabell 07459

Bemanning og bruk av tjenesten

Her vises en økning av ressurs, en selvrapportert økt bruk av tjenesten og en nedgang i elever som ønsker kontakt, men ikke har det i tiden 2020-2024.

Bemanning av helsesykepleiere i skolehelsetjenesten

Grafen under viser antall årsverk i skolehelsetjenesten fordelt på bydel. Dette tilsvarer en økning i prosent på 28,3.

Det er helsesykepleiere i alle helsesykepleierstillinger i Trondeheim pr. 2024. Rekruttering til faste stillinger går greit enda i Trondheim, mens det er utfordrende å få tak i vikarer.

Kilde: Intern HR statistikk

MEST: Elever som har kontakt med helsesykepleier

Grafen viser andel elever fordelt på kjønn og total som har kontakt med helsesykepleier. Det er en økning av andel jenter og gutter som har kontakt, trolig er dette utenom faste konsultajsoner som vaksiner, vekstmåling mm. Total økning fra 42% til 64%. Dette tilsvarer en økning i prosent på 52,3 de siste fem årene.

Kilde: MEST undersøkelsen

MEST: Elever som ikke har kontakt med helsesykepleier, men som ønsker kontakt

Grafen viser andel elever fordelt på kjønn og total som ønsker kontakt med helsesykepleier, men som ikke har kontakt. Andelen økte etter hjemmeskole og covid, mens trenden viser en positiv nedgang i elever som ønsker kontakt, men som ikke har det.

I 2024 er andelen på totalt nede på 5%, som er en halvering fra 2021.

Kilde: MEST undersøkelsen

MEST og brukermedvirkning: Tema elevene ønsker seg mer helsekunnskap om fra skolehelsetjenesten

På MEST undersøkelsen er et av de siste spørsmålene temaønsker de har behov for mer kunnskap om. De siste ti årene har stress og søvn vært på topp både på ungdomsskoler og videregående skoler.

For første gang siden vi startet i 2014 så har det kommet to tema klatrende opp. Det er fysisk aktivitet og kosthold. Her kan vi se forskjeller på både skoler, trinn og kjønn på hva de øsnker seg av tema.

Etter hver MEST undersøkelse får skolens ledelse med skolehelsetjeneste og skolelag, tilbud om analyser av data ned på skole, trinn og evt kjønn for å kunne intervenere direkte på det elevene rapporterer på. Her ser vi mye spennende arbeid som utføres både for grupper i trinn, hele trinn og hele skolemiljøet. På enkelte skoler har det vært startet med havregrøt til frokost, innført lov å spise de første fem minuttene i første time til åpne klasserom i lunsjen så alle kan spise i kjente omgivelser om kantina oppleves som urolig.

Det har også blitt en økning av undervisning ut i grupper, klasserom og seminar for påmelding i videregående skoler. Det er en større andel av skolens elever som får mulighet for økt helsekunnskap, og på tema som er ønsket av elevene som går på skolen inneværende skoleår.

Vi ser også at det å møtes på tvers av fagfelt i skole, med et felles mål om å bidra til at elevene har det godt på skolen og fullfører skoleløpet, gjør noe med samarbeidet gjennom hele skoleåret.

Helseplattformen 2024

Antall besøk etter besøkstype, faste konsultasjoner, i 2024

Her er en oversikt over de faste konsultasjonene i skolehelsetjenesteprogrammet i 2024. Grunnen til at vaksiner kommer med så høyt tall er at dette skjer på flere ulike klassetrinn gjennom skoleåret, både 2, 6, 7 og 10 trinn.

Grunnen til at noen av konsultasjonene står to steder er at Helseplattformen endra navn på konsultasjonene høsten 2024, så feks "skolestart helsesykepleier" og "SHT-skolestart hspl" må legges sammen for å få totalt antall gjennomførste skolestatersamtaler med helsesykepleier. Dette vil bli bedre bedre fremstilt i 2025.

Antall besøk etter besøkstype, faste konsultasjoner, i 2024

Her er en oversikt over de seks mest brukte besøksypene på aktivitet som er journalført av helsesykepleiere i helseplattformen fra skolehelsehelsetjenesten 6-19 år.

Målrettet gruppekonsultasjon kan være undervisning til grupper, klasser, flere elever som kommer til samtale på kontoret sammen og foreldremøter. Denne konsultasjonen ønsker vi å bedre med å differansiere hva måler mer konkret, også med besøksårsak som i dag ikke er mulig.

Konsultasjon 15, 30, 45 og 60 er målrettet samtale eller drop-in med elever. Fra 2025 så vil vi også kunne skille ut hva som er målrettet og hva som er drop-in. Konsultasjoner kan rapporteres på besøksårsak, og det kommer i neste bilde. Da ser vi hva konsultasjonene har hatt av innhold.

Antall besøksårsaker for målrettede konsultasjoner 15, 30, 45 og 60 min i 2024

På alle konsultasjoner så har vi her sortert ut hva årsaken til besøkene er. Vi ser at psykisk helse er det temaet som går mest igjen totalt sett. Fysisk helse og sosiale relasjoner er også høyt oppe. Totalt har skolehelsetjenesten bestemt seg for å bruke 25 ulike besøkstyper. Dette gjør kategoriene noe unøyaktig opp mot hva vi vet at elever har behov for mer kunnskap om, og hva de reelt har fått samtaler eller undervisning på.

Henvendelser og samarbeid med foresatte, skole og andre samarbeidspartnere kommer også høyt opp. Det viser at helsesykepleiere i skolehelsetjenesten bruker mye tid på tverrfaglig samarbeid, og samarbeider tett med andre i hverdagen sin.

Målrettede gruppekonsultasjoner er det ikke mulig å få registrert besøksårsak på enda, men det er lagt inn som bestilling til Helseplattformen.

KOSTRA statistikk

Årsverk skolehelsetjenesten fra ASSS Kommunehelse

Denne grafen viser at skolehelsetjenesten i Trondheim kommune, sammenlignet med andre storbyer, ligger stabilt over 2 årsverk pr 1000 innbygger mellom 6-20 år.

Samarbeidsavtalen mellom skole og skolehelsetjenesten i Trondheim kommune

Den vil bli lagt her når den er klar

Samarbeid med NTNU, ISM

Samarbeid med NTNU ISM Master i helsesykepleie

Skolehelsetjenesten er praksisplass for helsesykepleierstudenter fra Institutt for medisin og sykepleie på NTNU. Vi har et tett samarbeid med helsesykepleierutdanningen ved NTNU om praksisplasser for studenter, og har en avtale om å bidra med praksisplasser til 16 studenter per årskull.

Skolehelsetjenesten har også et nært samarbeid om utvikling av masteroppgaver for utvikling og kvalitetssikring av skolehelsetjenesten, samt helsestasjon for ungdom. Dette også for å få praksisnære masteroppgaver for å øke kvaliteten på tjenesten framover.

Gjennom universitetskommunesamarbeidet har vi fått midler til å etablere et praksisfellesskap mellom helsestasjons- og skolehelsetjenesten i Trondheim kommune og NTNU/ISM - masterutdanningen i helsesykepleie. Målet med praksisfellesskapet er å styrke samarbeid om utvikling og deling av kunnskap, blant annet gjennom masteroppgaver i helsesykepleie.

Hva er MEST i skolehelsetjenesten

MEST i skolehelsetjenesten er et målretta, helsefremmende og forebyggende folkehelsearbeid for å styrke elevenes helsekompetanse, uavhengig av bakgrunn og forutsetning. Det er et lavterskeltilbud til elever ved ungdomsskoler og videregående skoler i Trondheim, og fokuset er på mestring av normale hverdagsutfordringer. Det er fokus på tjenesteutvikling av skolehelsetjensten og kunnskapsbasert praksis.

Kunnskapsgrunnlag. Skolehelsetjenesten, i samarbeid med skolen, bygger på ei målretta tilnærming fra ei anonym, digital spørreundersøkelse ut til alle elever i skolen. Elevene får tilbud om seminar med aktuelle tema på ulike nivå; åpent skoleseminar for hele skolen, klasseromsseminar, mestringsgrupper eller individuell oppfølging. Tema kan være søvn, stress, kosthold, selvbilde, å bo i to hjem/skilsmissegrupper, tanker mm.

Fokus på å gi elevene økt helsekunnskap slik at de kan ta gode valg for seg selv. Vi ønsker å gjøre elevene bevisst på, og ha et språk for, egne tanker og følelser. Det er mange som kjenner på det samme i ungdomstiden, uten at de selv vet dette. Normalisering blir derfor viktig der det kan skje. Hva kan elevene gjøre for å ta vare på den gode helsen de har, og hva kan de gjøre når livet går de i mot.

Brukerstemmen og brukermedvirkning. Vi ønsker å ha med elevenes stemme på skolen, og dette kan vi gjøre på flere måter, et eks. er MEST undersøkelsen. Dette vil danne et kunnskapsgrunnlag fra alle eleven på skolen slik at skolehelsetjenesten kan møte målretta inn i klasseromsseminar med ulike tema, opprette grupper der det er behov eller i individuelle oppfølging. Det er også kontinuerlig med elever som reviderer spørreskjema og tilpasser tema så de skal være samfunnsaktuelle.

MEST i skolehelsetjenesten startet i 2014 med fokus på ungdom i den videregående skole, og ble senere utvidet til ungdomsskoler i 2017. Det ble startet av helsesykepleiere i skolehelsetjenesten i videregående skole i samarbeid med fysioterapitjenesten, Tiller vgs og fylkeskommunen. I 2015 startet et samarbeid med NTNU og HUNT Cloud. I 2018 ble MEST i skolehelsetjenesten tatt inn under den strategiske handlingsplanen om sterke barne- og ungdomsfellesskap SteinSaksPapir. I 2019 ble det enstemmig politisk vedtatt at MEST i skolehelsetjenesten skal være en del av tilbudet inn mot livsmestring og folkehelse i skole. Planen er at det skal innføres i barneskolen, men i skrivende stund så er ikke dette klart.

Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR) fra 2025

Folkehelseinstituttet (FHI) har i oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) å utvide Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR).

KPR skal utvides med data fra helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Det betyr at data samles inn og oppdateres fortløpende fra høsten 2025. Tilgang til oppdaterte data hver dag gir et nøyaktig bilde av helseutviklingen i befolkningen. Dette vil hjelpe helsemyndighetene med å raskt identifisere trender og behov, og tilpasse tiltak der det er nødvendig.

Dette vil også gjøre oversikten over tjenesten i Trondheim kommune bedre, også ned på bydelsnivå og tjenesteområde.

Her kan du lese brevet fra Folkehelseinstituttet (FHI) sendte ut til alle landets kommuner:

helsestasjons--og-skolehelsetjeneste---informasjon-om-rapportering-til-kpr.pdf

Trondheim kommune er en at pilotkommunene sammen med EPJ leverandøren Helseplattformen.

Page updated

Report abuse