Ergoterapitjenesten i Trondheim kommune ligger under byrådsområde Helse- og omsorg.
Skolehelsetjenesten er en tverrfaglige tjeneste der ergoterapitjenesten er en av faggruppene. Derfor er ergoterapitjenesten for barn omtalt i kunnskapsgrunnlaget for virksomhetsområde BFT.
Hovedinnhold og utviklingstrekk:
Ergoterapitjenesten i Trondheim kommune er en byomfattende tjeneste som har opplevd betydelig vekst i etterspørsel og antall henvendelser, spesielt innenfor barne- og ungeområdet. Tjenesten har som mål å fremme mestring, deltakelse og selvstendighet for innbyggere i alle aldre, og jobber både på individ- og systemnivå.
Overordnede utviklingstrekk:
Økt fokus på forebygging og tidlig intervensjon gjennom stadig mer innsats på "førhenvisningsnivå" i barnehager og skoler for å fange opp behov tidlig.
Tettere samarbeid med skoler, barnehager og andre helseinstanser er sentralt for å sikre koordinerte tjenester.
Økt fokus på systemrettet arbeid.
Tjenestens styrker:
Byomfattende dekning som sikrer lik tilgang til tjenester uavhengig av bosted.
Kompetente medarbeidere med bred kompetanse innen aktivitetsanalyse, tilrettelegging av aktivitet og universell utforming.
Sterkt fokus på brukermedvirkning gjennom tett samarbeid med barn, unge og foresatte for å sikre individuelt tilpassede tjenester.
Utfordringsområder:
Begrensede ressurser som medfører at økende etterspørsel etter tjenester setter press på kapasiteten.
Fokus på tidlig intervensjon, det er likevel utfordrende å komme inn i saker tidlig nok.
Involvering av barn og unge: Det er potensial for å styrke involveringen av barn og unge i egen sak.
Viktigste fokusområder:
Kompetanseheving: Kontinuerlig faglig utvikling for å møte nye utfordringer og behov.
Universell utforming: Fremme tilgjengelighet i bygg og uteområder for å sikre inkludering for alle.
Tverrfaglig samarbeid: Videreutvikle samarbeid med andre tjenester for å sikre helhetlige og koordinerte tjenester.
ASK: Økt fokus på Alternativ og Supplerende Kommunikasjon (ASK) for å støtte barn og unge med kommunikasjonsutfordringer.
Sanseprosessering og aktivitetsregulering: Styrke kompetansen og tilbudet innenfor dette området for å hjelpe barn og unge med å mestre hverdagen.
Teksten leders overordnet vurdering er utarbeidet med hjelp av kunstig intelligens og kvalitetssikret av ansatte i Trondheim kommune
Ergoterapi er i hovedsak underlagt Helse- og omsorgstjenesteloven, Helsepersonelloven, Forskrift om habilitering, rehabilitering og koordinator og Folketrygdloven. Ergoterapi ble fra 2020 en lovpålagt tjeneste i alle kommuner.
Ergoterapitjenestens hovedoppgaver og samfunnsoppdrag er å bidra til å utløse innbyggernes ressurser, tilby informasjon, opplæring, trening og tilrettelegging som fremmer kontroll over eget liv, mest mulig selvhjulpenhet i hverdagsaktivitet, deltakelse sosialt og i samfunnet for å utsette behov og omfang av langvarige tjenester. Tjenesten gis individuelt eller i grupper og gjennom samarbeid på systemnivå. Tjenestene våre spenner fra helsefremmende og forebyggende innsats, til habilitering og rehabilitering.
Det har aldri vært noen større satsing på ergoterapitjeneste for barn og unge. De stillingene vi nå har (13.5) er bygd opp av befolkningsvekstmidler som enhetsleder har prioritert å bruke deler av for å bygge opp tjenesten.
Enhet for ergoterapitjeneste er en byomfattende helsetjeneste-enhet organisert i Virksomhetsområde hjemmebaserte tjenester i Byrådsområde helse og omsorg. Vi har ca 80 medarbeidere fordelt på 13.5 stillinger for barn/unge, 44 stillinger for voksne/eldre og 10 hjelpemiddelteknikere, i tillegg til 2 merkantile konsulenter, 3 avdelingsledere og enhetsleder.
Medarbeiderne er inndelt i tre avdelinger med egen avdelingsleder, og jobber fortrinnsvis etter bydelsinndeling med Heimdal, Lerkendal, Midtbyen og Østbyen.
Vi har egne mottak for henvendelser som gjelder voksne/eldre, barn/unge og hjelpemiddelteknikere. Henvendelser til ergoterapi barn og unge kommer fra samarbeidspartnere i skoler og barnehager, PPT, BFT, HVK 0-18, spesialisthelsetjenesten, foreldre/foresatt.
Mange av henvendelsene som gjelder individuell oppfølging, kommer fra barnehager og skoler. Det betyr at henvendelsene kommer tilsendt i vanlig post, ikke via helseplattformen. Alle henvendelser blir lagt inn i Helseplattformen av mottaksansvarlig. Vi har eget henvisningsskjema som ligger tilgjengelig både eksternt og internt i kommunen. Medarbeiderne har eget ansvar for å ta individuelle pasientsaker fra liste i Helseplattformen. Ergoterapeutene barn/unge har roller opp mot skoler og skolehelsetjenesten og barnehager/klynger. En ergoterapeut i 100% stilling er i gjennomsnitt kontaktperson på 5 skoler, og deltar i SHT og skolelag på disse skolene. Ergoterapeuter i hel stilling har også ansvar for oppfølging av 2 barnehageklynger hver, 5-8 barnehager pr. klynge.
Ergoterapitjenesten er en byomfattende tjeneste. Selv om alle ergoterapeutene er fordelt på de fire bydelene, og gir tjenester til “sin” bydel, tar alle saker/oppdrag på kryss og tvers etter behov. På den måten greier vi å gi utjevne og gi like tjenester uavhengig av hvor i kommunen barnet/ungdommen bor. Alle ergoterapeuter har saker i mer enn en bydel. Vår enhet hadde ikke greid å gi så mange helsetjenester, både på individuelt nivå eller systemnivå, om vi ikke hadde vært en byomfattende enhet.
Enheten har et godt samarbeid med NTNU, Program for ergoterapeututdanning, og tar imot studenter i tre praksisperioder (1., 2. og 3.årsstudenter) hvert år. Vi har egne praksisansvarlige i avdelingen som har hovedansvar for studenter og veiledning, men alle ansatte har ansvar for å tilrettelegge for at studentene har aktuelle aktiviteter og oppgaver å delta i.
Vi inngår i et forskningssamarbeid med Samfunnsforskning ved NTNU. Det er få boliger i Trondheim som er universelt utformet (UU). I forskningsprosjektet skal det gjøres en kartlegging av boliger i Trondheim. Vi bidrar til forskningen ved å gjennomføre kartlegging av boliger både til barn/familier og voksne/eldre innbyggere i Trondheim kommune. Målet er å utvikle et standardisert kartleggingsredskap for UU i private boliger.
Det er utarbeidet gode delmål knyttet til periodemålene for barneområdet i enhetsavtalen (2024-2026). I stedet for å gjengi alle delmål, tiltak og resultatvurderinger, legges linken til enhetsavtalen inn her.
Bakgrunnsinformasjon/demografi
Totalt antall henvendelser til individuell oppfølging av barneergoterapeut i 2024 var 404 henvendelser. I tillegg ble 127 saker tatt gjennom skolelag og 185 gjennom barnehagelag. Tallene på individuelle henvendelser er hentet fra Helseplattformen og er rapportert månedlig til kommunalsjef for Hjemmebaserte tjenester. Tall for barnehagelag og skolelag er manuelt registrert av barneterapeutene selv, da det ikke finnes annet system for denne rapporteringen enda.
Alle disse henvendelsene og sakene ble tatt av 14.5 stillinger for barneergoterapeuter, da inkl. 100% stilling gjennom “Gode tjenester til liten og stor”. Antallet henvendelser, både til individuell oppfølging og fra skolelag og barnehagelag øker hvert år, og med flere ressurser, vil vi kunne ta enda mer.
Det legges tilrette for brukermedvirkning av både barn/ungdom og foresatte gjennom tett samarbeid i alle saker. Alle individuelt henviste saker starter med en telefon til foresatte for planlegging av videre intervensjon. I saker som blir tatt opp i skolelag og barnehagelag, har skole og barnehage innhentet samtykke til at saken kan drøftes i laget/lagene.
Vi er ikke en vedtaksfestet tjeneste, noe som gjør at alle kan ta direkte kontakt med vårt mottak.
Vi har uansett mer å gå på når det gjelder å få økt involvering av barnet/ungdommen i sin egen sak.
Enhet for ergoterapitjeneste er en byomfattende helsetjeneste-enhet organisert i Virksomhetsområde hjemmebaserte tjenester i Byrådsområde helse og omsorg. Vi har ca 80 medarbeidere fordelt på 13.5 stillinger for barn/unge, 44 stillinger for voksne/eldre og 10 hjelpemiddelteknikere, i tillegg til 2 merkantile konsulenter, 3 avdelingsledere og enhetsleder.
Medarbeiderne er inndelt i tre avdelinger med egen avdelingsleder, og jobber fortrinnsvis etter bydelsinndeling med Heimdal, Lerkendal, Midtbyen og Østbyen.
Ergoterapeutenes grunnkompetanse handler om aktivitet; kartlegging, analyse og tilrettelegging for aktivitet. Vi har mye erfaring og kompetanse med å jobbe med barn og unge som strever med å gjøre de aktivitetene de selv ønsker. Vi jobber med aktivitetskartlegging/analyse ved for eksempel skolefravær og utmattelsesproblematikk. Vi graderer og tilrettelegger for aktivitet, eksempelvis ved bruk av aktivitetsplan i aktivt samarbeid med ungdommene selv.
Ergoterapeutenes kompetanse og intervensjon for barn i barnehagealder benyttes i Trondheim kommune i stor grad på oppgaver som handler om å styrke barns ferdigheter og opplevelse av mestring og deltakelse i hverdagsaktiviteter på de arenaene de er på daglig. Ergoterapeutene sin kjernekompetanse er observasjon av og tilrettelegging for aktivitet. De kan gi forslag til aktiviteter som fremmer barns utvikling. Vi har for eksempel undervisningsopplegg/tiltakspakker vi kan gjennomføre for både barna og personalet i barnehagen.
Ergoterapeutene har høy kompetanse på universell utforming. Vi gir råd, veiledning og bistand ifbm. tilrettelegging av barnet/familiens bolig og utemiljø. For eksempel befaring og utarbeidelse av universelle og individuelle tilpasningsforslag.
Ergoterapitjenesten erfarer et økende behov knyttet til kognitive ferdigheter og mestring av hverdagen. Det å holde oversikt på dagen/organisering av daglige gjøremål, starte opp og avslutte aktiviteter. Noen strever med å forstå hvor lang tid en aktivitet tar eller når en aktivitet begynner. Vansker med å skape struktur i hverdagen og holde orden krever mye energi og kan føre til at man blir urolig og stresset. Resultatet av manglende mestring på dette området blir at barn og unge i større grad blir avhengig av andre, ofte voksne, for å kunne delta i ulike aktiviteter. Dette kan igjen føre til utenforskap. Ergoterapeuten kan tilrettelegge med velferdsteknologiske løsninger, som kan bidra til at barn og unge med funksjonsnedsettelse enklere kan delta i og mestre aktiviteter som er viktige for dem.
Ergoterapitjenesten gir råd og veiledning om universell utforming generelt. Dette handler om å utforme samfunnet slik at det kan brukes av alle, uansett funksjonsevne. I tillegg til tilgjengelige bygninger gjelder dette også uteområder, transportmidler, bruk av velferdsteknologi og utvikling av tjenester som er tilgjengelig og brukervennlige for så mange som mulig, uten behov for spesielle tilpasninger.
I snitt bruker hver ergoterapeut ca en dag pr uke på deltagelse i barnehagelag. De jobber da på førhenvisningsnivå, 1-3 ganger uten at henvisning er nødvendig. Dette fører til at barna får tidligere oppfølging, og at mer av oppfølgingen skjer som en del av det allmennpedagogiske tilbudet i barnehagene. I tillegg til barnehagelag, har også ergoterapeutene som sagt i snitt 5 skoler de er ansvarlig for, gjennom skolehelsetjenesten og gjennom skolelag. Målet er at de også der skal jobbe på førhenvisningsnivå, 1-3 ganger uten henvisning.
Ergoterapeutene har mye kompetanse på å legge til rette for at barn og unge med funksjonsnedsettelser skal kunne oppleve mestring og deltakelse. Som en av få enheter følger vi barn fra barnehage, over i barneskole og videre i ungdomsskole og videregående skole. Ved behov overfører vi ungdommene videre til ergoterapeutene som jobber med voksne og eldre i vår enhet. Alle barneergoterapeutene er oppnevnt som koordinatorer i habiliteringssaker, noe som gir mye oppfølging av barn og unge med omfattende omsorgsbehov. Barneergoterapeutene er per nå oppnevnt som koordinator i til sammen 28 saker.
I Trondheim kommune har vi et tett tverrfaglig samarbeid i helsestasjon og skolehelsetjeneste. Vi har i de siste årene utviklet et godt felles opplegg på systemnivå som krever deltagelse fra alle yrkesgrupper. Ergoterapeutene deltar i både barnehagelag og skolelag i alle fire bydeler. Dette er i samarbeid med BFT og fysioterapitjenesten.
Ergoterapeutene kan også gi råd og veiledning om tilrettelegging av omgivelser; universell utforming. I 2025 har vi i samarbeid med Trondheim Eiendom og Byplankontoret søkt og fått innvilget midler fra Bufdir til å gjennomføre kartlegging og dokumentering av universell utforming av skolebygg i Trondheim kommune.
Ansatte i vår tjeneste har høy kompetanse på vurdering og tilrettelegging for barn og unge sine muligheter for kommunikasjon, Alternativ og Supplerende Kommunikasjon (ASK). Ergoterapeutene både brukes og kan brukes mer i opplæring og oppfølging av barnehager og skoler når det gjelder ASK, i samarbeid med knutepunktene for ASK i barnehage og skole (Ilabekken barnehager og Åsveien skole).
Ergoterapeutenes metodikk og kunnskap om aktivitetskartlegging og tilrettelegging for aktivitet, vil også kunne være et godt supplement til andre yrkesgrupper i arbeidet med og rundt barn og unge med minoritetsbakgrunn, samt med flyktninger. Hvordan aktiviteter og inne/utemiljø kan legges til rette for å fremme mestring av hverdagsaktiviteter, delta i lek og læring i hjemmet/nærmiljø, barnehage, skole og fritidsarena.
Vi har et system for å melde og motta både forbedrings- og avviksmeldinger. Det er ikke ofte vi sender eller mottar meldinger, men ser på dette systemet som en mulighet til å kunne videreutvikle tjenestene rundt barnet/familien.
Utfordringsbildet for ergoterapitjenesten for barn og unge er få ressurser som skal dekke store områder og omfattende saker. Vi er omtrent den eneste tjenesten som kan følge barnet/ungdommen gjennom hele forløpet opp til voksen alder (18 år). Da har vi ved behov en god overføring til ergoterapeutene som jobber med voksne/eldre.
Utfordringen er å komme inn i saker tidlig nok, i samarbeid med det tverrfaglige skolelaget/barnehagelaget. Som vi ser det, har det skjedd veldig mye det siste året når det gjelder strukturering og arbeid i de ulike lagene. Det er fortsatt mer å gå på når det gjelder samarbeid med de ulike barnehagen og skolene. Gevinstene ved å være tett på og en selvfølgelig del av tverrfagligheten blir ergoterapeutene godt kjent med barnehagene og skolene. De vil lettere fange opp behov tidlig, kan drøfte raskt med samarbeidspartnere og kan iverksette tiltak på gruppe/systemnivå som tidligere kunne blitt henvist langt ute i et negativt forløp.
Vi har opprettet en FOU-gruppe i enheten, bestående av ergoterapeuter fra både barnesiden og voksensiden, alle med masterutdanning. Denne gruppen ledes av en avdelingsleder. De har startet et arbeid med å få kompetanseutvikling inn som en del av arbeidsdagen med faste tider for “fagkaffe” med ulike fagtema. Denne gruppen har også fått ansvaret for innføringen av bruk av KI, som vi har besluttet skal være et viktig satsningsområde i år. Det er lagt gode planer for kompetanseheving for alle medarbeiderne. Dette er en del av arbeidet med kvalitetsutviklingen i enheten.
For barneergoterapeutene spesielt, har vi satset på opplæring i dialogisk møteledelse, der fire terapeuter inkl. avdelingsleder, så langt har deltatt på opplæringen. Dette gjør vi fordi det vil styrke terapeuten i koordinatorrollen.
Vi er opptatt av å ha et godt arbeidsmiljø og samarbeidsklima i enheten, og har et godt system for AMG og medbestemmelse. Vi deltar både på 10-faktorundersøkelser, arbeidsmiljøundersøkelser og har årlige vernerunder, der vi gjør vårt beste for å følge opp arbeidet med det i etterkant sammen i AMG og i de ulike avdelingene.
Vi er i gang med et arbeid med å revidere enhetens visjon, hovedmål og delmål for å kunne utarbeide strategier for både barn og unge og voksne og eldredelen av enheten. Dette arbeidet skal ende opp i en egen strategi for barnesiden og en egen for voksensiden av enheten, med tilhørende handlingsplaner. Dette jobber ledelse og medarbeiderne med i fellesskap. Dette må ses i sammenheng med kommende årsoppdrag for byrådsområdene for Helse og omsorg, Oppvekst og utdanning og Sosiale tjenester. Vi forventer å ha fullført dette arbeidet før sommerferien.
Det vi er helt sikre på er at våre strategier vil innebære at mer av vår innsats må komme lengre til “venstre”, altså ha enda mer preg av helsefremming og forebygging, både på individnivå og systemnivå. Der vil vår ressursutløsende kompetanse absolutt komme mest til sin rett.
Som enhet har vi de siste to årene intensivert vårt arbeid på systemnivå for å fremme tilgjengelighet i boliger gjennom økt innbyggerinvolvering. Vi opplever at tidlig informasjon og konkrete råd til innbyggerne kan gi langvarige, positive effekter både på individ- og samfunnsnivå. Ved å bidra til økt egeninnsats og bevisstgjøring, kan vi ikke bare styrke enkeltmenneskers mulighet til å bo hjemme lengre, men også avlaste kommunens ressurser på sikt. På barnesiden har vi i tillegg et spesielt fokus på universell utforming i barnehager og skolebygg og tilknyttede uteområder. Det jobbes med å komme tidligere inn, i forkant av både kommunale og private byggeprosjekter, med vår kompetanse om person, aktivitet og omgivelser og kunnskap om universell utforming. Det er dyrt og arbeidskrevende å måtte gjøre endringer i ettertid.
Kontaktperson for ASK i vår enhet deltar i utviklingsarbeid med tema ASK i både barnehage og skole. Vi har i samarbeid med kontaktpersoner på knutepunktfunksjon for ASK på barnehage og skole prøvd ut og gjennomført noen opplæringsbolker for ansatte i noen barnehager og skoler. Dette har vært godt mottatt, og det er noe det skal jobbes videre med. Vi ser at det er et økt fokus på ASK, og ergoterapeutene har en viktig og nødvendig kompetanse i dette arbeidet. I samarbeid med Ilabekken barnehager, knutepunkt ASK for barnehage, er vi i gang med å utarbeide et kursopplegg for foreldre med barn som har behov for ASK. En av barneergoterapeutene er i gang med en offentlig phd hvor tema er ASK. Som en del av doktorgraden skal hun undersøke barn og unges erfaring med å bruke kommunikasjonshjelpemidler. I datainnsamlingen skal barnets eller ungdommens kommunikasjonshjelpemiddel brukes når barnet/ungdommen blir intervjuet.
Barneergoterapeutene jobber i samarbeid med ergoterapeuter på St.Olavs (BUK og HABU) blant annet om håndfunksjon og intensiv trening. Det finnes treningsmetoder og andre tiltak som kan bedre håndfunksjon eller kompensere for utfordringer. Det er viktig å komme i gang med intensive, målrettede og aktivitetsfokuserte tiltak tidlig for å sikre en optimal utvikling, aktivitet og deltakelse i hverdagsliv og lokalmiljø. Et eksempel er Constraint-induced movement therapy (CI-terapi), der barnet får en «vott» på sin beste hånd for å stimulere økt bruk av den affiserte hånden gjennom nøye utvalgte aktiviteter tilpasset hvert barn. Vi jobber nå og videre med å komme enda tidligere inn, før barnet fyller 1 år.
Til vår enhet kommer det i stadig økende grad henvisninger med behov for kartlegging og vurdering av sanseprosessering og aktivitetsregulering. Dette handler om hvordan hjernen tolker inntrykk fra omgivelsene og hvordan vi tilpasser oss ulike situasjoner. Utfordringer innen disse områdene kan gjøre hverdagen vanskeligere, men med riktig hjelp og tilrettelegging kan barn og unge mestre dette bedre. Ergoterapeutene har spesifikke kartleggingsredskap og mye kompetanse som kan benyttes i dette arbeidet. Arbeidet gjøres både individuelt og på systemnivå. Innenfor dette temaet skal vi i 2025 også delta i et prosjekt i samarbeid med PPT og BFT Østbyen, fysioterapitjenesten og Charlottelund barneskole. Hvordan hjelpe barn i skoler og barnehager til å føle at de blir sett, tålt og at de hører til? Hvordan kan vi i støtteapparatet bidra til at ansatte i skoler og barnehager holder fokus på og jobber med dette, gjennom kompetansehevingsprogrammet “Tryggere voksne, tryggere barn - reguleringsstøtte” (sansemotorisk reguleringsstøtte, relasjonell regulering, samt regulering via tanker og fornuft). Dette ønsker vi å implementere i en pilotskole i et tett samarbeid mellom skolen og BFT Østbyen. Deretter er målet å hente erfaringer, justere tiltakspakken og arbeidsformene for deretter å implementere fagstoffet i flere skoler.
Ergoterapeutene er en del av kommunens lavterskeltilbud for barn og unge ved for eksempel å delta i barnehagelag og skolelag. Tidligere i dette dokumentet er det beskrevet mye av hvordan vår enhet jobber i disse ulike lagene. Videre framover er det fortsatt behov for å jobbe med utvikling og strukturering av barnehagelag og skolelag for at dette skal “sette seg” i de ulike enhetene.