mars-mai2007

Reodor Felgen tusla idag opp til Sykkelverksted Sørensen for å endelig skaffe seg et flunkende nytt bakdekk til sykkelen sin. Det hadde gått halvannen måned siden han tok ut sykkelen for årets første sykkeltur, men allerede dagen etter var bakdekket like forduftet som nordmenn på Lidl avd. Grønland. Et sted ute i trygge Oslo ruller altså mitt relativt nye bakdekk rundt uten anelse om hvilken lømmel som sitter oppå.

Det ble handlet inn ett stk hjul med en såkalt krans, ett dekk, én slange og smørespray til den nette sum av kr. 1257,-

Sure penger for å skulle ha sykkelen stående ute én natt slik at vinterstøvet ble vaska bort i regnet.

Men Reodor Felgen var likevel ved lystig mot da han satte kursen ned mot Shell og gratis luft en mild og overskyet maidag i hovedstaden. Slangen ble fylt med litt luft og satt på, og for å lirke dekket på plass rundt felgen brukte han nøkkelknippet til hjelp. Stor var forundringen da han tok ut igjen nøkkelen og fant ut at den var blitt relativt mye bøyd. Legg ut nøkkel neste gang jeg kommer hjem mor. Takke faen for at jeg ikke brukte husnøkkelen min.

Men Reodor Felgen skulle være veldig korttenkt denne dagen, og i stedet for å gi seg med bøyd nøkkel fortsatte han siden dekket nesten var på plass. Nøkkelen var jo uansett bøyd, så da var jo skaden allerede skjedd. Men neida. Nøkler har jo en tendens til å være noget skarpe i kantene. Og joda. Det ble hull på slangen. Det hørtes et psssjt.

Og dekket jeg hadde strevd med den siste halvtimen sank sammen som BMI- klubben etter en joggetur.

Gode råd var dyre. Motivasjonen til Reodor Felgen var på et absolutt bunnivå. Lufta var gått ut av ballongen, bokstavelig talt. Var dette et dødfødt prosjekt? Ville scooteren uansett bli det eneste fremkomstmiddelet som blir tatt i bruk før snøen kommer i midten av desember? Var den romantiske forestillingen om sykkeltur til Maridalsvannet med bringebærsaft og 2-stengers Kvikk- Lunsj kun en fjern illusjon? Ville neste bakdekk uansett bli stjålet i nærmeste framtid, og om ikke det ble stjålet så ihvertfall framdekket, setet eller til og med festet til sykkelcomputeren, som jeg forøvrig rota bort for 10 år siden?

Men neida. Reodor Felgen gikk ned i kjelleren og fant fram det siste han hadde av ork. Han hentet scooteren, kjørte opp til Sykkelverksted Sørensen igjen, kjøpte en ny slange til kr. 70, kjørte ned igjen og hentet hjulet og en dings som ikke var fullt så skarp som en nøkkel, kjørte bort på Shell, pumpet på ny litt luft i slangen og træla i enda en halvtime voldsomt med å få på dekket. Men endelig var det på plass. Og Reodor kunne scootre lykkelig hjem, sette hjulet på plass på sykkelen og spraye ned hele sulamitten med ozonvennlig smørespray, før han satte sykkelen trygt plassert i sin egen kjellerbod, bare 3 låser unna friheten.

Og kjenner jeg meg sjøl rett så blir den vel stående der til neste år.

06.05.07

Nå trur jeg tida er inne til å ta seg en tur på byen

Noen sa til meg en gang at Liverpool var dama mi. Og i såfall blei jeg enda litt mer glad i henne i uka som var. Nå går det dessverre ikke an å ligge på sofaen sammen med Liverpool og se på film en overskya søndag, men det er vel ikke alt som skal være like enkelt bestandig heller. Koser meg istedet med en pose Seigmann...

Turen over over til Liverpool for å se CL- semifinalen mot Chelsea var over all forventning. Takker for alle lykkeønskninger fra fjern og nær, hyggelig:)

Mandag kveld satt vi på Alma de Cuba, en massiv uteplass bygd inne i en gammel kirke, og hvor mye av kirkestilen er bevart. Litt spesielt å hølje nedpå Rom & Cola på alteret, det pleier å gå mest i vin på slike steder...

Høydepunktet mandag kveld var da en mann med den tjukkeste Texas- dialekta kom bort til bordet vårt og lurte på om vi var Liverpool- supportere. Vi spurte om han hadde reist helt fra USA for denne kampen, og han sa at han var med familien Gillett over dammen. Og jaggu stod ikke Foster Gillett på den andre sida av baren, sønnen til den ene av de to eierne, George Gillett, og med i det nye styret til Liverpool FC. Litt senere på kvelden kom han bort og hilste på oss, og snakket litt om intensjonene bak oppkjøpet av Liverpool FC. Du blir enda litt tryggere på at de ikke tenker kun profitt når han sier "jeg er 32 år gammel og eier 9 sportsklubber. Jeg trenger ikke mer penger." Fin fyr. Kameraten fra Texas viste oss sine nye boots med Liverpool- logoen foran i ekte skinn, spesiallaget til denne kampen. Herlig.

Kampdagen ble brukt til å drikke øl for å prøve å slukke nervøsiteten som ble mer og mer gjeldende. Det stod tross alt om en finale i Champions League, og det mot sutrepaven Mourinho og hans motbydelige menn med Drogba og Robben i spissen. Bare tanken på å se José breske seg etter en seier gjorde meg kvalm. Heldigvis ville Benitez, Gerrard & Co det annerledes. Etter ca 125 ulidelig spennende minutter stående øverst på The Kop kunne vi slippe jubelen LØS. Det var helt sykt. Vi var i finalen igjen for 2. gang på 2 år! Den eneste som ikke var helt fornøyd var lommeboka mi...:)

Men Athen- tur blir det, samme pokker. Etter Istanbul tør jeg rett og slett ikke å la en slik opplevelse gå fra meg igjen. Spesielt ikke nå når jeg ikke har kjerring og unger å ta hensyn til heller=)

(argumentet mitt til mor da jeg spurte pent om å få låne penger...)

Vel hjemme var det Valentourettes- konsert på Rockefeller allerede fredag. Jeg dristet meg til det første vorspielet siden Live- konserten i juni i fjor, og etter et par vodkashot- runder følte vi oss klare til å hedre Jokke. Og for en konsert det blei! Allsang fra ende til annen, ølkasting, hopping, stagediving og herlig rølp, publikum som kom seg opp på scena og rocka sammen med bandet, gjesteopptreden fra den gamle Valentourettes- vokalisten Vidar Rugset, show fra Kula og selvsagt alle de geniale godsangene som vi er så glad i. Jeg var så svett at jeg kunne vri opp skjorta mi etterpå. Takk til alle som var med og gjorde det til en kongekveld!

Bilder ses HER.

I går så jeg to drit kjedelige fotballkamper med Kim og Ole Johan, og på kvelden spiste jeg middag på en thailandsk restaurant på Majorstua med Karianne, søster og Per, før vi gikk kveldstur ned til sentrum igjen. Koselig.

Og i dag er det overskya, kaldt og søndag. Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen: jeg er ikke noe glad i søndager.

Tror det blir filmdeal fra sofaen i kveld gitt.

Peppes frister med The Departed.

29.04.07

Kom mai du skjønne milde

20 dager siden sist. Jeg innrømmer det. Den jævla fjæsboka går utover hjemmesida mi. Ikke til å komme unna det. Jeg lover full skjerpings. Det utrolige er likevel at det stadig ligger på 10-18 unike treff per dag her inne, selv om det ikke skjer en dritt nytt her. Det vil si at Jonnas Jemmeside er en del av sjekkerunden til en god del folk. Jeg føler meg beæret.

Dagens tema: dataspill- minner fra barndommen.

Ble på Facebook (selvsagt) invitert til å være med i en mimregruppe for CM 94, men måtte pent takke nei siden jeg rett og slett aldri spilte CM 94. Jeg har aldri vært i besittelse av en Amiga, og PC kom ikke i hus før i 1997, så jeg måtte i starten ta til takke med å spille PC Liga hos kompiser. Et noget enkelt spill der man måtte sette opp lagoppstillinga på nytt for hver kamp. Etter hvert hadde vi det så i fingrene at vi så ut som rene touch- guruene der vi satt og fyrte ned laget, inkludert innbyttere. Ett enter- trykk senere var kampen ferdigspilt, og slik satt vi sesong ut og sesong inn. Tror rekorden var rundt 50 sesonger. Far fikk seg etter hvert en bærbar PC som han brukte til jobben, og jeg fiska selvsagt inn PC Liga- diskettene og installerte spillet også der. Husker jeg sa at denne PCen var jammen bra, for det gikk jo kjemperaskt å spille PC Liga...

PC Liga- eventyret toppa seg da da vi tok med oss den bærbare PCen til Kim ned på bana i Fåvang, og spilte PC Liga innimellom skudd på mål og cup. Det ble mye dataspilling for å si det sånn, ihvertfall fram til batteriet var gåent. Da vi kom hjem til Kim hadde han fått det nyeste av det nye i posten: FIFA 96. Et sirlig cover med Ronald De Boer og Jason McAteer. Var virkelig de to de største frontfigurene for FIFA på den tida?..

Dessverre var ikke PCen til Kim bra nok til å kjøre FIFA 96, så etter å ha ventet i 2 timer under installasjonen ble det en gedigen nedtur. Likevel lå det noe like rundt hjørnet, nemlig CM 2.

CM 2 var i starten Christian sitt hegemoni, og det er tilbragt utallige timer i 3.etasjen hans foran PCen. Utrolige mengder brus, potetgull og dip ble konsumert i sene nattetimer, og det var stort da det kom en ny versjon i 1997. Etter min mening tidenes beste CM- versjon, nemlig CM 97/98. Den sterkt savnede Done- knappen, de enkle menyene og den oversiktelige strukturen gjorde dette til en soleklar favoritt.

Og etter å ha sjekket Wikipedia vet jeg at jeg har flere med meg:

"The game remains very popular amongst fans of the series, mainly for its simplicity compared to the huge, processer-intensive games that the series has since developed into."

Jeg forhåndsbestilte spillet, selv om jeg ikke hadde PC enda... Derfor tok jeg det med meg ned til Christian som vanlig, og vi satte i gang installasjonen før vi skulle på trening. Men dette tok jo sin tid, så jeg fant ut at jeg skulle droppe treninga for å starte et nytt spill til Christian, Rune, Kim og Trond kom hjem fra trening.

Når de kom tilbake hadde jeg riktignok fått startet et nytt spill, men det var kun 17 % ferdig... ikke den raskeste PCen med andre ord.

Men takke vår skaper for hjemme-PC- ordningen, og på senhøsten i 1997 hadde jeg endelig fått kranglet på plass en splitter ny PC. Disken var på hele 2.1 GB, så dette var skikkelige saker. CM 97/98 gikk så det suste, og jeg satte snart i gang med et enormt prosjekt: nemlig å redigere alle tekstfilene på spillet som ble brukt under kampene over til norsk. Snart hadde jeg all teksten på norsk, og i stedet for "Oh no, he missed the target!" kom det for eksempel "Påder au!". Jeg var særdeles fornøyd med resultatet...

Skuffelsen ble desto større da jeg smelte inn en oppdatering av spillet, og til min forskrekkelse oppdaget at alle tekstfilene også hadde blitt erstattet.

Ca en hel helgs arbeid borte på et blunk.

Utenom PC- spill hadde familien Rudihagen en kort affære med ett stykk klassisk Nintendo- maskin. Kjøpt på slutten av 80- tallet med 2 spill, nemlig Tetris og Super Mario Bros. Xanadu ble også kjøpt gjennom Bytteradioen på Radio Tri, og vi lånte vel også Simpsons i en kort periode. Mener også å huske at det ble spilt mye Bubble Bobble. Men da mor og far etter ca ett år plutselig en dag oppdaget sjarmen med Tetris, begynte det hele å gå nedover. For å gjøre en lang historie kort så ble Bytteradioen igjen benyttet, denne gangen til å selge hele boksen. Sjarmen med å blåse bort støvet fra spill- kassettene var med ett over, til og med før Super Mario Bros 3 rakk å banke på døra. Jeg søkte etter hvert trøst i NRK og Twin Peaks...

Man skulle nesten tro at denne mangelen på dataspill i oppveksten ville føre til en sykelig trang til å spille dataspill nå når jeg faktisk har muligheten til det. Men den gang ei. Etter at jeg gikk til innkjøp av Playstation 2 da jeg hadde knekt beinet høsten 2005, har jeg spilt merkverdig lite på den. Det blir som oftest en PES- kveld med gutta i ny og ne. Forresten lenge siden sist det også. Det er støv på kontrollerne.

På PCen har jeg faktisk ingen spill installert. Det blir ikke til at jeg orker å sitte så mye foran den når jeg gjør det hele dagen på jobb. Og jeg gjorde fra meg mye spilling oppi Trondheim, med mange sene kvelder til Mafia, begge spillene til Max Payne og Worms.

Så kanskje jeg skal være glad for at mor og far solgte den Nintendo- maskina på Bytteradioen for 15 år siden. Så kunne jeg heller sykle nedi Brua og spille fotball, eller sykle oppi Rotåslia/ Russland og se på fotball.

Dessverre brukte jeg ikke noe av tida jeg fikk til overs til å lære meg å spille gitar. Jeg ville gjerne ha kunnet mer enn de 10 første sekundene av Nothing Else Matters. Men jeg brukte noe av tida til å bli glad i Liverpool, og i morgen setter jeg meg på flyet for å se semifinalen mot Chelsea i Champions League.

Jeg grugleder meg dønn mye.

09.04.07

Samme overskrift som sist

For påska har ikke akkurat sneglet avsted. Pang så blei den borte gitt. Rart med di. Men jeg er særdeles fornøyd med påska da. Terningkast 5. Hadde vinden slappa av litt, og sola vært litt mer pågående, hadde jeg gitt den 6. Lett. Forrige påske fikk terningkast 3, så dette må jeg si var en kraftig forbedring til tross for noe ruskevær. Vi satser på hytteliv og sekseren til neste år.

Jeg har gjort tre av de påsketinga jeg ikke fikk gjort i fjor - spist appelsin, brukt solbriller og gått på ski. Mangler fortsatt yatzy/ amerikaner/ kinasjakk og maling av påskeegg, men føler at dette er typiske hytteting som kommer automatisk til neste år. Om vi blir ferdige da..

Nesten gjort én påsketing hver dag. "Ikke verst bare det":

Fredag: Togtur hjem med feriepils, og Nytt på Nytt med mor og far.

Lørdag: Liverpool - Arsenal hos søster og Twin Peaks hos Christian.

Søndag: Skitur til Flaksjøen og nikoselig filmkveld.

Mandag: Barnevakt og trilletur med Karianne, samt Twin Peaks hos Chris.

Tirsdag: Skitur til Fremre Uksan og PSV- Liverpool på Butlern på kvelden.

Onsdag: Besøk hos bestefar og start på påskens krimbok - Lasermannen.

I tillegg filmkveld med Christian og Gard, og jeg valgte film....bummer.

Torsdag: Filmdag med Christian og øl oppå Vinstra.

Fredag: Familiemiddag hos tante på hytta deres, og jeg hadde vakt.

Lørdag: Skitur rundt Kyrkjegardsfjellet og pølsefest på hytta til Sondre.

Søndag: Gåtur med mor nedi Juvet og kjøretur med snøvær og Nattønske tilbake til Oslo - far Jon Arne som sjåfør med mor Christian i passasjersetet, og de tre bråkete ungene Marte, Tea og Sondre i baksetet...

Mandag: Ferdig med Lasermannen (390 sider!) og dassedag på Torshov med Dolly og 2 x Tippeliga- kamper. Faen så fornøyd jeg er med å ha lest en politisk dokumentar- krim på 390 sider. Føler at mine små grå er like veltrimmet som resten av kroppen nå...

Og plutselig var herligheten over... jaja. Jeg skal ikke se altfor mørkt på det. Vi har jo april og sommertid! Og vår. Fy søren som jeg digger våren. Scooteren er tatt fram allerede for et par uker siden, man ser faktisk sola etter at man er ferdig på jobb, man trenger ikke å ha på seg jakke når man skal ut, man kan sitte på bakken i parken uten å få blærekatarr, man kan drikke utepils uten polvotter og man blir rett og slett gladere til sinns.

Rett og slett gull.

For ikke å snakke om de røde dagene. Jeg er dritglad i de røde dagene. Plutselig en fridag liksom. Sjekka for lenge siden at både 1. og 17.mai ikke er i helga. Men blei noe skuffa i går da mor opplyste om at Kristi Himmelfartsdag er 17. mai. Isj. Snakk om uflaks. Jaja.

Kunne vorri verr' :)

Kommer vel heller ikke utenom Facebook, påskas store snakkis. Alle er visstnok på Facebook om dagen. Jeg blei først med fredag før påske og da var alle der allerede. Jeg hadde ikke hørt om det engang før jeg og Sondre var ute å jogga onsdagen før. Herved er mitt potensiale som nerd heldigvis drept og begravet en gang for alle.

Men for de som ikke har blitt med enda - bli med.

Så får dere se flere påskebilder også.

29.03.07

Tida som har gått så jævla fort

"Ho går nå så fort tia ra ma", hørte jeg de eldre sa bestandig. Når jeg gikk på barneskolen var definisjonen av eldre de med unger, skjegg og/eller bil. I en alder av 26 har jeg ingen av delene, så per definisjon er jeg heldigvis ikke "eldre" enda. Men tviler litt på om barneskole- tassene ser på meg som jevnaldrende også.

Liker å se på meg selv som litt midt imellom. Men merker på meg selv at jeg tenker litt annerledes nå enn for bare få år siden. Vet ikke om det er fordi jeg har fast jobb og leilighet, eller rett og slett fordi jeg har bikka halvveis til 50, men uansett hvordan man vrir og vender på det synes jeg tida går fortere nå enn før. Tilhører jeg de "eldre" likevel?

Tror det er ganske naturlig at man ser litt tilbake når man har litt flere år på baken. Ikke at jeg har opplevd så veldig mye i mitt liv, men det er litt enklere å f.eks. se tilbake på da man var 16 år og nysgjerrig på livet nå 10 år etterpå, enn om man på den tida skulle se tilbake på livet som 6- åring. Eller om man, akkurat ferdig med videregående, skal tenke tilbake på skoleårene. Det virker jo som en evighet, muligens fordi tida på den skolebenken ikke gikk så veldig fort mens det holdt på.

Men nå da gitt. Virker som i går at jeg troppa opp første dag på ungdomsskolen i olashorts og helt ny "Get in The Ring"- Gunsn Roses T-skjorte, en gave fra storesøster som hadde vært på konsert på Valle Hovin. Sensommeren 1993. Og man skulle begynne å løpe etter skolebussen.

Grunnen til at jeg skribler ned denne blekka om tid er fordi jeg blei sittende å lese skribleriene mine fra nøyaktig ett år siden her om kvelden. Påska kom én uke senere i fjor, men det virker ikke som at det er så veldig lenge siden jeg og Sondre tusla noget skuffet ut av kinosalen etter å ha sett Lange Flate Ballær. Eller at Ole Johan grisa meg i Buzz på et sent nachspiel. Eller at noen afrikanere på gata pekte og lo av at jeg spiste en banan. Men det er faen meg ett år siden. Jeg har bodd i Oslo i snart 2 år. To år uten oppvaskmaskin. Og jeg som skulle ha oppvaskmaskin så godt som med en gang jeg flytta. To sånne år til og jeg er 28 år. Enda to år til og jeg sitter der som 30- åring med aliminiums- kylling og pils. God jul'a.

Når tida går så mye fortere nå, åssen vil det bli når jeg er 40 mon tro? Når jeg forhåpentligvis har mer å henge fingra i enn nå som jeg er en sofaboende dass i en ettroms. Kanskje jeg har blitt litt handyman og kan fikse meg et realt gutterom med bar og storskjerm i huset jeg forestiller meg at jeg ender opp i en gang. Føler 43 kvadrat kan bli litt i trangeste laget etter hvert. Kanskje jeg kan mekke litt på Vespa- scooteren jeg endelig har kjøpt meg (tvilsomt at jeg noen gang kommer til å gjøre noe som i det hele tatt minner om å mekke, men det er jo lov å håpe). OK, kanskje mekke litt på bilen istedet da. Skifte spylevæske eller noe sånn. Til nød skifte dekk. Jeg er egentlig en jævel på å skifte dekk. Bare far har merket dem FH, FV, BH og BV først...

Gidder ikke å nevne unger, selv om det forhåpentligvis blir et par av dem en dag også. Men det blir litt for langt fram akkurat per dags dato. Men du skal ikke se bort ifra at jeg kjører 6-åringen på fotballtrening på scooteren en vakker dag. En 6-åring som er 1,70 på strømpelesten allerede og som er en jævel på cruyff- finta og lange innkast...

Neida, jeg har ikke vippet over til å bli sentimental riktig enda. Det er jo tross alt vår og en fantastisk tid. Er faktisk i dritbra humør om dagen. Hatt litt skrivesperre, men nå er jeg skikkelig på gang. Det startet forsiktig med at jeg vant 2 av 5 rødvinsflasker på vinlotteri for et par uker siden, før jeg fikk 4+1 i Lotto 2 lørdager på rad. Og det toppet seg da jeg pissa på proffpokergutta i Bentse forrige onsdag. I pokeren søndag ble det en hederlig 2.plass...

Og nå er det jo snart april, påske og alltingen. Helt konge det faktisk. Og når sant skal sies, så ser jeg litt fram til år 2067 da jeg og Christian ruler på Ringebu Eldresenter. Vi gjemmer pils under dyna og spiser mokkabønner i skjul. Har Canal+ på rommet og vagger opp til Storkiosken med rullatoren hver lørdag for å tippe. Sitter oppe seint på kveldene og forteller røverhistorier, og blir vekka av en søt sykesøster kl. 12 på dagen for å ta pillene våre. Spiller CM på PCen og vinner Champions League med RFFK i år 2070. Ca samme år som Christian har kommet til på sitt CM- spill nå.

Kom dere ut i sola og nyt våren med utepils og Lollipop. April er jaggu meg den beste måneden i Oslo by. Og i mai begynner terningkastene igjen å rulle for parkene rundt omkring.

God påske godtfolk:)