Desember - April 2007
12.03.07
Så var det ett år til neste gang...
Eller kanskje to? Vem vet - inte du. Vem vet - inte jag.
Lisa fikk liksom sagt det hun å. Jammen gjorde hun ikke det.
Oppsummering av helgas begivenheter: en rød M med runding rundt. Og gjerne en smiley bak. Kanskje med en kommentar som lyder noe sånt som: "En svært solid innlevering Jon Arne. Det er jo alltids noe å pirke på, men alt i alt er det et velskrevet og godt svar på oppgaven. Historien kommer fint i gang, og man begynner nesten å røre på rockefoten i en periode mens man leser. Muligens er det noe mye dødtid midt i, men en bra slutt gjør dette til et plusstegn i karakterboka. PS: skjønnskrifta di er så godt som ulesbar. Gå over til små bokstaver."
Kort sagt tar det på med 17 timers sammenhengende fyllekule, men formen var overraskende fin dagen derpå. Kom oss ihvertfall trygt til Oslo igjen, selv om det så stygt ut der en stund da fyllenervene slo inn ca da jeg skulle kaste 20-kroningen oppi bøtta i bommen før Oslo. Jeg og kasting går jo som kjent ikke så bra sammen. Men jeg ble redda av å ha lange armer.
Var jo i forkant litt spent på hvordan årets World Cup ville fortone seg, etter undertegnedes tre års opphold fra tradisjonen. Men jeg må si at jeg ble svært så positivt overrasket. Det begynte ikke så bra når jeg måtte ta til takke med Golfen istedet for å brumme avgårde til Kvitfjell med min kjære Mazda, men fra der og ut gikk det meste smertefritt. Følget mitt ville bli med å gå fra bunnen av bakken, og jeg unngikk også melkesyra. Tross snøvær og utsettelse av skirennet smakte ølet like godt, og da er det ikke så nøye om man får med seg to løpere, der én av dem var prøvekjører... Ølteltet ble funnet rimelig raskt for å si det sånn, og med en Trond Steine sammen med seg på søppelposen gikk det unna i svingene nedover. Tyngde er meget viktig innenfor akesporten. Bløte og lykkelige fant vi veien til det svenske bandet med det velklingende navnet Duo Jag.
Rockefoten fikk på tradisjonelt vis rørt seg, og selv om dette neppe kunne ha vært et vakkert syn fikk jeg da lov til å være innenfor til det stengte. Da bar det i vei på mellomspill til Kim med en noe laidback drikkelek- runde, før vi snek oss inn til Erlend en times tid og deretter tok turen til Tromsvang. Tormod og Hercules fikk dessverre liv i rockefoten igjen, før en hjertelig maxitaxi- tur med storesøster rundet av kvelden ca kl. tre, 17 timer etter at vi satte i vei mot pumpehuset.
Kjenner på kroppen i dag at det kanskje er like greit at det er ett år til neste gang... eller to. Vem vet?
Flere bilder under Bilder...
07.03.07
Tid for World Cup - igjen
Etter at man som kvisete nesten- fjortis gikk glipp av all moroa under OL på Lillehammer, har verdenscup- sirkuset hvert år i Kvitfjell vært en kjærkommen anledning til endelig å oppleve et gløtt av folkefest med litt sterkt i koppen, eller Rett i Toppen som en Reodor fra Trøndelagen kalte karsk- konseptet sitt. Nå blei det ikke noe av hurtigkarsken med kaffepulver i et lite rom ved siden av, og hvor det bare var å fylle på varmt vann, men det er jo lov å ta med mye annet godt å drikke oppi bakken også. Undertegnedes spesiallagde solbærtoddy var en suksess det året det var 15 minus i bakken. Ja e hugse re som om det va i går. Jara, gut. Neira. Så slekk e nå det.
World Cup i Kvitfjell har egentlig vært det store høydepunktet på 2000- tallet for traust bygdeungdom som ellers kun er bortskjemt med Countryfestivalen, høytider og diverse -dåggå, men nå er det 2-3 år siden det har vært skikkelig liv i bakken. Fotballen har ødelagt et par år, og i tillegg har Hafjell hatt World Cup- helga et par år, mens Kvitfjell har måttet ta til takke med midtuka. Og man drikker jo ikke midt i uka, skal skjønne. Eller reiser på skirenn for den saks skyld...
Derfor er det en smått så spent ung og lovende Rudihagen som tar Rimi- posen fatt og labber de 150 meterne fra veien og opp til pumpehuset lørdag morgen. Spenningen skyldes ikke bekymringen for hvordan det vil gå med Aksel Lund Svindal og innspurten i verdenscupen sammenlagt, men jeg vil rett og slett være spent på hvordan dagen vil utvikle seg. Er minnene fra tidligere års storfester nettopp kun det, et falmet gulbrunt minne fra de gode gamle dagene, da vi sovnet på mellomspiel hos Trond kl. to på dagen, før vi spratt opp og var i storform på Fåvangkroa hele kvelden igjennom. Da vi kjørte oransje Mazda stasjonsvogn som var like gammel som meg, og Kay ba meg senke farten litt fordi det var glatt mens jeg ba ham slappe av, før vi 150 meter seinere braste rett fram og inn i brøytekanten. Da vi haiket småbrisne med bussen hjem fra Kvitfjell, og følte oss som et par alkoholikere der vi fnisende som småjenter handlet øl på Mega i Ringebu kl. ett en lørdag formiddag. Da vi etter en hard kveld på Butlern fredagskvelden karret oss opp mot pumpestasjonen ved det siste bratte henget i bakken, mens vi fikk blodsmak i munnen og melkesyre i beina fordi vi måtte parkere Mazdaen helt i bunnen. Aldri har en pils smakt så godt som da vi var framme. Da jeg rusa på solbærtoddy impulsivt hoppa meg med på en helikopter- sightseeing for 300 kr og kunne sjå hælt hemmatt mens jeg egentlig bare skulle utenfor ølteltet for å pisse. Da vi glade, våte og fornøyde så på hverandre etter en vill ferd nedover fra pumpestasjonen skliende på en søppelsekk, med sekken full av tomme ølflasker og en skvett solbærtoddy på termosen. Da jeg småfull slo av en prat med Torgeir og et par av kjendisene hans inne i ølteltet, og skrøt veldig av musikken deres. Hele min musikalske integritet gikk i samme øyeblikk av ved døden. Da vi hoppet på skiheisen opp til After- Ski ved mellomstasjonen, og var i så godt humør at vi var på nippet til å hoppe av heisen i fart bare for å se om det var vondt å lande.
Eller ligger det til rette for nye, gode World Cup- minner denne lørdagen? Det er noe spesielt med en fest som varer fra kl. 10 til kl. 02. En jevn, fin rus av øl, toddy, vin, Tom Collins, karsk, whisky, konjakk og det som ellers bys fram, der du sitter i bakken på vorspiel først, tar festen inne i ølteltet, forlenger den opp til After- Ski, reiser hjem og dusjer, tar mellomspielet et sted som ofte bestemmes i fart, før det avsluttes på en eller annen kro, som oftest på Fåvang. Dette året er det den nyåpnede puben på Tromsvang som er kveldens endestasjon, med eminente Hercules som musikalsk innslag. Mange har feilet under World Cup- helga i årenes løp. Noen har sovnet i dusjen, andre har sovnet med skiklærne på. Noen har vært ute på livet i en halvtime før 12 timers fyll sier ifra om at kroppen krever litt søvn.
Mitt mål for kvelden er å spandere en øl på Tormod etter konserten deres.
For de av dere som leser dette og blir inspirert til å bli med på World Cup- fest, her er undertegnedes egne World Cup- vettregler:
Legg ikke ut på lange turer uten trening - hopp av i veikrysset ned mot bunnstasjonen, og gå skogsveien litt nord for krysset opp til pumpestasjonen ved det siste henget.
Meld fra hvor du går - spesielt gjelder dette når du forlater pilsen din for å gå å pisse, så vi slipper å lure på om du allerede har tatt turen ned til ølteltet.
Vis respekt for været og værmeldingen - møt opp i god tid, ca halvannen time før rennet starter. Ta også med sitteunderlag, alltid lurt.
Vær rustet for uvær og kulde selv på korte turer - husk å ta med søppelpose til du skal ned til ølteltet.
Lytt til erfarne fjellfolk - ta med boksøl istedet for flaskeøl. De knuser ikke på turen ned til ølteltet.
Bruk kart og kompass - dette gjelder spesielt litt utpå kvelden da retningssansen kan bli noe svekket.
Gå ikke alene - du må jo ha noen å skåle med.
Vend i tide. Det er ingen skam å snu - dette gjelder da selvfølgelig bare når du er på vei HJEM fra festen.
Spar på kreftene og grav deg ned i tide - finn deg et svart hull og grav deg ned, gjerne iført en dress fra Felleskjøpet. SKÅL!
01.03.07
Våren er her min venn - livet er levlig igjen
Ja, for den er nå faktisk per definisjon kommet. Ihvertfall ifølge min definisjon. Og min definisjon er som følger:
Vi har 4 årstider. Med 12 måneder i året blir det derfor utdelt 3 måneder til hver årstid. En fordel med denne måten å regne på er at vinteren blir jævlig kort, og den herlige våren blir desto lengre. En ulempe er at høst- depresjonen også varer i 3 måneder... Men man kan ikke få i både pose og sekk!
Så hvordan deler jeg året opp? Såre enkelt:
Juni, juli og august: Sommer
September, oktober og november: Høst
Desember, januar og februar: Vinter
Mars, april og mai: Vår
Så nå er det vår. Basta. Hoosj, snøvær, hosj hosj.
Så hva har skjedd siden sist? Lenge siden jeg har skrevet noen skikkelige Jon Anna Franks Dagbok- memoarer her nå.
Jeg har revet av meg nesten alt håret etter å ha sett på hopprenn fra VM i Japan, der de spilte en fantastisk irriterende techno- tromme- monoton drittsang etter hvert biiidige hopp. Venter i spenning på hopprennet lørdag, og dukker den opp der også kommer jeg seriøst til å ringe ned til Arne for å høre om han kan få tak i den CD'en og gjemme den bort. Gjerne bak den svært så flotte monitoren som Espen har skaffet ham. Og ikke faen om han vil låne bort den til østerrikerne og tyskerne, de får jammen skaffe seg sin egen!
Det lille håret jeg hadde igjen etter hopprennet ble så borte etter at jeg så på Seinfeld her om dagen, der de hadde prestert å oversette "Even Steven" med "Erling Jevne". Je trudde je sku daue. OK, kanskje vanskelig å oversette, men for GUDS SKYLD ikke oversett det da!
Bortsett fra å miste håret raskere enn normalt, har jeg for første gang blitt tatt for sniking her i byen. Jada, 750 raske borte på et augeblink. Ulykksalig nok etter at jeg hadde tenkt å stemple flexikortet mitt, men akkurat da kom t-banen så jeg løp det jeg var kar om (og denne karen løper fort), siden jeg som vanlig ikke var altfor tidlig ute på jobb. Stemplinga ble derfor droppa, av den enkle grunn at jeg på snart to år har opplevd kontroll på Grønland kun én gang. Uansett vei lizm! Men joda, selvfølgelig stod de der og breska seg akkurat denne morgenen. Gadd ikke prøve å argumentere engang slik jeg alltid har forestilt meg at jeg ville prøve på, eller leke tullete døl, forvirret skotte eller rett og slett dum, men spaserte rett bort i luka og bladde opp cash kontant. Trodde skyldfølelsen ville skylle over meg mens jeg rødmet og svettet og stammet verre, men faktisk var det med et snev av god samvittighet at jeg betalte. Tror jeg går ca i null så da er det greit lissom. Ikke eid et månedskort på mine 2 år i Oslo.
Mistet ihvertfall ikke noe hår av denne opplevelsen.
Kanskje fordi jeg ikke hadde igjen noe hår etter den Seinfeld- episoden...
Koser meg med fotball om dagen, både i Vallhall der Gymsokk- ligaen tilspisser seg, og på TV der den ene storkampen avløser den andre. Lørdag er det Scum hjemme, og tirsdag kommer Barcelona på besøk. Føler det lukter litt Athen om vi går videre nå, må si det. Var litt 2005- driv over matchen på Nou Camp, og det hadde ikke vært dumt med en finaletur igjen. Lov å leve i trua ihvertfall!
Idag fikk jeg faktisk også Peppes- kortet 2007 i Posten! Jeg siterer:
"Dette kortet gir vi til utvalgte privatkunder, som vi vet setter pris på matopplevelsen og kosen som er bakt inn i hver eneste Peppes Pizza."
Jeg føler meg beæret. Godt å bli verdsatt, min lille flørt med Dolly er herved historie. Rimelig lettkjøpt for 10-15 % rabatt. Dessverre ikke rabatt på levering på døra. Og siden det er kun da jeg kjøper Peppes vet jeg ikke helt hvor verdifullt kortet egentlig er for meg. Men det var nå fint.
Ellers har jeg funnet ut at mor og far ikke var særlig originale med tanke på navnevalget mitt. Jon lå nemlig ifølge norskenavn.no helt i norgestoppen akkurat rundt 1980:
1.0 betyr da at det var blant de mest populære navnene. Dog en meget nedadgående kurve etter 1980, nok var tydeligvis nok for oss Jonnertene. Eller "Gud er nådig", som Jon jo betyr. Føler Arne har en bedre schwung over seg da, det betyr nemlig "ørnens hersker". Helt konge jeg, med andre ord. Hersker over kongeørnen lizm.
Jeg ble jo feilaktig kalt Ken for et par helger siden, og det betyr "kjekk", så aldri så galt at det ikke er godt for noe. Selv om Ken Arne høres ut som en halvglatt frisør fra Frogner som bor på Majorstuen i en retro- minimalistisk design- leilighet i toppetasjen, som elsker røde skinnbukser og vanker på de "fete stedene" nede i Bogstadveien. Kaller seg bare Ken og drikker hippe paraply-drinker til 150 kr.
Noe annet enn 12 Ringnes i en ettroms på Ensjø med andre ord.
Når åpner Stargate igjen?
- Jojonon (røverspråk)
25.02.07
Eg les berre markeringane
1. Kvite Knott - Svarte/Brune Knott: Burte
2. Svarte Krokodillar - Oransje Krokodillar: Heime
3. Pommes Stripes - Pommes Frites: Burte
4. Coca Cola - Pepsi Max: Burte. Orsak, det skulle sjølvsagt vere Heime.
5. O'Boy - Nesquik: Burte
6. Nox - Fox: Uavgjort
7. Klementinar - Mandarinar: Uavgjort (eg veit ikkje forskjellen)
8. Vanlege NonStop - Homo-NonStop: Heime
9. Sjokoladekroneis - Jordbærkroneis: Burte
10. Potetskruar Med Paprika - Vanlege Potetskruar: Heime
11. Sitrondrops - Bringebærdrops: Burte
12. Sjokoladepudding - Gelé: Heime
12 rette går til såkalla jackpot neste veke.
11 rette gjev ei utbetaling på 443 kroner.
10 rette gjev diverre inga utbetaling.
Takk for oppmerksemda.
16.02.07
13.02.07
Élen et la garzå'
Nettopp kommet hjem fra jobb, og på TV2 Zebra surret ingen ringere enn Helene og Gutta på skjermen. Denne franske TV- serien som måtte ha vært den første ungdomsserien jeg fulgte med på rundt starten av TV2. Den ble senere erstattet av Modellskolen, ikke en slager.
Selve storserien var jo selvfølgelig Sunset Beach, fast innslag hver dag kl.1630 til middagsmaten gjennom hele ungdomsskolen og videregående. Annie, Paula, Ricardo, Gaby, Meg og Ben underholdt oss dag ut og dag inn. OK, ikke den helt store kvaliteten på skuespiller- prestasjonene, men ihvertfall mer spennende enn Hverdagsliv.
Uansett da, mine 15 minutter med Helene og Gutta "really took me back". Cricri d'Amour, Sébastien og snille, uskyldige Helene minna meg om fjortis- oppveksten på trygge Kjønås, med løping etter skolebussen hver morgen kl.0804, elevfest med luftskyting som jeg aldri prøvde og klamme hender under siste dansen som man endelig fikk mannet seg opp til. Gjerne til Wish You Were Here med Pink Floyd, Lady In Red med Chris De Burgh eller Tears In Heaven med Eric Clapton. Er en sang til også som jeg ikke kommer på hva heter, sykt irriterende. Har den helt utpå tungespissen. 70-talls med kort tittel, rolig selvfølgelig. Loff & Låkkå med Knuser'n & Co spilte den ihvertfall oppi Høgvang en gang, tips mottas med takk på hvilken sang det kan være!
Kan det ha vært Let It Be jeg tenkte på? Hmmm. Har Loff & Låkkå spilt den Tormod? Eller var du for ung i de storhetstidene til å huske?:)
Du stod vel sikkert utenfor ihvertfall og hørte på når de spilte oppi Høgvang, tross alt bare 15-årsgrense...eller kanskje du hørte musikken fra soverommet også?
Denne fantastiske 15 minutters mimringa på sofaen en tirsdag ettermiddag fikk meg ihvertfall til å tenke på andre TV- minner fra ungdomstida. Vi hadde jo selvfølgelig Silke (Silk Stalkings), en serie med Rita Lance og Chris Lorenzo i spissen, og som det oste kvalitet av lang vei.
Tropical Heat var jo en slager, og jeg ble noe motvillig kalt Nick Slaughter gjennom mesteparten av ungdomsskolen pga at jeg i en periode trodde det var kult å gå med skjorta kneppet helt opp. Det skal sies at jeg hadde t-skjorte under, selv om myten (les: Christian) skal ha det til noe annet. Uansett var jo Nick en kjekkas han, så det var vel ikke det verste kallenavnet å få på seg. Bedre enn Slæv-Arne...
Av de mer kvalitets- minnerike seriene fra gode, gamle dager er det 3 stk som sitter spesielt godt, alle selvfølgelig på NRK, den eneste kanalen for oss uten pornopæinne. Mot Alle Vindar (Against The Wind) med Jon English i hovedrollen var en fantastisk gripende serie som jeg, mor og søster fulgte med på. Handlet om et engelsk nybygger- samfunn på 1800-tallet eller deromkring tror jeg. Skulle gjerne ha kapret den på DVD.
En serie som selvfølgelig allerede er kapret på DVD, og som nylig endelig kom ut med sesong 2 (dog bare del 1 av 2) etter ca 5 års ventetid, er verdens desidert beste TV-serie Twin Peaks. Jeg drev faktisk og målte LOST opp mot toppen litt der en stund, men den serien har bare sklidd ut nå og er spist opp av grådighetens ønske om å melke mest mulig ut av flest mulig sesonger. David Lynch skjønte fort at skal det bli bra må man gi seg i tide. Og dette er rett og slett et nydelig stykke TV, første gang opplevd på et små- uklart NRK i 1992. Priceless.
Siste serie ut er Lonesome Dove. En vakker western- serie som jeg så en gang tidlig på 90- tallet, og som fengslet meg totalt. Har også sikret meg denne på DVD, og det er en svært fin serie fortsatt.
Vel, vel. Nok mimring for i dag.
Den nymotens TV- kvelden inneholder Seinfeld, Kongen av Queens, Grey's Anatomy og Seks som Oss. TV2 sender Judging Amy kl.2350 da, det er jo litt ny-mimring i det også.
Forresten var Helene og Gutta per 2007 en gedigen skuffelse.
Simplere enn Hotel Cæsar, som jeg forøvrig en gang for alle har sluttet å se på etter MEGET dalende kvalitet i det siste. Og det sier jo ganske mye.
-
Den fine Nokia- sangen er filmmusikk til den nye Jakten på Lykke med Will Smith! Må lastes ned. Name, anyone?
(Moby - In My Heart. Thank You Google)
11.02.07
I Reach For The Top
"...and I'm never gonna stop", var det 4 unge herremenn fra Stange sang en gang.Nå er jeg vel dessverre ikke så veldig på full fart mot toppen hverken her eller der, men uansett var jeg på en knakende koselig akustisk konsert med udødelige Return på Soria Moria onsdag kveld. Puddelrockerne dro fram kassegitarer og godt humør, og mimret om de gode gamle 80-åra. Følte meg nesten enda litt gamlere enn de 26 åra jeg faktisk er der jeg satt på en stol og koste meg med en øl og Return blant levende lys. Kontrasten var forholdsvis stor til de fire andre konsertene jeg har hatt med Return. Min første var med bleika hår på 80-tallsfest og Samfundet i Trondheim, mens den andre ble bivånet i bar overkropp fra et par stakkars skuldre på Stafetten For Alle oppi Lom. Den tredje på et rølpete dansegulv på Butlern, mens den fjerde var Return sammen med Stage Dolls på fjortis- hallfest på Otta. Alle fire gangene var jeg i rimelig godt "festhumør", som seg hør og bør når Return spiller opp til dans.
Og her satt jeg altså, nippende til en øl under "Akustisk Vinter" på ærverdige Soria Moria på Torshov der kulturen sitter tjukt i veggene, med hvite duker på bordene og levende lys blafrende foran høyttalerne. Og jeg storkoste meg! Return har faktisk en god del svært så melodiøse låter, tro det eller ei, og resultatet av denne lille vrien ble en finfin feelgood- konsert.
Hva skjer ellers i mitt dørgende uinteressante liv? Dessverre ikke mye. Når jeg skriver et dikt om to bygninger i Oslo by (for de som ikke skjønte det..) sier vel det sitt.
Derfor tok jeg fri forrige fredag og reiste til Ringebu for å lade batteriene litt, og det var en god pause fra hverdagen. Strålende vær, null Internett og familiehelg med mor, far, søster, niese, bestefar og to katter, Beat for Beat fredag, hjemmelaget pizza lørdagskvelden og fårikål til søndagsmiddag var en inntertier. Rene rekreasjonsoppholdet.
Men tilbake til Oslo og denne klare februarnatten. Jeg er rastløs, men likevel lat. Jeg sitter oppe en natt til søndag kl.0130 og skriver denne blekka. Jeg satt oppe til halv fem i går natt og så på siste episode av Kodenavn Hunter på nett. Forøvrig en meget bra serie. Resulterte dog til at jeg drømte om at jeg var med på et ran og fikk kjeft av Kristoffer Joner fordi jeg tåka under "brekket". Jaja Kristoffer, jeg er ikke helt dreven serru.
Helgene driver avgårde uten at jeg helt får gjort noe særlig fornuftig ut av dem, og hverdagene drukner bort i jobben og sofaen og desperat leting etter dagens middag. Jeg har heldigvis de gode kameratene som jeg kan dele tiden med når TVen ikke er så interessant lenger. Jeg har fotballtrening hver mandag og torsdag, et kjærkomment bidrag både for hakkene i beltet og motivasjonen til å komme seg gjennom uka.
Men jeg synes egentlig det er litt tungt og trått om dagen, og jeg legger all skyld på januar og februar. To grufulle mørke måneder som ikke har annet i seg enn snø, is og kulde så langt øyet kan se. Jeg kveles av mangelen på sol, varmegrader og feriedager.
Gi meg en rød dag og litt fuglekvitter.
Gi meg påskeferie og dryppende tak.
Gi meg varme i kinnene av sola som steker.
Gi meg lukta av bensin fra scooteren.
Gi meg tilbake lysten til å gå ut på byen igjen.
For nå eier jeg knapt lyst til å gå ut på byen. Hovedsaklig derfor jeg sitter her og skriver midt på jævla lørdagsnatta. Og det skremmer meg litt. En singel, lett lubben ung herremann i sin beste alder som bor alene i hovedstaden har blitt hjemmekjær? Hva blir det neste? Opera og likør på lørdagskveldene?
Neida, jeg er ikke i 30-årskrisa riktig enda. Tror bare det er en blanding av årstida og det faktum at jeg kan telle på litt over én hånd de gangene jeg har hatt det riktig så morsomt ute på byen i Oslo. Min erfaring er relativt dårlig med tanke på standard- opplegget der man sitter og har det veldig artig og koselig på vorspiel, men så skal man på død og liv karre seg ut klokka ett for å stresse rundt etter en uteplass der det ikke er altfor lang kø, folk blir spredd rundt omkring og før man vet ordet av det står man der med en kebab i taxikø på vei hjem.
Jeg ønsker herved å slå et slag for hjemmefestene. Spesielt etter den meget vellykkede nyttårsfesten på Torshov i år. De gode gamle helaftenene der man møtes klinkende edru tidlig på kvelden, og koser seg i godt selskap med god musikk mens man drikker seg fullere og fullere, før man utpå natta klemmer hverandre farvel og sier "takk for nå, dette må vi faen meg gjøre opp igjen snart."
Dessverre er dette en sjeldenhet i Oslo by, av en enkelt grunn. Naboer. For min egen del har jeg smertelig erfart at naboer ikke er så veldig glad for en allsang av Levva Livet med 7 gutter klokka ett på natta. Men det hadde vært fint. Om helgene igjen bestod av hjemmefester, slik det var når man var 15 år.
Og man slapp kø for å komme inn.
Og man slapp kø for å henge av seg jakka.
Og man slapp kø for å kjøpe seg øl.
Og man slapp kø for å pisse ut ølet.
Og man slapp kø for å kjøpe seg en øl til.
Og man slapp kø for å hente jakka.
Og man slapp kø for å få nattmat.
Og man slapp kø for å få taxi hjem.
Men jeg skal love å bli mer aktiv på utefronten utover våren. Nevner det fordi jeg regner med å få mye pepper pga at jeg er en gammel og kjedelig mann denne helga, Eirik:)
Jeg skal personlig ta initiativ til en Dølafest i Oslo utpå våren, mer info kommer sikkert etterhvert. Jeg skal snart sende ut mail om noen vil bli med på danskebåt- tur utpå våren, og jeg skal gjøre mitt absolutt ytterste for å få god stemning i ølteltet under World Cup i Kvitfjell lørdag 10.mars.
Til så lenge, ha en strålende søndag. Jeg skulle jammen tatt meg en tur ut på ski i solskinnet, hadde jeg bare hatt ski.
Viktig å komme seg litt ut i frisk luft for å tenke klart i disse tunge vintertider.
Tror jeg skal plukke opp det tipset der selv.
Lev vel Godtfolk:)
28.01.07
To kompiser i Oslo By
21.01.07
Reklame
Jeg har på denne sida tidligere klikka i vater over den forbanna X-Box reklama med den fryktelige piñataen som lokker med fiskeboller til de drittungene for å slippe ham fri. I disse Gullfisk- tider føler jeg trang for å si min mening om denne bransjen, og noe av det de har produsert i det siste.
Først vil jeg bare si TUSEN TAKK til hele Norges befolkning for at de ikke stemte fram landeplagen Grandiosa Lørdagspizza til den beste reklamen i 2006.
1.plass på VG- lista hjalp tydeligvis ikke da et par tusen nordmenn bestemte seg for å spandere noen ekstra kroner på TV2 ved å sende inn SMS på hvem de ville skulle vinne. For ærlig talt, hvem bruker opp penger på sånt? Det kan forhåpentligvis ikke være særlig mange. Tror TV2 soper inn nok kroner på reklame uansett.
Blindeforbundet sin reklame var grom da. Fjær i hatten til lun lørdagsstemning.
Men! Hva FAEN er det Extra driver med? Tyggegummi- giganten har vært selve inkarnasjonen (?) på dårlig reklame, men nå har de nådd nye høyder. Noen som har sett deres siste bidrag? En søt frøken tydeligvis høy på ett eller annet, med vidåpne øyne og et smil kunstigere enn puppene til Pamela, og når hun vakkert tar en bit Extra blunker hun som om noen skulle spruta henne full av pepperspray. Er dette gjort bevisst? Alle reklamene til Extra har jo vært som tatt ut av en Barbie- verden, med skuespillere dårligere enn familien Liland i Hotel Cæsar. Provoserer de med vilje? Har de oppnådd målet sitt når jeg nå bruker et helt avsnitt på å skrive om den dritt- reklama, slik at de ca 20 unike leserne mine per dag leser om det og leter etter den reklama neste gang de ser på TV? Jaggu ikke godt å si. Jeg er en lettlurt jævel.
Nevner i samme slengen NSB-reklama med Minipris. At konduktøren ikke kyler billett- tanga si midt i planeten på den masete drittungen er over min forstand. "Til Finse da??" Nei gjett tre ganger da din plagsomme faen!
Sånn. Sorry. Bare litt aggressiv.
Skulle egentlig nevne noen reklamer jeg liker også, men kommer ikke på noen i farta. Derfor kan jeg nevne enda et par jeg hater.
Nå om dagen ruller det en reklame med et underlivsprodukt for damene. Tror det er no pH- nøytrale greier. Ihvertfall en middelaldrende dame som sitter ved en kontorpult og uttaler ordet sex som om det skulle vært farlig å si det. Du er lege for Guds skyld, er det skummelt å si ordet sex bør du finne deg et annet yrke!
"Ved menstruasjon eller etter..sexsssssss".
Nesten som et seksualopplysnings- program på NRK på midten av nittitallet der en kar skulle forklare ordet onanere, og måtte svelge to ganger før han så vidt klarte å uttale ordet runke.
Kan i samme slengen nevne en smertestillende salve (Zon?) som en gudsforjammelig kjedelig dame reklamerer for.
"Hvis du vet, hvor du har vondt. Hvorfor behandle héle kroppen?" med et tonefall som får deg til å ville skifte kanal og deretter spise opp fjernkontrollen.
Hmmm, jeg husker alle de utrolig irriterende reklamene, men ingen av de gode. Kanskje reklamebyråene har skjønt dette?
14.01.07
Søndagstanker
Jeg og Jokke havna på fylla i gårnede ved Vaterlands bro
Lørdagskveld og trivelige folk
som hygget seg på kro
Vi tok en tur til Gloria
hun inviterte inn til fest
her koste jeg meg hele kvelden
sammen med de jeg liker best
Dagen derpå i Oslo by
musikken er død
telefonen er stille
Kroppen er rastløs
Mandagen blir ille
/j
07.01.07
Et oppgjør med kroppspleieproduktbransjen
- utblåsning en av de dagene jeg hadde rota bort lypsylen.Jeg vet ikke med dere, men jeg er avhengig av Lypsyl. Og da mener jeg avhengig. Roter jeg den bort og det går et par dager uten en dose Lypsyl, sprekker leppene mine opp som om jeg skulle ha gått en tur til Nordpolen i 40 minus. Det har absolutt ingenting med å være jentete å gjøre og et stort behov for "myke og fine lepper", men jeg gidder ikke gå rundt som Erling Kagge etter en 50-dagers skitur lizm.
Dette får meg til å tenke. Hva gjorde de før i tida når de ikke hadde Lypsyl? Smurte de truten full av selfett i steinalderen? Brukte de stearin på 1800- tallet? Brukte Hitler Lypsyl?
Nei, jeg tror at alle klarte seg utmerket godt uten, men at Lypsylen er designet slik at når man først har begynt så klarer man ikke å slutte. Litt som med røyk. Men jeg tror at Lypsylen har et stoff i seg som leppene blir avhengige av, og stopper tilførselen av dette stoffet slår de seg vrange og sprekker opp. Selvsagt kan man nok venne seg av med denne Lypsyl- bruken, men hvem gidder vel å gå rundt med sprukne og tørre lepper et halvt år?
Damn the day I started with Lypsyl. Damn it!
Jeg tør påstå at kroppspleieproduktbransjen er en kynisk, pengegrisk og korrupt bransje som stadig kommer opp med nye produkter som vi mennesker absolutt trenger, og vi fóres med haugevis av reklame for å lures til å tro av dette MÅ vi ha. Med ceramider, C-vitaminderivat, UVB-filter og moisterizer oppirompami er det jo ikke til å skjønne at mennesket har klart å eksistere tidligere uten alt dette tilgjengelig. Stakkars de jævlene i steinalderen som løp rundt med tørr hud under de slitte skinnfellene rundt kroppen. Tenk så bittert å måtte jakte moskus med sprukne hender knugende rundt spydet!
Faen ta den jævla bransjen der. Skal vedde på at de rotter seg sammen innimellom alle forsøksrotte- forsøka sine (herlig setning), og pønsker ut sammen hvordan de best mulig kan tyne ut mest mulig penger av folk. De lager en fancy såpe som tørker ut huden, slik at forbrukerne må kjøpe håndkrem for å gjøre hendene myke igjen. De lager leppestift som tørker ut leppene, slik at folk må kjøpe den jævla Lypsylen (nå har jeg aldri brukt leppestift da heldigvis, men veit da faen hvorfor jeg begynte med Lypsyl. Ungdommelig naivitet antar jeg). De lager hårstæsch som føkker opp håret, slik at folk må guffe på med shampo, balsam, conditioner og gudene veit hva for å prøve å redde stumpene. De lager dusjsåpe som gjør deg til en rosin slik at du må handle inn litervis med bodylotion. Barberskummet ødelegger huden slik at du må kjøpe ansiktskrem. Og ikke nok med at de lager en ansiktskrem nei, her finnes det både dagkrem, nattkrem, kveldskrem, helgekrem, hverdagskrem og kremen av krem.
Og når folk begynte å bli litt skeptiske, fant bransjen ut at de måtte gjøre noen grep. De satt lenge og vel og grublet, før de kom opp med svaret: Aloe Vera!
"Vi sier at denne planta er skikkelig bra for alt, også hiver vi det inn i alle produktene og da kjøper jo folk dem!" Så da ble det ansikts- og håndkrem med Aloe Vera, barberskum med Aloe Vera, bodylotion med Aloe Vera, Lypsyl med Aloe Vera og shampo med Aloe Vera. Kort sagt puttes det Aloe Vera i det meste om dagen. Tror jeg så en tyggis her om dagen også som hadde Aloe Vera i seg. Helt konge det.
Legger til slutt med et bilde av kongemåltidet vi fikk servert nyttårskvelden. Terningkast seks og innertier på én gang, og jeg bøyer meg i støvet for Sondres engasjement og innlevelse på kjøkkenet.
Han imponerte stort med kalkunsteking med steketermometer og rødvinssaus- koking, og er etter denne oppvisningen en selvsagt sjefskokk ved senere store anledninger.
Flere julebilder finnes under Bilder.
Har også tatt meg i nakken og oppdatert Jonnas Junkfood.
Eventuelt bare fordi jeg kjeda meg.
01.01.07Er dette setet ledig?
Tok sats og hoppa av på 2007 i natt. Rimelig usikker på hvordan det er her, men tror jeg skal trives. Er litt mørkt og skummelt enda, men tror det er ratt så trivelig her bare jeg blir kjent med plassen.
Trengte litt forandring, hadde vært i 2006 lenge nok nå. Ganske nøyaktig ett år faktisk. Litt rart igrunn, kjennes ikke ut som om det er så lenge siden jeg var på plass med brukket fot i 2005 ell. Men det er nå en gang 366 dager siden jeg forlot den plassen også.
Oppholdet i 2006 har vært litt opp og ned, men har stort sett trivdes bra. Spent på hvordan 2007 blir i forhold, men jeg har en god følelse. Viktig å være positivt innstilt føler jeg.
Velger å slå et par kulturelle terningkast over året som har gått:
Årets klareste sekser- konsert: Live- konserten i juni.
En fantastisk flott kveld med masse bra folk og bra musikk, og på toppen av kransekaka var jeg helt perfekt full denne junikvelden på Rockefeller.
Årets klareste femmer- film, veldig bra men ikke heeelt der oppe: James Bond - Casino Royale.
Poker på høyt nivå, litt skyting, vittige vitser, litt vill bilkjøring og selvsagt et par übervakre skjønnheter. Eva Green er definitivt verdens peneste Bond- pike. Basta.
Årets klareste firer- album er Morten Abel med Some Of Us Will Make It. Definitivt et bra album, ingen tvil om det, og det sitter bedre og bedre for hver gang du hører på det. Men det er ikke kjempebra lizm, som vi har blitt bortskjemt med et par ganger fra den kanten.
Men han får nok låtene til å høres ut som terningkast 6 likevel den 16.februar på Sentrum Scene.
Årets klareste treer- DVD: Vinterkyss.
En film som ikke ga meg noenting som helst. En film med en skuespiller jeg liker godt i Kristoffer Joner, og som også ble Oscar- nominert. Men jeg klarte rett og slett ikke å bli engasjert. Kanskje var det noe med meg den kvelden, og kaanskje jeg skal se den igjen en gang, men jeg tviler på om den blir så mye bedre. Traff meg rett og slett ikke, ergo midt på treet.
Årets klareste toer- bok. Eli Hagens selvbiografi. Jeg har av åpenbare grunner ikke lest den, og kommer nok heller ikke til å gjøre det, og har derfor et noe tynt grunnlag for å anmelde skvipet. Men tatt i betraktning hvilket motbydelig kvinnemenneske det er som har fylt en bok med sladder og uinteressante historier om ektemannen Carl, siden politikk i seg selv er rimelig uinteressant, for ikke å snakke om hvor uinteressant den PR-kåte kjerringa til politikeren er, og tatt i betraktning hvilken hårreisende frisyre det er på dama, kaster jeg lett terningkast to. Lett!
Får to terningøyne fordi jeg kjøpte den til far i julegave og ikke kan slakte den helt. Og jada, han ønsket seg den. Sykt nok i seg selv men.
Årets klareste ener- sang: Boten Anna med Basshunter.
Det er ikke ofte jeg nekter å laste ned en sang siden jeg da faktisk samler på mp3-sanger, men den sangen har til dags dato ikke fått lov til å finne veien til min PC.
Og det sier litt, for der er det mye rart!
18.12.06
Tanker på Rim
Jeg satt og hørtepå Jokke i natt
og tenkte på
tida som flyr
På livet som er så
jævla kort
som et to- siders
eventyr
Hva gjør du når du
er gammel og grå
og angrer på
ting som
ikke ble gjort
Når du sitter der
med mange ideer
men tida forsvant
så fort
Når pengene rår
og jobben må gjøres
du sliter deg
gjennom hver dag
Når skal du få tid
til å nyte livet
uten stress
og pengejag
Hva skjer om du tar
de gale valga
og ingen sier ifra
Når du sitter der
om femti år
og tenker på sjansen
du unnlot å ta
Livet er valgene
som må gjøres
så får man prøve
å velge rett
Jeg og Jokke har
nok begge gjort
feilvalg
Men ingen har sagt
at det skal være
lett
/j
07.12.06
Hertta tå Hårtt
Eller Halve av Hver for de som har bodd i byen litt for lenge. De som shopper oppe på Majorstuen og liker å reise på landet for å se på de pene kuene. Og som ler av Blomster- Finn fordi han er så gøyal. Og som gjerne tar en tur med yachten på sommerstid.
Oss andre si hertta tå hårtt, krafse oss i revven å et graut. Tylé det au!
Torsdag ettermiddag og kroppen begynner å si ifra at "Jon Arne, nå er du snart 26 år. Du har ligget på sofaen å deiga i mer eller mindre ett år, blitt veldig single, vært på fylla 3 av de siste 6 dagene, leiligheten din ser ut som et geitehelvete, du utsetter både oppvask og klesvask og vask til du snart ser maur valfarte fra Tøyen opp til Ensjø ene og alene for å boltre seg i 2 måneder gammel rømmedressing fra Peppes som har blitt glemt i en pizzaeske under benken og som ikke har tilegnet seg verdens beste odør. Eller o'deur eller hvordan faen det skrives. Små, mørke innvandrermaur som snakker gebrokkent og kjører taxi på kveldstid.
Apropos taxi satt jeg på i en i går. Opptil flere faktisk, men den ene gangen det var en nordmann som kjørte kom sjåføren med en gåte til meg. Vet du hva den største drømmen til Lada- eiere er? spurte han meg. Nei, svarte jeg. Å få fartsbot, svarte han meg.
Innvandrer- taxisjåfører er ikke så verst likevel.
-
Jeg satt på i en annen taxi i natt også. En sykkel- taxi. Min debut i sykkel- taxi.
Etter en hel del for mange Gin & Tonic etter et vellykket IQ Event på Oslo Plaza skulle vi etter hvert til hotellet igjen for nachspiel etter et obligatorisk besøk på Tre Brødres pianobar. Hvordan vi kom oss tilbake?
Med sykkel- taxi så klart.
Vi kappkjørte faktisk.
2 sykler mot hverandre.
Sjåførene var to innvandrer- menn i sin beste alder med bare ett gir, som trødde så intenst at jeg trodde de skulle gå i bakken utenfor Oslo City. Men hva gjorde vi? Jo vi hoppa av og dytta istedet sykkel- taxien foran oss. Ja da er det jo mye vits i å ta sykkel- taxi, tenker du kanskje. Og nei, det er ikke det da. Spesielt når de skal ha 300 kr for en humpete sykkeltur på 700 meter med tre passasjerer, og vi dytta sykkelen med sjåføren oppå de siste 400 meterne.
Men vi vant ihvertfall.
-
Men nok om det. Dette var en digresjon. Jeg mista den røde tråden for ca 10 minutter siden. Jeg glemte til og med en ". Men der kom den. Gåsauge.
Jevle' viktig karree.
Jeg er ihvertfall litt sliten i dag da. Og fant ut at jeg jaggu må ta tak i livet mitt snart. Jeg må begynne å spise poteter, jeg må begynne å spise kveldsmat, jeg må begynne å bruke tanntråd og jeg må begynne å trene mer. Jeg må finne meg ei luggum jinte som jeg kan gå turer med og reise på turer med istedet for å sitte å spille Bubble Breaker på mobilen. Jeg må legge meg tidligere istedet for å bli liggende å spille Bubble Breaker på mobilen. Jeg må slutte å drikke så jævla mye cola, og heller kjøre brusmaskina mi litt hardere. Jeg må barbere meg tre ganger i uka istedet for én. Jeg må lære meg at det lønner seg å vaske opp med en gang man har brukt en tallerken eller en kjele, istedet for å la det stå ei uke og håpe at det kanskje vasker seg opp av seg sjøl bare man gir det litt tid. Jeg må pante flasker. Jeg må vaske klær istedet for å stadig kjøpe nye boksershortser på Dressmann der de har 2 stk for 99,- og som sitter så langt oppi arsle med vond strikk så du lurer på hvorfor du ikke kjøpte en Sloggi på ICA istedet.
Men jeg har kjøpt meg ny dress da om ikke annet.
-
Og vunnet 800 kr hele tre ganger på rad på Nordicbet faktisk. Alle tre gangene med Liverpool innblandet. Noe som betyr at jeg tippa at de tapte mot Galatasaray, og som egentlig skrider litt mot mitt supportersinn. Men jeg velger å se svært objektivt på det og tenke som så at da blir det ihvertfall en pluss- side uansett. Vinner de er jeg jo selvsagt strålende fornøyd. Men taper de har jeg ihvertfall prikka de inn på oddskupongen. Og de som kjenner meg noenlunde vet at jeg og odds går sammen som Vann i Syre. Eller Syre i Vann, husker ikke helt det der. "Syre i vann går an, men vann i syre - da er gode råd dyre?"
Regler er fine for da husker man budskapet. Om man husker reglene da...
Uansett. Vi passer ikke bra sammen, Odd Stipping og jeg. Vi har bare en god tone akkurat for øyeblikket. Får nyte det så lenge det varer.
Noen som har testa ut Google på nynorsk? Fiffig liten knapp som heter innstillinger til høyre for søkefeltet, og der inne kan du altså da velge nynorsk. Eller velje, for dei nynorskhugleikandes besøkjande som attrar seg over bokmålsbrukje mi.
Kva gjer du meg, skreik han mens han sløngde komputaren utur glasauget.
4 i nynorsk, lett.
Ikvartfall, så imponerer Google dugeleg på nynorsk. Det er faktisk ein egen knapp for å søkje beint fram! Heve du lyst kan du søkje etter bilete, som forøvreg er (eg siterar) "Det mest vidtfemnande biletsøket på verdsveven." Smått utruleg!
Og søkjer du etter noko, kan du sjølvsagt sjå søkjet i...ja, heilt riktig, i snøggbufferen.
Jeg fortsetter bloggen på bokmål.
-
Det er en jævlig reklame som irriterer meg grenseløst om dagen. Det er XBox- reklama med de forbanna piñataene. Ikke fordi piñata er så vanskelig å skrive fordi n'en har en ~ over seg (Alt Gr + ¨- tasten + N Henrik), men fordi den jævla piñataen har en uutholdelig kjip stemme, og fordi han lokker med fiskekaker! FISKEKAKER?? Hva FAEN er det?? Og de ungene som slipper ham fri fordi han lokker med fiskekaker! Makan.
Vent litt jeg er en magisk piñata meg opp i rævva.
-
Rudihagen © 2007