august-november2006

I natt skulle jeg skrive om dype tankerfra et dypt sinn ei søndagsnatt

I store Oslo i en ensom ettroms

i en bydel som virker forlatt

Men så tenkte jeg

- helvete heller

jeg har det jo faen meg bra

Derfor skriver jeg heller om noe

som gjør leseren glad

Om bra konsert i hyggelig selskap

og koselig følge hjem

Om gode venner en rolig lørdag

og pepperkakehus til terningkast fem

Man får det ikke alltid som man vil

eller håper på

Da er det viktig at man likevel smiler

for bak skyene er himmelen alltid blå

/j

19.11.06

Knipsekasse og skamslåtte bønder

Søndag. Sagt det før og jeg sier det igjen. Jeg er ikke særlig glad i søndager. Helga er i realiteten over og du skal bare sitte hele kvelden og vente på det helvete som venter deg: Monday Morning Blues.

Det har vært en interessant helg. Igjen. Volden har stått i høysetet denne helga. Øl og vold. Er det tilfeldig? Neppe.

Det startet på fredag.

En liten trupp hygget seg med litt øl og de fire kompisene Gin, Tonic, Rom og Cola. Noen bedre venner enn andre. Dette skulle snart også gjelde den lille truppen. For da undertegnede ble litt overivrig etter endelig å ha seiret i en Buzz Sportsquiz- konkurranse endte det opp med én stk forstuet tommel for Christian. Men dette skulle bare være forsmaken.

Lørdag kveld. Fortsatt Oskar Bråtens, og fortsatt med de fire kompisene Gin, Tonic, Rom og Cola. Denne gang var det Henrik som fant ut at han ville bidra litt på blind vold- statistikken, og dunka ei Pepsi Max- flaske i øyet på utsatte Christian slik at det endte opp med blåveis. Ironisk at Pepsi Max- flaska som er en kjær venn av Christian kan volde så mye skade.

Men dette var ikke nok for vår alles kjære Henrik. Uvisst om det var Christian som hadde sendt torpedo etter ham nedover Grünerløkka, men nattens resultat endte opp med en forstuet tommel og en knekt fortann i et heller ublidt møte med asfalten etter litt skubbing med diverse breiale herremenn.

Vi sender blomster.

Må i samme åndedrag ta med en riv, ruskende gal nordlending utenfor Stargate som hadde funnet ut at å ta ut glassøyet sitt var et jævlig godt sjekketriks på alle de vettskremte damene som stod utenfor etter stengetid. Moroa tok likevel brått slutt da han etter den tredje gangen ulykksalig nok mistet glassøyet slik at det gikk i tusen biter. Tipper han har en rimelig tung søndag, med bare ett øye og greier. Småbittert.

Vil skrive litt om kronespill. De gode, gamle kronespilla hvor du slo den krona du putta på. Også kalt knipsekasse blant besteforeldre i midtre Gudbrandsdals- trakter. Utrolig fascinerende, og det var total lykke da 20 blanke kronestykker røssa ned etter et vellykket slag. Midt i. Da kunne du tilfreds gå til Storkiosken og kjøpe deg40 Bugg. Tenk det! FØRTI Bugg!

Det var jo nesten hele verden det.

Etter 2 dager var du jo drittlei alt som inneholdt tygging etter å ha overarbeidet kjevemekanismen i 48 timer i strekk, men dog var det likevel noe av sjarmen.

Hver lørdag fikk jeg mor til å kjøre innom Spidsberg-kiosken slik at jeg kunne kjøpe smågodt som jeg kunne kose meg med mens jeg så på Borgen Skole. Likte bedre smågodt- utvalget hos Unni Blakarstugun enn på Storkiosken. Og jeg syntes man fikk mer for pengene. Tipper Inge var rimelig nøye med akkurat hvor mange smågodt- ting han putta oppi posen. Var ikke mye slinger i valsen der i gården tror jeg.

Så stod jeg der foran smågodt- hylla, for det var jo ikke noe som het selvbetjening den gangen. "Vil ha nummer 4 for ei krone, ååå nr 5 for tu krono. Åssåååå....my koste nr 6? Ja da vil e ha det for 50 øre. Åsså nr 10 for resten!"

Nr 10 var som oftest noe lite som du dermed fikk mye av. Som sure frosker eller skogsbær.

Men tilbake til kronespilla. Hva skjedde egentlig med dem? Går det an å skaffe seg ett? Vil de fungere med de nye kronene, eller må man spore opp mange gamle kronestykker som man kan bruke på det? Hvor mange kronestykker går det inni et sånt spill?

Spillet handlet jo om presisjon. Hvor hardt man skulle slå lissom. Hvilke andre spill i dag har samme utfordring? Ingen forteller jeg dere, ingen! Nå står man apatisk foran en blinkende, fancy- schmancy liten pissautomat som skryter hemningsløst av hvor mange tusen man kan vinne på den jævla lirekassa,mens man døvt og uengasjert trykker på en knapp. En knapp! Finnes det noe mer kjedelig. Nei, takke meg til de gode gamle knipsekassene. Da du oppstemt kunne følge kronas flukt, tidelene som virket som minutter mens krona danset seg vei på kanten av 20- kronerspremie- hullet, før du med et sukk kunne konstantere at den falt utenom sprekken og istedet la seg godt til rette blant de mange andre kronestykkene, klar til å vinnes av en bestemor med flaks som brukte opp trygda på kronespill.

Jeg skal være den første til å innrømme at jeg ble umåtelig fascinert over det moderne kronespillet som dukket opp på Åttekanten. Der hadde du hvite kuler som du skulle slå istedet for kronestykkene du la på, og du kunne også legge på femmere og tiere. Tjuekroninger fantes selvfølgelig ikke på den tida. Tall lyste imot deg med hvor mye du kunne vinne på de ulike sprekkene som du skulle få kula ned i, og mange teknikker ble prøvd ut for å tyne mest mulig kroner ut av maskina. Den jeg lyktes absolutt best med var å slå alt jeg hadde slik at kula gikk bananas inne i automaten. Da spratt den rett som det var oppi en av sprekkene, utrolig nok. Mulig det var jeg som ble sterkere med åra, for etter hvert fungerte ikke den teknikken noe særlig lenger.

Jeg gikk lei og brukte heller opp pengene mine på Street Fighter hos Inge.

13.11.06

Hverdagspoesi

Jeg og Jokkepå en sliten T-baneHan synger - jeg soverDrømmer om før i tida

da alt var enkelt og ukomplisert

Da sommern varte en evighet

og det ikke fantes bekymringer

Annet enn hva mor laget til middag

Nå er det 8 til 4 og 5 uker ferie

Lån og evig pengemas

Er det sånn det skal fortsette?

Eller vil jeg se tilbake på denne tida

om 15 år og tenke- det var tider det.

Da alt var enkelt og ukomplisert

og sommern varte en evighet

Og det ikke fantes bekymringer

annet enn hva man skulle lage til middag

Da det bare var jobb 8 til 4

og faktisk 5 uker med ordentlig ferie

Jeg tror at jeg vil tenke sånn

for jeg og Jokke har det ikke aller verst

her vi sitter på T-bana sammen

Han synger- jeg sover

med et smil om munnen

/j

06.11.06

Happy thoughts on a windy November Afternoon

Hadde et gufs av depresjon idet jeg kom hjem fra en fantastisk flott 6- dagerstur til Liverpool og ble møtt av snø på Torp. Snø er ikke helt meg. Ihvertfall ikke bare sånn halvveis som det er i store deler av november. Alt eller ingenting takk.

Helt greit med masse snø for å lyse opp i desember, januar og februar, men fra der og ut kan våren godt ta over for fullt. Så det har blitt mye November Rain og Johnny Cash den siste uka.

Karianne i sin nye drakt

Selv om snøen har blitt borte igjen i hovedstaden og vi koser oss med 7 varmegrader, regner jeg med at den snart dukker opp igjen. Så scooteren skal få bli stående trygt i kjelleren hos Utdanningsforbundet resten av vinteren. Frista til å ta den hjem igjen i dag men da hadde det vel vært ca 30 cm snø i morgen tidlig...

Men nå er det slutt på melankolsk musikk og depressive dikt. Hverken vær eller vind eller andre ting (smårim) skal lenger få ødelegge humøret mitt. Skrev vel noe lignende også i slutten av august. Kanskje jeg rett og slett er lett påvirkelig av været?

Skal prøve å ta imot vinteren med åpne armer, og glede meg til snøballkrig, bortoverski og nedoverski, jogging i snøvær som nesten er like bra som i regnvær og frostrøyk mens man venter på T- banen som må tas fordi det ikke lenger er scooter- føre. Glise til de som sliter med å grave fram biler, skrape rutene for is og kjøre hutrende i flere timer før varmeapparatet begynner å fungere. Fryde seg over de som glir på glattisen og går på rattatta i sine altfor glatte Dr. Martens sko. Se fram til World Cup i Kvitfjell med solbærtoddy, aking fra pumpestasjonen og øltelt.

Det blir en lang vinter. Men det skal bli litt bra å.

Så blir det enda mer herlig når våren banker ivrig på døra en gang uti april. Ca 5 måneder til. Pytt pytt. For 5 måneder siden fikk jeg naboklage etter LIVE- konserten. Tida går fort. Altfor fort.

Og den går visstnok fortere jo eldre vi blir. Skremmende å tenke på.

Snart sitter vi der på gamlehjemmet i Ringebu og spiller PES 66 på PlayStation 20. 

Sjekk forøvrig ut min nye BMI- side. Etter tillatelse fra mine to gode jogge- kompiser kan jeg nå eksklusivt offentliggjøre våre resultater fra kveldens veiing. Hvem vil gå opp? Hvem vil gå ned? Hvem vil gå på en smell i jula? Kan Sondre holde seg så langt nede når ribba kommer på bordet? Vil Christian holde Jon Arne bak seg etter vinterens hardøkter? Kommer det et nytt beinbrudd som sender Jon Arne i overlegen tet? Er det flere som tør å bli med på lista? Følg med i denne knallharde konkurransen.

PS:

Lenge siden sist, men nå skal jeg faktisk dele ut ukas rose igjen! Denne gangen går premien til....Google! For vet dere hva, man får faktisk opp sida mi når man søker på navnet mitt nå! Med klammer rundt. Eller gåseøyne ell hva faen det heter. Utrolig vettu når jeg tross alt har hjemmesida mi hos....Google.

Stadig framskritt ute i den store, skumle Internett- verdenen:)

Ukas kaktus går til Kåre Conradi. Når du ikke har bedre å ta deg til enn å stå foran speilet og ta bilder av mini- Kåre med mobilkameraet blir det kaktus ass. Mors bilde av svigermors drøm brast med et knas når hun så bildet av ham/ den. Bra setning. Bildene av dama hans var forsåvidt greie nok.

02.11.06

November Blues

The city draped in frost and iceblack November is here

missing the warmth from the christmas lights

and the October air so clear

Just waiting for the snow to fall down

black November is here

I just feel like a colorless clown

walking around in first gear

/j

15.10.06

En Herre med Bart

Ansiktshår. Helt naturlig for noen, ikke fullt så naturlig for andre. De som har lite vil gjerne ha mer, mens de som har mye synes det er direkte plagsomt å ha helskjegg på kvelden etter å ha barbert seg om morgenen. Jeg ligger ca i midtsjiktet tenker jeg. Ikke for lite og ikke for mye. Og siden jeg er lat og som regel barberer meg bare én gang i uka, blir det fort en tre- dagers- look. Men skal prøve å skjerpe meg på barberinga.

Ser nå messom litt mær årntle' ut da ma.

Åkkesomm, satte fredag ny pers ved å ikke barbere meg på 4 uker. Måtte dog trimme det noe til Kariannes bursdag forrige helg da, ellers hadde vel ikke bestemor og bestefar fra Skjåk kjent meg igjen. Helt greit med skjegg, eneste minuset er at det klør og huden blir noe trøblete. Men mens jeg barberte meg fant jeg ut at jeg savna barten litt fra Tysklands- turen, så jeg bare måtte ordne en bart før jeg tok resten. Og mens jeg var i gang prøvde jeg like så godt et par andre varianter. Og det må vel sies at jeg ikke helt likte synet av en sleskete hallik med porno- smultring og gullkjede som stirra på meg i badespeilet.

Så de siste restene av ansiktshår blei brutalt høvla bort, og jeg trives vel egentlig best med det. "No kjænne æ mæ sjøl igjen", som Brynjar fra Steinkjer sa da han fikk retta opp igjen den knekte nesa si.

Helt sikkert til stor interesse for alle kommer det her et galleri med diverse ansiktshår- varianter og medfølgende anmeldelse. Får det ikke mer moro enn man lager sjøl:

Utgangspunktet. Uteligger- looken passer ikke helt unge Rudihagen, og dessuten funker helskjegg dårlig når hårveksten ikke er av beste kvalitet under munnpartiet. En anelse rødskjær i skjegget trekker heller ikke særlig opp.

Halliken. Unge Rudihagen stiller her med en frekk pornosmultring og tilhørende koteletter som virkelig ikke kler ham. Eller noen andre for den saks skyld. Kanskje til nød Jerzy Dudek. Med gullkjedet kunne han glidd rett inn i en luguber, tysk pornofilm fra tidlig 80- tall. 

Barten. Mange mener kanskje at barten er undervurdert, men man kan vel i dette tilfellet ikke si seg helt enig med den påstanden. Pubusen over leppa til unge Rudihagen er ikke av Weissflog- kvalitet, men heller en Zlatan Light. Og den ser ærlig talt litt puslete ut der den snegler seg bortover overleppa.

Barnerumpa. Unge Rudihagen har her kvittet seg med det aller meste, og man må vel si seg enig i at det i bunn og grunn er det som passer best. Og etter å ha blitt tippet som 32 år av et eksemplar av det motsatte kjønn under helgas fornøyeligheter er det kanskje best å se yngst mulig ut.

Uka ellers har tuslet avgårde i sitt vante tempo. Det mest spennende, utenom barbering så klart, var min debut som scooter- velter onsdag. En jævel av en taxi- sjåfør fant plutselig ut at han skulle ut på veien like foran meg fra holdeplassen sin, og jeg måtte ta en skarp sving for å styre unna. Selvsagt var svingen rett på en våt trikkeskinne, og dermed forsvant hele sykkelen under meg. Klarte såvidt å unngå å gå i bakken sjøl da, hoppa av sykkelen og småløp bortover veien for ikke å miste balansen.

Så nok rimelig kopete ut.

Men plukka opp scooteren og kjørte rolig videre, så ingen skade skjedd. Til og med en neger som kom bort og lurte på om det gikk bra med meg. Koselig.

Helga har vært supersosial faktisk, fredag var jeg, Sondre og Jørn på en studentpub på Blindern og drakk litt billig øl. Ikke vært oppå der før jeg, så det var nok en erfaring rikere. Artig. Lørdag så jeg en forsmedelig uavgjort mot Blackburn i Oskar Bråtens, før jeg, Kisse, Sondre og Vemund stakk på Team Eckbo- show på Chateau Neuf. Forresten et forferdelig navn å skrive. Sjattå Nøff.

Showet var morsomt og koselig det, med lun og varm humor. Slutta med at alle stod hånd i hånd og sang Deilig Er Jorden sammen med Asbjørn Brekke og vinkartongen hans. Priceless.

Etterpå stakk vi i kjellern på Sjattå Nøff der det var Oktoberfest med langbord og 50 ølslag. Og med 25 kr halvliteren blei vi sittende til det stengte for å si det sånn...

Men tross mye øl og min allerhelligste sove-så-lenge-jeg-kan- søndag klarte Kisse og Sondre å dra meg opp til fotball på løkka kl.12 i dag. Rett og slett imponerende. Det som ikke var så imponerende var unge, lovende Rudihagens kondisjon og ballbehandling ute på Rustad-feltet, men intens jogging de neste månedene gjør forhåpentligvis noe med det.

Så etter en slik helg tilbringes søndagskvelden mest mulig på ett stk ræv i sofakroken, med dårlig barte- blogg som resultat. Og joggu vant jeg ikke (hva for et uttrykk er det, om jeg vinner må jeg jo si "og joggu vant jeg"? Hmm. Merkelig) akkurat på oddsen. Ikke akkurat dagligdags for å si det sånn. Men prikka inn en B på Odd- Viking og en H på Tromsø- Fredrikstad, og selv om jeg ikke ble en rik mann av det så fikk jeg ihvertfall dekket helgas ølbudsjett og vel så det. Finfint. Nå skal jeg mekke meg baconcheeseburger og se en forholdsvis lettfordøyelig film av ett ell anna slag, før jeg stuper til sengs med Pondus. Tror jeg lett skal unngå insomnia- søndagsnatt i natt, kanskje det ikke er så dumt å stå opp i brukbar tid en søndag likevel? Noe å tenke på.

09.10.06Es war einmal...

Eller noe sånn. Tysk- kunnskapen har svikta meg totalt, snakk om bortkasta timer på skolebenken til Amund Sveipe og Josse Lostad. Tør ikke tenke på hvor mange timer jeg har kasta bort på tysk på 4 skoleår.

Eller, jo nå må jeg jo regne på det...

Eller, nei jeg gidder ikke. Husker ikke hvor mange timer vi hadde med tysk i 8. og 9. klasse. Svar mottas med takk.

Husker bare at jeg kom opp i tysk muntlig eksamen i 2.klasse men at den ble avlyst fordi sensoren brakk beinet. Vielen Glück for det!

ÅKKESOMM. Mimra en hel del hjemme i Ringebu i ferien. Fredag fikk jeg endelig DVD- filmen med smalfilm- klipp som jeg har sendt inn til konvertering. Mye moro å se, har ikke sett de klippa på 10-12 år. Var visstnok en jævel til å smaske folk når jeg var liten, var pissredd nissen da jeg var 3 år men joggu ga jeg ham ikke en smask til slutt likevel. Midt på munnen faktisk. Jaja...

I tillegg har jeg rota litt i skuffene hjemme der bildene ligger strødd, og finni fram noen småartige motiver fra gode, gamle dager. Anbefaler de med melankolsk savn etter fluebriller og lite matchende røde sokker å ta seg en tur innom Bilde- sida mi...

Hytte- prosjektet går sin gang, og fikk da gjort litt der forrige uke også. Tatt helt av nå så det ligger bilder av det under Bilder også, for spesielt interesserte.

Beising under tak med regnet trommende over deg, med utsikt til både Svartfjellet og Spidsbergsetra og med Jokke på øret er faktisk ikke så verst tross alt.

Så til dagens tåke- historie. En småsliten Jonna havna på spritfylla med tilhørende nachspiel på Lillehammer lørdag, og hadde noen timers søvn på sofaen til Frode R før man skulle begi seg ut på å kjøre til Oslo alene i stekende solskinn med en skurrende radio til selskap. Dette gikk strålende fint, og for virkelig å ha kontroll fant jeg fram 20- kroningen til bomringen allerede ved Minnesund. Denne la jeg pent og pyntelig på en plass der jeg enkelt kunne finne den ved ankomst Oslo.

Vissheten om at dette var under full kontroll var så overbevisende sterk at jeg ikke brydde meg nevneverdig om videre sikkerhetssjekk, og styrte selvsikkert bilen over til slusa for Coin da jeg ankom bomringen.

Så skjer det fatale. Jeg finner ikke igjen 20- kroningen! Og fyllenervene slår til for fullt. Blodtrykket stiger mens jeg desperat ser i bakspeilet at en bil kommer bak meg. Jeg endevender passasjersetet, gulvet, lommeboka og jakka. En stakkarslig tier og ubrukelig 100-lapp er alt jeg finner.

Så da har jeg valget. Gi faen, kjøre og svi av noen sure kroner som en skrekkslagen bestefar vil få regning på i posten siden det er hans bil, eller varte opp med mitt vakreste dådyrøyneblikk til bilene bak og sette i gang med å rygge.

Valget falt på det siste. Og de flytta heldigvis villig på seg, og det fylte seg ikke drastisk opp bak. Likevel småskummelt å rygge på en rimelig trafikkert vei en søndag ettermiddag ved høstferieslutt litt sånn dagen derpå.

Men jeg kom meg over til Manuell, fiska skjelvent fram 100- lappen og parkerte som en lykkelig mann på Ensjø. Gikk ut av bilen og fant 20- kroningen i..... bukselomma. Kremt.

Enough said.

Ellers har niesa mi begynt å gå i dag, to dager etter ettårs- dagen hennes. Tilfeldig? Tjaaai. Kanskje hun skjønte at hun jammen var kommet litt oppi åra, så da var det på tide å spasere litt også. De er smartere enn vi trur ungdommen nå til dags.

Forresten. Isbilen har begynt å selge pizzabunner. Konseptet er herved på vei til å pisse på sin egen grav. Snart er det jo bare et rullende gatekjøkken.

04.10.06Kjei Byggmester Bob

Høsten er i gang med sluttspurten, og oktober betyr snart snø på fjellet. Derfor har jeg dedikert én ukes høstferie til hyttebygging på Venabygdsfjellet, og for en kontorrotte er det hardt å være arbeidskar. Sånn fysisk arbeid da. Messom itte berre langfingern som fe' kjørt se'. Altså på musa. Som jeg klikker på til daglig. Fordi jeg jobber med data. Mmm. Ja.

Har isolert i et par dager for å få ferdig annekset, og nå er jeg i gang med å beise. Satser på sol og oppholds resten av uka. Men nok om arbeidslivet, skal få lagt ut noen bilder istedet etter hvert. De sier jo som kjent mer enn tusen ord.

En annen litt artigere ting er at jeg søndag hadde mini- comeback i den røde RFFK- trøya! Var med på trening fredag, og den verste stølheten hadde faktisk gitt seg såpass til søndag at jeg klarte å gjennomføre 90 minutter på stopperplass. Og da spilte jeg STÅENDE stopper altså, var knapt over midtstreken. Men åkkesomm smått imponerende synes jeg sjøl da, etter å ha bedrevet minimaaalt med trening siste året. Sondre, mandag førstkommende er det joggings. Særriøst.

Og ja, B-laget tapte 4-3 på Stampesletta mot FF Lillehammer 3.

Vi hadde dem på 3-2, men de svarte med to kjappe siste 20 minuttene. Jaja. Kampen var vel strengt tatt ubetydelig siden RFFK 2 allerede var klar for KM- sluttspillet. Gir meg sjøl karakteren NG+. Tok fem- meterne for Klevstad som stod i mål skada, og fikk faktisk de fleste over midtstreken. Derfor plussen bak NG.

Ihvertfall småfint å trekke på seg den røde RF- trøya igjen. Var det for siste gang? Tiden får vise. Akk ja.

I går var jeg på Vinstra og var Super- Onkel. Karianne begynner å bli svært så livat, og på lørdag fyller hun ett år. Hipp hipp. Sang nattasang, skifta bleie i dag tidlig og gikk tur med vogna. Full pakke på onkel Jon. Hun er veldig glad i mobiltelefonen min når jeg setter på musikk da, så har taket på henne der. Blir det problemer, setter jeg på musikk på mobilen. Genialt.

Vel vel. Nå er det Golden Goal på TV 2. Må vel sjekkes ut. To artige karer og fotball, kan jo bli en slager. Eller ikke. Men worth a shot, som de sier i Ameriken.

L

V e  l

v

19.09.06

Høst

Regntung

Grå

Mørket siger på

Visne trær

i skinn fra en gatelykt

Med et gufs av frykt

låser du deg inn

Det er kveld

september er på hell

/j

10.09.06

Mitt liv som Liverpool- supporter

Har denne uka lest boka "11". Den kom ut i 1999, og omhandler en reise til Liverpool for å se storoppgjøret United- Liverpool på Old Trafford. Forfatterne er én fotballfrelst Liverpool- supporter og én som ikke er interessert i det hele tatt. Kjøpte og leste boka i 1999, og leste den på nytt nå 7 år seinere. Fant ut at det var morsommere å lese boka nå som jeg faktisk har vært i Liverpool selv, og iløpet av de 7 åra har vel også mitt forhold til Liverpool endret seg fra en fersk forlovelse til et godt, gammelt ekteskap.

Det begynte en sommerdag i 1993. Jeg vet det er noe seint, men jeg var faktisk ikke altfor opptatt av fotball i barndommen. Ble overtalt til å bli med på fotballtrening av en kompis i 1989, og skulle få mitt første besøk i Gausdal på ei knøtteturnering like etterpå. Men de 4 første åra var jeg altså ikke altfor opptatt av fotball. Jeg nesten skammer meg over å si at jeg ikke har særlig med minner fra VM i 1990. Kanskje fordi det, ihvertfall ifølge noen, var verdens kjedeligste VM? Og med kommentator- streik på NRK ble det vel også enda kjedeligere.

Men den samme kompisen som fikk meg med på fotball ringte altså denne sommerdagen i 1993, og lurte på om jeg ville bli med en tur til Raufoss. Jaha, til Raufoss tenkte jeg, hva skjer der?

Storlaget Liverpool FC var på besøk i Norge, og spilte altså mot Raufoss en varm dag denne sommeren. Jeg ble med og så Rush, Grobbelaar & Co vinne 7-2 mot vertene, og det skulle bli starten på mitt livslange kjærlighetsforhold til denne fantastiske klubben fra en forblåst havneby med knappe 500 000 innbyggere nordvest i England.

Jeg ble i 1994 medlem av LFCSCSB, den fine forkortelsen av det enkle navnet Liverpool Football Club Supporters Club Scandinavian Branch. Gjennom ungdomsskolen og videregående ble klubben fulgt tett både gjennom medlemsblader og andre gromblader som Shoot, Match, Big Shot? og Goal kjøpt på Storkiosken. I tillegg var det jo selvsagt tippekamp hver lørdag, først nostalgisk på NRK før TV2 tok over stafettpinnen på midten av 90- tallet. Her huskes spesielt kåringen av hvilket pling de skulle benytte under sendingene... TV2 hadde rettigheter til å kun sende lørdagskampene, så etter mye mas fikk man mor og far til å kjøpe pornopæinne med FilmNet (forløperen til Canal+) rundt 1997 for å få med også kveldskampene, slik at man slapp å sykle til Russer- grensa for å besøke Rune hver gang man ville se litt fotball. I tillegg var det jo ymse UEFA- cupkamper som ble konsumert på storskjerm på Pierre's Gameroom i Ringebu, og i en periode var også Lasse Røens Anfield Pub i 2.etasje på Mølla et kjærkomment innslag i Ringebu. Her huskes spesielt godt Liverpools 4-3 seier hjemme mot Newcastle i 1997, året etter at de vant samme kamp med samme siffer.

Alle disse TV- minnene ble fint krydret med besøk på Ullevaal der Liverpool var fast gjest under Norway Cup hvert år fra 1991 til 1999. Jeg er faktisk usikker på hvor mange ganger jeg var på disse kampene, men mener jeg ihvertfall var på de siste 4 oppgjørene. Før det hadde vel ikke lille-Jon lov av mor til å besøke hovedstaden alene kan jeg tenke meg. Var blant annet på supportertreff kvelden før disse kampene, og også oppe på Ekebergsletta der jeg ivrig knipsa bilder av min store helt Robbie Fowler.

Min første viktige kamp med Liverpool fikk jeg bivåne i Barcelona, der høgskolen utrolig nok hadde lagt studieturen i mars 2002 til akkurat den uka da Liverpool møtte dem borte i 2.gruppespill i Champions League. Vi kom dit tirsdag, og kampen ble spilt onsdag. Snakk om flaks. Jeg svidde av noen kroner på svartebørs, og var en lykkelig fattig student da billettene ikke var falske og vi kom innenfor murene på mektige Nou Camp. Selv om kampen endte 0-0 var det en fantastisk opplevelse.

I august 2003 fikk jeg endelig råd og tid til å komme meg til Anfield, 10 år etter at jeg ble Liverpool- supporter. Jeg og Frode Rotåshagen dro over til serieåpninga hjemme mot Chelsea. Dessverre tapte vi kampen 2-1, men å stå på The Kop mens 45 000 sang You'll Never Walk Alone fikk det til å gå kaldt nedover ryggen på meg. En fantastisk opplevelse, og jeg visste der og da at turene til Anfield kom til å bli årlige. Anfield var fantastisk, byen var fantastisk, menneskene i byen var fantastiske og jeg var i ferd med å bli skikkelig anglofil.

I januar 2005 var det klart for min 2. tur til Mekka, til storkampen hjemme mot Man United. Vi var en gjeng som reiste, men spesielt moro var det at min gamle kompis som fikk meg med til Raufoss var med på turen. Jeg har mye å takke Jon Erik for:)

Vi tapte hatkampen mot United med 1-0, etter et fillemål av Rooney. Mine to besøk på Anfield hadde ikke vært av de mest vellykkede sportslig sett, men turene ellers hadde vært til terningkast 6.

Så kom 25.mai 2005. Liverpool var i finalen i Champions League mot AC Milan, og jeg tella lenge på knappene om jeg hadde råd til å reise. Jeg var faktisk skråsikker på at vi ville vinne, og til slutt fikk heldigvis Tom Roger organsiert tur og jeg spytta inn 13000 kr for 2 døgn i Istanbul. Der og da ble min grense for hvor mye en fotballkamp er verdt sprengt hinsides det jeg trodde den gangen jeg syntes at jeg hadde betalt veldig mye for en fotballbillett til Barcelona- Liverpool på Nou Camp.

Men det var definitivt verdt hver eneste lille krone, både da og nå.

Alle vet hvordan kampen gikk, og turen er også beskrevet en annen plass her. Den sykeste fotballkampen jeg noensinne vil få oppleve, og jeg er evig glad for at jeg reiste nedover.

Det var kort og godt kvelden som inneholdt alt.

I jula 2005 overrasket min snille eks- kjæreste Veronica meg med tur til Liverpool, og heldigvis var alle gode ting tre. Det ble seier 1-0 mot West Bromwich nyttårskvelden, og det ble endelig noe å juble for også på Anfield.

Det eneste jeg angrer på de siste årene er at jeg ikke snudde sparebøssa og reiste på vårens FA- cupfinale mot West Ham i Cardiff, der det igjen endte 3-3 og vi vant på en ny spennende straffe- konkurranse. Men forhåpentligvis dukker muligheten opp igjen om ikke altfor lenge.

I slutten av oktober kommer det en ny tur til Liverpool, der jeg skal se kampene hjemme mot Aston Villa i serien og Bordeaux i Champions League. Jeg gleder meg spesielt til kveldskamp og flomlys i Champions League, og høre hymnen som garantert vil vekke til live gode minner fra Istanbul.

Men vel så mye gleder jeg meg til et gjensyn med byen Liverpool, stikke på Flanagans hver kveld for å høre på irsk musikk med fele og hæla i taket, og glise pent til den sinte,  skalla vakta som heiv meg ut på United- turen og som ikke ville slippe meg inn igjen, men som jeg lurte ved å kjøpe ei T-skjorte fra The Cavern som forkledning. Jeg gleder meg til å gå opp hovedgata og nyte den engelske atmosfæren, gjøre seg klar til kamp med øl og synging og fotballdiskusjon med taxisjåfører som holder med Everton.

Har ofte lurt på hvorfor jeg ikke klarer å engasjere meg like mye i et norsk lag og i Tippeligaen som jeg gjør med Liverpool og Premier League. Men tror det kort og godt har med at man ikke klarer å involvere seg 100 % i mer enn ett lag, samtidig som det har litt med oppvekst og relasjoner å gjøre. Hadde jeg vokst opp i en by med et tippeliga- lag hadde det sannsynligvis vært annerledes, men i "fotballens skyggedal" Gudbrandsdalen ble Premier League og Liverpool min altoppslukende interesse som ung. Og etter at jeg har opplevd byen på nært hold er denne interessen bare blitt større med åra, uavhengig av den sportslige suksessen. Så man kan heldigvis ikke kalle meg medgangssupporter, siden jeg fattet interesse for laget først 3 år etter deres foreløpig siste ligatittel.

I går fikk Liverpool grisebank av naboen Everton med tap 3-0, det største tapet mot dem på 42 år. Utrolig skuffende, men vi kommer sterkere tilbake. Alltid. En dag kan det til og med hende jeg står i Liverpools gater og hyller spillerne mens de kjører i åpen buss med ligatrofeet også.

Det kommer til å bli en herlig dag.

24.08.06

Fra en ettroms på Ensjø

Skrev for ca 3 uker siden om høsten som lusket rundt hjørnet. Og jeg skal si den ikke venta lenge med å ta over stafettpinnen etter sommern, med regn i lufta nesten sammenhengende i 3 uker nå. Og legg til en altfor dyr scooter- service- regning samt en diesel- tabbe som gjorde at en påtenkt Syden- tur med masse sol gikk i vasken, og du har én stk akutt høstdeprimert Jonna allerede før vi skriver september.

Har i denne akutte depresjonen funnet ut at sofaen meget vel kan benyttes gjennom hele TV- kvelden. Her er en typisk kveld fra man kommer hjem fra jobb:

16.30: Friends på TV2

17.00: Seinfeld på ZTV

17.30: Alle elsker Raymond på TV3

18.00: Simpsons på TV3

18.30: Nyheter & Sport på TV2 (litt kulturell må man være)

19.00: Simpsons på ZTV

19.30: Hotel Cæsar på TV2

20.00: Alle elsker Raymond på TV3

20.30: Kongen av Queens på ZTV

- diverse serier og kanskje middag? -

23:30 Kongen av Queens på TV3

00:00 Seinfeld på TV3

Med andre ord en rikholdig meny av sitcom- repriser sett for både 4. og 5. gang. Fantastisk tidsfordriv - som jeg begynner å bli meget vel lei av.

Så fra og med neste uke skal jeg begynne et nytt og bedre liv!

Jeg skal opp fra sofaen og ut i den friske? høstlufta, jeg skal jogge i duskregnet og hæppe på Voldsløkka, jeg skal begynne å ta et par øl eller en kaffe på kafé en gang i blant, jeg skal  se fotball på pub istedet for fra sofaen litt oftere, jeg skal invitere kompiser på PES- kveld og Twin Peaks- helg og taco, jeg skal gå turer i skog og mark og jeg skal på konserter, stand up og kino.

For nå har det vært reine brakkesyken på meg en periode. Jobb, hjem, TV og legge seg. Og hjem i helgene for å bygge hytte. Og hytta blir bra den!

Ref. bilde av ett stk flott nesten ferdig pipe som jeg og far mekka i helga.

Men som Lars Lillo synger:

For nå vil jeg skåle med pikene

som jeg kunne ha møtt

Jeg vil skåle med de høye vikene

for at livet er like sprøtt

Jeg vil ut

Jeg må ut

Jeg skal ut å drikke meg full

Jeg vil være slem

Jeg vil bort fra mitt hjem

For å gjøre en mengde tull

Er nok kanskje ikke inne i den midtlivskrisa som Lars Lillo muligens var da han skrev den sangen, men jeg har åkkesomm høye viker og er klar til å komme meg ut av sofaen.

Så jeg setter på Heroes & Zeros med Let's Carry On Into The Light på full guffe, tar en pils og spaserer ut i Oslo- høsten    -

08.08.06

Bilberta

Karianne har lagt sin elskov på vår kjære, oransje Mazda, og for onkel er det godt å se at verdsettinga av gode, gamle Shaggy går i arv. Bilen som er like gammel som meg hadde sin höjdare i 1999 da den fikk en helside i russeavisa i Gausdal, og fremdeles ruller den fornøyd omkring i Ringebu.Shaggy begynner jo å dra på åra så han liker seg best i hjemlige strøk, og er ikke å se på langturer lenger. Flyttelasset mitt fra Trondheim i 2002 var siste gang utenfor Gudbrandsdalen for 25- åringen tror jeg. Men han duger så absolutt enda.

Var altså hjemme en tur i helga også, og brukte lørdagen til å isolere ferdig på hytta.  Søndag sesongdebuterte jeg på Elstad Camping Beachvolleyball Arena, og det var storveis. Knallvær og bra baneforhold gjorde det til en flott sensommers- dag. En 4- timersøkt ble avsluttet med et forfriskende bad i Lågen. Og jeg må seriøst komme meg ut i fjorden en tur før sommeren er heelt over, for jeg syntes det var knall- temperatur i Lågen. Og med 4-5 grader varmere i Oslofjorden vil jo det bli rene Syden i forhold. Satser på mer godvær så det både blir badings og mer beachvolleyball også her i Oslo.         Øyvind Horrem klar til kamp

Forøvrig var jeg også med på min første skikkelige fotballtrening på nesten ett år fredag, og det var et gledelig gjensyn med RFFK og Fåvang Stadion. Nå skal det også nevnes at jeg stoppa ved Trøståker på vei hjem for å lokke litt på elgen, men tror nok bare at det var kroppens måte å si ifra at den ikke liker melkesyre noe særlig lenger. Gøy var det uansett å spille litt ball med gutta igjen! Men i går var jeg på Voldsløkka og trilla kula litt, og tråkka over etter 5 min. Spilte sterkt redusert i halvannen time så det sitter godt i i dag - mulig det er bare skaden fra da jeg reiste meg litt for brått opp av sofaen som jeg slo opp:)

Men jeg må nok ta det med ro noen dager framover -  like greit, for med 4 treningsøkter på 5 dager (jeg og Sondre jogga på torsdag!) var jeg i overhengende stor fare for å bli overtrent.

Min ettroms på Ensjø er over kokepunktet om dagen, og jeg sliter veldig med nattesøvnen selv med balkongdører på vidt gap og kommando- soving uten dyne. Har endelig fått opp igjen persienna som tok kvelden i høst, men likevel er det satans så varmt her om dagen, selv med hardkjør på vifta. Rekorden er 32 grader inne på kjøkkenet her en kveld. Der har jeg ingen persienner eller gardiner da men..

Når jeg ligger og ikke får sove er jeg en mester i å lese diverse Pondus eller Kopite eller FHM for å få tida til å gå. Hater å ligge og glane i taket mens jeg fortvila prøver å telle sauer og det som verre er for å sovne. Ref. Insomnia- skrivinga mi i vinter en gang.

Derfor klarte jeg her ei natt å lære meg teksta til Hun Er Fri av Raga Rockers utenat. Lå med iPod og kjørte repeat en halvtimes tid. Og nå sitter'n som et skudd. Alltid gått litt for fort for meg den sangen, men skal jeg en gang i framtida på Raga- konsert tror jeg at jeg skal greie å synge med av full hals uten å komme med tulleord jeg finner på i farta slik jeg pleier på tekster jeg er usikker på.

En tanke går herved til de stakkarne som står foran meg på konsert.

Likevel er det fremdeles like synd på de foran meg da, for jeg eier jo ikke sangstemme. Prøvde et eksperiment mens jeg lå der med høretelefonene (fremdeles like merkelig ord) og spilte inn det jeg sang på mobilen for å høre om jeg husket hele teksta og ikke sang tulleord. Det egnet seg ikke for å bli ringetone for å si det sånn...

Åkkesomm, Hun Er Fri er en av norgeshistoriens mest geniale sangtekster. Jeg legger'n ved for de sjeler som ikke har hørt denne sang. Deres liv er nå i ferd med å berikes:

Hun er en båt uten anker

Hun har hue fullt av tanker

og et hjerte som banker

for ting som hun tror på

Hun har ikke sko på

Hva er det du glor på

din straite dust

Hun ække inntressert i penger

eller gull og grønne enger

eller tull i myke senger

med en pappagutt som deg

Så du kommer ingen vei

med å leke helt for henne

for det som får a' til å tenne

er en gjennomført frik

Slik som han som er på vei bort hit

Han kan snakke hele natta

om ting hun blir betatt av

Så elsker de på matta

som ville dyr

Helt til dagen gryr

Det er et herlig eventyr

for vakre unge mennsker

Tyske, danske ,norske, svensker

fra gode trygge hjem

med lomma full av spenn

På jakt etter en venn

de kanskje aldri ser igjen

Ja, det er romantikk

som grenser opp til poesi

Det er slike ting

som vil få minnene på gli

når sommeren er forbi

NotaBene:

sommern er forbi -> Summer Moved On -> ka- disch

(sånn lyd du får når du markerer en punchline på trommer)

02.08.06

Summer Moved On

”And the way it goes You can't tag along”

August. Per definisjon en sommermåned, men det er noe med august. En melankolsk bris av sommeren som har vært, av høsten som nærmer seg. Mørkere tider. Hvor ble det av denne sommeren?

Jeg er rund i kantene når jeg teller årstider. Føler at alle 4 årstidene bør bli like mye satt pris på. Er ikke enig i at Vår og Høst på noen måte skal føle seg mindreverdig i forhold til Vinter og Sommer, siden dette er to flotte årstider som virkelig gjør livet verdt å leve. Vår med sin sprelske oppførsel, sitt gode og smittende humør og lyse og muntre tone. Høst med sin lune humor, mild og god og imponerende fargesprakende i klesveien.

Derfor gir jeg også årstidene 3 måneder hver.

Vinter får sine kalde, mørke og litt triste Desember, Januar og Februar.

Vår får sine lyse, smeltende og kvitrende Mars, April og Mai.

Sommer får sine varme, grønne og glade Juni, Juli og August.

Og til slutt Høst som får sine regnvåte, innhøstende og friske September, Oktober og November.

Noen vil nok korrigere meg her. Si som Åge at ”vinter’n e for lang”, og like godt gi bort både November, Desember, Januar, Februar og Mars til Vinter. Men da blir Vår og Høst sittende igjen med usle to måneder hver, og det synes jeg er ufortjent. Hva har Vinter gjort for å fortjene å være så overlegen? Bare fordi vi bor litt langt nord trenger vi jo ikke å gi gullmedaljen til ham. Han er jo ikke akkurat KONG Vinter heller...

Så 3 måneder til hver. Men likevel blir jo August per definisjon en sommermåned. Hva er det som får August til å skille seg ut fra Juni og Juli?

I de siste årene har sommerværet slått skikkelig til først i August, med mye sol og godt og varmt vær. Er ikke dette nok til at August endelig kan klatre opp på siden av tvillingsøstrene Juni og Juli?

For min del kan nok aldri August bli helt den samme som Juni og Juli, uansett hvor mye godvær han kommer med. Jeg sier på ingen måte at August er noe mindre verdt, men han er bare annerledes.

August. Ferien er over. Dagene blir kortere. Nettene mørkere. Skolen begynner igjen, jobben begynner igjen. Jordbærene blir stadig dyrere og mindre saftige, sesongen er på vei mot slutten. Slutten. Dette var årets sommer. Årets lyseste tid er forbi. Og man tenker på alt det man ikke har gjort i sommer.

Jeg har ikke badet i fjorden. Jeg har ikke en gang vært på Elstad- Beachen. Jeg har ikke spist Lollipop siden Juni. Og jeg har spilt beachvolleyball bare én gang. Men jeg har ihvertfall vært en god del i parken da.

Nå venter Høst, og stadig mørkere tider. Det er noe vemodig og litt trist over det. Som løvet gulner og regnet viser seg stadig oftere, blir man også minnet på at det ikke er altfor lenge til snøen kommer.

(en melankolsk versjon av Vårsøg på munnspill av Sigmund Groven høres svakt i bakgrunnen (for øvrig ganske rart at sangen Vårsøg gir høst- assosiasjoner. (Dessuten er det vel umulig å ikke spille en melankolsk versjon av Vårsøg) ) )

Parantes slutt.

Men for all del. Jeg liker August også. En av mine favoritter er å jogge i friskt høstregn. Og lage seg kakao etterpå mens man sitter inne og hører regnet tromme på balkongen. Eller på taket om man har det. Men jeg bor i 2. etasje så har ikke tromming på taket. Hører derfor på balkongen. Men det er koselig det også.

Vi bygger oss hytte. Men det skal ha torvtak så jeg vet ikke om det trommer på et torvtak. Tror kanskje ikke det. Litt trist. Men torvtak er jo kos. Og man kan jo ikke få i både pose og sekk.

For de av dere som synes at noe av dette minnet om et referat fra Hotel Cæsar – jeg synes litt det jeg også. Men de er ikke tvillingsøstre da. De i Cæsar altså.

Og nei, det er ikke bilde av Jens August.

Men har forresten lagt ut noen bilder fra grillfesten lørdag.