home

14.11.10

Den siste art før puddinggenerasjonen

Jeg tenker ofte på teknologi- utviklinga som har vært siden jeg var ung og lovende. Spesielt når jeg setter Liverpool på pause for å hente Dolly- pizza'n på døra.

---

For konfirmasjonspengene våren '95 kjøpte jeg meg videospiller. Tida med å leie tre filmer og få låne med gratis Movibox var forbi. Nå kunne jeg ta opp alt jeg ville og se på det jeg ville. For en luksus. Vi leide VHS- filmer på Storkiosken og banna hver gang den forrige leietakeren ikke hadde giddi å spole tilbake kassetten.

Jeg har fortsatt noen VHS- filmer stående nederst i DVD- samlinga mi. Vanskelig å kvitte seg med 2 x Liverpool-Newcastle 4-3, Fowlers 100 første mål for Liverpool og Knøtteturneringa i Gausdal i 1989. 

Så kom DVD. Jeg handla til alt overmål meg en kombinert VHS- og DVD- spiller mens jeg bodde oppi Trondheim. Videospilleren fra '95 hadde sett sine bedre dager. Den kombinerte VHS/DVD- spilleren har jeg ikke sett igjen siden Asbjørn lånte den til en VHS- visning for noen år siden, men jeg merker at det ikke er så nøye.

Nå har jeg ca 200 DVD'er i hylla, og kjenner det er småkjipt at DVD vil være som VHS nå om 10 år.

---

Som ungdom midt på nittitallet hadde vi hverken hørt om mobiltelefon eller Internett. Skulle vi ha tak i en kompis måtte vi ringe hjem til foreldrene på fasttelefonen.

I dag er det knapt noen ungdommer som vet hva en fasttelefon er lenger.

-

Den første mobiltelefonen i klasserommet tok Ante med seg en dag i 1.klasse på videregående, men det skulle gå ett års tid før jeg gikk til anskaffelse av en selv. Min første mobiltelefon arva jeg, som så mye annet, av søster, og det var en lekker Nokia- sak med antenne som man kunne dra opp. Man kunne bare motta meldinger og ikke sende, og man så ikke navnet til den som ringte, kun nummeret. Den samme mobiltelefonen dukka opp hos Tom Cruise i den første Mission Impossible- filmen. Avanserte saker med andre ord.

Men jeg holdt meg ihvertfall unna Ericsson som alle andre hadde. En kubbe med fast antenne og en velkjent tastelyd.

---

Sportsresultatene ble sjekket på Tekst-TV før i tida. Jeg husker fortsatt gleden jeg følte da Liverpool hadde vunnet 4-0 hjemme mot Norwich én av de første dagene i 1995. Fowler med to mål. Tabellen ble finstudert.

Fantastisk nok eksisterer fortsatt Tekst-TV.

---

Jeg husker jula i '95 da jeg var med mor og far på ferie til Gran Canaria, og kjøpte forsinka VG for 30 kr for å finne ut hvordan det gikk med Liverpool 2 dager etter at kampen var spilt. 

Nå kan man sitte i Liverpool og få vite hvordan det gikk med HamKam- Lørenskog på knappe 10 sekunder.

Fowler scora forøvrig hattrick da vi vant 3-1 hjemme mot Arsenal den jula i 95, bare seks dager etter at han scora begge måla i 2-0 seieren hjemme mot Man Utd.

FOR en spiller.

---

Nintendo'n var solgt på Bytteradion på Radio Tri etter at mor og far blei avhengig av Tetris. Før det hadde det vært luksus å spille på Commodore 64 hos kompiser.

Men når Nintendo'n kom i hus ble det både Super Mario, Tetris, Bubble Bobble og Xanadu. Lånte Simpsons også, men tror aldri jeg runda det før vi kjørte til Sør-Fron Auto og møtte en kar fra Kvam som kjøpte Nintendo'n vår. Småbittert for en ung gutt fra bygda.

Godt å bli voksen så man kan kjøpe seg Playstation og spille når man vil.

--- 

Den eneste PC'en man hadde hatt innenfor husets fire vegger var en bærbar som far hadde med fra jobben, og som jeg flittig brukte til PC- Liga.

Husker at PC- Liga gikk dritkjapt på den.

Så kom CM 97/98, og jeg fikk det i posten før jeg i det hele tatt hadde en egen PC. Jeg tok det med til Christian, og vi installerte det på hans PC i 3.etasjen før ei trening en fredagskveld. Dessverre var ikke spillet ferdiginstallert når vi skulle reise på trening, så jeg ofra meg og droppa treninga til fordel for å få ferdig installasjonen. Husker at da Christian, Kim og Rune kom tilbake fra trening var installasjonen fortsatt ikke ferdig. Ikke tidenes kjappeste maskin med andre ord.

Det ble ei sein natt den fredagen. Tror kanskje vi såvidt kom i gang med sesongen etter å ha gjort unna den kjedelige pre- season.

---

Jeg er vel en av de mange som er relativt misfornøyd med mitt kjøp av minidisc- spiller. I perioden mellom de heiteste discman- spillerne, med antishock på 20 sek, og MP3- spillerne, var det liksom minidisc som var det store. Trodde jeg. Her kunne det tas opp direkte til minidisc hva man enn måtte ønske, både fra CD og radio. Jeg tipper jeg har 20 ubrukte minidiscer liggende på loftet. Men spilleren kommer jo til å bli et klenodium om 50 år - MiniDisc har ikke akkurat skrevet seg inn i verdenshistorien som et suksessfullt lagringsmedium.

---

Men jeg er glad for at jeg vokste opp uten Get- boks, MSN, Facebook, iPod, Playstation, wap og Apps og bærbar PC i sofaen.

Da stakk vi i stedet ned på bana og øvde på Poborsky- lobb og Higuita- redning, om vi da ikke hang på Storkiosken og spilte Streetfighter 2.

Hadde jeg vokst opp i dag ville jeg kanskje sittet smålubben på The Gathering i påska med cola og FM.

---

Noen ganger føler jeg meg skikkelig gammel. Men så blir jeg jo tross alt 30 om drøye 40 dager også.

01.11.09

Skumring