VARIASJON I UNDERVISNINGEN / LÆRINGSSTILER

Vi benytter ulike sanser når vi lærer. Hvordan vi lærer og hvilke sanser vi benytter, kommer an på både den som skal lære og hva som skal læres.

 De fire sansene vi snakker om er:

• Auditiv sans: Den auditivt dominerte eleven liker å bruke ørene, hører etter hva som blir sagt eller spilt, liker å diskutere og snakke.

• Visuell sans: Den visuelt dominerte eleven liker å bruke øynene, se en film, se noe bli demonstrert, se hvordan en skal gjøre noe i praksis.

• Kinestetisk sans: Den kinestetisk dominerte eleven liker å prøve noe selv, teste ut, bevege seg og være aktiv.

• Taktil sans: Denne eleven liker å bruke hendene, kjenne på, reparere og lære ved å handle.

Begrepet læringsstil brukes i forbindelse med disse sansene for å forklare hvordan ulike personer best tilegner seg kunnskaper og ferdigheter, men læring er komplekst, og mange faktorer innvirker på hvordan barnet  lærer. Derfor vil ingen være bare auditivt orientert eller bare visuelt orientert; vi lærer gjennom flere sanser, men noen vil kunne være dominerende.

Ved Nidarvoll skole er vi opptatt av å variere undervisningsmetodene og i størst grad bruke de metodene som gir den beste læringen. For å skape god læring for alle må elevene være aktive deltakere i undervisningen, de må vite hva de skal lære og hvordan og de må kunne reflektere rundt egen læring og utvikling. Lærerne må kunne faget sitt og å kunne lære bort samt at de må kunne utnytte elevene som ressurser slik at tid frigjøres til å hjelpe og se den enkelte.

LÆRINGSSTRATEGIER

Læringsstrategier er framgangsmåter vi bruker for å “lære å lære”:

Læringsstrategier defineres som evne til å organisere og regulere egen læring, kunne anvende tid effektivt, kunne løse problemer, planlegge, gjennomføre, evaluere, reflektere og erverve ny kunnskap og viten, og kunne tilpasse og anvende dette i nye situasjoner i utdanning, arbeid og fritid. Dette er vesentlig i arbeidet med å legge til rette for livslang læring. 

Vi trenger læringsstrategier for å

• kunne overføre kunnskap som er lært i en sammenheng til en ny

• ta til oss kunnskap

• opparbeide oss ferdigheter og holdninger

• kunne bestemme oss for hva, hvordan og hvorfor vi skal lære

Læringsstrategier er altså framgangsmåter elevene bruker for å organisere sin egen læring. Dette er strategier for å planlegge, gjennomføre og vurdere eget arbeid for å nå nasjonalt fastsatte kompetansemål. Det innebærer også refleksjon over nyervervet kunnskap og anvendelse av den i nye situasjoner. 

Eleven trenger ikke bare å være i stand til å beherske ulike læringsstrategier, men bør også bli bevisst på formålet med å lese, å lytte, å skrive, å snakke eller å samhandle og på når det kan lønne seg å bruke strategier.

Læreren må modellere hvordan strategiene kan brukes. Elevene må lære å planlegge og kontrollere egen strategibruk. Først når elevene tar i bruk strategiene, har de opparbeidet evnen til kritisk tenkning og kan utvikle og nyttiggjøre seg egne strategier. Vi har derfor utviklet en progresjonsplan for innlæring av ulike læringsstrategier.

FORMIDLING

En vanlig læringsaktivitet er formidling.. Ofte er det læreren som snakket og elevene som lytter. Læreren har også vært den som har valgt ut innholdet i undervisningen. Elevene kan da bli passive og lære mindre enn ved større grad av involvering.

Vanligvis klarer vi ikke å holde oppe konsentrasjonen mer enn 15-20 minutter, av den grunn bør formidling brytes opp slik at elevene kan være aktive underveis. Elevgruppen  engasjeres  ved at de skal snakke sammen to og to, oppgaver, quiz, samarbeidsoppgaver, problemløsning, m.m. Forskningstudier viser at elevene lærer minst ved formidling og læringsutbyttet kan øke dersom elevene er mer aktive selv.

ARBEID I GRUPPER / SAMARBEIDSLÆRING

For å få til et vellykket gruppearbeid kan det være en fordel å foreta en forventningsavklaring før gruppearbeidet starter. En slik forventningsavklaring kan være muntlig eller skriftlig og omfatte hvor mye hver enkelt skal bidra, hva en skal bidra med, sterke sider hos den enkelte deltaker, tidsfrister, kommunikasjon osv. Det er også viktig at målet for arbeidet er klart, slik at gruppen kan velge strategier og fremgangsmåte for å nå disse målene.

Gruppestørrelsen kan ha betydning for om hver enkelt får et «eierforhold» til arbeidet, og fire deltakere i gruppen fungerer godt i mange sammenhenger. Da kan deltakerne jobbe både i par og sammen alle fire. Dersom antallet ikke går opp i par, er det bedre å lage grupper på tre enn på fem for å lettere kunne involvere alle.

UTFORSKENDE LÆRING

Vi ønsker å trene elevene i å mestre og stille spørsmål og utvikle svar ved hjelp av egne og andres data.  Elevene skal prøve å finne ut noe selv og støtte seg til teori. Dette betyr at elevene skal argumentere ut fra egne innhentede data, men også kunne støtte seg på tidligere forskning og teoribygging. Denne måten å arbeide på ligner på arbeidsmåten forskerne bruker når de bygger på andres publiserte resultater i egen forskning. 

Med utforskende læring menes tilnærming til læring og undervisning som engasjerer elever i aktiv og autentisk problemløsning, som legger vekt på å identifisere og beskrive problemstillinger, vurdering av ulike alternativ og kritiske vurderinger av eksperimenter, planlegging og gjennomføring av egne undersøkelser, å skaffe seg relevant informasjon, å konstruere modeller, å føre diskusjoner med medelever og å utvikle holdbare argumenter.

Utforskende læring stimulerer og inspirerer lysten til å oppdage, tenke fritt og kreativt. Gjennom en prosess skal elevene avdekke behov, utvikle ideer og realisere løsninger andre kan nyttiggjøre seg.

UNDERVISNINGSPRINSIPPER

Som lærer må du ta stilling til hvilke undervisningsmetoder, organiserings- og arbeidsformer du ønsker å praktisere. Hvilke valg du ender med å ta blir påvirket av flere faktorer, som eksempelvis mål, lærestoff, rammefaktorer og lærer- og elevforutsetninger. For å ta gode valg og for å nå målsetningene du har satt for undervisningen, kan undervisningsprinsippene KAMPVISE være til hjelp.

Hver og en av bokstavene i KAMPVISE står for ett undervisningsprinsipp. Aktivitetene og oppgavene i undervisningen bør være Konkrete, Aktiviserende, Motiverende, ha en Progresjon, være Varierte og tilpasset elevenes forutsetninger (Individuelle). Kompetansemålene i læreplanen viser også til progresjon i Samarbeid mellom elevene.

Konkretiser ved å gjøre lærestoffet enkelt og håndfast, tilpasset elevens virkelighet. Aktiviser elevens tanker, følelser og bevegelser. Enkle, korte forklaringer, underbygget av demonstrasjon av oppgaven. Ved å konkretisere din tilbakemelding kan du bidra til mestringsfølelse hos eleven. For eksempel er det lettere for eleven å anerkjenne egen fremgang dersom du sier hva eleven gjorde bra, i stedet for å gi tilbakemelding på at noe var bra.

Aktiviser eleven gjennom å organisere undervisningen slik at aktivitetsnivået blir så høyt som mulig. Ha helst korte pauser. Aktiviser også tankevirksomhet, fantasi og selvstendig tenkning. Bruk et enkelt og lettfattelig språk. Korte beskjeder, kun en informasjon om gangen. Vis eller la en elev vise hva som skal gjøres.  Veilede og gi oppmuntrende tilbakemeldinger.

Motiver eleven til å komme i gang, fortsette med eller forandre på en aktivitet gjennom å gi han/hun forståelse av hvorfor aktiviteten er viktig. Hvis eleven eksempelvis forstår hvorfor det er viktig å lære noe vil det øke sannsynligheten for at eleven får en indre motivasjon. Trivsel, trygghet og øvelser med god progresjon kan være motiverende. Du kan også skape motivasjon gjennom bruk av de andre undervisningsprinsippene, variasjon av undervisningsmetoder, variasjon av inne- og utemiljø, variasjon av innhold, mestring og mestringsglede, god lærerrolle og vurdering for læring.

Progresjon betyr jevn utvikling. Elevenes lærehastighet avgjør når  nytt fagstoff introduseres. Hver oppgave/øvelse bør ha en progresjon fra det enkle/nære til det mer komplekse/ukjente.

Variasjon er gunstig med tanke på motivasjon og det å utvikle en bred og variert bevegelseserfaring og erfaringsgrunnlag. Det er også gunstig for elevens motoriske, fysiske, psykiske og sosiale utvikling. Varier undervisningsmetoder, arbeidsmåter, sted, organisering, innhold, type aktiviteter og øvelser. Variasjon kan også ha en positiv effekt på ditt eget engasjement, glød og konsentrasjon i læringssituasjonen.

Individualisering vil si å tilpasse noe, f.eks. en metode, øvelse eller arbeidsoppgave, til hvert enkelt individ. Elevene møter til undervisningen med forskjellig bakgrunn og forutsetninger, som setter sitt preg på hvordan de lærer ulike ting. I tillegg er elevenes personlighet forskjellige; følelsesmessige, sosiale og motivasjonsmessige. 

Samarbeid innebærer arbeid i et fellesskap mot et felles mål, enten ved at elevene arbeider med samme oppgave eller at de får forskjellige oppgaver og at enkeltbidragene dermed danner helheten. Et slikt samarbeid er en forutsetning for å kunne skape noe sammen  og bygger på gjensidig tillit.

Evaluering kan fungere som en konkretisering av oppsatte mål, hvor eleven tar del i vurderingen. Evaluering kan være med på å øke elevens forståelse for gjeldende kriterier for vurdering og en konkretisering av mål og hva han/hun skal jobbe med. Evaluering kan også virke inn på elevens motivasjon. Eleven vil oftest ha større motivasjon for å gjennomføre øvelser og arbeidsoppgaver som han/hun kjenner til og har forståelse for.

Bruk av Chromebook og google workspace for Education

Elevene ved Nidarvoll skole får utdelt Chromebook som arbeidsverktøy og den må tas godt vare på. Elevene er ansvarlig for å ta vare på skolens eiendom, akkurat som med alt annet skolemateriell.

1.Eierskap og tilbakelevering av chromebook:

• Chromebook er skolens eiendom

• Chromebook og lader skal leveres tilbake til skolen ved skoleårets slutt.

• Eleven må selv sørge for at nødvendig informasjon er lagret eksternt ved tilbakelevering. 

2.Bruk av chromebook:

• Bruk av chromebook er personlig og den skal ikke lånes ut til andre. 

• Det er lærerne til elevene som styrer all bruk av Chromebook på skolen, og den skal kun brukes til skolearbeid. Hvis elevene ikke følger lærerens eller skolens regler for bruk av Chromebook, kan man bli nektet å bruke den og den kan bli inndratt i en periode.  

• Husk også at passord er privat og ikke skal deles med noen andre. 

3.Innstallasjon, service og programvare

• Det er kun skolen som skal gjennomføre service på Chromebook.

• Eleven/foresatte melder eventuelle feil og problemer med Chromebook til skolen. 

• Ved skader/feil hvor Chromebook må byttes kan det ta 1-2 uker før eleven mottar en ny. 

4.Tap og skade:

• Chromebook er kostbart og skolen har ansvar for å etablere god praksis ved skolen. 

• Eleven har ansvar for å ta vare på og sørge for at Chromebook er i orden og kan brukes i opplæringen. Dersom det tillates at Chromebook får bli med hjem, så har også foreldre et ansvar for å ta vare på Chromebook.

• Dersom eleven misligholder denne avtalen kan skolen innskrenke elevens rett til å bruke og/eller oppbevare Chromebook. 

Hvis en elev ødelegger eller skader Chromebooken ved uforsiktig bruk (uaktsomt) eller med vilje (forsett), er hovedregelen at eleven må erstatte den. Skolen må vurdere erstatningsansvaret i hvert enkelt tilfelle. Eleven er ikke erstatningspliktig når en Chromebook blir skadet eller mistet ved et uhell. 

“Elevenes erstatningsansvar er regulert gjennom Lov om skadeerstatning § 1-1 og foreldrenes ansvar gjennom § 1-2. Foreldre er dermed erstatningsansvarlig for skade inntil 5000 kroner for hver enkelt skadehendelse.”

Eksempler der en elev kan være erstatningspliktig: 

• Eleven demonterer maskinen for å se hvordan den ser ut inni. 

• Bruk av Chromebook som balltre, racket, frisbee, spade ol. 

• Nedsenkning i vann, snø, sand ol. 

Eksempler der en elev ikke er erstatningspliktig: 

• Barnet har Chromebook i sekken og faller slik at den blir skadet. 

• Barnet har Chromebook på pulten og den faller i gulvet fordi noen dulter borti den. 

• Barnet legger fra seg Chromebook i sekken og oppdager på et senere tidspunkt at noen har behandlet sekken uforsiktig.

5.Google Workspace for Education:

• Elevene har en Google Workspace for Education-konto slik at de kan benytte seg av tjenester som vi bruker i skolen. Disse kontoene eies og administreres av Trondheim kommune. For mer informasjon om dette: 

Google Workspace for Education - Informasjon til foresatte 

https://www.trondheim.kommune.no/google-foresatte/ 

Personvernerklæring skole - Trondheim kommune

https://www.trondheim.kommune.no/personvernerklaring-skole/ 

Ofte stilte spørsmål om bruk av data i trondheimsskolen (for elever)

https://www.trondheim.kommune.no/elev/vanlige-sporsmal-elever