Tilpasset opplæring

Prinsippet om tilpasset opplæring favner både ordinær opplæring og spesialundervisning. I den ordinære opplæringen har ikke eleven rett til noen særskilt tilrettelegging. Spesialundervisning er derimot en individuell rett eleven har i de tilfellene han eller hun trenger ekstra tilrettelegging utover det ordinære tilbudet.

Tilpasset opplæring er de tiltakene som skolen setter inn for å sikre at alle elevene får best mulig utbytte av opplæringen. De kan være knyttet til organiseringen av opplæringen, pedagogiske metoder og progresjon.

Tilpasset opplæring er ikke et mål i seg selv, men et virkemiddel for at elevene skal oppleve økt læringsutbytte.

Godt læringsmiljø og gode systemer for lokalt arbeid med læreplan, vurdering og tilbakemelding er viktige forutsetninger for å fremme en opplæring som er tilpasset elevenes evner og forutsetninger.

Tilpasset opplæring er forankret i de sentrale prinsippene om fellesskolen, som inkluderende opplæring og likeverdsprinsippet.

Forholdet mellom tilpasset opplæring, ordinær opplæring og spesialundervisning

Prinsippet om tilpasset opplæring favner både den ordinære opplæringen og spesialundervisning. Skolens evne til å gi elevene opplæring som ivaretar deres faglige og sosiale utvikling innenfor rammen av ordinær opplæring, er med på å avgjøre behovet for spesialundervisning. Spesialundervisning er også tilpasset opplæring, men ikke all tilpasset opplæring er spesialundervisning.

Spesialundervisning skal ivareta muligheter elevene skal ha til å nå realistiske mål dersom det ikke lar seg gjøre innenfor ordinær opplæring. Derfor er det viktig at skolen bevisst bruker det handlingsrommet som ordinær opplæring gir, før rektor melder eleven til PP-tjenesten. Skolen må kartlegge, vurdere og eventuelt prøve ut nye tiltak på skolen innenfor rammen av ordinær opplæring. Dette er også presisert i opplæringsloven § 5-4.

Det er vanskelig å vite på forhånd hvilke barn som har behov for særskilt hjelp og støtte. Oppdages vanskene tidlig, kan varigheten av tiltakene og konsekvensene begrenses. Elevens vansker kan ha årsak i individuelle forhold, forhold i læringsmiljøet og/eller mangelfull tilrettelagt opplæring.

For å oppleve økt læringsutbytte, er elevene avhengig av å være del av et læringsmiljø som tar hensyn til variasjoner i deres evner og forutsetninger. Dette inkluderer også elever som har vansker knyttet til språk, ferdigheter og atferd.

Samarbeid med foreldre, et godt læringsmiljø og en undervisningspraksis som tar hensyn til at elevene lærer på ulike måter og i ulikt tempo, kan forebygge vansker og avhjelpe eventuelle vansker når de oppstår.

Mange av behovene for hjelp og støtte kan møtes innenfor rammen av den tilpassede opplæringen, dette favner ordinær opplæring og spesialundervisning. Spesialundervisning er en individuell rett som eleven har i de tilfellene han eller hun trenger ekstra tilrettelegging utover den ordinære opplæringen.

God praksis

Forutsetninger som legger grunnlaget for at alle elever får tilpasset opplæring er:

• godt læringsmiljø

• lokalt arbeid med læreplaner

• en vurderingspraksis som fremmer læring og utvikling

• god kompetanse

• universell utforming

Et godt læringsmiljø

Læringsmiljø er definert som «de samlede kulturelle, relasjonelle og fysiske forholdene på skolen som har betydning for elevenes læring, helse og trivsel.» Et godt læringsmiljø og lærerens kompetanse i klasseledelse er viktig for alle elevers utvikling, men spesielt for elever som strever faglig og/eller sosialt.

Mange elever blir møtt med lave forventninger til læring og får ikke gode nok muligheter til å utvikle seg. Det er viktig at alle elever møter et høyt ambisjonsnivå og mestringsforventninger, og at lærerne har tro på at elevene kan nå målene for opplæringen. Kravene og forventningene må være realistiske, men samtidig ha nok utfordringer, slik at elevene alltid har noe å strekke seg etter.

Det er fire grunnleggende premisser eller arbeidsoppgaver for læreren i arbeidet med god klasseledelse:

• En positiv og støttende relasjon til hver enkelt elev.

• Etablering av en god læringskultur og et læringsfellesskap.

• Etablering av struktur, regler og rutiner.

• Tydelige forventninger og motivering av elevene.

Vurderingspraksis

Alle elever, inkludert elever med spesialundervisning, skal vurderes løpende og systematisk etter bestemmelsene om underveisvurdering i forskrift til opplæringsloven kap. 3. For elever med spesialundervisning er det i noen tilfeller mulig å avvike fra læreplaner og få fritak fra vurdering med karakterer. Dette må stå i enkeltvedtaket.

Underveisvurdering skal brukes som et redskap i læreprosessen, som grunnlag for tilpasset opplæring og bidra til at elevene øker kompetansen sin i fag. Underveisvurderingen skal gi informasjon om elevenes kompetanse i forhold til kompetansemålene i læreplanen. Underveisvurderingen skal også brukes til å vurdere om en elev har tilfredsstillende utbytte av opplæringen eller om en elev har behov for spesialundervisning. For elever med vedtak om spesialundervisning skal underveisvurderingen gis i forhold til innholdet i den individuelle opplæringsplanen (IOP). IOP må derfor brukes aktivt i arbeidet med underveisvurderingen.

Sentrale prinsipper i vurdering

Fire prinsipper er sentrale i vurderingsprosessene. Dette er prinsipper som skolen skal legge til grunn i vurderingsprosessen. Verktøyene som brukes kan være ulike og må tilpasses til elevenes forutsetninger og behov.

Elevers forutsetninger for å lære kan styrkes dersom de:

1. forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem

2. får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen

3. får råd om hvordan de kan forbedre seg

4. er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling

Les mer om vurderingspraksis

Alle elever har rett til individuell vurdering

Alle elever har rett til individuell vurdering, se forskrift til opplæringsloven § 3-1. Individuell vurdering omfatter både underveisvurdering og sluttvurdering. Grunnlaget for vurdering i fag skal være de samlede kompetansemålene i læreplanen for faget, se § 3-3 i forskriften. Dette gjelder også for elever som har et enkeltvedtak om spesialundervisning som har fastsatt avvik fra læreplanen for faget, inkludert bortvalg av kompetansemål.

Det må fattes enkeltvedtak om spesialundervisning for at det skal være mulig å fravike læreplanen for ett eller flere fag.

Muligheten til avvik fra Læreplanverket for Kunnskapsløftet

I utgangspunktet gjelder Læreplanverket for Kunnskapsløftet også for spesialundervisning. Det kan imidlertid også være behov for å gjøre avvik fra læreplanverket.

Dersom det er behov for større eller mindre avvik fra kompetansemålene i Læreplanverket for Kunnskapsløftet, enten for hele fag eller deler av fag, må det komme frem i enkeltvedtaket om spesialundervisning. Elevens individuelle opplæringsplan (IOP) må også utdype dette ytterligere.

Det er i prinsippet ingen grenser for hvor store avvik som kan fastsettes, så lenge avviket er basert på den sakkyndige vurderingen og er tatt inn i enkeltvedtaket om spesialundervisning.

Avvik kan få konsekvenser for elevens videre utdannings- og yrkeskarriere. Skolen må derfor veilede foreldrene og eleven om konsekvensen for å velge bort kompetansemål for en elev som har et enkeltvedtak om spesialundervisning.

I en del tilfeller er det vanskelig å ta stilling til hva som bør være opplæringsmål for en elev, og dermed også i hvilken grad det bør gjøres unntak fra hele fag eller deler av fag.

Skolen må diskutere disse spørsmålene med foreldrene og eleven::

• Er det best å basere seg på å tilpasse slik at eleven følger så mange av kompetansemålene i Læreplanverket for Kunnskapsløftet som mulig?

• Er det grunn til å tro at eleven, totalt sett, er best tjent med å velge bort kompetansemål og/eller fag?

Dette er en vanskelig og skjønnsmessig vurdering som må gjøres konkret for den enkelte eleven. Den sakkyndige vurderingen fra PP-tjenesten er viktig i denne vurderingen. Skolen har ansvar for at det blir tatt stilling til disse spørsmålene på en forsvarlig måte.