Læreplan i dannelse

Humanistskolens læreplan i dannelse er godkjent av Utdanningsdirektoratet i vedtak av 3. desember 2020.

Fagets relevans og sentrale verdier

Dannelsesfaget er et svært viktig fag knyttet til skolens verdigrunnlag og læringssyn. I dannelsesfaget skal elevene møte ulike mennesker, oppleve mangfold innen kultur, vitenskap, natur og samfunn, og lære om hvordan identitet skapes og utvikles. Dannelsesfaget skal medvirke til at elevene, hver for seg og i fellesskap, styrker lysten til å lære og opplever mestring gjennom praktisk og variert arbeid. Dannelsesfaget er tverrfaglig og skal medvirke til helhet og sammenheng i opplæringen.

I dannelsesfaget skal elevene tilegne seg økt innsikt i livssynshumanismen, og utøve denne slik at de utgjør et positivt og synlig innslag i samfunnet, både gjennom aktiv deltakelse på ulike arrangementer og ved å kunne engasjere seg for andre mennesker.

Målet med faget er at elevene skal tilegne seg kunnskaper og kompetanse på en rekke ulike felt. De skal gjøre seg erfaringer og møte motstand på egne forestillinger, slik at de blir selvstendige, opplyste, kompetente og deltakende samfunnsborgere. De skal kunne forstå hvorfor folk er ulike, sette pris på og se utfordringene ved mangfold, og få opplevelser som gir mening. Elevene skal delta i et stort og variert utvalg av aktiviteter, og på denne måten øke sin kompetanse og lærelyst i alle fag. Det er et mål at elevene opplever nytteverdien av den kunnskapen de allerede besitter, og at de blir ivrige etter å lære mer.

I dannelsesfaget vil elevene møte sosiale og kulturelle uttrykk som både er kjente og ukjente. Elever har ulike utgangspunkt og erfaringshorisonter. I dannelsesfaget vil elevene utvikle et språk for å snakke om og forstå kunstneriske uttrykk som musikk, dans, billedkunst, teater og film. Samtidig vil de møte mennesker som deler erfaringer og kompetanse på en rekke ulike områder. På den måten lærer elevene å se kompleksiteten i samfunnet og utvikler en toleranse for annerledeshet, samtidig som de blir bevisst sine egne standpunkt og meninger.

Elevene trenger å utvikle seg ikke bare kognitivt, men også sosialt og emosjonelt. Gjennom å bli klar over, tolke og forstå egne og andres følelser og reaksjoner, vil de utvikle selvkontroll og autonomi som vil hjelpe dem både i og utenfor skolen. I dannelsesfaget vil de lære om grunnleggende sosiologiske og psykologiske mekanismer og om hvordan de kan utvikle sin sosiale kompetanse. Elevene skal lære seg å utvikle egen selvhevdelse slik at de tør å ta ordet i en forsamling, fremlegge egne synspunkter, ha en saklig diskusjon med andre og se en sak fra flere sider. De skal lære seg å sette grenser for seg selv og andre og utvikle autonomi. Dette gir et fundament som de kan bygge videre på og et grunnlag for en demokratisk kompetanse.

Tverrfaglige temaer


Folkehelse og livsmestring

I dannelse handler det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring om at elevene skal utforske eksistensielle spørsmål og svar. Faget bidrar til å utvikle elevenes evne til å reflektere over hvordan deres identitet, holdninger og trosforestillinger blir påvirket av ytre faktorer som familie, venner og kultur og medfødte disposisjoner.


Demokrati og medborgerskap

Oppslutning om demokratiet og demokratiske spilleregler er sentralt for humanismen. Videre er ytringsfrihet avgjørende for at vi skal kunne teste våre meninger og oppfatninger i åpen debatt. Frihet er en av de viktigste verdiene i vårt samfunn; at alle mennesker har rett til frihet og mulighet for selvrealisering er også fundamentet for menneskerettighetene.


I dannelse handler det tverrfaglige temaet demokrati og medborgerskap om at elevene skal diskutere demokratiske spilleregler, se på hvor grensene for ytringsfriheten kan eller bør gå og diskutere ulike tema knyttet til individets plass og ansvar i et fellesskap.


Bærekraftig utvikling

I dannelse handler det tverrfaglige temaet bærekraftig utvikling om at elevene skal få kjennskap til diskusjonen rundt hvordan vi forvalter ressursene på jorden og hvilke muligheter som ligger i dette. Elevene vil diskutere hvordan de som samfunnsaktører og medmennesker kan ta ansvar for miljøet, både lokalt og globalt.

Kjerneelementer

Nysgjerrighet

Elevene skal få innblikk i hvordan det moderne samfunnet og de humanistiske verdiene og livsanskuelsene gjensidig påvirker hverandre. Elevene skal oppleve og erfare verden gjennom å delta i et mangfold av aktiviteter på skolen, i lokalsamfunnet og på skoleturer.

Kritisk tenkning

Elevene skal utvikle evne til å stille spørsmål ved egne og andres tanker og holdninger, og å reflektere over ulike saker som opptar dem og lokalsamfunnet. Undervisningen skal utfordre elevene til å begrunne sine overbevisninger, og bidra til økt forståelse og respekt for andre tankesett. Kritisk undersøkelse, kunnskapsbasert argumentasjon og en vitenskapelig tenkemåte er våre beste verktøy for å skaffe oss pålitelig kunnskap om verden. Elevene oppøves til kritisk granskning av alle ideer og oppfatninger, også sine egne. Vi bør finne frem til de beste argumentene og tilstrebe å endre våre meninger og overbevisninger når det viser seg at vi tar feil. Ytringsfrihet er avgjørende for å kunne etterprøve meninger i åpen debatt.

Medmenneskelighet

Elevene skal utvikle evnen til å samhandle med andre på respektfulle måter og skape gode relasjoner med andre mennesker. Ved å bli kjent med ulike typer mennesker, vil elevene utvikle større respekt og forståelse for andres livssituasjon, og således anspores til engasjement for andre mennesker på skolen, i lokalsamfunnet og i verden for øvrig. Videre vil de øke sin sosiale kompetanse og veiledes i hvordan de kan utvikle empati, evne til selvregulering og metakognisjon, og til å reflektere over egne handlingsvalg.

Grunnleggende ferdigheter

Muntlige ferdigheter
Muntlige ferdigheter i dannelse innebærer å begrunne egne meninger i diskusjoner i ulike forum, formidle sine tanker og erfaringer til andre, lytte til, kommunisere og diskutere ulike tema med ulike mennesker.

Å kunne skrive
Å kunne skrive i dannelse innebærer å skrive refleksjonsnotater eller logg fra de aktivitetene man har utført i dannelsesfaget.

Å kunne lese
Å kunne lese i dannelse innebærer å lese skjønnlitterære tekster og sakprosa som grunnlag for diskusjoner.

Å kunne regne
Å kunne regne i dannelse innebærer å framstille resultater av vitenskapelige undersøkelser gjennom tabeller og grafiske uttrykk og forstå grunnleggende statistiske sammenhenger.

Digitale ferdigheter
Å kunne bruke digitale verktøy i dannelse innebærer å bruke Internett for å holde seg oppdatert om interessante aktiviteter i lokalsamfunnet, gjøre avtaler ved hjelp av digitale verktøy og presentere egne prosjekter for medelever.

Å kunne tenke kritisk
Å kunne tenke kritisk i dannelse innebærer å stille hensiktsmessige spørsmål til andre mennesker, reflektere over sine egne tanker og holdninger, og få et bevisst forhold til utvikling av emosjonelle og kognitive ferdigheter. Kritisk undersøkelse, kunnskapsbasert argumentasjon og en vitenskapelig tenkemåte er våre beste verktøy for å skaffe oss pålitelig kunnskap om verden. Elevene oppøves til kritisk granskning av alle ideer og oppfatninger, også sine egne. Vi bør finne frem til de beste argumentene og tilstrebe å endre våre meninger og overbevisninger når det viser seg at vi tar feil. Ytringsfrihet er avgjørende for å kunne etterprøve meninger i åpen debatt.

Kompetansemål og vurdering

Kompetansemål etter 10. trinn

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

  • utforske og forklare hvordan det moderne samfunnet og de humanistiske verdiene og livsanskuelsene gjensidig påvirker hverandre

  • forklare hvordan den vitenskapelige tenkemåten er sentral i det humanistiske kunnskapssynet

  • diskutere verdier som menneskeverd, respekt, menneskerettigheter og ytringsfrihet og forstå hvordan disse er sentrale i et humanistisk livssyn

  • oppleve ulike mennesker og kulturer, på skolen, i lokalsamfunnet og på skoleturer, og reflektere over hvordan kultur påvirker menneskers tanker og handlinger

  • utforske sine kreative sider, eksempelvis gjennom deltakelse i sceneproduksjoner, rollespill og problemløsning

  • kjenne til hvordan man kan regulere egne følelser og endre atferd, og vite hvordan man kan utvikle sine empatiske ferdigheter

  • reflektere over hvordan menneskers livssituasjon, følelser, tanker og erfaringer former oss på ulike måter

  • diskutere hvordan ulike menneskerettigheter kan stå mot hverandre

  • diskutere hvordan fakta og vitenskap brukes av aktører i den politiske debatten og se at argumentasjon avhenger av ståsted

  • diskutere etiske problemstillinger innenfor livssynshumanismen og argumentere for hvordan man kan komme fram til ulike svar

  • utforske og reflektere over hvordan opplevelser og erfaringer kan gi økt innsikt og påvirke menneskers livskvalitet

Underveisvurdering

Underveisvurderingen skal bidra til å fremme læring og til å utvikle kompetanse i faget. Elevene viser og utvikler kompetanse i dannelse på 8., 9. og 10. trinn når de deltar aktivt på ulike utflukter i skolens regi, både i nærmiljøet og på lengre turer. De viser og utvikler også kompetanse når de reflekterer over hva de lærer av disse utfluktene og turene. Videre viser og utvikler de kompetanse når de lar seg utfordre og selv utfordrer ansatte og foredragsholdere i og utenfor skolen. Elevene viser også kompetanse når de reflekterer over hvorledes de selv kan bidra til sin egen og andres opplevelse av verden, både gjennom språk, atferd og holdning.

Læreren skal legge til rette for undervisningsforløp som åpner for læring der elevens kompetanse kan komme til syne på ulike måter. Gjennom et variert sett av læringssituasjoner og gjennom dialog med lærer, skal den enkelte elev bli bevisst på egen mestring. Elevene skal få læringsfremmende tilbakemeldinger som motiverer og veileder dem til å arbeide videre med å være nysgjerrige, tenke kritisk og vise medmenneskelighet.

Vurderingsordning

Standpunktvurdering på 10. trinn
Deltatt.

Eksamen for elever
Det er ikke eksamen i faget.