Ny kommunelov

Det har siden 2013 vært arbeidet med en ny kommunelov, og etter flere høringsrunder er det vedtatt ny kommunelov som gjelder fra 1.1.2020. I den nye kommuneloven strammes kravene til økonomisk styring betraktelig inn.

Et sentralt moment i ny kommunelov har vært å klargjøre at kommunen må ha god styring og kontroll med egen virksomhet, og den nye kommuneloven inneholder flere nye regler som skal legge til rette for god egenkontroll i kommunene. Kommunenes ansvar for å ivareta egen økonomi og handlingsrom på lang sikt tydeliggjøres, blant annet ved at det innføres overordnede bestemmelser om økonomiforvaltningen som skal sikre:

  • At det er kommunens eget ansvar å ha en langsiktig økonomiforvaltning;
  • Samordnede og realistiske planer for egen økonomi og for lokalsamfunnets utvikling
  • Forsvarlig finans- og gjeldsforvaltning.

Ny kommunelov slår fast, i likhet med gjeldende kommunelov, at det er kommunestyret som har det øverste ansvaret for kommunens økonomi. Sentrale verktøy for dagens økonomistyring er økonomiplanen, årsbudsjettet, årsregnskapet og årsberetningen samt regler for finans- og gjeldsforvaltningen (finansreglement). Det er i tillegg vedtatt å lovfeste krav om at alle kommuner skal ha et økonomiregelverk og bruke finansielle måltall i økonomistyringen. Med finansielle måltall siktes det til politisk vedtatte målsetninger for kommunens økonomiske utvikling. Den enkelte kommune må selv velge måltall og vurdere hvilket nivå disse bør ligge på, men må ifølge utvalget fastsettes slik at de gjenspeiler hva som skal til for å oppnå en forsvarlig langsiktig økonomisk utvikling.

Reglene om kommunale låneopptak er en viktig del av kommunenes finans- og gjeldsforvaltning. Det har vært en vekst i kommunesektorens gjeld de siste årene, men departementet har ikke sett behov for å innføre et gjeldstak eller detaljreguleringer av gjeldsutviklingen i kommunal sektor. Departementet har vist til at kommunenes samlede låneopptak over tid vil være begrenset av kommunenes inntektsvekst og lovens krav til budsjettbalanse.

I den nye loven stilles det fortsatt krav til årlige avdrag på lån, men det er gjort enkelte endringer i reglene for hvordan minimumskravet til årlige avdrag skal beregnes. Plikten retter seg mot summen av kommunens lån, og ikke enkeltlån. Størrelsen på minimumsavdraget avgjøres av størrelsen på årets avskrivninger av kommunens anleggsmidler, den bokførte verdien på samlet lånegjeld og den bokførte verdien på avskrivbare anleggsmidler. Gjeldsporteføljen må struktureres med årlige forfall slik at det på låneporteføljen årlig må betales et beløp som minst tilsvarer minimumsavdraget.