Ikke bærekraftig kommuneøkonomi i 2030
Lånealternativ 1 vurderes nærmere uten at det utføres driftstilpasninger, se pkt 6.2. Dette alternativet er bare for å vise konsekvensene ved å styre mot en ikke bærekraftig kommune økonomi eller en klassisk oppskrift på luksusfellen.
Det forutsettes at avdragstid gjennomføres som planlagt, dvs ingen avdragsutsettelser. Et negativt netto driftsresultat kan på kort sikt dekkes opp av fondsmidler for å oppnå et regnskapsmessig resultat som er null. Dersom dette gjennomføres over flere år vil fondsmidlene være borte i løpet av kort tid. Uten driftstilpasninger i perioden 2020-2022 vil disposisjonsfondet (inkl. premieavviksfond og næringsfond) være brukt opp innen 2022. Når alle fondsmidler er brukt er konsekvensen at kommune ikke får finansiert tjenesteproduksjonen og at en fra 2022 vil få et negative regnskapsmessig resultat. Det vil åpenbart gi flere uheldige effekter. Figuren nedenfor viser den negative resultatutvikling pr år dersom driftstilpasninger ikke gjennomføres.
Et negativt netto driftsresultat alle år i perioden 2019-2030 er ikke realistisk, men dette er de langsiktige virkningene av ingen driftstilpasninger og et høyt låneopptak. Innen kort tid vil dette legge store begrensninger på den økonomiske handlefriheten. Etter få år med denne utviklingen vil det bl.a. ikke bli mulig å ta opp lån til investeringer.
Selv med negativt netto driftsresultat kan det regnskapsmessige resultatet bli positiv eller null når en benytter midler fra disposisjonsfondet. Når fondet er brukt opp vil en ikke kunne korrigere et netto negativt driftsresultat. Dersom en ikke gjør driftstilpasninger eller reduserer låneopptaket vil en med dette alternativet styre mot et akkumulert underskudd på 2,5 mrd. kroner i 2030.
Lånealternativ 1 med ingen driftstilpasninger medfører at ingen av handlingsreglene er oppfylt i 2030. Kommuneøkonomien er ikke bærekraftig med denne fremgangsmåten. Figuren nedenfor viser konsekvensene for handlingsreglene.
Videre vurderes det om lånealternativ 1 kan være mulig å gjennomføre med driftstilpasninger, slik at en kan oppnå en bærekraftig kommune økonomi. Nivået på driftstilpasningene avgjøres av at målsettingene på vedtatte handlingsregler skal være oppnådd innen utgangen av 2030. Figuren nedenfor viser at driftstilpasninger i perioden frem mot 2030 må være på 367 mill. kroner for å imøtekomme vedtatt handlingsregel på resultatgrad. Driftstilpasninger på 300 mill. kroner må være utført innen 2023 og ytterligere 67 mill. kroner i perioden 2023-2027. Dette vil åpenbart være en betydelig omstilling dersom all driftstilpasning medfører redusert/effektivisert tjenesteproduksjon.
Driftstilpasninger på 367 mill. kroner tilsvarer summen av ekstra inntekter fra eiendomsskatt og Nord-Norge tilskuddet, samt lavere arbeidsgiveravgift i Bodø enn i andre kommuner. En driftstilpasning på 367 mill. kroner redusere kostnadsnivået til en tilsvarende kommune i Sør-Norge uten eiendomsskatt.
Lånealternativ 1 med driftstilpasninger medfører at det bare er handlingsreglene for resultatgrad og fondsgrad som er oppfylt i 2030. Figuren nedenfor viser konsekvensene for handlingsreglene.
Gjeldsgraden er fremdeles svært høy i 2030, selv om netto driftsresultat er positivt i perioden. Med positivt netto driftsresultat vil avsetninger til disposisjonsfond øke. Det gir mulighet for egenkapital ved investeringer og økonomisk handlefrihet, slik at fondsgraden vil i praksis ikke blir så høy som den vises her. Lånealternativ 1 gir en høy gjeld og en gjeldsgrad utenfor måloppnåelse. Bruk av fondsmidler til gjeldsreduksjon vil ikke være tilstrekkelig for måloppnåelse på gjeldsgrad i 2030. Høy gjeld gir også høy belastning av renter og avdrag. Avdragsutsettelse er eneste mulighet for måloppnåelse på belastningsgraden, men da vil gjeldsgraden øke ytterligere. Kommuneøkonomien er ikke bærekraftig med denne fremgangsmåten.
Som det fremkommer i indeks figuren nedenfor er konsekvensen av en høy gjeldsgrad og en høy belastningsgrad en indeks på under 100 i 2030. Til tross for betydelige driftstilpasninger ved lånealternativ 1 blir den kommunale økonomien ikke bærekraftig.