Økonomisk handlingsrom
Innføring av økonomiske handlingsregler er en metodikk for å sikre informasjon om kommunen har en bærekraftig økonomi med tilstrekkelig handlingsrom. Etter den nye kommuneloven må kommunene ha måltall for utviklingen av kommunens økonomi. Bodø kommune har vedtatt egne handlingsregler for å imøtekomme lovens krav. Handlingsreglene skal være enkle å forstå, samtidig som de gir fokus på kjernen i kommunens økonomi og medvirke til at rammebetingelsene i budsjettprosessen er tydelig definert.
Driften må være tilpasset kommunens inntekter, slik at alle handlingsregler er i forhold til brutto driftsinntekter. De fire handlingsreglene omfatter: resultatgrad, fondsgrad, gjeldsgrad og belastningsgrad (tidl. finansieringsgrad). For å gjøre det enklere å få et bilde av kommunens økonomi beregnes også en samlet indeks, som er en vektet sum av de økonomiske handlingsreglene.
Tidligere finansieringsgrad ender betegnelse til belastningsgrad, da det gir et bedre uttrykk for at dette gjelder belastningen av renter og avdrag i driftsregnskapet. Belastningsgrad er tett knyttet til gjeldsgraden.
Nivået på disse handlingsreglene er ikke regulert i loven, og det er opp til kommunen selv å gjøre slike vurderinger.
Ifølge TBU er resultatgraden det viktigste nøkkeltallet for regnskapsresultatet i en kommune. Teknisk beregningsutvalg (TBU) anbefaler en resultatgrad på 1,75 %. Resultatgrad er netto driftsresultat i forhold til brutto driftsinntekter.
Avsetninger til disposisjonsfond avhenger av om kommunen klarer å oppnå en tilstrekkelig positiv resultatgrad. Beregning av fondsgraden omfatter ikke bundne fondsmidler og ubundne investeringsfond. Det finnes ingen klar norm for disposisjonsfondets størrelse, men i en rapport om økonomiske nøkkeltall anbefaler Telemarksforsking at disposisjonsfondet utgjør mellom fem og ti prosent av kommunens brutto driftsinntekter. Siden Bodø kommune er en kommune i vekst vurderes det at 3% er tilstrekkelig for å kunne håndtere naturlige svingninger. Fondsgrad er sum disposisjonsfond i forhold til brutto driftsinntekter.
Riksrevisjonen anbefaler at kommunens netto lånegjeld ikke overstiger 75% av brutto driftsinntekter. Netto lånegjeld omfatter gjeld til VA og øvrige investeringer. Startlån og pensjonsforpliktelser er ikke inkludert i netto lånegjeld. Dette oppfattes som en gjennomsnittbetraktning og må derfor vurderes i forhold til kommunens situasjon og betalingsevne. Bodø kommune er i vekst og har behov for investeringer for å imøtekomme veksten. Høy gjeld øker også risikoen i forhold til renteøkning, slik at en må ta det i betraktning når gjeldsnivået vurderes. Det blir vurdert at den langsiktige netto lånegjelda ikke bør overstige 85 %, noe som er 10% over anbefalingen til riksrevisjonen.
Det er ingen tydelig anbefaling på nivå for gjeldsbelastningen i form av renter og avdrag. Gjeldsbelastningen er et resultat av gjeldsmengden, avdragstiden og rentenivået. Gjeldsbelastningsgrad eller belastingsgrad (tidl. Finansieringsgrad) omfatter alle driftsutgiftene til renter og avdrag i forhold til brutto driftsinntekter. Nivået på gjeldsbelastningen er knyttet til kommunes betalingsevne i forhold til nåværende gjeldsnivå. Med nåværende rente og avdrag profil er dette beregnet til 11%.
Se vedlegg 4 for sammenligning av handlingsregler mot andre sammenlignbare kommuner.