Finansutgifter

Låneopptak til investeringer påvirker driften gjennom belastning av renter og avdrag. Bodø kommune har allerede en høy lånegjeld, slik at nye planlagte låneopptak vil medføre ytterligere press på kommunens økonomi. Det er gjeldskostnader til ordinære investeringer som vil belaste driften fremover og finansieres av de frie inntektene. Gjeldskostnader som skyldes lån til VA-område finansieres av kommunale avgifter, og startlån fra husbanken er selvfinansierende. Inntekten som dekker disse finanskostnadene er på brukerbetalinger (kommunale avgifter) og renteinntekter. Avdragsutgifter til startlån føres over investeringsregnskapet og påvirker ikke driftsregnskapet.

Norges Bank’s langsiktige vurderinger til de økonomiske konjunkturene forventer at rentenivå skal opp i forhold til dagens rente. I perioden 2019 til 2022 er det lagt til grunn at den flytende renta vil øke til 3,3 % innen utgangen av planperioden. Dette avviker fra forutsetningene som er benyttet i økonomiplanen 2019-2022. Videre forventes det at renta vil være 3,5% fra 2023 til 2030. Løpetid på nye lån settes i utgangspunktet til 25 år. Lånet til det nye rådhuset er på 40 år, hvor de første 5 år er avdragsfri. Det forutsettes at cirka 20 % av låneporteføljen (eks startlån) på fastrente opprettholdes i perioden, noe som reduserer renteeksponering. Avdragstiden er i gjennomsnitt 28 år.

Bodø kommune har klare målsettinger om vekst. Beregning av framtidig kostnader av renter og avdrag bygger på investeringsnivået som er vedtatt i økonomiplanen 2019-2022. I denne perioden er det vedtatt en lånefinansiert investeringsramme på 2,27 mrd. kroner.

I perioden 2023-2030 er fire ulike alternativ lånerammer vurdert. Tre av alternativene forholder seg til låneramma i økonomiplan 2019-2022. Disse alternativene gir ulike utfordringer, derfor er også et fjerde alternativ vurdert som har en lavere låneramme enn det som er vedtatt økonomiplan. Startlån påvirker ikke ordinær drift og holdes utenfor vurderingen. Det understrekes at lånerammen for 2023 til 2030 ikke er vedtatt. I denne perspektivanalysen er en kun opptatt av lånerammen og en tar ikke stilling til hva som skal lånefinansieres.

Det er fire alternative lånefinansierte investeringsnivåer som blir vurdert frem mot 2030:

    1. Viderefører investeringsnivået i 2022 Totalt 5,37 mrd. kroner i perioden 2019-2030
    2. Bærekraftig gjeldsnivå fra 2030. Totalt 3,67 mrd. kroner i perioden 2019-2030
    3. Bærekraftig gjeldsnivå fra 2026. Totalt 3,40 mrd. kroner i perioden 2019-2030
    4. Ingen investeringer fra 2023. Totalt 2,27 mrd. kroner i perioden 2019-2030

Låneomfanget er ikke korrigert for avdrag i tidsrommet 2019-2030. Med bærekraftig investeringsnivå menes at gjeldsgraden innen 2030 i løpet av analyse perioden er i tråd med vedtatt målsettingen for gjeldsgraden. Gjeldsnivået vil påvirke belastning av renter og avdrag i driften, i tillegg til rentenivå og avdragstid.

Alternativ 3 i tabell 7 avviker fra vedtatt økonomiplan, men er vurdert for å vise et låneopptak som er i samsvar med vedtatte handlingsregler.

Tabell 8. Gjeldsnivået forutsetter at tilbakebetalingsplanen følges og at nye lån har en løpetid på 25 år.

Gjeldsbelastning av renter og avdrag er lavt i 2019 pga utsettelse av avdrag. Dette er ikke tilfelle fra 2020, men en forutsetter at andre varige driftstilpasninger gjennomføres.

Avdragene til startlån føres i investeringsregnskapet, mens renter til startlån føres i driftsregnskapet. Renter startlån utgjør ca 3% av finanskostnadene.

Selv om alternativ 3 raskt vil gi en bærekraftig kommune økonomi med en gjeldsgrad på 85% i 2026, er det sannsynligvis et for optimistisk alternativ mhp låneramme. Alternativ 3 vil bare kreve en driftstilpasning på totalt 240 mill. kroner, og bare 180 mill. kroner innen 2022. Alternativ 4 er ikke realistisk med ingen investeringer i perioden 2023 til 2030. Alternativ 4 vil gi en gjeldsgrad på 60% i 2030 og også redusere behovet for driftstilpasninger til 240 mill. kroner i hele perioden. Alle driftstilpasninger må være utført innen 2022 for å imøtekomme vedtatte handlingsregler. Alternativene 3 og 4 blir ikke vurdert ytterligere, men detaljer for lånealternativene 3 og 4 vises i vedlegg 3. Alternativ 1 og 2 vurderes ytterligere.

Alternativ 1 -Viderefører investeringsnivået i 2022 fram mot 2030

Gjeldsgrad og belastningsgrad øker frem mot 2024 som en følge av vedtatt låneramme i perioden 2019-2022. Forutsetter en et låneopptak pr år frem mot 2030 som har samme nivå som vedtatt låneopptak i 2022 vil det gi store driftsutfordringer som en følge av svært høye rente- og avdragsutgifter. Videre vil gjeldsgrad og belastningsgrad være dårligere enn vedtatt målsetting i 2030.

Alternativ 2 –Bærekraftig gjeldsnivå fra 2030

Bystyret har vedtatt følgende: Bystyret har til hensikt å redusere investeringsnivået i perioden for å oppnå en bærekraftig tjenesteproduksjon.

Alternativet «Bærekraftig gjeldsnivå fra 2030» legger opp til et lånenivå som medfører at en oppnår målet om en gjeldsgrad på 85% i 2030. Belastningsgraden derimot blir en konsekvens av gjeldsnivået og forutsatt avdragstid og rentenivå.

Gjeldsgrad og belastningsgrad for ordinære investeringer øker frem mot 2024 som en følge av vedtatte lånerammer og vedtatte finanskostnader i perioden 2019-2022.

I 2030 er det beregnet en gjeldsgrad på 85%. Belastningsgrad, som er direkte knyttet til gjeldsnivået, har måloppnåelse i 2028 og er beregnet til 9,7% i 2030. Selv om det er en viss usikkerhet i tallene, vil også dette nivået for renter- og avdrag kreve omfattende driftstilpasninger.