I norske medier har det vært mange nyhetsoppslag om kunstig intelligens (KI) i skolen. Disse har ofte fokusert på risiko for juks, redusert kritisk tenkning og manglende kildekritikk blant elever. Selv om det er viktig å være bevisst på utfordringene, er det avgjørende å forstå hvilket læringsutbytte KI kan gi når den brukes på en hensiktsmessig måte. På denne nettsiden har vi hovedfokus på hvilke unike muligheter for læring, kreativitet og refleksjon bildegenerativ KI kan gi elever.

Her er noen argumenter for å ta i bruk KI i kunst og håndverk:

1. KI som verktøy for økt kreativitet og læring

En av hovedinnvendingene mot bruk av KI i skolen er at den kan gjøre elevene passive og svekke deres evne til selvstendig tenkning. Ved riktig bruk kan imidlertid KI være et verktøy for kreativ utfoldelse. Bildegenerativ KI gir elevene mulighet til å eksperimentere med kunstneriske uttrykk, og til å lære om komposisjon, fargebruk og design på en interaktiv måte. I stedet for å erstatte elevenes kreativitet, kan KI fungere som en katalysator som hjelper dem å utforske nye ideer og uttrykksformer. Dette er i tråd med LK20, som vektlegger skapende prosesser og elevenes egen utforsking av estetiske uttrykk i faget Kunst og håndverk. 

2. KI kan fremme kritisk tenkning

Mange medier har uttrykt bekymring for at KI vil svekke elevenes kritiske sans. Tvert imot kan arbeid med KI bidra til at elevene stiller spørsmål ved hvordan bilder blir generert, hvilke begrensninger KI har, og hvordan teknologi påvirker vår oppfatning av virkeligheten. Ved å analysere KI-genererte bilder, vurdere bildekvalitet og undersøke hvordan algoritmene fungerer, kan elevene utvikle en dypere forståelse av både teknologi og visuell kommunikasjon. Dette er i tråd med LK20s overordnede del, som legger vekt på kritisk tenkning og digital dømmekraft.

3. Økt ordforråd og faglig forståelse

Bruk av bildegenerativ KI kan styrke elevenes ordforråd. Når de arbeider med KI-verktøy for å generere bilder, må de bruke presise begreper for å beskrive det de ønsker å skape. Dette gir en naturlig inngang til å jobbe med faglige begreper som kultur, mønster, silhuett, sjablong og detaljer, og dermed styrke språkforståelsen deres. Dette samsvarer med kompetansemål i Kunst og håndverk og Norsk, hvor elevene skal utvikle et rikt fagspråk og evnen til å beskrive, tolke og vurdere kunstneriske uttrykk.

4. Tilrettelegging for tilpasset opplæring

KI kan også bidra til mer inkluderende undervisning. Elever med ulike læringsforutsetninger og behov kan dra nytte av KI som en visuell støtte i læringen. For eksempel kan elever som sliter med å finne på og visualisere idéer, få hjelp til å danne seg et bilde ved å bruke ord, fremfor at arbeidet stagnerer som konsekvens av at eleven ikke klarer å realisere idéene på egenhånd. Dette støtter opplæringslovens § 1-3 om tilpasset opplæring, som fastslår at undervisningen skal tilpasses den enkelte elevs evner og forutsetninger.

5. Teknologiforståelse og fremtidige ferdigheter

I en verden hvor KI stadig blir mer integrert i arbeidslivet, er det viktig at skolen forbereder elevene på fremtidens yrker. Ved å introdusere bildegenerativ KI på en pedagogisk måte, får elevene praktisk erfaring med teknologi som vil være relevant i en rekke fagfelt, eksempelvis design og medieproduksjon eller forskning og programmering. LK20 understreker viktigheten av digital kompetanse og teknologi som en del av fremtidens skole, og å jobbe med KI gir en direkte kobling til dette målet.

Vi skal ikke se bort i  fra kritikken!

Selv om kritikken mot bruk av KI i skolen er forståelig, er den ofte for ensidig og fokuserer primært på utfordringene snarere enn mulighetene. Ved å bruke KI som et læringsverktøy kan skolen fremme kreativitet, kritisk tenkning, språkforståelse og teknologikompetanse. I stedet for å forby KI, bør vi lære elevene å bruke den på en bevisst og reflektert måte slik at den blir et verdifullt redskap i læringsprosessen. Dette er i samsvar med både LK20s kompetansemål og opplæringslovens prinsipper om tilpasset opplæring og teknologisk dannelse.