Semantikk

Hva er semantikk?

Semantikk, også kjent som betydningslære, er studiet av hva ord og setninger betyr. Betydning er språklig innhold uten forankring i kontekstuelle forhold. Mening er i motsetning til betydning alltid forankra i konteksten til ytringa og ytringssituasjonen. 

Sentrale begreper innafor semantikk er referanse (hva et ord peker på ), begrep (den mentale kategorien et ord representerer), arbitraritet (tilfeldigheten av forholdet mellom form og betydning) og komposisjonalitet (hvordan betydning bygges opp av betydninga til delene). 

I semantikk er man også opptatt av relasjonen mellom ulike betydninger, som synonymi (ord med samme betydning), homonymi (ord med samme form, men ulik betydning), polysemi (ett ord med flere relaterte betydninger), hyponymi (forholdet mellom generelle og spesifikke begreper), samt metafori og metonymi som er måter å overføre betydning på. 

Betydning

Ord og grammatiske mønstre fungerer som språklige tegn som har både en uttrykksside (for eksempel lyden /kɑt/) og en innholdsside (som representerer konseptet ‘lite husdyr av katteslekten’). Forholdet mellom disse to sidene av tegnet utgjør betydninga. Dette forholdet er ofte arbitrært, det vil si at det ikke er noen naturlig eller nødvendig forbindelse mellom formen og innholdet (det er altså ingenting ved selve uttrykket /kɑt/ som tilsier at det skulle bety 'katt', i motsetning til ordet /mjæʉ/, som er direkte motivert av den lyden katter lager). 

Også grammatiske regler og uttrykk bærer betydning. Hva forteller for eksempel ordstillinga VSO (som i "Ser de oss")? Eller hva betyr endelsen "-te" når den brukes på verb som reise? Å avdekke og forstå funksjonen til slike grammatiske mønstre er en sentral del av det grammatikere jobber med. 

Absolutt betydning er uavhengig av det som beskrives, mens relativ betydning innebærer at betydninga til et ord forstås i forhold til en målestokk eller skala som bestemmes av hva det aktuelle ordet «står til». Graderbar betydning innebærer grader av en egenskap som tillater intensivering eller sammenlikning.

Arbitraritet og komposisjonalitet

Arbitraritet i språk viser til det tilfeldige forholdet mellom formen og betydninga til et ord, som f.eks. katt som var nevnt over.  

Komposisjonalitet, derimot, handler om hvordan betydninga av et komplekst uttrykk kan forutsies fra betydninga av delene og måten de er satt sammen på. For eksempel blir"melk" + "e" + "kartong" melkekartong. Men språk er ikke alltid så rett fram: Rødvin er ikke nødvendigvis bare "rød" + "vin", og blåtann refererer ikke til en bokstavelig talt "blå tann". Disse orda har blitt leksikalisert og har ikke lenger forutsigbar eller komposisjonell betydning. 

Hvis språk ikke hadde vært arbitrært, ville vi hatt svært få ord,  bare ord for lyder som ulike ting lager, som "vov-vov" for hund eller "brum" for bil. Hvis språket derimot ikke hadde vært bygd opp komposisjonelt, ville vi trengt et uendelig antall ord for å beskrive alle tenkelige konsepter. Tenk deg for eksempel om flertallsformen av 'bil' ikke var "bil" + "-er", men gromp, eller om flertallet av 'kopp' var plipp.

Referanse

Det er viktig å skille mellom uttrykk (form – det vi hører eller ser), betydning (det vi forstår) og referent (det spesifikke objektet vi refererer til). Ordet stol har for eksempel uttrykket /stul/ eller <stol>, betydninga er 'møbel til å sitte på', og referenten kan være en bestemt stol du tenker på. Referanse er prosessen med å henvise til noe spesifikt ved hjelp av et språklig tegn. 

Ekstensjon refererer til alle de spesifikke tinga et ord kan peke på. Har du lagt merke til at barn kan  "strekke ut" ekstensjonen til et ord (pga. lite ordforråd) og f.eks. kalle alle dyr for "hund" eller alt med hjul for "bil"? Det kalles overekstensjon.

Betydninga av ord kan være forskjellig fra betydningene som gjengis i ordboksdefinisjoner. Ta for eksempel ordet "fugl". Selv om en ordbok kan definere det som 'eggleggende varmblodig virveldyr med to bein, fjær og vinger', er nok den mentale representasjon vår av "fugl" ganske annerledes. Når noen sier "fugl", tenker vi kanskje på en spurv eller en dompap som en prototype på en fugl, eller det mest typiske eksemplet på en fugl.

Denotasjon og konnotasjon

Denotativ betydning refererer til det grunnleggende begrepsinnholdet av et ord, den direkte og spesifikke betydninga. Både ordet kvinne og kjerring kan for eksempel denotativt referere til 'en voksen kvinnelig person', akkurat som mann og gubbe kan referere til 'en voksen mannlig person'.

Konnotasjon handler derimot om de ledsagende forestillingene, følelsene eller assosiasjonene et ord bærer med seg. Kvinne som regel er et nøytralt ord for en voksen kvinnelig person, mens kjerring i mange dialekter bære med seg visse kulturelle, sosiale eller følelsesmessige konnotasjoner. Tilsvarende kan gubbe ha andre konnotasjoner enn mann.

Betydningsrelasjoner

Synonymi: Viser til ord som har samme eller svært lik betydning. For eksempel kan vi spørre om hund og bikkje er synonymer. Selv om de begge kan referere til et firbeint logrende dyr, kan de ha forskjellige konnotasjoner.

Hyponymi og hyperonymi: Handler om ord som har et inkluderende forhold til hverandre. For eksempel er blåbær er en type bær, som igjen er en type plante. Her er blåbær et hyponym av bær, mens bær er et hyperonym for blåbær.

Homonymi: Refererer til ord som har samme form, men ulike betydninger. For eksempel finne (en person fra Finland) og finne (å oppdage noe) eller måke (en fugl) og måke (å skuffe snø).

Polysemi: Viser til ord som har flere beslekta betydninger. For eksempel kan stjerne referere til en kjendis eller et himmellegeme, og språk kan bety både et kommunikasjonssystem og måten noen uttrykker seg på.

Metafori: Bruk av ord i en overført betydning. For eksempel betyr ikke "Du er ei stjerne!" bokstavelig talt at noen er et himmellegeme, men heller at de er enestående eller fremragende i en viss sammenheng. Mange av hverdagslige uttrykk er metaforiske, som "prisene har gått opp" eller "boka står i hylla".

Metonymi: Betydningsforskyvning basert på nærhet eller assosiasjon. For eksempel betyr ikke "Har du lest Ibsen?" bokstavelig talt at du har lest personen Ibsen, men noen av hans verker.