GRAMMATIKKHJELP

Repetisjon av grunnleggende norsk grammatikk for studenter i nordisk og norsk på innføringsnivå. 

Urd Vindenes

Hva er grammatikk?

Hva er det første du tenker på når du hører ordet språk? Dette ordet har mange betydninger og brukes i ulike sammenhenger. For eksempel kan noen si "Hun snakker fem språk flytende," og da viser "språk" til bestemte kommunikasjonssystem. Når noen kommenterer "Denne boka har godt språk", snakker de om kvaliteten på språkføringa –  om den er korrekt, kreativ, konsekvent, osv. Spørsmål som "Når oppsto språk?" handler mer om en evne som er spesifikk for menneskearten.

Barn lærer å snakke uten å få formell undervisning, som en naturlig prosess – litt som å lære å gå. Å kunne et språk, inkludert alle de komplekse grammatiske reglene det er bygd opp rundt, skjer uten eksplisitt opplæring i språket så lenge man er barn og er eksponert for språket i stor nok grad. Når vi kan et språk, har vi intuisjoner om hva som fungerer grammatisk og ikke. Vurder setningene under:

1. I dag vi om språk snakker.

2. Har du spisi opp all maten?

3. Læreboka er svært.

4. Hesten er høyt.

Antakelig virker setningene umiddelbart ganske rare. Det er fordi de inneholder feil som bryter med grammatiske mønstre i språket – og det merker vi intuitivt om vi har norsk som førstespråk eller kan det svært godt.  Men hvor lett er det å si eksplisitt hva som gjør at setningene ikke fungerer? 

Enkelt sagt kan vi si at det fins to typer språkeksperter: For det første har vi morsmålstalere som har implisitt kunnskap om grammatikken i et bestemt språk. Denne kunnskapen er gjerne ubevisst, men den styrer språkbrukerne i hvordan de formulerer setninger og uttrykker seg. 

Den andre typen språkeksperter har tilegna seg eksplisitte språkanalytiske ferdigheter, grammatisk fagspråk og metaspråklig bevissthet. Språkvitere, lærere og andre eksperter bruker et grammatisk fagspråk for å forklare og beskrive språklige fenomener. For eksempel kan vi forklare hvorfor de tidligere nevnte setningene ikke funker ved hjelp av dette fagspråket:

1. "I dag vi om språk snakker." – Setningen bryter med en syntaktisk regel som sier at verbet skal stå på andreplass i norske utsagnssetninger.

2. "Har du spisi opp all maten?" – Her er feilen morfologisk. Verbet spise er et svakt verb, og i preteritum bøyes det vanligvis med en -te-ending.

3. "Læreboka er svært." – Setningen bryter med en syntaktisk regel som krever at adjektivfraser har en kjerne, som er et adjektiv.

4. "Hesten er høyt." – Her er feilen morfologisk. Adjektivet må samsvarsbøyes med substantivet det står til.

Språkregler

Hvor kommer egentlig grammatiske regler fra? Tenk på talespråket som "terreng" og grammatikkbøker som "kart", altså beskrivelser av terrenget. På denne nettsida og i de fleste lærebøker i innføring i grammatikk på norsk- og nordiskstudier er grammatikkreglene kart som skal beskrive terrenget – grammatikken er deskriptiv ( til forskjell fra normativ grammatikk, som er retningslinjer for hvordan skriftspråket bør brukes, f.eks. regler om bruk av de/dem i skrift). Sjøl om eksemplene som brukes, gjerne er på bokmål eller nynorsk, er det viktig å huske at talespråket er det primære og grunnleggende, mens skriftspråket er sekundært (NB: talespråket selvfølgelig også bli påvirka av skriftspråket). Et skriftspråk er til syvende og sist alltid basert på noens talespråk. 

Språket er konvensjonelt, som betyr at det er basert på felles "avtaler" og forventninger blant talere. Hvordan reagerer du, for eksempel, når noen sier når i stedet for da, eller skjøkken i stedet for kjøkken? Eller når du leser setningene 1–4 over? Avvik fra konvensjonen kan føre til irritasjon, bare les denne rapporten fra nyere forskning, og slik blir konvensjonene også ofte opprettholdt. Men det er ikke sånn at disse konvensjonene nødvendigvis har blitt avtalt eksplisitt noen gang – de har gradvis blitt til over tid, og gamle konvensjoner har falt bort. 

Uendelig kompleksitet

Noen intelligente dyr kan kommunisere om enkle konsepter som er forankra i "her og nå", men med språk har vi mennesker en unik evne til å uttrykke abstrakte ideer, reflektere over fortida, forestille seg framtida og diskutere hypotetiske scenarier. Dette kan vi fordi:

• Vi kan lage uendelig mange ord av et avgrensa sett lyder.

• Vi kan lage uendelig mange (og lange) ord, fraser og setninger ved hjelp av kombinasjonsregler i språket.

Dermed har vi, i motsetning til papegøyer, gorillaer og hvaler, nesten uendelige muligheter for kommunikasjon.