18.07.2025 Fylkesråden må følge det som er vedtatt, nemlig at Bekkestua skal utredes.

Fylkestingets vedtok 20.06.2024 sier følgende om Blåtrikken:

«Fylkesrådet jobber videre med berørte kommuner for å sikre en forholdsmessig finansiering med mål om å re-etablere tilbudet. Nødvendig infrastruktur mellom Øraker og Bekkestua bevares der det er mulig så lenge dette arbeidet pågår.»

Begrepet «re-etablere»betyr å gjenopprette, gjenreise eller gjenskape et tilbud som tidligere har eksistert. I denne sammenhengen viser det til trikketilbudet til endeholdeplassen Bekkestua, hvor siste avgang gikk 15. mars 2024 – tre måneder før fylkestingets vedtak. Det er dette tilbudet som skal gjenopprettes, og som det nå skal jobbes videre med.

Skulle det være tvil om dette, viser vedtakets siste setning tydelig til at infrastrukturen til Bekkestua skal bevares. Hvorfor bevare noe som man allerede har bestemt seg for ikke å bruke? Dersom fylkestinget mente at man skulle åpne for et annet eller nytt endepunkt, måtte dette vært presist formulert i vedtaket.

Når fylkesråden nå jobber for å etablere nytt trikkespor til Jar i stedet for å re-etablere trikketilbudet til Bekkestua jobber han følgelig med noe annet enn det fylkestinget vedtok.  Oss bekjent har ikke fylkestinget omgjort sitt vedtak.

Det er på høy tid at fylkesråden kommer på riktig spor!

I tillegg kommer fylkestingets vedtak fra 09.04.2025 som behandlet forslaget fra Høie (AP) om at samkjøring mellom trikk og T-bane må utredes.

Vedtaket i fylkestinget gikk ut på at dette allerede var behandlet i vedtaket fra 20.06.2024 og problemstillingen som Høie tok opp i forslaget fremstod derfor som unødvendig. Dette kan ikke forstås på annen måte enn at en “utredning” ligger implisitt i vedtaket fra 20.06.2024.

15.07.2025 Et lite oppgulp

Alle politikere i Bærum vil ha trikk til Bekkestua, men pga. noe politisk fiksfakseri tror Høyre at det er bedre å gå inn for trikk til Jar. De tror det er lettere å få Oslo med på det. Hele miseren bygger på at Sporveien sier at de ikke vil ha trikk til Bekkestua. Det er bare det at Sporveien bestemmer ikke dette. Det skal bestemmes i fylkestinget, men fylkestinget bestemmer ikke over Sporveien osv. osv.  Resultat, alle skylder på alle og får ikke til noe. Bærum Høyre har blitt lurt til å tro at Akershus fylke har bestemt dette. Det er politikerne i Oslo som eier, og derved bestemmer over Sporveien. Hvis de vil (og de styres av Høyre) kan de instruere Sporveien til å utrede Bekkestua, men de vil ikke betale for det og de bryr seg heller ikke om lokale trikkeforhold i Bærum. Høyre bestemmer i Bærum, i Oslo og i Akershus, men de klarer ikke å bli enig med seg selv om hva som er best for de reisende i Oslo vest og i Bærum. Høyre har stilt seg i en posisjon som gjør at de er handlingslammet i denne saken og de mangler evne og vilje til å finne en løsning. Det er nok noen ledende politikere i Høyre som bør ta en alvorsprat med sine undersåtter. Hele saken er både ufattelig og skammelig og det er ikke underlig at Høyre sliter på meningsmålingene om dagen. Et parti som ikke kan bli enig med seg selv, om lokale forhold har neppe livets rett ved et landsomfattende valg.

Akershus fylkeskommune

Fylkesråd for samferdsel

Deres ref.: 2023/48- 1054        Vår ref.:                                                     Bekkestua 01.07.2025

«BLÅTRIKKEN» - SVARBREV TIL FYLKESRÅDEN

Vi viser til møtet med fylkesråden 26. juni i år.

Konklusjon

Styringsgruppen for Bevar Blåtrikken til Bekkestua har kommet frem til at aksjonsgruppen ikke kan støtte fylkesrådens ønske om å samarbeide om «hvordan vi i fellesskap kan jobbe for å få på plass en trikkeløsning til Jar». Aksjonsgruppen vil derfor videreføre sitt arbeid for å få trikken tilbake til Bekkestua. I første omgang vil vi arbeide for at den utredningen som er anbefalt av Sporveien i rapporten av 14.11.2023 og av Ruter i rapporten av15.11.2023, blir gjennomført.

Begrunnelse

Vi registrerer at beslutningen om å stanse trikkedriften til Bekkestua er tatt av enkeltpersoner i Sporveien/Ruter, og at fylkesråden har lagt til grunn at dette er en endelig avgjørelse. Vi stiller spørsmål ved at et politisk eid kollektivselskap i så stor grad får anledning til å legge premissene for kollektivtrafikken i området, uten at det foreligger en tilstrekkelig grundig politisk vurdering av alternativene. Sporveien og Ruters beslutning strider også mot en rekke politiske løfter og utsagn. Det fremstår heller ikke som de har revidert sine tidligere vurderinger med utgangspunkt i dagens forutsetninger, herunder tekniske løsninger, behovet for et moderne kollektivtilbud, befolkningsvekst og samfunnsnytten.

Videre er vi bekymret for at man nå har avviklet en løsning det er investert betydelige offentlige midler i, gjennom de siste ti årene, for så å anbefale et alternativ som vil være svært kostbart å realisere, og som det er liten etterspørsel etter.

Vi mener det er viktig at det politiske systemet tar et helhetlig ansvar og vurderer løsninger basert på kvalitet, kostnadseffektivitet, brukernes behov, praktiske stasjonsløsninger og hensiktsmessig plassering av knutepunkter mm, fremfor å fremme alternativer primært ut fra hensynet til politisk gjennomførbarhet på tvers av forvaltningsnivåene. Det er et tydelig ønske blant politikere og befolkningen i Oslo vest og Bærum om å videreføre trikketilbudet til Bekkestua.

Vi oppfordrer derfor fylkesråden til, i samarbeid med den politiske ledelsen i Oslo og Bærum, å sikre at det gjennomføres en ny utredning som gir et solid grunnlag for en reell sammenligning av alternativene Jar og Bekkestua. Utredningen må belyse både kostnader, samfunnsnytten og miljøeffekter for de ulike alternativene. Vi påpeker at Jar-alternativet ble grundig utredet i 2016.

Vi ser med bekymring på at trikketilbudet til Bærum nå står i fare for å bli permanent avviklet. Det er særlig oppsiktsvekkende at dette skjer i en periode når Høyre har flertall både i Oslo, Bærum og Akershus. Trikketilbudet er løftet frem både i Revidert avtale om Oslopakke 3 fra 2024, som omtaler gjenbruk av infrastruktur, i Akershus fylkes handlingsprogram for samferdsel 2025–2028, som omtaler trikk til Bærum, og i Bærum Høyres program for 2023–2027, som fremhever trikk til Bekkestua.

Vi håper derfor på politisk vilje til å sikre en bærekraftig og fremtidsrettet løsning for trikken til Bekkestua.

Med vennlig hilsen

For «Bevar Blåtrikken til Bekkestua»

Erik H. Larsen

Innlegg Budstikka +/- 5. april 2025

Aksjonen for Bevar Blåtrikken til Bekkestua arrangerte en markering på Bekkestua trikkeholdeplass den  31. mars 2025. Hensikten var å rette fokus mot fire forhold;

1) Kolsåsbanen stopper på Borgen. Det skaper problemer for de reisende. Blåtrikken kunne avlastet situasjonen hvis man hadde latt de gamle SL95-trikkene kjøre ut 2025. Ingen reagerte på Aksjonsgruppens henvendelser til politikerne om dette i fjor.

2) Samferdselskomiteen i Akershus skulle behandle et forslag fra AP om videre saksgang i trikkesaken, den 1. april. 

Fylkestinget ber fylkesrådet legge frem en sak innen sommeren 2026 med kostnader og spesifikasjoner rundt de tekniske aspektene ved å oppgradere SL18 trikkene til god nok standard for samkjøring med T-bane.

Forslaget ble nedstemt;

Representantforslaget fra William Høye (AP) om Blåtrikken avvises.

Begrunnelse;

Fylkestinget har allerede behandlet en sak (sak 60/2024 av  20.06.2024), som ivaretar problemstillingen beskrevet i representantforslaget og forslaget fremstår derfor som unødvendig.

Dette er interessant;

Samferdselskomiteen slår derved fast at vedtaket fra 20.06.2024 implisitt innebærer at det skal “legges frem en sak om muligheten til å oppgradere osv.” eller med andre ord, vedtaket omfatter en utredning slik AP etterlyser.

Dette er ikke bare interessant, men det betyr faktisk at fylkesråden må gå veien om en ny utredning til tross for at han ved flere anledninger har sagt at en ny utredning er unødvendig. Nå må vi kunne forvente at saken går fra ord til handling.

3) Fylkestinget skal behandle samme sak den 9.april 2025. Utfallet er trolig gitt i og med samferdselskomiteens innstilling. Se saksfremlegget; https://einnsyn.no/moeteregistrering?id=https%3A%2F%2Fprod02.elementscloud.no%2Ffef70078-6950-41e3-8671-7c44a2e24567

4) Hovedutvalget KLIMU i Bærum skal behandle trikken vår den 9. april. De skal besvare fylkesrådens spørsmål om ny utredning og kostnadsfordelingen.

Det er viktig at utvalget sitter med korrekte opplysninger og ikke ukritisk stoler på det som Sporveien og Ruter har fremført. Se saksfremlegget;

https://innsynpluss.onacos.no/baerum/moteoversikt/#/details/mc64dd445__db2e__44e8__95ea__44228858681e-4256!P7B011

Vi har gjennom 4, 5 år erfart at noen svært sentrale politikere dessverre, og sikkert med overlegg, har oversett innspill fra aksjonsgruppen vår.

Vi har blant annet sagt at kjøring til Bekkestua er den beste løsningen. Der er en universelt utformet plattform med planfri overgang til T-bane, på eksisterende skinner og det er rimeligere enn å kjøre trikken på ett spor til Jar, med store anleggsforstyrrelser, kompliserte brofundamenter og en lite publikumsvennlig løsning.

Ellers er det betimelig å spørre hva poenget er med aksjonsgrupper som bedrevitende politikere ikke hører på uansett. I tillegg til politikerforakt opplever vi det motsatte, nemlig fra noen topp-plasserte politikere en velgerforakt. De politikerne er på ville veier, men de lærer vel etter hvert.

Arbeiderpartiet har fremmet et nytt forslag til samferdselskomiteen. Det skal behandles den 1. april 2025. Dette kan bli trikkens skjebne hvis det blir nedsemt. Det er Høyre som sitter med nøkkelen. Dersom de stemmer mot, er det Høyre som nedlegger trikken.

Det reviderte forslaget lyder;

Fylkestinget ber fylkesrådet legge frem en sak innen sommeren 2026 med kostnader og spesifikasjoner rundt de tekniske aspektene ved å oppgradere SL18 trikkene til god nok standard for samkjøring med T-bane.

Kaos når Kolsåsbanen stopper på Borgen. Poenget er at dersom noen hadde tenkt litt på forhånd kunne de ha tatt vare på noen SL95-trikker og disse kunne ha kjørt i pendel mellom Bekkestua og f.eks. Furulund. Sporveien skylder på parkeringsproblemer for trikken om natten. De sier det er ikke plass. OK, men to trikker kunne stått på Bekkestua og to på Jar om natten. Løsningsorientert har de i alle fall ikke vært. Politikerne har også vært totalt fraværende. De har slukt alt de har blir fortalt fra Ruter og Sporveien. Tenke sjæl, nei det er en fraværende kvalitet på den kanten. Derfor er vi der vi er nå, det blir kaos.

Arbeiderpartiet fremmet forslag til fylkestinget den 13. februar 2025 om at det skulle vedta at "en fullstendig utredning ....... til å kunne samkjøre med T-banen". Forslaget ble avvist av forretningsutvalget den 25. februar begrunnet med at dette var blitt behandlet tidligere i valgperioden. Formalitetne  er sikkert på plass, men det som skurrer er at Handlingsplanen for samferdsel vedtatt i fylkestinget 12.12. 2024 nettopp sier at saken må utredes. Arbeiderpartiet kommer til å fremme et nytt forslag og vi må følge opp de politiske beslutningene og passe på at forretningsutvalget ikke lar seg påvirke av krefter som absolutt ikke ønsker en ny utredning. En ny utredning vil trolig avdekke mange misforhold i de foreliggende utredningene fra Sporveien og Ruter.

Her er vedtaket; Pkt. 2.2.4: 

Fylkesrådet jobber for å reetablere et trikketilbud til Bærum i samarbeid med berørte kommuner. En reetablering må være godt utredet og basert på en varig og bærekraftig løsning. 

E-post til Erna Solberg og Jan Tore Sanner datert 22. januar 2025

Reisende med Holmenkollbanen blir taperne i omleggingen av T-banetilbudet! 

22.01.25

DEBATTINNLEGGDette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Ruter og Sporveien planlegger å stanse togene på Holmenkollbanen på Majorstuen. Når Fornebubanen åpner i 2029, skal de ikke lenger kjøre videre gjennom tunnelen til sentrum og Oslo øst. Togene skal ende i et nytt buttspor nær Chateau Neuf.

Prosjektet omtales på Ruters og Sporveiens nettsider og i diverse media.

I november 2023 skriver Ruter i en pressemelding forteller de at Oslo kommune og Viken fylkeskommune, har bedt Ruter om å vurdere hvilke behov det er for investeringer i kollektiv infrastruktur og materiell.

Ruter anbefaler, med støtte fra Sporveien, å oppgradere Majorstuen stasjon. Etter at Fornebubanen er åpnet, foreslås det at Holmenkollbanen vendes på Majorstuen. En kan da doble antall avganger på Kolsåsbanen og kjøre bare lange tog på Lambertseterbanen. Samtidig kan antall avganger på Holmenkollbanen økes fra fire til seks avganger i timen.

Det heter videre i pressemeldingen: « … jeg er glad for at vi nå har fått et solid faglig grunnlag som skal hjelpe oss når vi skal planlegge fremtidens kollektivtilbud, sier Marit Vea (V), byråd for miljø og samferdsel.»

Ruters utredning av 31. januar 2024 beskriver buttsporet på side 37 med oppdatert linjekart på side 38.

Som vedlegg til utredningen fulgte Sweco-rapporten Oppgradert Majorstuen stasjon av 2. november 2023. På side 89 heter det:

«Perrongen til buttsporet er plassert vest for de andre perrongene. For reisende i retning sentrum, må passasjerene fra Holmenkollbanen krysse sporene enten via bro eller undergang for å bytte til ny bane. For reisende fra sentrum slipper passasjerene å krysse sporene, men må gå mellom tog fra sentrum til tog som står ved perrong i Slemdalsveien.» 

Mot sentrum blir det 225 meter å gå. Fra sentrum blir det 185 meter å gå.

Sporveiens nettsider omtaler 19. november 2024 igjen oppgraderingen av Majorstuen stasjon. Den skjer innenfor dagens reguleringsplan, med større plattformer, to spor til tunnelen, flere adkomster og ny gangbro i vest. I tillegg omtales buttsporet som kommer i 2028.

Så langt jeg kan se, er stansen av Holmenkollbanen i et buttspor på Majorstuen ikke politisk behandlet i styrer eller utvalg i Oslo kommune eller Vestre Aker bydelsutvalg.

Vestre Aker bydelsutvalg har bare uttalt seg generelt om viktigheten av Holmenkollbanen i flere saker, senest i sak 69/22 Majorstuen T-baneknutepunkt – Kunngjøring oppstart av planarbeid og forslag til planprogram til offentlig ettersyn, i møte 12. mai 2022 og fattet vedtak med blant annet følgende tekst:

«Vestre Aker har et svakt utbygget kollektivnett, og særlig T-banens linje 1 er eneste reelle kollektivtilbud for store deler av bydelens innbyggere.» og «Frognerseterbanen, Østeråsbanen og Kolsåsbanen må gis kapasitet i tunnelen til Nationaltheatret og Sentralbanestasjonen.»

Spørsmålet er hva folk flest og politikerne mener om at Holmenkollen-beboere og andre på utfart i marka eller på arrangementer i Kollen, får 200 meters overgang på Majorstuen.

22.01.2025

Hei Erna og Jan-Tore

Viser til tidligere epost kommunikasjon om samme sak. Som tidligere nevnt sitter Høyre i førersetet hos de aktørene som har innflytelse på utfallet av om Blåtrikken fortsatt skal gå til Bekkestua eller ikke. 

Før siste kommunevalg sto blant annet byrådsleder i Oslo Erik Lae Solberg og tok bølgen for Blåtrikken på Øraker stasjon. Også Høyrefolk i fylket og Bærum kommune stod frem og signaliserte det samme.

Siden har det vært stille. Fylkesråd for samferdsel i Akershus fylke Håkon Snortheim forholder seg åpenbart bare til Ruter og Sporveien til tross for at vi gjentatte ganger har påpekt feil og mangler i de fremlagte rapportene.

Bakteppet er at helt siden Akershus Fylkesting vedtok samkjøring trikk/T-bane i møte 30.mars 2006 har Ruter og Sporveien vært negative. Sporveien ville til og med legge ned Kolsåsbanen utenfor bygrensen fordi de mente at fylket betalte for lite. Andre innen  Sporveien ville ha en bybane løsning og ville forlenge Lilleakerbanen til Kolsås. 

Den gang utviste Fylkestinget handlekraft og skar igjennom og vedtok T-bane til Kolsås og trikk til Bekkestua. 

Først i 2014 kom trikken i gang til Bekkestua etter at det var investert 670 millioner kroner i dagens verdi.

Følgelig vil det for oss i Facebookgruppen Bevar Blåtrikken til Bekkestua være viktig å vite om Høyres sentrale ledelse i det hele tatt har jobbet litt med denne saken? Det vil jo være trist for Høyre hvis trikken til Bekkestua blir lagt ned på  Høyres vakt.

Vi har foreslått for fylkesråd for samferdsel at prosessen må starte med at det innhentes et uforpliktende tilbud på hva det vil koste å lage en uhildet utredning. En utredning som ikke er farget av Sporveins/Ruters låste innstilling om at trikketilbudet skal nedlegges. Deretter finner man ut hvordan utredningen skal finansieres. Det er enklere å skaffe midler når man vet hva vil koste å få et skikkelig utredet grunnlag for behandling.

 Vi har i dag over 3400 medlemmer fordelt med halvparten bosatt i Oslo og den andre halvpart bosatt i Bærum. Dette viser at trikken er like viktig for Oslo borgere som Bæringer.

Et annet eksempel på manglene politisk styring er situasjonen som nå er i ferd med å oppstå i forbindelse med ombyggingen av Majorstua stasjon. En midlertidig løsning med pendeltrikk til Bekkestua fra Lilleaker ville kunne ha avhjulpet den håpløse situasjon hvor passasjerer skal busses mellom Borgen og Majorstua.Det vil garantert føre til kaos.

På vegne av Facebookgruppen Bevar Blåtrikken til Bekkestua

Kjell Kvinge

kjekvinge@gmail.com

Nadderudveien 1c

1357 Bekkestua

Noen tanker! 19.01.2025

Kollektivt er bra å bruke,

men, har sjefene blitt sjuke?

Toget, noen ganger går,

men veldig ofte står.

Busser sier tut og kjør,

bare ikke når det snør.

Kolsåsbanen er en del av knuten,

den kjører bare litt av ruten.

E18, den har flere felt,

men ett for biler har blitt kvelt.

Ring 1 er også stengt for alt,

det passer jo med alt banalt.

Trikken kunne skapt no` fred,

isteden er den helt lagt ned.

Hvem har skylda, ingen vet,

men saken er en «het potet».

På et Teams-møte den 27. nov. 2024 som Eirik Bøe (V) hadde tatt initiativ til, stilte vi følgende spørsmål;

(Deltagere var foruten vår gruppe, Sporveien, Ruter, Fylkesråden i Akershus, Oslo kommune og Bærum kommune)

·       Hvordan kan fylkesråden nå påstå at saken er godt nok utredet?

·       Hva koster det å fjerne infrastruktur og hvem skal betale?

·       Hva mener fylkesråden om at 670 mill er bortkastet etter 10 år?

·       Store sprik i kostnadsoverslaget gjør det uegnet for beslutning. Hvorfor ikke finne ut av det?

·       Leverandøren av de nye trikkene er ikke spurt om kostnader for tilpassning. Hvorfor ikke?

·       Geometrien er ikke testet. Ingen vet om det er konflikter med strømskinner. Hvorfor ikke?

·       Kan Vognanskaffelsesfondet benyttes til finansiering av noe av dette?

Vi fikk ingen konkrete svar. Alt de sa var "dette må utredes nærmere". Likevel har fylkesråden i brev til Bærum kommune sagt at han mener saken er godt nok utredet. 

Siste ord i denne saken er ikke sagt ennå.

Raskere frem, tryggere hjem
Handlingsprogram for samferdsel 2025–2028

Under pkt 2.2.4 Utvikling av skinnegående tilbud

Trikketilbud til Bærum

Trikken er en effektiv måte å transportere mange mennesker over litt større avstander med god komfort. Trikken er derfor et populært transporttilbud også i Bærum.

Fylkesrådet jobber for å reetablere et trikketilbud til Bærum i samarbeid med berørte kommuner.

En retablering må være godt utredet og basert på en varig og bærekraftig løsning.

Les hele saken på;

https://afk.no/_f/p104/i9349b885-f792-4696-8e47-2594f0b00ad0/handlingsprogram-for-samferdsel-2025-2028-versjon-til-behandling-101024.pdf

Se nedenfor. Dette innspillet ble sendt til politikerne i samferdsel og mobilitet før møtet den 11. juni 2024

07.04.2024

Følgene informasjon ligger på Sporveiens Intranett

Torsdag 14. mars ble det avdekket feil i ett signalanlegg på T-banen. Feilen var av en slik art at den kunne være i flere tilsvarende anlegg. Alle tilsvarende anlegg ble undersøkt samme ettermiddag og kveld, og samme feil ble funnet flere steder. T-banen måtte denne ettermiddagen stenge trafikken på flere strekninger.

Det ble denne kvelden gjort noen harde prioriteringer – for å opprettholde driften på T-banen ble friske komponenter flyttet fra anlegg som ikke var like kritiske. Lilleaker var ett av stedene man måtte hente friske komponenter – med det resultatet at trikken ikke lenger kunne gå til Bekkestua.

Den konkrete faren med de defekte komponentene er at veksler vil kunne legge seg under vogn. Denne faren er løst ved å sette anlegget på Lilleaker ut av drift og låse vekselen til vendesløyfa.

Det er derfor satt inn maxitaxi for trikk mellom Lilleaker og Jar. Det jobbes med å få tak i friske komponenter, men det er ikke sikkert at de blir tilgjengelig før det er planlagt å avslutte kjøringen til Bekkestua – 30. juni skal være siste dag med drift til Bekkestua. Det kan hende at man lykkes med å sette deler av anlegget på Lilleaker i drift, slik at vi med en kombinasjon av manuelle prosedyrer, sikringsvakter og nedsatt hastighet vil kunne gjenopprette driften til Bekkestua uten friske komponenter. Men dette er svært usikkert. Hvis det i det hele tatt er teknisk mulig, vil det også kreve en grundig vurdering av sikkerheten før det kan gjennomføres.

16.01.2024

16.03.2024

14.03.2024 Transkribert artikkel i Budstikka

Kjemper for blåtrikken : – Vi har sendt folk til månen, klart det er mulig å kjøre trikk til Bekkestua

– Hvordan kan man forsvare at man i 2024 skal nedlegge et miljøvennlig og velfungerende kollektivtilbud til et prioritert knutepunkt i vekst, spurte Øyvind Mork på torsdagens møte om blåtrikkens fremtid. Foto: MORTEN GISLE JOHNSEN

Morten Gisle Johnsen

Det brenner et blått lys for blåtrikken, men passasjerene gir ikke opp. – Vi sendte folk til månen for over 50 år siden. Det er klart det er mulig å kjøre trikk til Bekkestua. Men da må politikerne våkne, krever en engasjert trikkeaksjonist Øyvind Mork.

– Hvordan kan man forsvare at man i 2024 skal nedlegge et miljøvennlig og velfungerende kollektivtilbud til et prioritert knutepunkt i vekst – og at 800 millioner av skattebetalernes penger hives ut av vinduet?

Med disse retoriske spørsmålene tente Øyvind Mork engasjementet i salen, da han presenterte standpunktene til Bevar Blåtrikken-aksjonen for et helt lite fugleberg av engasjerte Bekkestua-beboere i auditoriet på Bekkestua skole torsdag kveld. Til stede var også Ruter og Akershus fylkeskommune.

Det lokale engasjementet for bevaring av blåtrikken er stort. Et helt lite fugleberg av interesserte møtte frem for å bli informert og si sin mening i trikkesaken. Foto: MORTEN GISLE JOHNSEN

Det var 26. januar i år at Oslo Sporveier la ut informasjon på hjemmesiden sin om at Blåtrikken skal legges ned; «OBS! Stenges i juli 2024». Etter det har ikke Sporveien lenger vogner som er godkjent for å kjøre til Bekkestua, opplyste kommunikasjonsrådgiver Jan Rustad i Sporveien til Budstikka.

Ruter la i november frem en rapport om mulige fremtidige løsninger for Blåtrikken, og dette er noen av hovedpunktene:

• Ruter og Sporveien anbefaler en utredning for å benytte den nye trikken (SL18) til Bekkestua.

• Hvis utredningen viser at det er mulig, er ambisjonen å ha løsningen på plass innen 2028.

• Ruter antyder en kostnad på 10 millioner kroner for utredningen.

• Sporveien vurderer at kostnadene for å opprettholde trikketilbudet til Bekkestua vil være høye i forhold til antall brukere.

• Ruter mener det viktigste tiltaket for å forbedre kollektivtilbudet på Bekkestua er å øke T-banefrekvensen fra fire til åtte avganger i timen, som tidligst kan gjennomføres i 2029.

• Ruter ser også på muligheten for å kombinere økt T-banefrekvens med en forlengelse/ombygging av trikken mellom Øraker og Jar, med endeholdeplass på Jar.

Slakter rapporter

Aksjonsgruppen «Bevar blåtrikken til Bekkestua» mobiliserte straks, og har slaktet både Ruter og Sporveiens rapporter som beslutningsgrunnlag i prosessen.

– De er fulle av forbehold, dels villedende med uriktige påstander, ufullstendige kostnadsestimater og generell usikkerhet. De egner seg ikke som grunnlag for politisk behandling, sa Øyvind Mork under torsdagens møte.

70-åringen, bosatt på Bekkestua, er tidligere toppsjef i rådgivningsselskapet Asplan Viak i Sandvika, og sitter fortsatt som styreleder i Bærum Næringsråd.

Sentralt i kampen for Blåtrikken er at de såkalte «Italia-trikkene» skal fases ut – og erstattes med nyinnkjøpte «Spania-trikker», som ikke kan gå på bane- og trikkespor. T-banen derimot skal fortsette å gå.

Dagens «Italia-trikkene» skal fases ut – og erstattes med nyinnkjøpte «Spania-trikker», som ikke kan gå på bane- og trikkesporet. Foto: KARL BRAANAAS

– Sammen med buss sørger de for 93 prosent av alle kollektivreisene til og fra Bekkestua, opplyste Ole Jacob Aanes, som er områdesjef i Ruter.

Han presenterte relativt nedslående tall for hvor mange som bruker trikken fra Bekkestua; I overkant av 300 påstigende på hverdager – litt over fem påstigende i gjennomsnitt på hver av gang. 20–50 i morgenmakstimen, og 5–20 på enkeltavganger.

Her fikk Ruter-sjefen motstand fra salen:

– Disse tallene er historie og helt uaktuelle, så hvorfor opererer dere med dem. Bekkestua vokser med hundrevis av beboere ettersom stadig nye boligprosjekter blir ferdigstilt, sa en tilhører.

Hun fikk bekreftelse på dette fra Halvor Jutulstad, senior prosjektleder i Ruter.

– Men vi skriver også i rapporten at vi forventer at disse tallene vil øke, sa han.

Blåtrikken

• Kristiania Elektriske Sporvei startet i 1919 drift på en tre kilometer lange banen fra Skøyen til Ørakerbråten, via Hoff, og Abbediengen.

• I 1924 ble banen forlenget inn i Bærum i to etapper. Først til Bekkestua og deretter til Avløs. I 1930 ble banen forlenget med enkelt spor til Kolsås. Dobbeltspor mellom Avløs og Valler kom i løpet av 1930-tallet.

• I 1935 overtok Oslo Sporveier aksjemajoriteten i selskapet og det ble hetende AS Bærumsbanen.

• Fra 1937 ble Østensjøbanen drevet av Bærumsbanen, slik at trafikken gikk fra Oppsal til Kolsås.

• Dobbeltsporet mellom Valler og Kolsås sto ferdig i 1941.

• 16. februar 2009 ble strekningen Lilleaker-Bekkestua stengt for en periode på to år på grunn av ombygging av Kolsåsbanen. Strekningen mellom Lilleaker og Jar åpnet igjen i desember 2010.

• 9. januar 2014 ble strekningen mellom Jar og Bekkestua gjenåpnet med parallell drift med T-banenettet mellom Jar og Bekkestua.

• Rute 13 går i dag fra Bekkestua til Ljabru, via Lilleaker, Skøyen og Nationaltheatret og Bjørvika.

– Det kommer til å bli støy

Både Bærums ordfører Lisbeth Hammer Krog og fylkesråd for samferdsel, Håkon Snortheim, deltok i møtet på vegne av Høyre. Oslo kommune var invitert, men kom ikke.

– Det er frustrerende å få beskjed om at en trikkeskinne blir nedlagt, en trikk som går gjennom noen nærmiljøer hvor heller ikke Kolsåsbanen går. Jeg har hatt møter både med fylkesråden og byråden i Oslo om dette. Det skal gjøres politiske vedtak før store kollektivtilbud legges ned, og jeg håper ikke det skjer, sa Hammer Krog.

– Det er utfordrende med tanke på kostnadene å videreføre trikketilbudet i Bærum. Det vil gå på bekostning av andre samferdselstilbud i Akershus. Det kommer til å bli støy, sa Håkon Snortheim, fylkesråd for samferdsel i Akershus (t.h.) – her sammen med Ole Jacob Aanes (t.v.) og Halvor Jutulstad i Ruter. Foto: MORTEN GISLE JOHNSEN

– Vi er enige om målet, det er å opprettholde trikketilbudet i Bærum. Men det er noen skjær i sjøen – som at de nye trikkene ikke er laget for å gå i T-banesporet. Og så handler dette selvsagt om penger, sa Snortheim.

Han sier det fortsatt vurderes muligheter, men at det er utfordrende med tanke på kostnadene ved å videreføre trikketilbudet i Bærum.

– Det vil gå på bekostning av andre samferdselstilbud i Akershus. Det kommer til å bli støy. Dette burde vært avklart for veldig lenge siden, nå er det vi som må rydde opp, sa Håkon Snortheim.

– Ja, det er dere politikere som avgjør. Jeg håper dere har mot i brystet og vett i panna, for å sitere Margrethe Munthe, var oppfordringen han fikk fra salen.

Og dette er Blåtrikken-aksjonistene og Øyvind Morks klare beskjed om hva som må besluttes:

• Det må tas en politisk beslutning om at trikken til Bekkestua skal beholdes.

• Arbeidet med å fase ut eksisterende infrastruktur mellom Øraker og Bekkestua, samt ombygging av Øraker stasjon, må stanses.

• Leveransen av de siste 15 nye trikkene må settes på vent til nødvendige tilpasninger er prosjektert.

• Sporveien/Ruter må fullføre planleggingen/prosjekteringen av ny løsning for trikk til Bekkestua i fremtiden

29.11.23

24.11.23

https://innsyn.pbe.oslo.kommune.no/saksinnsyn/casedet.asp?caseno=202316995

Her ligger mye informasjon om vendesløyfen på Lilleaker. Sporveien har forlenget leieavtalen med Mustad eiendom fram til desember 2026 til en kostnad på over kr. 1 million. Bedre å snu trikkene på Bekkestua og kr. 1. milion er spart.

17.11.23

I slutten av oktober sendte vi en e-post til alle gruppelederne og noen andre sentrale personer i Akershus fylkesting. Vi understreket vår bekymring om tre forhold ved rapporten fra Sporveien/Ruter som er forventet å foreligge ganske snart.

• det er ikke lagt opp til en uavhengig, ekstern kvalitetssikring av rapporten 

• rapporten er unntatt offentlighet

• Sporveien/Ruter har alltid gått inn for å nedlegge trikketilbudet til Bekkestua. Det er rimelig grunn til å tro at rapporten blir farget av det synspunktet.

Vi har fått flere svar. Noen takker for innspill og engasjement. Andre vil ta dette med seg i sitt videre arbeid med saken. Noen påpeker at at følgende er tatt med i samarbeidsavtalen mellom partiene som styrer Akershus fylkesting; «Arbeide for å opprettholde trikketilbudet til Bærum» og vil behandle rapporten “med det blikket”. Noen vil ha en nærmere samtale når rapporten foreligger og noen forventer at den blir et godt, oppdatert, faktabasert og et objektivt saksgrunnlag. Administrasjonen i Viken sier «Vi har tillitt til at Ruter og Sporveien vil komme med velbegrunnede faglig vurderinger, og ser ingen grunn til å reise tvil rundt deres vurderinger».

Uansett, Rapporten blir lest med et kritisk blikk og det er tydelig at våre synspunkter har blitt godt kjent der det har betydning.

31.10.23

Kristin Cecilia

Sendt idag til alle på lista som er delt i gruppen tidligere:

Hei.

Jeg er medlem i den store Facebook-gruppen som ønsker at «Blåtrikken» fortsatt skal gå helt til Bekkestua. Vennligst ta hensyn til oss brukere av dette viktige kollektivtilbudet. Husk at fylkestingets vedtak er å utrede hva som skal til for å beholde «Blåtrikken», ikke det motsatte.

Jeg forstår virkelig ikke hvorfor nesten nye trikkeplattformer, i områder der boliger bygges stadig tettere, skal legges brakk, spesielt når overgangen mellom trikk og t-bane er så godt tilrettelagt for bevegelseshemmede at folk velger å reise via Bekkestua for å bytte mellom trikk fra Lilleaker til t-bane til Åsjordet. Det er ingen universell utforming på bakken opp fra Øraker til Bjørnsletta, spesielt i de kalde og glatte vintermånedene, noe som i praksis gjør at mennesker som idag kan benytte kollektivtrafikk til Lilleaker, Skøyen og Frogner fratas denne muligheten. I tillegg avlaster trikkelinjen godt i rushtrafikken der t-banens kapasitet er sprengt, og bussene gjerne er en halvtime forsinket pga trafikken.

Jeg håper dere finner en måte å ivareta trikkelinjen til Bekkestua på, alternativt til Jar, så vi fortsatt sikres sømløs overgang mellom trikk og t-bane. Det ville være for trist å legge ned denne strekningen samme år som den skal feire 100 år. Gi heller trikkelinjen jubileumsfeiringen den fortjener og la trikken fortsette å transportere oss passasjerer også i framtida.

31.10.23

Bjørner Holager

i går kl. 12:07

Utredningen fra Ruter og Sporveien må vise en løsning for Blåtrikk frem til Bekkestua

«Italiatrikken» (SL95) på linje 13 er utstyrt med T-banens sikkerhetssystem og kjører i T-banesporet fra rett etter Øraker til Bekkestua siden 2014. Det er ikke rapportert sikkerhetsutfordringer eller andre problemer. Investeringer på en halv milliard kroner gjorde samtrafikken mulig. Medio 2024 skal alle SL95 erstattes av de nye spanske handicap- og barnevognvennlige trikkene (SL18).

Sporveien har bestilt de nye trikkene uten T-banens sikkerhetssystem, og har hittil brukt dette som argument for at trikkene ikke lenger skal samkjøre med T-banen på strekningen fra rett etter Øraker til Bekkestua.

Den spanske leverandøren CAF leverer T-banens nye CBTC sikkerhetssystem ferdig montert i sine trikker i flere land. Det må nå bli et krav at systemet monteres i vognene som ennå ikke er levert og ettermonteres i mange nok leverte vogner til å opprettholde trikketilbudet mellom Jar/Bekkestua og Skillebekk, Frogner, Skarpsno, Skøyen, Hoff, Ullern og Lilleaker.

Det er galskap, selvmotsigende og lite bærekraftig å skrote investeringene på en halv milliard kroner som er gjort og miste et velfungerende kollektivtilbud, som nå får nye handicap- og barnevognvennlige trikker. Blir Øraker endeholdeplass, blir det for overgang til Kolsåsbanen 5-10 minutter å gå til Bjørnsletta T-banestasjon. For eldre, bevegelseshemmede og foreldre med barnevogn flere ganger mer og ofte for krevende.

Trikk er for eldre og bevegelseshemmede sikrere og enklere enn buss, for å stå og holde seg fast og bevege seg om bord, særlig i rush-tiden.

Perrongen på Bekkestua gir enkel overgang under tak mellom trikk og T-bane i begge retninger. Det er enda viktigere om vinteren med sne og is. Jeg reiser selv fra Lilleaker til Åsjordet via Bekkestua. Enkelt, selv om det tar litt tid.

I fjor høst vedtok Oslo bystyre og Viken fylkesstyre å utrede mulighetene for å fortsette å kjøre trikk til Bekkestua. Ruter og Sporveien har frist til 3. november med å komme med utredningen. Neste år blir det politisk behandling i Oslo og Viken, når Akershus igjen er etablert som fylkeskommune.

Det står ikke til troende om Ruter og Sporveien ikke klarer å presentere en teknisk og økonomisk forsvarlig videreføring av samtrafikken med T-bane og nye trikker frem til Bekkestua, når dette er mulig med gårsdagens teknologi.

27.10.23

Sporveien og Ruter har i alle år ønsket nedlegge trikketilbudet til Bekkestua. Det er ingen grunn til å tro at dette har endret seg. Nå utarbeider de en Rapport om framtiden for trikken til Bekkestua. Rapporten blir unntatt offenlighet og det er heller ikke lagt opp til noen ekstern kvalitetssikring av rapporten. Her er det den berømte "Bukken og havresekken" som skal gi råd til politikerne, før de fatter sitt vedtak om trikkens framtid. Det er grunn til å tro at rapporten vil fokusere på kostnadene forbundet med videre drift. Det er også grunn til å tro at kostnadsnivået vil ligge over "smertegrensen" for hva politikerne kan akseptere,  og i så fall er utfallet gitt. Vår oppgave blir derfor å forsøke kontrollere de skisserte kostnadene og å argumentere for de samfunnsnyttige- og miljømessige verdiene som også må tas inn i regnestykket.

16.08.23 

De er bekymringsfullt at Rapporten, når den kommer,  er unntatt offentlighet. Her må det klarlegges hvilken  hjemmel som ligger til grunn for det vedtaket?

Rapporten blir ført i pennen av to parter som har forutinntatte meninger om saken og det blir så vidt vites ikke foretatt noen ekstern uavhengig kvalitetssikring av Rapporten. Hvordan kan vi da vite at den får en politisk behandling som er basert på et nøytralt og korrekt grunnlag? 

Det blir opp til politikerne i Oslo Byråd og Akershus fylke og vurdere slike forhold og samtidig veie de samfunnsnyttige og miljømessige gevinstene  opp mot konklusjonene i rapporten. Det er på det grunnlaget de må fatte sitt vedtak.

T-banen skal få nytt sikkerhetssystem, CBTC. Dette brukes i store deler av verden

Den spanske leverandøren av den nye Oslotrikken, leverer dette systemet ferdig montert i sine trikker i flere land.

Sporveien i sin klokskap har bestilt de nye trikkene uten dette systemet, og bruker dette nå som argument for at trikkene ikke kan samkjøre med T-banen på strekningen Lysakerelven til Bekkestua.

Det sier seg selv at det vil koste mer å ettermontere denne sikkerheten, enn det ville ha kostet å få den fabrikkmontert mens trikkene blir bygget, men det er fortsatt mulig å bestille dette systemet i de trikkene som ennå ikke er levert.

Konsekvensen kan bli et redusert kollektivtilbud slik Sporveien og Ruter ønsker. Vi får håpe at de ansvarlige politikerne gjennomskuer denne taktikken, og fatter vedtak som tilgodeser det kollektivreisende publikum mellom Oslo og Bærum.

26.10.23 Brevet gjengitt nedenfor ble sendt til politikerne som skulle behandle saken i fylkestinget i oktober 2022. Det ble laget som et svar på rapportene fra Sporveien og Ruter og innstillingen som administrasjonen i Viken fylke hadde lagt fram for politisk behandling. Som kjent ble det fattet et politisk vedtak som, forenkelt sagt, bad om en ny utredning på hele problemstillingen. Det er den utredning vi nå i oktober 2023 venter på. Det som blir veldig interessant med den nye utredningen, er om den svarer på de spørsmålene som blir stilt eller om den går i samme spor som tidligere uttalelser. Vi får håpe at argumentene i vårt brev fra oktober 2022 ikke trenger å bli gjentatt.

Til de det måtte angå. Bekkestua 09.09.2022

Innspill til fylkesrådets sak om trikketilbudet til Bekkestua – saksnr 2021/35875

Dette innspillet er forfattet av en gruppe personer som er medlemmer i Facebookgruppen «Bevar Blåtrikken til Bekkestua». Gruppen har pr. i dag, 2050 medlemmer. Ca. 45 % har tilhørighet i Oslo og resten for det meste fra Bærum.
Denne e-posten er sendt til leder i de politiske partiene som har plass i Fylkestinget, og til alle medlemmer i Fylkesrådets komité for samferdsel. Den blir også sendt til alle politikere som har plass i fylkestinget og til politikere i Bystyret, Bydel Ullern og Bærum kommune.

Fylkesrådet skal i høst behandle en svært spesiell sak: Skal man i 2022 nedlegge et velfungerende og miljøvennlig kollektivtilbud til et knutepunkt i vekst?
Vi har gjennomgått dokumentene i saken og konstaterer at fylkesrådet har brukt nesten ett år på å ikke besvare oppgaven, de ble tildelt i fjor høst. I løpet av ett år har man ikke engang forespurt leverandørene om det er teknisk mulig, og hva det vil koste å besvare fylkestingets spørsmål.
De fremlagte dokumentene er følgelig ikke egnet som beslutningsgrunnlag i en så viktig sak.
Vi begrunner vår påstand i det følgende;
Nedenfor siteres oppdraget som ble gitt til Sporveien og Ruter gjennom et vedtak i Viken fylkesting 22.09.2021;
Fylkestinget ber fylkesrådet gjennomføre en utredning av hvordan trikketilbudet til Bekkestua kan opprettholdes og utvikles.
Fylkestinget ber fylkesrådet å utdype hva som står i brevet fra Ruter til Bærum kommune og bydelene i Oslo og hvorfor det nå er teknisk mulig, men at det i informasjon vi har fått tidligere ikke skal ha vært teknisk mulig. Hva er det som har forandret seg fra tidligere informasjon som har blitt lagt fram?
Ingen av de to spørsmålene er besvart i de foreliggende dokumentene.

Tekniske forhold

I 2017 ble det opplyst at de nye trikkene SL18 ikke kunne betjene Bekkestua på grunn av tekniske forhold. På den bakgrunn ble det vedtatt i Akershus fylkesting sak 228/15 at trikketilbudet til Bekkestua skulle opprettholdes så lenge som mulig med dagens SL95-trikker. Underforstått at trikketilbudet ville opphøre etter det tidspunktet. I ettertid har det blitt kjent at det ikke er umulig, men bare teknisk utfordrende å tilpasse SL18 til å samkjøre med T-banen. Problemstillingen er knapt adressert i fylkesrådets innstilling. Ruter opplyser at SL95 skal fases ut ved utgangen av 2023.

Sporveien vet fortsatt ikke om de nye trikkene kan samkjøre med T-banen. De sier det er «tvilsomt», men de vet ikke. De har heller ikke nevnt noe om mulige tiltak som kan løse dette, hvis det skulle være et problem.
Det nye sikkerhetssystemet, CBTC skal implementeres i alle vogner på T-banen. Det er ikke nevnt noe om muligheten for å installere CBTC-systemet i et begrenset antall av de nye SL18- trikkene. Etter vår mening vil den kostnaden bli marginal i forhold til totalen. Tidsperspektivet for CBTC er at det skal være ferdig i 2029. Det betyr at fram til da må man bruke dagens ATP-

Bekkestua, 9.9.2022

Side 1 av 4

system parallelt. Vi nevner også at det siden 2014 ikke har oppstått noen farlige situasjoner mellom trikk og T-bane. ATP-systemet har nemlig fungert.
Sporveien tar opp problemstillinger omkring parkering på trikkebaser. Dette er ikke noe problem hvis man faser ut de gamle vognene etter hvert som nye SL18 blir levert. 15 stk. trikker er nødvendig for å betjene Bekkestua. Disse kan bli utstyrt med ATP sikkerhetssystem i første omgang, og deretter få CBTC-systemet når det skal tas i bruk.

Økonomiske forhold

Fylkesråden nevner ikke at det, for bare 8 år siden, ble investert ca. kr. 500 mill. for å etablere trikketilbudet mellom Øraker og Bekkestua. Denne investeringen vil være null verdt dersom tilbudet nedlegges. Det argumenteres med at beslutningen om type trikk ble tatt allerede i 2015. Da er det ikke til å tro at man besluttet å kjøpe en trikk som er ubrukelig på en strekning man hadde etablert året før!

Fylkesråden har ikke svart på hva det vil koste å tilpasse trikkene for å kunne kjøre til Bekkestua, bortsett fra at «kostnadene antas å bli høye». Fylkesråden skriver: «For å få en bedre økonomisk oversikt over kostnader og et bedre grunnlag for å vite hva som er teknisk mulig, både når det gjelder CBTC-systemet og ombygging av trikkene, må det i så fall utføres en grundig utredning». Vi trodde faktisk det var det fylkestinget hadde bedt om i 2021.

Fylkesråden har ikke foretatt noen samfunnsøkonomiske og miljømessige betraktninger og er ensidig opptatt av antatte og ukjente kostnader uten at samfunnsnyttige gevinster er nevnt eller tatt hensyn til.

Andre forhold

Overgang mellom T-bane og trikk:
Sporveien nevner at det kan undersøkes “å legge til rette for bedre gangforbindelse mellom Øraker holdeplass og Bjørnsletta stasjon”. Dette alternativet er ikke drøftet i innstillingen, hverken om det er sannsynlig at trafikanter vil benytte seg av den 400 m lange strekningen eller om det er praktisk mulig å få det til. Ifølge spesialister på trafikkanalyse er det usannsynlig at trafikanter vil velge et slik alternativ. I dag er det nærmest umulig for eldre, funksjonshemmede og folk med barnevogner mv. å ta seg fram her pga høydeforskjellen. Dessuten må de krysse den sterkt trafikkerte Bærumsveien.
Dersom Bekkestua som endestopp mot formodning blir helt uaktuelt, kan Jar som endestopp være et nestbest alternativ. Det er selvfølgelig mye bedre enn Øraker, men de korte gangavstandene på samme plattform som på Bekkestua, får man ikke på Jar. Man mister også den viktige tilknytningen til Bekkestua Terminal med god bussforbindelse til de fleste deler av Bærum, samt Flybuss til Gardermoen. Den løsningen som ble vurdert av Norconsult i 2016 (alternativ 2) forutsatte enkeltspor fra kulverten ved Lysakerelven, langs Bærumsveien og gjennom en tunnel under Vollsveien og frem til en underjordisk trikkeholdeplass under dagens parkeringsplass, nær Bærumsveien. Den gang kostnadsberegnet til kr. 209,3 mill. Dette kan sikkert gjøres rimeligere ved å korte ned tunnelen og legge trikkeholdeplassen på overflaten. Det betyr at noen parkeringsplasser må ofres, men man slipper kostbar drift og overvåking av en underjordisk stasjon. Kortere gangavstander til/fra Kolsåsbanen blir det også.
Reisetider:
Det hevdes at reisetiden fra Bekkestua til Skøyen er kortere med buss enn med trikk. Trikken bruker ca. 15 min. Den eneste direkte bussen bruker 37 min. Man kan komme til Skøyen på ca. 15 min dersom man bytter buss på Lysaker, men det er et dårligere tilbud. Køer på veiene i rush- tiden øker risikoen for lengre reisetid. Bussen betjener ikke Lilleaker, Ullern, Hoff, Skillebekk

Side 2 av 4

eller noen av de andre 11 holdeplassene på linje 13 mot Oslo. Trikketilbudet utgjør derfor en enestående tverrforbindelse for reisende til og fra Bekkestua.
Befolkningsutvikling:
Fylkesråden skriver at: «I området rundt Bekkestua og Jar forventes det en relativ beskjeden befolkningsutvikling i årene som kommer». Dette er direkte feil. Siden 2019 (Ruters siste telling) er det bygget flere hundre leiligheter på Bekkestua. Ifølge Bærum kommune er det pr. i dag under planlegging eller bygging ytterligere ca. 800 boliger, som tilsvarer ca. 2000 nye innbyggere på Bekkestua de nærmeste årene. Trafikkgrunnlaget i fremtiden vil være vesentlig større enn de tallene som Ruter presenterer og forholder seg til.

Antall reisende:
Fylkesråden gjør et poeng av at bruken av trikken ikke forsvarer nye investeringer. Det kommer frem av notatet at det i 2019 var ca. 500 påstigninger pr. dag fra Bekkestua og ca. 150 fra Jar, totalt ca. 650. Vi antar det er like mange avstigninger. Totalt reiser altså 1300 mennesker daglig med trikken mellom Øraker og Bekkestua. Disse menneskene blir ikke borte som reisende hvis trikken nedlegges. De må eventuelt fraktes på annen måte. For å erstatte dette trenger man ca. 30 bussturer hver dag. Disse skal stå i den samme køen som bilene og de andre bussene. Det er ingen tall for hva dette vil koste og ingen analyse om det er trafikkmessig mulig i praksis. Ovennevnte tall er fra 2019. Det all grunn til å forvente at behovet vil øke betydelig når Bekkestua er ferdig utbygget. Dette må Fylkesråden hensynta.
Selv med tall fra 2019 fraktes det ca. 400.000 passasjerer på denne strekningen hvert år (noen reiser i helgen også). Med et perspektiv på 50 år (som man bør ha i et samferdselsprosjekt) vil investeringen sikre 20 millioner klimavennlige reiser på et eksisterende skinnesystem med tilrettelagte plattformer for eldre og funksjonshemmede, og planfri overgang mellom trikk og T- bane på Bekkestua. En analyse av Bekkestua med ovennevnte tall gir 9 påstigninger pr. avgang. Det er faktisk et stort tall i forhold til andre endeholdeplasser i Ruters system. Vi kan derfor ikke se at antall reisende er et argument for nedleggelse av trikketilbudet.
Frekvensen på T-banen til Kolsås:
Ruter anfører at frekvensen på T-banen til Kolsås bør økes fra 4 til 8 avganger i timen. Da Oslo kommune vedtok å gå videre med Fornebubanen vedtok de samtidig å skrinlegge forslaget om en større ombygging av Majorstuen stasjon med 4 spor. I stedet vedtok de en enkel løsning som ikke gir økt kapasitet i forhold til i dag. Dette betyr at med to avganger i kvarteret fra Fornebu, slik det er forutsatt, er det ikke plass til å utvide tilbudet på Kolsåsbanen. Se byrådssak 148-22.
Ruter er tydeligvis klar over dette og vil bøte på problemet med økt bruk av busser. Ingen kostnadsestimater er fremlagt for dette. Samtidig sier man at trikk Jar - Bekkestua ikke har noen innvirkning på den vurderingen. Trikken fra Bekkestua tar 25 min. til Nasjonalteateret. 
T- banen bruker 20 min. I rushtiden har T-banen ofte bare ståplasser igjen når den ankommer Bekkestua. Det sier seg selv at dette etter hvert vil føre til at flere reisende velger trikk fremfor T- bane på Bekkestua.

Oppsummering



• Utsagn som “det koster for mye” uten konkrete tall, er ikke et beslutningsgrunnlag

• Hvordan forsvarer man å skrote en investering på kr 0,5 milliard etter bare 10 år?

• Hvorfor er det ikke laget noen miljø- og samfunnsøkonomisk analyse for saken? Temaet miljø er overhodet ikke nevnt i saksdokumentene

• Hva vil det koste å løse de tekniske utfordringene for å få SL18-trikken frem til Bekkestua?
• Hva er kostnaden for å erstatte denne trafikken med økt busstilbud?

Side 3 av 4

• Kan politikere i 2022 forsvare å nedlegge et miljøvennlig kollektivtilbud til et knutepunkt i sterk vekst?

Konklusjon

• De saksbehandlende politikerne må ikke gå i samme felle som tidligere, og må basere sine vedtak på reelle fakta og ikke antagelser
• Det kan ikke fattes et viktig politisk vedtak på et mangelfullt grunnlag som består for en stor del av ikke kvantifiserbar synsing

• Saken er ikke er tilstrekkelig belyst til at Viken fylkesting kan fatte et endelig vedtak

• SL95 må kjøres så lenge det er fornuftig og praktisk mulig

• SL18 må settes i rute så snart det er praktisk fornuftig og praktisk mulig

• Infrastrukturen for trikken er på plass og den har vært i daglig bruk siden 2014. Den fungerer utmerket.

• Vi ser Jar som endestopp for linje 13 som et alternativ dersom trikk til Bekkestua ikke skulle bli løsningen.
• Vi foreslår at det blir fattet et utsettelsesvedtak inntil alternativene er utredet på en tilstrekkelig seriøs og grundig måte og at vedtaket får et haleheng, f.eks. «Trikketilbudet til Bekkestua opprettholdes inntil nytt vedtak foreligger».

For «Bevar Blåtrikken til Bekkestua» Erik H. Larsen

Vedlegg:

• 20220603 Trikkedrift på Kolsåsbanen.pdf fra Sporveien, datert 03.06.2022

• Bestilling - utredning av et mulig trikketilbud til Bekkestua.pdf fra Ruter, datert 16.06.2022

• Saksframlegg: Mulighet for å opprettholde et trikketilbud til Bekkestua fra fylkesråd for samferdsel, datert 01.09.2022
Erik H. Larsen
 Bærumsveien 196
,1357 BEKKESTUA
 +47 92 26 54 54