Eier 1893-1917: Revold ble skilt ut fra Grimås (36-1) 1 juni 1893. Den ble kjøpt av Jacob Johannessen Revold for 1600 kr. Han kom fra garden Revold i Østre Toten og kallte denne garden Revold også. Han og søsteren Agnethe (1840-1928) drev garden sammen. De var begge så og si blinde men måtte fra ung alder delta i all slags arbeide. De hadde begge god helse, de var muntre, tilfredse, barnekjære og gjestfrie. Revold var 30 mål med skog og myrland. De satte opp hus og dyrket opp jorden. Det skal være en gammel tømret meieribygning i fra oppi Kyset som ble satt opp som hus i Revold. Kyset meieri var i drift fra 1871-1886 Ikke så mange år etter at de hadde kjøpt garden var den dyrket opp. Da de solgte garden i 1916 var de tilnærmet gjeldfrie og leiet seg inn på Vestre Toten Gamlehjem. Deres bror Peder kjøpte Karsrud nedre en nabogard til Grimås. En søster og en bror utvandret til Amerika og en bror ble kjøpmann først i Ålesund, deretter i Narvik. Agnete og Jacobs nevø var kunstneren Aksel Revold. Min oldemor Johanne Davidsdatter Rise var og deres niese (se på denne nettsiden ).
Eier 1917-1923 var Bernt Martinsen Jemtland (1872-1967). Han var sønn av Martin Pedersen i Jemtland i VT (1847-1879). Både far og sønn var blikkenslagere. Bernt ble satt bort 8 år gammel da faren døde tidlig og moren Oline Mikkelsdatter (1836-1927) giftet seg på nytt med småbruker Lars Eriksen ........... Bernt ble gift i 1897 m Helene Maria Mathiasdtr Glæserud (1875-1962) (far Mathias Haakensen Heksumeie). De hadde et bruk Haslie i Vardal fra 1906-1916. I 1936 ble Revold søndre sammenføyet med Revold. Det er undertegnet av Berge Grimås som representant for eiere av Revold søndre g.nr. 36, b.nr. 62. Dette medfører bl.a. at Martin Dyvesveen har all gjerdeplikt mot Grimås østre. Martin Dyvesveen drev ganske stort med høns i noen år i mellomkrigstiden. Han bygde eget hønsehus som rommet 3-400 høns. Hadde stor levering av egg. Både Bernt og Helen hadde gått i lære og jobbet som blikkenslagere. Denne slekta bodde på Revold fram til svigersønnen Martin Dyvesveen i 1941 kjøpte eiendommen Fredlund i Sagvegen 8 på Raufoss. Nå Sig. Østliens veg. Bernt kjøpte seg hus ved Sivesindtjernet Bergløkken og bodde her noen år før han flyttet på Gimle. Bernt og Helene Maria hadde 5 barn:
Magnhild Otilie (1898-1959) g.m. Martin Nilsen Dyvesveen (1898-1959) neste eier
Martin Adolf f, 1900
Helga Bolette f. 1903 g.m. Birger Bergersen - de bosetter seg ved Østvold fikk døtrene Ingrid g.m. Alf Kjelsberg, Else g.m. og
Olav f. 1906 født i Vardal.
Sigrid f.
1910: Martinius Nielsen (dagarbeider) bor på Revoldeie 1910. På Revold 1918-1933. f. VT 1865 død 1958.
Fra 1923-1941 er eieren Martin Nilsen Dyvesveen (1898-1959) g.1922 m Magnhild Otilie Berntsdatter Jemtland f. 1898. Magnhild jobbet på kjøkkenet på to av de store gårdene på Ø. Toten til hun traff Martin som kom til Toten fra Norsinni for å gå på Valle Landbruksskole. De fikk tre barn mens de bodde på Revold: Randi Dyvesveen (1923 – 1995), Rolf Dyvesveen (1926 – 2016). Bjørn Dyvesveen (1935 - ). Revold søndre som hadde vært utskilt som eget bruk ble føyd sammen med Revold igjen i 1936.
1933: Bernt Strandvik (1887-1971) bor på Revold 1933, Haugom i VT 1921
1941-1954: Johan Herman Løvlie f. 1882 i Kristiania av foreldre som begge kom fra Løiten (kjøpmann Mathias Løvlie g.m. Eline). Johan Herman var sivilingeniør i Raufoss ammunisjonsfabrikk. Han ble gift med Magnhild Løvlie som var lærer på realskolen på Raufoss. De fikk sønnen Arne Mathias i 1931. Han flyttet til Oslo og fikk familie der. Arne var interessert i Raufoss historien og skrev en bok om ammunisjonsfabrikken på Raufoss med tittelen Norske Våpen i Tyske Hender. Han hadde undret seg over at alt gikk som normalt under sin oppvekst der under krigen, og han påviser i boken hvordan norsk rustningsindustri gikk for fullt under annen verdenskrig.
1954-1958: Jens Asak f.1906 g.m. Ragnhild Dalen. Mor til Jens kom fra Nittedal. Hadde bodd i Kristiania men kom til Raufoss ca 1906 som enke.
1958-1959: Else Lütken Nilssen. Hun var gift med Aasmund Nilssen. Hun drev Lûtken barnepansjonat i Gjøvik. De ble skilt mens de bygde opp hjemmet på Revold.
1959-1961: Aasmund Nilssen hadde Revold kort tid. Han drev guttehjem. Else Lütken Nilssen hadde drevet barnepensjonat på Gjøvik fra 1951-1958 så de hadde gode referanser. Hennes ektemann var kokk, altmuligmann og fritidsleder.
Revold guttehjem: Aasmund Nilsen var bestyrer i juni 1958. Han ansatte Martha Natvik Pedersen som bestyrerinne, hun var samaritt og hadde erfaring fra barnehjem i Sandefjord. Jens P. Syversen ble ansatt som fritidsleder. Han hadde vært speiderleder i mange år. De var da 8-10 gutter i alderen 10-17 år som bodde der. Tre voksne skulle stelle med guttene. De hadde planer om å drive en del med gardsbruk. Å lære guttene å bli glad i dyr var et mål. De erfarte at det virket videre overfor kamerater og foreldre. Guttehjemmet fikk godkjenning fra departementet 15.8.1959. På konstituerende styremøte i Revold guttehjem 21.10.1959 ble Nilsen benevnt som styrer av institusjonen. Peter og Kari Lindemann skal ha overtatt det daglige ansvaret på nyåret i 1960 ettersom Nilsen skal ha tatt et barnevernskurs. Det går fram av styreprotokollen at driften av guttehjemmet opphørte på senhøsten 1960. Guttehjemmet tok inn barn fra bla. Kongsvinger, Drammen, Kristiansand, Stavanger, Skoger, Trondheim og Nøtterøy. Det var bygget idrettsplass slik at ungene kunne leke og idrett. Det var muligheter for fiske i bekken som rant forbi. Hjemmet hadde et godt forhold til bygda. Guttene fikk ofte hver dag besøk av kamerater fra grenda. De ble invitert inn og dette styrket samarbeid og samhold. Guttene på Revold skulle ikke føle seg annerledes enn andre. Revold skulle være som et hjem og ikke som en anstalt. Det var dokumentert meget gode tilbakemeldinger fra foreldre, skole og andre. Noen historier om guttene på Revold er fortsatt på folkemunne og det sies at det ikke ville gått å få hjulpet disse guttene om det hadde vært for strenge rammer. Flere av lærerne på realskolen ville gjerne ta over driften da det ble kjent at hjemmet skulle legges ned. Men det ville neppe vært med like gode resultater å ha den tidas pedagoger på hjemmebane i tillegg til på skolen.
Gjennom disse åra har det blitt en del historier som er gjenfortalt. Noen av dem vil jeg ta med her: En av gutta hadde dialekt fra Vestlandet - en av jentene i klassen under ham husker at han hadde et vers han sa når han gikk: :/: 1,2,1,2, guta Madla slita sko :/: En annen historie var om Inge som hadde blitt borte etter en episode med tjuvkjøring av traktor. Om det var sammenfallende med ei historie om en traktorgraver som ble borte på Grimås vet jeg ikke. Den gangen var det bonden på Helset som ble med og fikk hentet den tilbake. Det sto kanskje respekt av guttene på Revold. Men denne gutten kom først tilbake etter 3-4 uker. Lærerene var svært opptatte av at det måtte meldes og at han måtte hentes inn igjen. Når klasseforstanderen spurte fikk han hele historien: ""Vett du kor henne æg he vore? Æg he vore i Hamburg, va blinnpassasjer på enn båd- vart åppdaga vett du. Å nå he æg fått så møgje sigaretta av guttane på båden". At han kom tilbake til Revold var vel et tegn på trygghet og trivsel.
Fru Lyslo hadde og en elev i sin klasse. En annen lærer kom innom i klassa for å ha geografitime og fikk øye på en tegnestift på kateterstolen. Han lot som om han skulle sette seg og da han så nedover i klasserommet ante han hvem som hadde plassert den. En av gutta sperret opp øynene. Lærern unnskyldte seg med at han hadde veska si på lærer rommet og spurte om ikke gutten kunne hente denne. Da fikk han plassert tegnestifta på guttens stol i mellomstunder uten at de andre tenkte over det. Gutten kom tilbake med veska og klask ned på stolen sin og skreik som bære dæ - alle de andre unga så uskyldige ut så det var nok rette mann som fikk smake steken.Ungene som gikk på skolen denne tia har bare positive historier å fortelle. Ved søk i arkivet på Kapp dukker det opp en kuriositet, en tobakkspung. Den var levert inn til lensmannen da en av guttene hadde fått den med seg hjem. Derfra ble den etter hvert sendt til Toten Museum og dukket opp i Johannes Sivesinds arkiv.
I en granskingsrapport fra et annet barnehjem forteller en mann at han kom til Revold som 12 åring og var der i 4 mnd. Da var det 6 gutter på hjemmet og de var som en familie. De ble behandlet bra. Han husker spesiellt at "sjefen drakk mye" uten at det gikk ut over guttene. Revold ble lagt ned like etter at han kom dit og han ble flyttet i fosterhjem.
1962: Aasmund Nilsen solgte til Vedis f. 1931 og Knut Romann Aas (1921-2007) i 1962.Knut og Vedis var begge lærere ved realskolen seinere ved ungdomsskolen i Raufoss. Huset og låven var helt nedslitt da de kjøpte det, men de bygde det opp igjen. Låvens reisverk hadde blitt brukt til brensel. Låven brant i 1973 og påny i 1993. Da var det to branner i låven, først i kjelleren på låven og ei uke etter brant den helt ned. Før påske 2006 ble det og brann i det eldste bolighuset. Dette var stort, da de hadde satt på en etasje ekstra når det var barnehjem på garden. Knut var motstandsmann under krigen. Han var tolk og dobbeltagent på Raufoss Ammunisjonsfabrikker og tilbragte nesten et år på dødscelle på Akershus festning i Oslo. Egil Brox har gitt ut hans historie i bokform i disse dager. Knut døde i Estland.
Nå er det datteren Lene Romann Aas som driver hestesenter og bor på garden sammen med familien. De leier ut stallplasser og ridehall, og har hester av rasen Akhal-Tese. De konkurerer og har gode resultater fra konkurranser internasjonalt. Lene er tekstilarbeider og brukskunstner innen sjangeren ArtQuilt og hun lager klær og vesker med varemerket BadLuggage. Hun har verkstedet sitt i låven på Revold og er en del av Flittige fruers marked som for tiden har salgsutstilling på galleri Fjordheim. Hun har deltatt på utstillinger i Norge, Sveits, Frankrike, Nederland og England. Har også nå utstilling i Nederland.