Gaukom  50-1 og 50-2 (Gaukum)

Gaukom er nevnt fra 1599, 1624, i 1666 som Gogum,  i 1669 som Gaakomb og som Gouchum 1723. Det varierte etter hvem som skrev. Mange embetsmenn var danske. I Olaf Ryghskriver de at Gaukum uttales gau`kómm   ― Gaukeimr af Fuglenavnet gaukr m., Gjøg, med heimr . Garder med Heim navn er mulig fra ca år 1000 eller eldre. I E. H. Linds samling av Islandske og middelaldernavn står Gauk som et mannsnavn som nevnes i Skaldekvadene.  Slik Gaukom ligger til høyt og fritt er det styrker det tanken om en gammel gard. Kanskje Gaukom lå øde i nedgangstidene rundt 1300. 

Den første navngitte brukeren jeg finner på Gaukom var Lasse Pedersen f. ca 1596. Han er nevnt på Gaukom fra 1624 til 1670. I 1666 er han oppsitter sammen med Gudbrand Nilsen 50 år gml. Sønner på garden er Tosten Lars. 10 år sønn til Lasse og Gudbrands to sønner Arne  4 år og Erich 1 år.

Gudbrand Nilsen f. ca 1616 er nevnt på Gaukom fra 1661. I 1662-64 er det en Gudbrand Ruud som eier 3 skinn i Garden. det er kan hende samme kar. Han var gift og hadde sønnene:

1671: Mikkel Gaukom er nevnt

1672: Nils Toresen bor på Gaukom og har 3 kalveskinn i garden. Han nevnes her også i 1681.

1672 -75: Elling Gaukom er nevnt

1677: Erik Gaukom er nevnt mulig den samme som får ei datter Birte i 1711, hun dør samme år.

1672-83 Mads Larsen  f. 1635 eide 3 skinn i Gaukom det var skifte etter ham på Glæserud i 1699. Han hadde en sønn: Nils Madsen (1665-1722) g.m. Anne Nilsdatter som døde 1757 91 år gammel (var det Anne som var fra Gaukom og arvet 3 skinn der?).

1695: Torkild på Gaukom begraver ei dame Karen 47 år gammel

1694: Christen Pedersen løytnant ved rytteriet (mulig CP Helmen (1662-1698)(sønn til Sorenskriver Peder Andersen Kvikstad i Kolbu) g.m. Johanne Olsdatter Bay død 1729).

1707: Johannes Ellensen Gaukom dør (1675-1707)

1708-1724: Det er tvister om garden og Hans Nilsen Gaukom (1673-1721) nevnes. Han gifter seg 1704 med Anne Johannesdatter Undesløs. De fikk ingen barn.  Men på skjøtet etter ham nevnes søsteren Mari Nilsdatter og broren Johannes Nilsen g.m. Kirsten Hansdatter.

En Halvor på Gaukom med fire barn:

Det ser ut til å ha vært to garder fra allerede 1666. Velger å prøve å dele det fra her:

Gaukom vestre 50-2

1723: Garden har skog til brenne, måtelig sæterhavn i utrastene, jordarten er skarplendt og tungvunnen.

1729: skifte etter Ole Tommessen Båkinn. g. 1718 med Mari Bentsdatter Petterud. De hadde to barn:

1730: Berthe Jonasdatter Gaukom (1711-1741) gifter seg m. Lars Jensen Gaukom (1702-1764). De bodde i Båkinnstuen i  17... Barn:

1729-1739: Lars Olsen Petterud g. 1726 med Anniken Olsdatter Lunden fikk to av sine 12 barn på Gaukom. De bodde ellers på Staboødegarden.

1731: En sak nevner Anders Hansen

Skjøte 1732 til Amund Pedersen Hallingstad (1688-1740) på Gaukom fra Tore Olsen Hørsrud. Amund g. 1720 m Mari Olsdatter Hallingstad ( - 1766). De bodde på Gaukom i 1737,1740 og 1778.  Barn:

Skjøte 1733 til Gullik Jonsen fra Knut Siusinn (Sivesin?)

Skjøte 1737: Fra Nils Johansen til Jonas Arnesen Askimstuen (1693-1721) g.m. Magnhild Jonsdatter Eriksrud. Ingen barn.

Peder Nilsen Glemmestadstuen (1715-1768) g. 1741 m Mari Hansdatter Foss f. Skattum 1721. Barn:

Skjøte 1745 fra Mari Gaukom (enken etter Amund P.?) til Erik Larsen Furuset g. 1743 m Mari Christopherdatter Heksum. Barn:

1754: Per Gaukom dør 72 år gml.

1756-60: Skjøte fra Jens Jensen Tåsås til Nils Olsen (1720-1795) g. 1752 m Anniken Mikkelsdatter. De bodde på Gaukom 1758-1761 og flyttet til Roset.

1760: Skjøte til Jens Pedersen Lerud (1712-1770) g.m Ingeborg Jensdatter Øfstaas (1725-1775), de bodde i Lerudstuggua (den som ble flyttet til Halvorsrud mellom Malterud og Tåsås?)1760-67. Barn:

Hans Olsen Gaukom (1765-1835) dragon (sønn av Ole Hansen Gaukom f. 1732) g.m. Marte Nilsdatter (1761-1828). Barn:

1833: Skjøte til Gulbrand Olsen Gaukom (1790-1870) fra Vardal g, 1819 m Kirstine Hansdatter  ( se VST 4-94 s. 312  -  er Gudbrand født i Vardal?). På Gaukom vestre 1865. Barn:

1865, -75, -91: Johannes Jacobsen (1813-189?) g.m. Karen Ellingsdatter f. 1813. De hadde barna:

1891-92, 1900, 1910: Even Johannessen Gaukom f. Rud 1843 g. 1892 m Berte Maria Andersdatter Kvaksrud f. Nygårdstuen 1841. Skjøte fra faren. Ingen barn. Bodde i kårstua.

Skjøte i 1908: Peder Anton Pedsersen Lerud f. i Sørlien (1880-1963) g. 1901-1909) m. Johanne Davidsdatter Markestad (1878-1909)(mine oldeforeldre) 3 Barn. Gift 2xJohanne Ødegård. 1 barn.

Gaukom østre 50-1

1711-1778: Lars Eriksen Kold fra Vardal eide halve garden på Gaukom. G.m Berte Paulsdatter. Barn:

1778: Sevald Jørgensen Rud g. 1772 m Eli Johansdatter Finstad fikk skjøte på halve Gaukom fra Lars E. Kold. Barn:

1797: Skjøte fra Johan Olsen til Hans Halvorsen Alm f. 1753. g. 1784 m Tonette Olsdatter Eriksrud (1760-1832). Barn:

 

1816: Skjøte til Hågen Hansen Gaukom g. 1816 m Berte Marie Hansdatter Ringvold (1795-1884). Barn:

1854: Skjøte til Ole Andersen Østby g. 1853 m Ingeborg Gundersdatter Olterud. Barn:

1862: Skjøte fra Ole Østby til Hågen Hansen Blikset, sersant. Garden har seterrett i Sjurshaugen.

1865: Enken Berthe Maria Nilsdatter Stabu var g. 1832 m Paul Olsen Skjøl. De hadde barna (ingen f. på Gaukom):

1865: I kåret bodde Johannes Sørensen f. 1797 med datter Sofie f. 1818 og hennes datter Helmine Julie Pedersdatter f. 1858.

1867: Fanejunker, sersjant Johannes Mikkelsen (1836-1893) født i Grafstuen, Malterud. Gift m Pernille Madsdatter Vestad (1839-1900). Johannes sin bror Agestinus Mikkelsen Graff f. 1840 bor på garden 1878 og -91. Barn:

1875: Gaukomstuen under Østre Gaukom - husmann med jord: Ole Elias Evensen f. 1827 g.m. Helena Evensdatter f. 1821

1903: Johan Mauritz Johannessen Graff f. 1870 kjøpte garden av sine søsken. Gift 1897 m. Anna Birgitte Antonsdatter Helseth f. 1874. Familien reiste til Amerika i 1907. Men de kom tilbake og bodde i  Kvaksrud i 1907, Myrvang i 1910-1921, Bodde så i Ihle skolen og etter hvert på Pynten i Helsethsvingen. Barn:

1905: Anders Ulriksen Garli f. 1862 i N. Aurdal g.m. Inge Eriksdatter. Barn:

1918: Skjøte til H. Tunstad

1921: Ingvald M Gimle (1874-1934) fikk skjøte g.m. Mina Barn:

1952: Vestre Toten kommune kjøper garden og forærte til Oppland fylkeskommune for å bli Arbeidshjem for utviklingshemmede menn.

1991: Kommunen tar over etter at HVPU reformen trår til og beboerene flytter ut til egne leiligheter. Det blir arbeidssenter fram til 20.... Etter noen år ble garden solgt til private som ønsket å starte en folkehøyskole.