Laurits /Lasse nevnt som bruker 1638 1660
Peder Grimaas og Maren Gudbrandsdatter som bøxler bort til svigersønnen hele garden.
Gunder Olufsøn Grimbaas (bror Nils og Thomas) død 1681. g.m. Guro Pedersdatter datter av Peder Grimaas og Maren Gudbrandsdatter
1681: TVB TINGBOK 16.3A 18 A: Fougden hafer indstefnet Peder Grimbaas och hans quinde til at forklare deres videnskap hvorledes Gunder Olufssøn Grimbaas som hafuer deres datter Gurro tillegte er kommen af dage som nu blef funden 3die pinsedag udi en stor bech kaldis Korte som rinder imellem Draager och Grimbaas. Afdødes quinde forklarede at han gik hiemmefra løverdage aften den 3. mai och sagde han vilde gaa paa engen och finde en myre tue, deraf legge noget på sit knæ som han hafte hugget och kom ikke igjen. De ledte erfter ham lenge men tilslut fantes han i bemelte bech med overskaaren hals (och knivstik i siden). Han hafde i det siste klaget over at moderen til hans kone hafde været slem mod hende og tillige var han lei over at han ikke kunde gjøre noget selv nu i vaaronnen formedelst sit daarlige knæ. Hans kone og svigermoder var også misfornøiet over at han hafde bøxlet hele gaarden, de vilde han skulle bøxlet den halve. Hovsvangen 1681 juni 9- juli 11.
Der antages at han har aflivet sig self.
Bruker 1742: Mikkel Larsen Grevløs f. 1715 gift 1742 med datter til Ole Olsen Grimaas Marthe (1721-1773). I 1766 ble Mikkel og sønnen Ole dømt for å ha stjålet ei hoppe på marken. Han satt i arresten på Rustad, men fikk rømt da han bar ved for Lensmannen "han hadde rømt enskjønt han havde jern paa sig". Barn:
Ole 1743-
Lars f. 1746 i Grimsaasstuen
flere barn født på Grevløs
1794: Johannes Olsen Grimaas seinere Grav f. 1758 død 1825. Han var sønn av Ole Jonsen Bjørnstad og Berte Rasmusdatter f. 1736. Han ble gardbruker på Grav og drev med Landvern. Lagrettemann. G. m Benedicte Sophie Joensdatter Buruld se Neumann s. 455. Sønnen Ole ble født på Grimaas i 1794.
ØSTRE GRIMAAS
VESTRE GRIMAAS
Tømmer fra en bygning på Grimås skal ha blitt brukt da Skogheim ble bygget opp.
"Karsrudkongen" Johannes Johannessen skal ha kjøpt opp østre og vestre Grimaas uten at det er noe skjøte på dette men solgte de videre til Bjørn Bjørnsen som da var kalt Østby. I TOTN hefte 1 s. 54 skriver Aksel Napstad sen. at Denne Bjørn Bjørnsen var litt av en eventyrer. Han kom vandrene fra Vestlandet og fikk arbeide hos Johannes Han fikk tilbud om å kjøpe Grimaas. Det ble fortalt at Bjørn hogg ut tømmer fra Grimås og solgte for egen regning og skaffet på den måten tilveie det "kongen" ville ha for eiendommen. Moralen var at ingen ble bedratt! Dette var helt i karsrudkongens motto.
1874: Bjørn Bjørnsen Helgeland f. i Vikedal 1843 sønn av Bjørn Jørgensen Helgedal. Kan ble g. 1875 m. Petrine Johannesdatter Querndalsstuen f. 1849. Hun var datter av Johannes Thommesen. De bodde ikke på Grimaas i 1900 men det gjorde barna:
Ragna f. 1875 (uekte) (på Grimaas 1900)
Bjørn f. 1877 (på Grimaas 1900) neste eier
Maria f. 1880 (på Grimaas 1900)
Johan f. 1882 eller Johanne død 18/11-1896 bgr. Aas15/12.
Ingrid (1884-1884)
Petra f. 1886
Inger f. 1888 k. 1904 (på Grimaas 1900)
Anna f. 1891 k. 1906 (på Grimaas 1900)
Bergitte f. 1893 g.m. Hartvik Skeie
1880: Østen på Grimaas i 1880. Begravelse av Marie f. 1817 død 8/7-1880 Inderst. kone
1881: Bernt Olaussen Sveum f. på Grimaas 1881. Far Selveier og smed Olaus Johannessen. se Sveum
1924-1929: Bjørn Bjørnsen Grimaas f. 1877 g. 1914 m. Johanne Maria Børresdtr Hermanrud f. 1883 i Taasaasstuen. Hun arbeidet som bestyrerinne på Gimle. De fikk ikke barn.
1929: Birgit Bjørnsdatter g.m. Hartvik Skeie, Marie, Anna og Berge Grimaas.
1935: Ole K. Wetten fra Furnes (1896-1967) g.m. Nora Nilsen fra Nes på Hedmark (1911-1993)
Det var minst to husmannsplasser:
Grimaasstuen - øst i enga som antagelig seinere ble skilt ut som Østeng og Grimåssveen som lå rett vest for garden. Der var det hustufter markert på et kart samlet inn av Vigdis Bjørhovde for Toten museet.