Motivet på kommunevåpenet for Vestre Toten er valgt fra den håndtverkstradisjonen som kommunen har gjennom knivmakerkunsten og produksjon av Toten-kniven.
I 1881 var der 21 personer som hadde knivproduksjon som hovednæring, og mange hadde det som binæring i Vestre Toten.
De fleste av de gamle knivmakere holdt til med arbeidet på kjøkkenet hjemme, de hadde ikke noe annet verksted. Ved vinduet sto en arbeidsbenk med skrustikke og en liten amboldt. De hadde hammer, fil og noen maler. De hadde en primitiv dreibenk til å dreie knupper på og en slipestein måtte de ha i uthuset. Hele familien tok del i arbeidet. Var det neverskaftkniver de lagde så fikk de yngste jobb med å stemple ut neverringer til skaftet og de fikk lov å pusse beslaget.
Det ble laget kniver til hverdags og kostbare kniver med skaft av valbjørk, horn, ibenholt eller hvalrosstann og på slirene var det sølvholker og slirer av nysølv eller sølv.
De sa at det var Johan Elstad på Reinsvoll f. 1819 som var den første som startet med knivarbeid. Det var spesiellt mange knivmakere i grenda mellom Østvoll og Reinsvoll. Men etterat Raufossfabrikken ble anlagt gikk det tilbake med knivarbeidet.
Jeg har tatt utgangspunkt i Bjønnlykkjeslekta da jeg er av den slekta og har vokst opp med historier og fortellinger av min bestemor som fortalte om a bæssmor på Bjønnlykkja og om slekt og venner. Dette var min skolefritidsordning og takk og lov for det. Det var lang veg til skolen og vi hadde buss kl 8 nedover og kl 15.30 hematt, da ble det mange timer i Raufossen både før og etter skolen om vi ikke gikk hematt da så var det grommt å få vara åt`n bæssmor. Det er nok ikke mye som kan danke ut ei slik bæssmor.
Garder i nabogrender er og med i oversikten. Her er det meste under arbeid om du finner noe som kan rettes eller tilføies så er jeg glad for det.
ingeborg.granlund(@)gmail.com juni 1999