Embedded Files
Praha 2-5 september 2022
Endelig! Etter lang, ufrivillig innlendighet dro Hellemyrsfolket i viking. I år gikk turen i østerled, til Tsjekkia og Praha. Nei, storinnkjøp av krystall sto ikke på handlelisten, vi hadde bare hørt at Praha var en kjekk by, at Sparta Praha spiller grei fotball, at tsjekkere har god kontroll på pølser og at Urquelle er sabla godt øl. *
*Urquelle - Etymologi - kommer av tysk Urquell, som betyr ur-kilden, den opprinnelige kilden. Urquelle uttalles {ord-kvelle}
Dag 1 - fredag
Man ankom som vanlig i adskilte puljer. Heller ikke president- eller kongepar reiser med samme fly. Man var jo også hemmet av diverse annullerte flyavganger med derav følgende om-bookinger, noe som førte til at blant annet Sjur og Bjarne, som de senest ankomne, måtte møtes av Ove og ledsages til en Armensk restaurant.
Der ventet Atle, Jan, Raggen, Erik, Trond R, velfødde og inntil videre utørste. Hellemyrsfolkets 8 reisende var samlet.
De hyggelige armenerne ble lovet gjensyn, og Hellemyrsfolkets åtte travet de beskjedne noen hundre meter til hotellet, hvor innkvartering var betalt for to år siden. Alltid hyggelig når noe får en til å føle at noe er gratis.
Kulturinteresserte og opplevelseshungrige som vi er, kastet vi oss allerede første kvelden inn i en lokal turistfelle. VI ble plukket opp på hotellet av en liten buss, som etter en lang rundtur til andre hoteller for å plukke opp andre ofre, landet vi på en elvebåt.
Den skulle bringe oss opp og ned Vltava, her i Norge bedre kjent som Moldau. Trond hadde glemt å tisse på hotellet og forlot bussen plutselig, fikk gjort sitt fornødne i en bar med vennligsinnede innfødte, men ble innringt og ankom elvebåten andpusten, men i god tid for avgang. Båtturen bød på slusepassasje, blandet middagsbuffet, finfin utsikt over Praha fra elv, hyggelig svenske og et trivelig ektepar fra Brazil.
Etter retur til lands endte vi i en lokal pub, hvor vi fikk servert kveldens siste øl – servering slutter, til vår forundring, kl 22 i Praha. Vi sang sangen vår, ble filmet og enedes om at først kveld i Praha var vellykket
Dag 2 – lørdag
Litt uvant å bo på hotell. Frokosten var grei – litt uvant som alltid, men det som var mest uvant, var at ikke Ove hadde vært ute og ordnet ferskbakte frokostrundstykker.
Dagen skulle brukes til bli kjent med byen før kveldens fotballkamp.
VI vandret i solskinn over broen over Moldau, fikk tatt vårt tradisjonelle «pikkene på broen»-bilde og spiste lunsj på en dyr uterestaurant, før vi vandret opp de relativt lange bakkene til palasset på høyden.
Flott utsikt, men vi kom oss ikke inn på palasset – køen var i overkant avskrekkende.
Noen valgts som vanlig å rekonvalesere på puten på ettermiddagen, mens Bjarne, Trond og Sjur snublet over en super fiskerestaurant lang elven. Bord ble bestilt, resten av folket varslet og vi fikk oss en fantastisk middag, servert i en fei – slik at vi akkurat skulle kunne nå fram til Sparta Prahas hjemmearena i tide.
Det gjorde vi.
Fotballkampen mellom Sparta Praha og Fastav Zlin endte 0-0. Kampen ble aldri veldig spennende, men heller aldri kjedelig, for tempoet var enormt og skuespilleriet førsteklasses i alle taklinger. De tekniske ferdighetene matchet imidlertid ikke tempoet, så scoringer og festfotball uteble.
Vi svingte også denne kvelden innom vår etter hvert fast bule for en siste øl, før kvelden tok oss. Også lørdag stenger kranene kl 22.
Dag 3 – Søndag
Laget splittet seg opp. Noen ville på naturhistorisk museum mens andre ville på teknisk museum. Bjarne og Ove gikk på naturhistorisk, men Erik, Atle, Raggen og Sjur tok toget til Prahas tekniske museum.
Dette museet konsentrerte seg om tsjekkiske, tekniske vinninger, så det var mye Jawa og Tatra, men et sjarmerende museum med masse interessante og flotte ting. Det andre museet var sikkert også flott, men hva vet vel jeg.
Jan og Trond ville ikke på museum. De ville opp igjen til palasset og fikk da med seg en opplevelsesrik tur, hvor visstnok lokale epler med forskjellig grad av modenhet ble studert nøye.
Noen av oss var også på Jan Huus plassen og så på det berømte klokketårnet, hvor de kunne bevitne at mekaniske figurer kom ut og hilste folket da klokka klang.
Vi møttes for en slags lunsj på Prahas sentrale aveny, den lokale «La Rambla», hvor historiens tristeste, kvartstekte pølser ble servert av historiens minst kunde- og serviceinteresserte servitrise. En minnerik opplevelse.
Atter ble hotellets puter visitert av de faste middagslurerne, før vi møttes til middag.
VI hadde sett oss ut noen fine elvebåtrestauranter og endte på Matylda, hvor vi fikk oss en fortreffelig fler-retter fra en italiensk-inspirert meny. Vi spiste og drakk det vi var kar for, noe vi alltid gjør når det er Jan som skal betale. Deilig.
Etter maten ruslet vi rolig opp retning hotellet.
På vei var vi først innom en spansk vin- og ølbule - Trivelig sted - , før vi sluttet ringen på den armenske restauranten, hvor vi etter stengetid ble traktert med armensk vin, ostebrikker og lettere armenske skrøner om hva som er vestens både språklige og kulturelle arnested. Armenia.
Vinen ble forelest om av en hyggelig armener, mens resten ble servert av hyggelige ukrainske ansatte. Restauranten åpnet rett før koronaen smalt til, så de slet litt med inntektene. Vi lovet å reklamere for stedets fantastiske service.
Dag 4 - mandag
Etter sen og fortreffelig frokost, hvor eggene som vanlig ble servert i to varianter – hvitt = hardkokt, brunt=knallhardtkokt, begav vi oss i maksitaxi til flyplassen for retur - Også den i ombookede varianter. I skrivende stund har alle fått refundert sine ubenyttede flybilletter.
Skål gutter og takk for atter et festlig tokt med Hellemyrsfolket!
Google Sites
Report abuse