2015 Lisboa

Det ble ikke Bologna, som lovet i fjor, det ble isteden Lisboa 13.-17.mars

Data i teksten under er  klemt ut av diverse deltakere i møte hos Hellemyrsfolkets fastlege (dr. Wiesner) fire måneder etter turen, og kan inneholde unøyaktigheter. Det er f.eks mulig at det som er skrevet rundt tirsdagens lunsj kan ha funnet sted på en helt annen dag, men enhver klage vil bli avvist.

Sjur – Bergen 7.august 2015

Dag1 – fredag 13.mars

God oppslutning om årets tur. Det var kun Tore og Erik som ikke maktet å finne anledning til å reise. Vi ankom Lisboa i to bølger – Atle, Ove, Bjarne, Jan, Trond M, Trond S og Sjur rykket inn i vår sentralt plasserte, flotte 10-soveroms- og 6 bads- leilighet først, mens Trond R og Raggen utgjorde baktroppen og ankom i tilfeldig rekkefølge med egne fly. Betydelige mennesker reiser ikke i samme fly, må vite.

Eieren av leiligheten hadde praktisk nok innrettet seg med verksted (eller hva det var) i første etasje, så det var aldri langvarig besvær når de mange toalettene gikk tette. 

Fortroppen spaserte, etter proviantering av 16 stk fryse-pizze og 100 bx øl, til havnen hvor lunsj (stort sett sunne salater) ble fortært. 

Bjarne hadde også i år tatt på seg sin suksessrike rolle som facilitator, og hadde bestilt middag på en renommert Bacalao-restaurant. (Bacalao betyr for øvrig rett og slett Torsk). Drosjesjåføren kjente Lisboa som sin egen bukselomme og visste naturligvis hvordan vi skulle komme oss til spisestedet. Etter å ha besøkt forskjellige bydeler, ga sjåføren opp letingen – sa at vi var framme og kastet oss ut av bilen. En halv times lete-tur i etterkant fant vi stedet og Sjur kunne ta taxi tilbake til leiligheten for å hente sin hjertemedisin, som naturligvis var glemt. Hans drosjesjåfør var like blank, og det ble en fin sightseeing på Sjur, som til sist dukket medisinert opp på restauranten en times tid senere.

Bacalaoen var fortreffelig, og Raggens flamberte utgave kastet nytt lys over forsamlingen.

Også Jan syntes fisken var god.  

Etter middagen gikk som vanlig noen og la seg mens andre la ut på pub-leting.

Dag2 - lørdag

Ove stikker alltid av om morgenen. Tidlig, lenge før vi andre kommer til bevissthet dukker han opp med sine mystiske poser med ferskt brød. Så også denne dagen, hvilket inspirerte Trond M til å komponere en utsøkt frokost med egg og bacon til alle. Etter frokost fant man ut at Lisboas T-bane ville være måten å transportere oss rundt på. Bjarne demonstrerte på en sann pedagogs vis (dvs to ganger) for Trond R hvordan man ikke skal kjøpe billetter på automat. Ikke lett å kjøpe to endagers billetter. Etter instruksjonen klart også Trond R å gjøre som Bjarne. Billettøren viste velvillig irritasjon ved bytte av billettype. Alle fikk nyte flerfoldige T-baneturer.

Vi dro til sentrum for å ta de flotte gamletrikkene, men endte med å gå opp til de gamle borgmurene, da trikken sto fast fordi en annen dust hadde parkert i skinnegangen. Vi husker ikke historien rundt Borgen, men Jan har brosjyre og der ble tatt bilder.

Etter borgbesøket splittet vi lag. Noen gikk rett i lunsj, mens Atle og noen flere lot seg sjarmere til å ta Vespa-taxi – en kold fornøyelse med livet som innsats. Men pen var hun visstnok.

Etter Trond R’s hvilestund bar det til middag på Fado-restaurant. Fado er en parhundreårig portugisisk sangtradisjon, hvor en mann eller dame eller et par synger melankolske folkesanger om tapt kjærlighet, død, svik og brustne håp. Begrepet artig passer med andre ord ikke, men de sang av hjertens lyst og noen ikke fullt så surt. Uansett, så koste vi oss selv om bacalaoen var overpriset og ikke nådde samme nivå som fredagens.

Etter middagen gikk de vanlige og la seg. Andre strever fortsatt med hukommelsen.

Dag3 – søndag

Etter frokost tok vi tog og buss retning de kjente toll-tårnet i Belém. Siden det viste seg å være stengt på søndag, stoppet vi ved Oppdagermonumentet, hvor Portugal har hyllet sine barske sjøfarere, med Henrik Sjøfareren og Vasco da Gama i spissen. Flott monument og monumental utsikt for de som betalte seg til topps. Vi andre drakk kaffe og spiste is.  Sjøfartsmuseet var også på plassen.

Etter lunsj dro vi raskt tilbake til leiligheten, slik at Trond R skulle få sin skjønnhetssøvn før fotballkampen.

Vi tok T-banen til Benficas hjemmebane og fant et flott og digert stadion med vanvittig mange mennesker per kvadratmeter. Bjarne brukte i overkant mye tid og energi på å hente billettene våre, men vi er tålmodige og fredelige sjeler, så det gikk også bra. Vi benket oss høyt, og det ble en rimelig frostig fornøyelse i den sure vinden, mens Benfica banket Braga 2-0 og Benficas maskot – en svær ørn, fløy æresrunder over publikum før kampen, før den landet pyntelig mitt på plenen.

Tribuneengasjementet var betydelig!

Erik har for øvrig i ettertid kunnet berike oss med at han har spist god Bacalao i Braga. Vi retter en særlig takk for opplysningen, siden Erik dessverre ikke kunne dele dette med oss i Lisboa – opptatt annensteds som han var. 

Til middag ble vi halt inn fra gaten, midt i gågaten nedenfor gamlebyen. Morsom og rimelig mat hvor de fleste valgte kjøtt denne dagen, og innkaster en fungerte i tillegg som både innehaver, kelner og mer. Etter middagen returnerte som vanlig noen til leiligheten for å forberede morgendagen, mens Bjarne, Ove, Trond R og Sjur som like vanlig fant en dør bak hvor der ble solgt øl, spilt og sunget. Ølet kostet 1Euro for boksen og de som spilte var ikke all verden, men hva gjør vel det når dømmekraften er borte og Sjur og en av to hyggelige romerinner tok gitarene fra de som opprinnelig underholdt. Bjarne gjorde noen forsøk på opptak, men det er noe galt med opptaksutstyret hans, for det låt mye bedre i virkeligheten. En svært trivelig aften!

Dag4 – mandag

Mandag ble vi plukket opp av to heldags-taxier som kjørte oss en times tid inn i landet til Sintra, som er en koselig landsby med smale smau og bratte bakker. Raggen kjøpte micro-trikkekopi og vi drakk høye øl på torget. I kjørte så opp til slottet til en eller annen prins. Sykt overdådig (se bildealbumet under Galleri). På en fjelltopp like ved ligger en gammel maurisk borg. Kongen slet litt med å få tømt den for maurere, så han spurte om ikke Sigurd Jordsalfar kunne stikke opp og fikse saken, da han i 1147 seilte forbi på vei hjem fra Miklagard. Sigurd var en grei og blodsugen kar, så det gikk greit.

Taxien tok oss så med til kusinen til en av sjåførene, som hadde et spisested av typen spis-deg-i hjel-til-fast-og-lav-pris. Maten var fantastisk!!

Veien gikk så til Cascais, hvor vi gikk rundt og tittet. Og joda, Cascais er en grei liten badeby, men det var litt for koldt i vannet for oss nordboere, så vi avrundet med turen med lett leskende øl på en britisk pub.

På kvelden fant vi en koselig restaurant, Tango, som ikke var skikkelig åpnet ennå, men to hyggelige jenter serverte grei middag (noe kyllingaktig) og skral dessert. Kvelden ble rolig – vi var mette av opplevelser. Noen har imidlertid litt tungt for det, så mens de andre gikk og la seg, lette Bjarne, Ove, Raggen og Sjur Lisboa på kryss og tvers for å finne en spesiell takterassebar.  VI fant den til sist – det kostet taxipenger og 160 kr for en liten GinTonic…

Dag5 - tirsdag

Raggen og Trond R returnerte før oss andre  - stadig med hvert sitt flotte alene-fly. Vi andre som reiser i turistklassen tok hjemreisedagen i et rolig tempo. Vi fikk tatt trikken, noen besøkte sjøfartsmuseet og vi spiste lunsj på den rareste restauranten man kan tenke seg, med det minste toalettet i manns (Sjurs) minne. Innehaversken fikk nær panikk da hennes mann(?), som vi først tok for å være uteligger, kom trekkende med 7 sultne og tørste til omelett og øl. Mannen sjokket på skakke av sted for å kjøpe brød til maten og fruen sukket og stønnet og blåste i ett sett. Et restaurantbesøk for minnebøkene.

Hjemturen forløp uten viderverdigheter og Hellmyrsfolket kan krysse av i almanakken for atter en svært vellykket tur - både for stor og større