Hellemyrsfolket inntar Stockholm.
Fredag 27 april.
Byen, som også kalles Skandinavias Venezia, er etter manges mening en av Europas vakreste hovedsteder. Mulig det. Uansett – Vi landet med en haug forskjellige fly, noen direkte og noen med mellomlanding, men – med unntak av Trond Riise – klarte vi å samlokalisere oss i løpet av den første dagen.
Planen var klar.
Første stopp (etter et vannhull eller to) ble Armé-museet, som bød på fantastiske tableau’er fra Sveriges storhetstid som krigsmakt. Etter en times studier, som dessverre heller ikke nu ga svar på hvem som skjøt Carl XII, gikk folket for innsjekking på hotel Crystal Plaza på Birger Jarls-gatan. Noen valgte å teste ut hotellets madrasser, mens andre – vi nevner ikke navn – så sitt snitt til å teste byens tilbud av øl og vin.
Turen gikk sidenhen i lett regn mot Gamla Stan, hvor vi omsider fikk samlet oss på en fortauskafe mens vi ventet på at tiden skulle bli moden for middag. Det var ordnet et bord til oss på Bellmanns stamrestaurant, Den Gyldene Freden. Vi fikk bord i restaurantens koselige kjeller, men vi var så tidlig ute at det var tomt for andre gjester, med unntak av at nabobordet var benket med 4 eldre tyskertanter. VI sang sangen vår, til rikelig applaus fra de samme fire. Maten var fortreffelig og prisen overkommelig.
Vertinnen kunne fortelle oss at Svenska Akademien samles hver torsdag i restauranten, noe de hadde gjort siden Alfred Nobel satte det hele i sving. Historisk sus, med andre ord, og også historisk at Akademien har dummet seg såpass ut at så mange har trukket seg fra sine verv at de ikke lenger kan fylle stolene rundt selv et ganske lite restauranbord, ei heller makte å dele ut Nobels Litteraturpris i år. Akk ja.
Vi, derimot, kunne trygt ramle ut i kvelden siden Raggen nå hadde funnet fram til oss.
Lørdag 28.april
Etter en styrkende frokost, uten bacon ☹, gikk vi til fots ut til Vasa-museet. Det ble noen kilometer hver dag – vi var riktig så flinke. Der ble også anledning til å ta det årvisse bildet av «Pikkene på broen», vår stadig egen Munch-versjon.
Erik hadde vært alt for mange ganger på Vasa-museet allerede, og valgte heller en tur inn på Nordiska museet, hvorfra vi ingen rapport har fått.
Vasa-museet er utrolig flott og det er ganske uvirkelig, både skipets fabelaktige forfatning etter 330 år under vann og den aldeles utrolig stupide historien om hvorfor det gikk som det gikk.
Etter gjenforening med Erik ble det lunsj på Ulla Vinblad ved foten av Skansen.
Utsøkt mat i miljø fra tidlig 1900-tallet. Mette og glade trakk vi tilbake til hotellet – atter for at noen skulle teste madrassene, mens andre testet øl og vin-tilbudet litt lenger nedi gaten.
Ved avmars mot Wallmanns salonger dukket sistemann opp. Med Trond Riise på plass var vi fulltallige. Atle, Jan, Ove, Erik, Raggen, Bjarne, Trond R og Sjur. Trond M, Trond S og Tore valgt å avstå.
I Wallmanns salonger ble vi tatt godt vare på av våre to verter, Erik og Jeanette.
Konseptet er festlig og særlig Bjarne ivret for at Hellemyrsfolket skulle begå konsepttyveri for bruk på årets Jonnemann. VI får se. Dyktige sangere sto for uymerket underholdning til god mat.
En opplevelse.
Søndag 29.april
Kampdagen startet vi med båt-sightseeing, fortsatt i regn og ca 7 grader. Vi tok den lange turen under broene, til passe guiding hvor de blandet tørre fakta med kjekke anekdoter. Selv falt jeg for historien om borgen hvor det svenske flagget har vaiet hver eneste dag siden Carl XII, med unntak av en dag. 17.mai 1996 vaiet det norske flagget der, noe som spredte rykter i Stockholm om norsk maktovertakese. Lystige norske studenter står nok for kuppet som ikke lykkedes, men de skal ha for forsøket.
Etter båtturen tok vi oss med tog til fotballkamp – toppoppgjør mellom Hammarby og Djurgården på Djurgårdens gress. Entusiastiske Hammarby-fans gikk Djurgårdens hjemmepublikum en høy gang, med voldsomme tilrop og grønn og hvit gass.
Kampen var også grei. Hammarby vant fortjent.
Kvelden tilbrakte vi på Glenn Miller Café, en jazz-café med mye sjarm, gode musikere og deilige blåskjell & chablis.
Mandag 30.april
Noen stakk avsted med morgenfly, mens resten av oss tok turen til Gamle Stan og også til Kungliga Slottet, hvor vi ønsket Carl Gustav hjertelig tillykke med dagen. Raggen og noen fikk også gleden av å nesten ta på kongeparet, noe som tydelig satte sitt preg på dem. Sjur ble ekstra preget, da han etter å ha undertegnet gratulasjonsprotokollen på slottet fikk æren av å gratulere kongen direkte på vegne av det norske folk - et håndslag de nok begge vil huske for fremtiden. Etter dette inntok vi alle lunsj på trivelig kaffebar i Gamla Stan.
Deretter var det bare å gjenfinne bagasjen og ta oss til Arlanda. De fleste hadde ordet seg direktefly - bare Sjur måtte en tur nedom for noen timer på Gardermoen. Hurra.
Atter en vellykket tur for Hellemyrsfolkets globetrottere.