Hellemyrsfolkets årlige kulturreise med innskutt fotballkamp, den tolvte i ubrutt rekke, gikk i 2016 til Wien.
Fortroppen var denne gang fulltallig, med unntak av Raggen og de som ikke ble med på turen.
Trond S, Trond M, Erik og Tore Lervik var av ymse årsaker dessverre avstengt fra å dele disse fire strålende dagene med gjengen.
Torsdag 17.4
ankom altså Bjarne, Trond R, Ove, Atle, Jan og Sjur Wien, klare for påfyll av kultur, mat og drikke.
Innsjekk i to flotte leiligheter ble påfulgt av lunsj rundt hjørnet. På kroen «Millimeter» ble vi traktert med øl og suppe – noen gikk for pannekakesuppe mens andre prøvde den lokale knoblauchsuppen. Vi var klar for Wien, som på sin side var preget av lokal øl-festival med torget fylt av läderhosen og velfylte østerrikere.
Artig skue.
Første dag på disse turene er alltid preget av orientering.
Vi fikk trålet Vinteket, Rådhuset og fant til sist fram til en liten gresk restaurant, El Greco, som trakterte oss vel.
Noen var slitne etter lang reisedag, så vi tørnet inn allerede rundt midnatt.
Bjarne og Trond måtte prøve badekaret..
Fredag
startet som vanlig med at Ove gikk morgentur og sikret livsnødvendigheter som egg og bacon til frokost, som ble tilberedt og inntatt i fellesskap i nedre leilighet.
Takk til Ove - og også til Jan, for teknisk perfekt steking av bacon.
Det var enighet om at Katedralen skulle besøkes, noe vi gjorde ganske grundig. Antall taksten ble beregnet og katedralens mange tårn og spir nøye studert. Turen opp og ned ad spir og tårn ga sårt tiltrengt mosjon og skjerpet appetitt.
Sulten hadde sikkert trengt seg på uansett, men vi fant oss uansett en kjekk italiensk restaurant til lunsj. Virkelig høy klasse på både mat og vin.
Når man går langs parken i Wien blir man dynget ned av horder av Mozart-kledde billettselgere.
Vi ga tapt og kjøpte billetter til konsert på Schloss Schönbrunn. Slottet ligger et stykke utenfor Wien, så vi satte oss på toget.
På Schönbrunn satte vi oss ned et tak for å korrigere væske-balansen og vente på partiets sistemann, Raggen.
Raggen kom og vi ruslet rundt i den flotte hagen før vi spiste middag på restaurant Cocotte – damaskduker, porselen og en smule solbrente nesebor.
Etter maten fikk vi da en slags valuta for billettpengene med en konsert på slottet – en ikke så rent lite kitchy konsert. Uansett en trivelig stund, med Mozart og Strauss sviskekompott til gin&tonic i plastbegre.
På hjemvei svingte vi innom «Millimeter» for dunkel-bier og noen kjappe tometers pølser.
Bjarne, Raggen og Sjur foretok et nattlig bar-besøk over gaten fra leilighetene, hvor bartenderen – før skjenk av GT til guttene etter stengetid, hoppet opp på disken for å imponere kjæresten, om enn ikke spretne bergensere.
Lørdag
tok vi tog tidlig om morgenen til Slovakia og Bratislava, som viste seg å være et hyggelig bekjentskap.
Byen har en sjarmerende gamleby og også mye snodig arkitektur – i Gaudi-stil.
Vi rotet oss også inn i en blå kirke i samme stil og overvar en vielse av den ortodokse arten, før vi tok oss opp til borgen, som ga et flott utsyn over byen.
Mett av Gaudi skulle Ove på død og liv inspisere Simon Wiesentahl museet. Vi kan ikke redegjøre for hvorfor, men Simon fikk være Simon og Ove endte sammen med Sjur, Bjarne, Trond og Raggen på et museum for jødisk kunst og kultur hvor blant annet alle verdens-stjerner med jødisk bakgrunn var portrettert. Høydepunktet i et nærliggende atelier var likevel da vi gikk planken. Et rom hadde bokstabler fra vegg til tak og fiffige speilarrangementer som ga den illusjon at planken vi gikk på var eneste vei over en bunnløs, litterær avgrunn.
Returen til Wien gikk på Donau med norsk katamaran.
Turen ble storartet og vi holdt oss mest utendørs – fikk ikke drikke vin annet enn på dekk. Søt vin til sur vind!
Middag etter returen ble kanskje ikke den helt store kulinariske opplevelsen. Vi tok den (atter en gang) på Millimeter, med hver vår brødfjøl med noen meter knusktørre spare-ribs m/rødløk.
Dunkel-bier’en var en grei trøst.
Søndag
besøker vi Belvedere. Dette slottet er noe av det sjukeste uttrykket for gigantomani jeg har opplevd.
Det ble bygget av en 23 år gammel general for penger han fikk i gave fra keiseren som takk for fint slag. Slottet er stappfullt av kunst og en stor Gustav Klimt samling. Jan ble foreviget sammen med Klimts gullkappe.
Slottets hage var utrolig stor og flott med massevis av fontener og skulpturer.
Trond inspiserte de statuerte griffene med hensyn på anatomisk anomali og fikk bekreftet at griffen manglet både kjønn og anus.
Etter denne skuffelsen hadde ikke Trond tid til å leke mer med oss og reiste hjem, mens vi andre siktet oss inn mot det lokale fotball-derbyet - Rapid Wien mot Austria Wien på Ernst Happel stadion.
Raggen og Bjarne skaffet seg grønne supportartifakter for Rapid og hvem vet – kanskje hjalp det, for hjemmelaget Rapid vant 1-0
Mandag
ble det etter nok en utsøkt frokost stort sett bare tid til retur, via Kastrup til Bergen.
Atter en vellykket reise – takk for turen, gutter!
Sjur
PS: Reisen er som vanlig godt fotodokumentert under Galleri i venstremenyen.