Årsplan Bromstad og Majorstuen barnehager

Planlegging, dokumentasjon og vurdering

Planlegging

I barnehagen planlegger vi for å kunne legge et grunnlag for å tenke og handle langsiktig og systematisk i det pedagogiske arbeidet. Dette synliggjør arbeidet med progresjon og kontinuitet for barna i barnehagen.

Personalet planlegger utfra kunnskap om barn og deres utvikling . Vi tar utgangspunkt i daglige og systematiske observasjoner, refleksjoner og samtaler med barn og foreldre.

Planlegging kan handle om kortsiktighet ut fra hva som skjer her og nå, til å se de lange linjene fram i tid.

Dokumentasjon

Gjennom bilder og skrift synliggjør personalet hvordan vi jobber for å nå målene i rammeplanen, og hvordan vi jobber for barnets beste.

Disse dokumentasjonene er rettet fortrinnsvis mot barn og foreldre men også som verktøy i personalets refleksjoner over egen praksis.

Vi bruker tankekart sammen med barn. Da er barna med i planlegging, dokumentasjon og vurdering av sin hverdag og disse tankekartene blir hengt opp i barnehøyde slik at barna selv kan gå tilbake til de og reflektere videre alene og sammen med barn og personalet.

Vurdering

Personalet bruker sine dokumentasjoner i det systematiske vurderingarbeidet i barnehagen. Vi har faste refleksjonsgrupper 6-8 ganger pr år.

Her reflekterer personalet over egen praksis, på voksenrollen,- hvordan vi møter barn, det pedagogiske arbeidet, om vi må heve vår kompetanse eller justere våre planer for å sikre at alle barn i barnehagen får et tilbud som er i tråd med gjeldende lovverk og rammeplanen.

Personalet samles til felles personalmøter og planleggingsdager gjennom året hvor vi drøfter etiske dilemmaer og hva som ligger i å jobbe ut fra et mål om barnet beste.

"Tilbakeblikk" - et verktøy for å dokumentere barnas hverdag

En praksisfortelling om leken -barnas viktigste uttrykksform:

Leken gir seg uttrykk i barnas egne erfaringer og opplevelser, og det er her de bearbeider inntrykken de samler i løpet av en dag. Med sekker på ryggen og trillende vogner, enten på vei til butikk eller barnehage. De fyller bøtter, sekker og vogner. Heller det ut, frakter ting rundt og har en plan med det de gjør. De yngste bruker kroppen og bevegelsene i leken sin, og ikke alltid ordene.

For å forstå hva de leker, må vi være lydhøre og interesserte i hva de gjør. Å være tett på leken handler om å følge barnas lek, om å delta i den som medleker eller å lede leken.

Ved å følge og delta i barns lek vil vi både bidra til å bygge relasjoner og gi oss mulighet til å få innblikk i hvordan barna fantaserer og finner på, hvordan de tenker, hva de er interessert i og nysgjerrige på. Ut fra dette kan vi stimulere og utfordre dem til å gå videre ved å tilføre leken noe eller lede leken selv.

I denne alderen handler det også mye om å herme, imitere, bli med i noen andres aktivitet og gjøre det samme. De er interessert i hva andre barn gjør, og det å herme etter noen blir en måte å nærme seg på og bekrefte at «jeg ser leken din, og jeg vil være med». For å se barns spor av lek, utfordre og støtte barna der de er trenger vi voksne med kompetanse på barn og lek.

Med blikk for det lekende fellesskap

Page updated

Report abuse