Stavanger universitetssjukehus mot 2035

Sentralsjukehuset i Rogaland var på 80- og 90-tallet Norges største sentralsjukehus og leverte spesialisthelsetjenester til befolkningen i hele Rogaland. Sykehuset hadde allerede da mange spesialiserte funksjoner. Med foretaksreformen i 2002 ble sykehuset omgjort til ett av fire helseforetak i Helse Vest og fikk navnet Helse Stavanger HF. Etter at Helse- og omsorgsdepartement i 2005 tildelte sykehuset offisiell status som universitetssykehus, ble navnet Helse Stavanger HF Stavanger universitetssjukehus (SUS).

SUS er nå ett av Norges største akuttsykehus og ett av seks universitetssykehus. SUS ligger i Norges tredje største storbyregion – en region i vekst - og med behov for nytenkning og nyskaping. Sykehuset dekker en befolkning på i underkant av 400 000 i Sør-Rogaland. Sør-Rogaland har tidligere vært kjennetegnet av en relativt ung befolkning. De neste 15 årene vil derimot den delen av befolkningen (alder > 65 år) som forbruker mest spesialiserte helsetjenester øke relativt sett mer i Sør-Rogaland sammenliknet med mange andre deler av landet (Helseatlas – eldre, SINTEF framskrivinger, sammendrag fra SAMDATA).

SUS har en stor og velutviklet lokalsykehusfunksjon. Noen pasientgrupper må likevel reise til andre deler av landet for å få et behandlingstilbud innen rimelig tid, eksempelvis gjelder dette for større deler av ortopedien. Hvordan vi kan endre dette i fremtiden er én viktig diskusjon. Samtidig tilbyr SUS gjennom dagens status som universitetssykehus med mange regionale spesialiserte funksjoner befolkningen i Sør-Rogaland et bredt og spesialisert helsetilbud.

Gjennom en blanding av sterke fagmiljøer og lokal entusiasme har det blitt etablert flere spesialiserte funksjoner ved sykehuset. Når det gjelder regionaliserte og spesialiserte funksjoner i Helse Vest gir den overordnede strategiske planen «Helse 2035» viktige føringer. Regionale funksjoner er her definert som spesialiserte funksjoner som ofte kun regionsykehus tilbyr. Det legges i «Helse 2035» vekt på at «Målet er en effektiv regional organisasjon med en tydelig struktur som gir tydelig oppgavedeling, høy og formålstjenlig grad av spesialisering og best mulig utnytting av store investeringer og dyrt utstyr. Enkelte sykehusfunksjoner skal naturlig nok være samlet på regionssykehuset, men også universitetssykehus skal kunne ha regionale spesialiserte funksjoner. Helse Vest vil aktivt utnytte det potensialet som ligger i at regionen har to universitetssykehus». Alt dette skal sikre pasienten likeverdige tjenester med høy kvalitet i hele regionen.

Flere fagmiljøer på SUS utfører i dag regionale spesialiserte funksjoner, herunder nevrokirurgi, traumatologi, invasiv kardiologi, intervensjonsradiologi inkludert nevro-trombektomi, gastro- og lungekirurgi, nyfødtintensiv og generell intensivmedisin. Fagmiljøene driver kontinuerlig dokumentasjon av kvalitet og god pasientsikkerhet. Funksjonene er formalisert gjennom lokale og regionale styrevedtak. Denne type spesialiserte funksjoner må kombineres med aktive forskningsmiljøer slik at fagmiljøene blir spydspisser i fagutviklingen på alle nivå. En suksessfaktor både i dag og på sikt, er den kontinuerlige satsingen på fagutvikling, forbedring og forskning – og sammenhengen mellom disse.

I Nasjonal helse- og Sykehusplan (NHSP) fremkommer det også føringer på hvordan forskjellige sykehus i mye større grad skal jobbe sammen i nettverk.

Sammen med regionsykehusene skal universitetssykehusene være den medisinskfaglige spydspissen i utvikling av spesialisthelsetjenesten. Kompetanse herfra skal være tilgjengelig for andre sykehus gjennom bruk av digital teknologi og nettverksløsninger. Det legges spesielt vekt på verdien og betydning av å øke samarbeidet mellom sykehus, spille hverandre gode og ikke minst å legge til rette for læring på tvers. Konkurranse beskrives som positivt kun dersom det bidrar til forbedring av de samlede tjenestene. Det skal foreligge tydelige regionale føringer som bedrer samarbeidet gjennom oppgavedeling og nettverk understøttet av digital teknologi. Her vil Helse Stavanger aktivt jobbe med å videreutvikle samarbeidet med de nærliggende helseforetakene og regionsykehuset i Bergen.

Forskningsproduksjonen ved SUS er stadig stigende, dette er en ønsket utvikling. SUS har et utstrakt samarbeid om forskning og utdanning med Universitetet i Stavanger (UiS) og Universitet i Bergen (UiB), men også med andre kunnskapsinstitusjoner både nasjonalt og internasjonalt. Det er etablert flere nasjonale og regionale forsknings- og kompetansemiljøer, både innenfor somatiske fagområder og i psykisk helsevern og rusbehandling (eksempelvis RAKOS, KORFOR, SESAM). SUS har bidratt til å utdanne over 2000 leger som praksisarena i over 20 år. Med utgangspunkt i denne erfaringen, akademisk kompetanse og at SUS ivaretar både bredde og høyspesialisert medisin med over 40 ulike medisinske spesialiteter, er vi nå klare for å ta et større ansvar for utdanning av leger i Norge Målet er å ha 210 medisinstudenter ved SUS i 2027, og at dette skal være i et trepartssamarbeid med UiB og UiS.

Fremtidens helsetjenester vil være enda mer avhengig av teknologiutvikling og dermed forskning, innovasjon og nyskaping. Sentrale begrep er digitalisering og digitale helsetjenester. Pasientene skal i mye større grad kunne motta tilpasset hjelp og oppfølging fra spesialisthelsetjenesten. I den siste nasjonale helse og sykehusplanen 2020-23 ble begrepet helsefellesskap innført. Målet er at pasienten skal oppleve et sømløst helsevesen hvor kommunehelsetjenestene, fastleger og sykehusene (spesialisthelsetjenesten) samarbeider tett om å lage gode tjenestemodeller for de fleste pasientgrupper. Helsefelleskapet er vel etablert i Sør-Rogaland og omtales som en sentral del av foretakets utviklingsplan. Ambisjonsnivået er høyt og kanskje vil Sør-Rogaland bli en modell for resten av landet når det gjelder samhandling generelt og bruk av digitale helsetjenester spesielt.

SUS flytter store deler av aktiviteten til Ullandhaug på etteråret 2024. Men dette trinnet som kalles Nye SUS byggetrinn 1 (BT1) er bare en begynnelse på videre sykehusutvikling. I de neste byggetrinn skal det nesten bygges like mange kvadratmeter sykehusbygg. En stor utfordring er hvor lang den såkalte mellomfasen blir før viktige funksjoner som psykisk helsevern og dagkirurgi kan flytte etter fra Våland til Ullandhaug. Nye SUS på Ullandhaug vil bidra til den samlede utviklingen av universitetsområdet og regionen forøvrig.

Den viktigste ressursen i arbeidet med å sikre befolkningen i Sør-Rogaland helsetjenester av høy kvalitet på en mest mulig effektiv måte de neste år er medarbeiderne på SUS. Samarbeid med primærhelsetjenesten om utdanning og fordeling av helsepersonell er derfor viktig, men av samme grunn er intern organisasjonsutvikling og strategisk kompetansebygging også helt sentrale begreper. SUS har lenge hatt fokus på kontinuerlig kvalitetsforbedring og sikkerhet for både pasienter og ansatte. SUS har lenge gjort bruk av simulering i trenings- og opplæring av egne ansatte og som en del av den kontinuerlige kvalitetsforbedringen. Sykehuset har bemerket seg internasjonalt innen forskning og utvikling på dette feltet, har en sentral rolle i den lokale stiftelsen SAFER og leder det regionale koordinerende senteret for simulering i helsetjenesten (RegSim), som helt nylig ble nasjonalt (InterRegSim).

Bedre kommunikasjon mellom ansatte og mellom ansatte og pasient og pårørende er også et satsningsområde. I en stadig mer kompleks virkelighet vil utfordringene bli mange, også på områder som beredskap og smittevern. Alt dette danner et interessant bakteppe for vår nye utviklingsplan og blir behørig omtalt i de forskjellige delene.