Trans Portugal 2022
Trans Portugal MTB – 2022. 15 – 23 mai, Chaves – Sagres over 8 etapper – 960 km & 16000 hm.
Da er – omsider, Trans Portugal 2022 vel overstått og både Andreas, Knut og meg selv kom oss greit gjennom alle etappene, uten fall og skader og heldigvis innen tidsfristene for hver etappe. Vi har fått utdelt våre velfortjente finisher trøyer & diplom og også kommet oss igjen etter banketten I Sagres.
Da vi meldte oss på for start I 2020 så ante vi ikke at vi skulle få 2 år med coronadritt og ventetid før vi til slutt kunne stå ved starten. Mange av årets deltagere hadde som oss, valgt å la påmeldingen fra 2020 stå ved lag for å gjennomføre I år.
Totalt deltok 126 personer fra ulike land fordelt på alle verdensdeler. Den største kolonien på ca 20 personer kom fra Sør Afrika, men også Asia, Sør Amerika, Mexico, USA og da selvsagt Europa var representert. Fra Europa utgjorde hollendere og britene den største landsgrupperingen. Norge var representert med Stine og Steffen fra Alta, Lars og Robert fra Tønsberg + Andreas, Knut og meg. Vi “adopterte” også Sveriges eneste deltager David inn i den norske “delegasjonen” en trivelig “kille” fra Varberg.
Rittet er uten å overdrive langt hardere enn man forventer på forhånd. Det er lange etapper men man blir litt lurt av både andelen sti og brattheten på terrenget. Jeg har syklet andre lange etapperitt og gjort mye rart tidligere, men dette var nok det tøffeste etapperittet over så mange dager.
Rittet er basert på at man får “handicap basert på kjønn og alder ved at de med handicap får anledning til å starte før den offisielle starten. Handicapet er nøye utregnet etter prosentberegning og varierer derfor etter distansen. Rekkefølgen i måø er derved tellende resultat og det finnes da kun en felles klasse og resultatliste.
Sammenlignet med f.eks Trans Alp som da Anniken og jeg deltok på i 2009, så har det flere høydemeter per dag enn TP
men stigningene der var hovedsakelig på fine grusveier eller bilveier, mens i Portugal var det mange stigninger på grove kjerreveier med 14-22 % stigning og det har blitt mye dytting av sykkel i perioder. En av etappene hadde kun 3 % asfaltunderlag og det utgjør enormt mye i energiforbruk underveis. Den siste faktoren som vi fikk oppleve på de midterste etappene var temperaturen på dagen. På den lengste etappen med 195 km så var det 42 grader utpå ettermiddagen og det VAR en betydelig utfordring for “oss bønda fra nord”. Selv måtte jeg ta en skikkelig vannings og nedkjølingsstopp i en liten landsby etter 150 km før jeg kunne sykle videre til mål.
Knut på en varm og hard etappe 3
Elvekryssing krever litt balanse
Arrangementet har eksistert lenge og dette var 18 gang det ble arrangert. Det er en fantastisk dyktig organisasjon på totalt 35 personer som gjør alt for at vi som deltar har det bra under rittet. Vi hadde I likhet med de fleste bestilt sykkelservice og massasje noe jeg absolutt anbefaler dersom noen fristes til dette eventyret. Massasjen holder liv I bena så godt det lar seg gjøre og sykkelservicen vil du helst ikke styre med fremfor å få I deg kveldens middag. Hotellene underveis var veldig bra og noen sogar helt i toppklassen.
Vi startet helt I nord I Chaves like ved grensen til Spania og syklet helt ned til Portugals sydligste punkt - Sagres. Totalt ble det 960 km og 16000 hm fordelt på 8 etapper.
Bilde fra hotellet i Peso da Regua ved Douroelven etter 1. etappe.
Mye flott og variert natur kunne vi observere dersom vi løfta blikket litt!
Mine daglige team-mates, Chris og Paul på etappe 2.
Det var bare helt ubeskrivelig deilig å kunne sykle I mål rett foran fyrtårnet i Sagres, Portugals sydligste punkt og der veien sørover bokstavlig talt slutter ved klippene. Her var det rigget opp til after bike party og det ble etterhvert meget god stemming der ute ved fyret.
Chris og Paul fra Strobrittania sammen med “Bike brothers”
Andreas og David etter målgang i Sagres.
Hadde fikset hullet i dekket men så tøyt det ut skum fra et hull til gitt ! Da ble det inn med slange igjen…
Det ble en del tekniske heftelser for undertegnede
med totalt 4 punkteringer og en hendelse der en pinne mellom bakhjulet og bakskifteren fort kunne medført full stopp for etappen, og I verste fall videre deltagelse. Heldigvis så holdt både girøret og bakskifteren, og etter mye forsiktig bøying og justering så fikk jeg det etterhvert til å fungere rimelig bra under resten av rittet. Andreas hadde også en punktering underveis mens Knut slapp unna med et sete som løsnet på første dag.
Jeg vil med dette også trekke frem den positive stemningen det var mellom alle deltagerne- her kjørte man helst sammen og hjalp hverandre til felles beste. På alle mine tekniske stopper så spør nesten alle om jeg trenger hjelp og 2 ganger måtte jeg takke ja til lån av både slange og CO2 patron.
Knut fikk veldig vondt I et kne etter etappe 2
Måtte hive innpå en del Voltaren og Ibux og tok det veldig rolig på dag 3. Siden dette også var dagen da jeg hadde uhell med giret så valgte jeg etterhvert å vente på Knut slik at vi kunne sykle sammen denne dagen. Vi var ikke veldig fokusert på marginen vi hadde til tidsfristen, før Lars og Robert kom pesende ca 10 km før mål og meddelte i klartekst at nå lå vi alle veldig dårlig an. Det ble derfor en knallhard avslutning i gruppa opp den siste bakken for å komme oss inn før fristen, noe vi klarte med 2 min. Robert og Lars fulgte rett bak med 58 sek margin så det var litt for knapt etter drøye 9 timers sykling. På de neste etappene gikk det bedre med kneet til broder – antagelig var det den harde avslutningen på dag 3 som slo inn og ga beskjed til kroppen om at det ikke hjelper med litt smerte I kneet. De neste dagene syklet broder stadig bedre og på den lange 195 km etappen kom han inn rett bak meg I mål. Det gikk ganske bra for ham helt til siste etappe men da var det nok rimelig tomt for krefter for han måtte bare finne sin cruisefart og kjør inn alene I sitt eget tempo. For min del gikk det overraskende bra tross mange år uten konkurranser og litt for dårlige forberedelser. Jeg burde fått lagt inn langt flere langturer I forkant men er veldig fornøyd og hadde trosss supertunge bein på siste etappen en god dag der jeg klarte å pushe kroppen inn til en bra avslutning. At snittpulsen likevel endte på 116 slag / min på siste etappen, sier en del om hvor sliten kroppen etterhvert var.
Lars og Robert hadde dessverre et uhell på dag 4
som fort kunne endt langt verre. Lars kom for langt ut på kanten av en grusvei – traff en kantstein og tok saltomortale sammen med sykkelen. Robert bråbremsa for ikke å kjøre rett over Lars og endte deretter opp I grusen litt lenger frem med robuste skrubbsår på kinnet og beina. De var derfor veldig usikre hvordan de skulle komme seg gjennom den lange 5 etappen på hele 195 km. Imponerende nok kjempet de seg gjennom selv om Robert var utrolig langt nede I kjelleren det meste av etappen.
Lars og Robert godt plastrert og litt mørbanka.
Stine og Steffen fra Alta
kjørte sammen så snart Steffen tok igjen Stine, de og kom seg inn like før tidsfristen på den lange 5 etappen, men Stine valgte klokelig da å stå over etappe 6 og 7 for å kunne nyte siste etappen til Sagres. Steffen , opprinnelig fra Tyskland men bosatt I Norge de siste 12 årene, hadde gjenomført TP tidligere og han fikk da 2 “solo-dager” før de avsluttet finaletappen sammen.
Stine og Steffen fra Alta / Lakselv
Andreas
som har syklet TP 2 ganger tidligere men ikke fullført på grunn av sykdom underveis, var denne gang veldig motivert for å fullføre rittet. Han var rimelig fornøyd med etappe 1 men på dagen etter gikk det igjen ganske tungt. Etappe 3 starter han rolig, men etter en oppmuntrende sms fra kollega Jonas som satt nede i Milano og fulgte med på GPS trackeren, så avsluttet han sterkt I de siste klatringene og kjørte seg opp mange plasser. Deretter ble det nok en en tung dag på dag 4 og en blytung dag på den lange 5 etappen. På dag 6 og 7 gikk det litt bedre og på siste dagen så løsnet det skikkelig da han kjørte inn til 5 raskeste tid av alle (målt I real time).
Andreas og Knut Gravdal
David fra Varberg I Sverige fikk det etterhvert gradvis tøffere utover I rittet og slet også på den lange og varme etappen. Tyngst for ham var nok likevel etappe 7 med noen heftige klatringer de siste milene. Disse klatringene lå eldig skjermet til inne i bratte åser og er landskapsmessig helt likt det vi ser I Provence som feks rundt Esterel fjellene. Med sola stekende så ble noe så helv,..varmt Iisolsteiken og undertegnede måtte etter beste evne prøve å kjøle ned kroppen I en liten bekk med ca10 cm dybde. David gikk her på en skikkelig smell og tok nesten “telling, før Knut fikk beordret ham til å ta en pause og få I seg mat og drikke.
Som dere sikkert skjønner så er ikke dette rittet akkurat noen “walk in the park”. Oppsummert så vil jeg si at det er superbra konsept med en flott atmosfære underveis, topp service men at rittet er for tøft for mange. De har strukket strikken helt ut etter min mening, noe andelen av de som fullførte alle etappene viser. Kun 84 av 126 gjennomførte alle etappene innen tidsfristen hvilket er en andel på 66 %. For damenes del så er fullført-andelen 61 %.
Men selv om man står over en etappe eller kommer inn etter tidsfristen så kan man sykle de andre etappene, og er man I tvil og kjenner at det blir for tøft så er det bedre å stå over en etappe enn å gå helt I kjelleren. Det skal tross alt være en fin opplevelse også underveis ikke bare etterpå.
Det var, tross slitet veldiig artig å se Portugal fra sykkelsetet selv om blikket var rimelig slørete til tider Og for at ikke noen skal lure – jeg stiller ikke I TP MTB igjen – done that – do no more!
Men jeg fikk I alle fall motivasjon til å prøve å få med noen nedover til Portugal på litt enklere sykling kanskje med litt vinsmaking.
Tror nok også det blir på elsykkel ☺
Takker for en unik opplevelse og fint samvær med mange trivelig sykkelglade mennesker.
Sagres 23.05.2022