Emnet tar først og fremst for seg praktisk restaureringsarbeid, men også hvordan fagfeltet har endret seg over tid. I de praktiske øvelsene legges det vekt på å lære seg å se og forstå verktøyspor og endringene som er gjort i en bygning eller gjenstand. Her blir det tatt i bruk verktøy, som knyttes til historien om materialtilvirking så vel som om måleenheter og virkesegenskapene slik at sammenhengene i en bygning kan forstås og diskuteres. Har en tilgang til relevante bygninger gis det også praktiske øvelser i hvordan inngrep i stående bygg planlegges og utføres. Med utgangspunkt i forståelsen av eldre bygninger blir det også gitt en innføring i hvordan tilstands- og dokumentasjonsrapporter utarbeides.
Studenten:
• har kunnskap om hovedtrekkene i Norsk bygningshistorie
• kjenner til viktige sider av restaureringsteori
• har kunnskap om bygningsvernets historie
• kjenner de ulike forvaltningsnivåene for fredede og verneverdige bygg
• har kunnskap om lovverkets bestemmelser for fredede og verneverdige bygg
• kjenner til dokumentasjonsmetoder som brukes før og under demontering av bygg
• identifisere og forstå ulike typer verktøyspor
• overflaterestaurere vinduer, utføre kitting og maling
• prinsippene for ulike overflatebehandlinger av tre
• utføre en tilstandsregistrering på et bygg med lav kompleksitet og kjenne til
Riksantikvarens database for kulturminner
• planlegge og utføre restaureringsarbeid på bygninger med lav kompleksitet gjennom
valg av materialer, verktøy og arbeidsrekkefølge
• utføre/lede restaureringsarbeider på bygninger med lav kompleksitet
• kan utveksle synspunkt om restaureringsfaglige problemstillinger og treffe
beslutninger for istandsettingen av bygningen som ivaretar hensynet til
restaureringsobjektets historiske og kulturelle verdier
• forstår viktigheten av at byggearbeidet blir utført i tråd med gjeldende lover og
forskrifter for byggebransjen og kulturminnevernet
• kan bruke fagkunnskapen innen yrkesfeltet og delta i diskusjoner om god praksis
innen restaureringsfeltet ovenfor kunder og andre fagpersoner
En enkel oppmåling kan å gi oss en bedre forståelse av skadeomfanget i bygningen. Konstruksjonsmessig svikt vil gjerne synes som ulogiske avvik i forhold til helhetlige horisontale og vertikale linjer i bygningen. Oppmålingstegningen kan ved mange tilfeller fortelle oss noe om endringer i bygningens bærende deler og fundamentering. Den kan også fortelle oss noe om hvordan bygningen opprinnelig har sett ut før den eventuelle setningsskaden/ bygg-skaden har oppstått.
Ut fra en oppmåling kan det også være lettere å identifisere og dokumentere ombygginger og endringer som er gjort i bygningen tidligere.
Et annet viktig moment er at oppmålingen vil stå som en viktig dokumentasjon på hvordan bygningen faktisk er,- før tiltaket iverksettes.
Erfaringer innenfor restaurerings og bevaringsarbeid på bygninger der det finnes gammelt tegningsunderlag/ oppmålinger og foto, eksempelvis på Bryggen i Bergen, har vist at slik dokumentasjon er avgjørende for forståelsen og valgene en gjør ved dagens restaureringsarbeider.
Et viktig praktisk moment er selvfølgelig at oppmålinger og foto gir oss et sikrere grunnlag for utføringen av selve restaureringsarbeidet. Dokumentasjonen er en viktig (kanskje den viktigste?) delen av hukommelsen vår når gamle bygningsdeler skal remonteres eller skiftes ut med nye.
Oppmålig og dokumentsajon er sammen med tilstandsanalysen grunnlaget for prosjekteringen av restaureringsarbeidet. Ved søknad om økonomisk støtte til et prosjekt (offetlig eller privat) vil det være et viktig underlag.