Det tyvende århundre

VILJE

Erkjennelse av motsetningen mellom det å være egenorientert, eller sosialt orientert, altså mellom introvert og ekstrovert orientering. Erkjennelse av det ubevisste, som introvert i så måte. Erkjennelse av språkets meningsdannende effekt. Vilje til dåd.

Verdenskrigene (1914-18, 1940-45).

Den russiske revolusjon (1917).

Skille mellom forklarende og forstående, nomotetiske og idiografiske (Windelband) vitenskaper. Humnoria: Hensikt, mål og mening som uttrykk for verdier (Cassirer (1942) hevdet at kulturvitenskapene er symbolorienterte, ikke (utelukkende) verdiorienterte.) Men også andre forsvar for enhetsvitenskapstesen.

Utforskning av det ubevisste. Bevissthetens evne er begrenset (Freud). Strukturalisme (Sausere). Alle tegn (meningsbærende uttrykk) danner inneforståtte strukturer, dvs. kontraster og likheter som de meningsskillende lydene innenfor fonologien.

Den klassiske strukturalismen (1966): All meningsproduksjon skjer på grunnlag av strukturer som er bygget opp i analogi med språkets strukturer.

Aksjonsforskning i Norge f.o.m. 1960-årene, samtidig med nymarxismen.