De Ti Bud
JEHOVA
«Jeg er Herren din Gud, som førte dig ut av Egyptens land, av trælehuset.»
(Andre Mosebok, 20:2)
Navnet «Jehova» er utledet fra hebraisk JHVH , som betyr «Jeg er». Det nyttes som navn på Gud, som det værende. Og det må forståes slik at når man virkelig er, så gjør man Gud gjeldende. Det virkelige «jeg» er Gud. Men alene Kristus er Gud. Han var ovenfra. Alle andre er nedenfra, og gjør Gud gjeldende i øyeblikk. I kraft av å være av Loven snakket de gamle israelitter om å gå inn og ut i så måte. Og de helliget seg når de skulle gå i strid.
Hva Gud er, og hva en hver er ved å gjøre Gud gjeldende, er kjærlighet. Ved kjærlighet, ved det å være god, det motsatte av ondskap, skal Gud kjennes.
UNNFANGELSE
«Du skal ikke ha andre guder foruten mig.
Du skal ikke gjøre dig noget utskåret billede eller nogen avbildning av det som er oppe i himmelen, eller av det som er nede på jorden, eller av det som er i vannet nedenfor jorden. Du skal ikke tilbede dem og ikke tjene dem; for jeg, Herren din Gud, er en nidkjær Gud, som hjemsøker fedres misgjerninger på barn inntil tredje og fjerde ledd, på dem som hater mig, og som gjør miskunnhet mot tusen ledd, mot dem som elsker mig og holder mine bud.»
(Andre Mosebok, 20:3-6)
Vår motivasjon skal være å gjøre godt, og skape, ut fra det indre driv som Gud er, og ikke fordi vi plikter så å gjøre, gitt ved verdier vi har å oppfylle eller motiver vi er ment å skulle ha. Hva som utløser kjærligheten skal ikke være avguder og motiver av ulike slag, men ønsket om å gjøre godt alene.
Om en plikter å gjøre godt, slik at en står under tvang, vil en utvikle agg mot myndigheten som forlanger hva en plikter. Slik vil ikke Gud ha oss.
DANNELSE
«Du skal ikke misbruke Herrens, din Guds navn; for Herren vil ikke holde den uskyldig som misbruker hans navn.»
(Andre Mosebok, 20:7)
Ingen nedenfra kan frelse seg selv, uansett hvor flink en blir. Et menneske må av Gud bli møtt for å bli frelst. Slik at der er i livet en ansporing til å lage forventninger til hva en skal gjøre, og til måter å framtre på, slik at en kan bestå en prøve, og slik at en kan måle seg ved å være relativt god. Denne ansporing skal avvises. En blir stadig visere hva gjelder kunnskap, og en blir stadig flinkere hva gjelder ferdighet, men hva gjelder kjærlighet er der intet mål.
En utøver kjærlighet etter fattig evne. En gjør Gud gjeldende etter fattig evne. En kan ikke påberope seg å være Gud, og en skal ikke hellige det målbare. Ei heller skal en vanhellige hva som Guds er.
FØDSEL
«Kom hviledagen i hu, så du holder den hellig! Seks dager skal du arbeide og gjøre all din gjerning. Men den syvende dag er sabbat for Herren din Gud; da skal du intet arbeid gjøre, hverken du eller din sønn eller din datter, din tjener eller din tjenestepike eller ditt fe eller den fremmede som er hos dig innen dine porter. For i seks dager gjorde Herren himmelen og jorden, havet og alt det som i dem er, og han hvilte på den syvende dag; derfor velsignet Herren sabbatsdagen og helliget den.»
(Andre Mosebok, 20:8-11)
Uka, ved ukedagene, er som en dannelse som på den syvende dag, på hviledagen, av Gud blir møtt og blir velsignet, eller dømt. Selv er en uten evne til å rettferdiggjøre seg.
Om en ikke holder hviledagen i hevd vil en komme inn i et spor hvor atferd kumulerer, hvor det ene en gjør drar det andre med seg, slik at en aldri får et reflektert forhold til sin virksomhet. På hviledagen blir en født fra hva en i løpet av uka ble dannet til.
TILHØRIGHET
«Hedre din far og din mor, så dine dager må bli mange i det land Herren din Gud gir dig.»
(Andre Mosebok, 20:12)
En må være tro, mot Gud, og mot hva Gud gir som opphav. En er ikke alene i verden. En er selv et skaperverk, dannet fra barnsben av, og en skal skal hedre sitt opphav, ved opphavsrettighet og ved selv å rettferdiggjøre den kjærlighet en er blitt vist.
FORMING
«Du skal ikke slå ihjel.»
(Andre Mosebok, 20:13)
En må vise tro på at Gud rår, og ikke selv bestemme over liv. Gud virker ved oppmerksomhet og oppmuntring heller enn ved å refse og straffe. Gud legger til rette for godt på jorden, og ser an hva det blir til, her nede. Vi skal selv ikke avlive. Ei heller da det å ta retten i egne hender innebærer at vi kansellerer den offentlige myndighet, som for oss er Kongen, som vil straffeforfølge og dømme lovovertredelser.
MYNDIGHET
« Du skal ikke drive hor.»
(Andre Mosebok, 20:14)
En skal ikke utarte, til det ubestemmelige, men holde konstitusjon og lære i hevd. En må ha tro, på Gud, og på hva Gud preger og unnfanger ved.
SAVN
«Du skal ikke stjele.»
(Andre Mosebok, 20:15)
Det gjelder å ha et heldig utgangspunkt.
Om en stjeler, har en ikke noe egentlig eieforhold til hva en bygger livet på. En vil bli utrygg og usikker og være ute av stand til å gjøre Gud gjeldende.
VILJE
«Du skal ikke si falskt vidnesbyrd mot din næste.»
(Andre Mosebok, 20:16)
Det gjelder å holde sin sti ren.
Om en lyver, og om en gir falskt vitnesbyrd om sin neste, ødelegger en ståsted og ferdsel for sin neste, og en mister begrep om hva som i livet er sikkert og sant. En har å holde sannheten i hevd.
BYRD
«Du skal ikke begjære din næstes hus. Du skal ikke begjære din næstes hustru eller hans tjener eller hans tjenestepike eller hans okse eller hans asen eller noget som hører din næste til.»
(Andre Mosebok, 20:17)
Æres skal som æres bør.
Gud er en, men der er et vell av byrder. En har å holde sin egen byrd i hevd og la sin neste forpakte sitt liv uten å skade eller å ruinere det. Om en ikke holder seg for god til å begjære hva ens neste holder som sitt har en selv intet hold i hva en har som sitt eget.