TILHØRIGHET
Erkjennelse av bestandighet i det bestående, trygghet i myndighet. Utvikling av bevegelseslover. Erkjennelse av Gud som uavhengig av himmel og jord. Erkjennelse av framskritt.
Tredveårskrigen (1618-48) og Westfalenfreden.
Den engelske revolusjon (1688, startet i 1642).
Monarkisk absoluttisme (Bossuet, Hobbes).
Utvikling av mekanikken. Empiriske metoder, primære sansekvaliteter. Metafysisk vesenstenkning erstattes av matematiske naturlover (målbare størrelser). De to sentrale krav: Kvantifiserbarhet og prøvbarhet. Naturen som en stor maskin.
Kepler: Eksakte naturlover, lover for planetenes bevegelser, sfærens matematiske harmoni.
Galilei: Himmellegemenes lover lik jordas, påviser jordas dobbelte omdreining, avviser Aristoteles sine bevegelseslover.
Newton: Eliminerte forskjellen mellom himmel og jord, påviste tyngdekraften, fattet tre bevegelseslover, ingen aprioriske naturerkjennelser (en forståelse av at forståelsen av naturen må akkumuleres gjennom empiriske undersøkelser).
Løsrivelse fra autoritetene; så vel fra Kirken som fra de klassiske tenkere. Tillit til og orientering mot egen fornuft (Montaigne, Descartes).
Striden mellom de gamle og de moderne fant sted i Frankrike fra 1687; ny forestilling om framskritt: Naturen endrer seg ikke, men mennesket gjør (fra syklisk til dynamisk/evolusjonær framskrittsforståelse).