Kollegialt

Skolehverdagen er hektisk for de fleste lærere. Det kan føre til at ulike beskjeder kan havne i glemmeboken eller bli forsinket. Ved å ta i bruk sosiale medier i skolen vil kommunikasjons mulighetene blir mer tilgjengelige og enklere å bruke. Dette vil igjen kunne forhindre at beskjeder ikke blir ført videre. Sosiale medier gjør det enklere å organisere de ansatte i grupper. Det kan være en gruppe for alle ansatte ved skolen, en gruppe for hvert trinn og en gruppe for de lærerne som er inne i en klasse. Dette gjør at alle som har behov for informasjonen får den med en gang. På denne måten blir det lettere for alle å være oppdatert og ha kontroll på det som skjer i en klasse, på trinnet eller på skolen. En viktig ting å tenke på når det kommer til kollegial kommunikasjon er at det ofte er informasjon som omhandler enkeltelever eller klassen i sin helhet. Det er derfor viktig at opplysninger av denne karakter ikke kommuniseres i plattformer som ikke er sikre, eller ment til dette formålet.

Foreldre

Sosiale medier kan også styrke hjem-skole samarbeidet ved å ha et felles nettsamfunn med foreldre og kontaktlærere. Lærer har da direkte kontakt med foreldregruppen og kan kontinuerlig gi oppdateringer på hva som skjer på skolen.

Det er viktig å tenke på at det er ikke alle foreldre som er oppdatert på sosiale medier og bruken av det. Noen er kanskje også i mot bruken av disse mediene. Som lærer er det viktig å ha en samtale med foreldregruppen få å sammen finne ut hva som kan være en god løsning.

En annen viktig ting er at informasjon om hver enkelt elev skal ikke være tilgjengelig for hele foreldregruppen. Dersom for eksempel lærer legger ut et innlegg om at klassen skal ha svømming de 6 neste ukene, kan man risikere at enkelte foreldre kommenterer innlegget med sensitiv informasjon om deres barn. Derfor bør det benyttes en tjeneste som gjør det mulig å stenge kommentarfeltet og gi beskjed til foreldrene at dersom det er informasjon som kun omhandler ditt barn skal det tas kontakt direkte med lærer og ikke i gruppen.

Elevene

Sosiale medier kan være et godt verktøy for kommunikasjon mellom lærer og elev så lenge dette organiseres på riktig måte.

En matematikklærer jeg vet om opprettet lukkede Facebookgrupper til de ulike klassene hun underviste. Til dette brukte læreren ikke sin private facebookbruker men en "lærerbruker" som hun kalte det, dette var en profil hun brukte kun til kommunikasjon med elevene sine. I denne facebookgruppen fikk elevene mulighet til å stille spørsmål om det var noe de trengte hjelp til, elevene kunne stille spørsmål til hele gruppen eller direkte til henne. En slik ordning kan være fin da elevene får spurt om det de lurer på når de støter på et problem, og ikke kommer videre. De slipper å vente til neste matematikktime for å få svar, om de i det hele tatt husker hva de skulle spørre om når neste matematikktime kommer. Det er klart at en slik ordning som dette ikke passer for alle lærere, da de hele tiden er tilgjengelig, og det blir en forventning om at de skal svare på de spørsmålene de får snarest mulig. For denne læreren passet det utmerket, hun hadde ingen problemer med å sette av tid til å svare på de få spørsmålene hun fikk iløpet av uken. Det virket som at elevene hennes også satt stor pris på tilbudet. En viktig ting å huske her et at det er 13 års aldersgrense på facebook, det er heller ikke sikkert alle elevene som er gamle nok har facebook.

Elevene kommuniserer ofte med hverandre via messenger når de jobber med gruppearbeid, det er enkelt for elevene å opprette gruppesamtaler slik at informasjon kan deles til alle gruppemedlemmer. Gruppesamtaler kan forenkle organiseringen og fordelingen av oppgaver, da man ikke er avhengig av at alle gruppemedlemmer er fysisk sammen når fremgang eller lignende skal diskuteres. En annen fordel med messenger er at det er tilgjengelig på alle mobilenheter uavhengig av merke, men man må også tenke over at det ikke er sikkert at alle elevene har mobiltelefon. Messenger kan også være problematisk da det er en nedre aldersgrense på 13 år for å bruke appen.

Gruppesamtaler som nevnt ovenfor skjer ofte på elevenes eget initiativ. Om elevene selv tar styringen i oppretting av grupper og kommunikasjonen skjer uten innblanding av lærer viser det seg at elevene er mer motiverte til å delta aktivt i gruppesamtalene og dette bidrar til en delingskultur der elevene deler oppgaver med hverandre eller utveksler løsningsforslag. At elevene selv oppretter slike grupper er i utgangspunktet en bra ting, men det er også viktig å tenke over at kanskje ikke alle elevene har funnet seg til rette i en gruppe, og på denne måten blir holdt utenfor.