Sametinget
Sametinget skal styrke samenes politiske stilling og fremme samenes interesser i Norge. De arbeider for at samene skal få sikret og utviklet språk, kultur og samfunnsliv. I Norge spiller Sametinget en særlig aktiv rolle som konsultasjonspartner innen utdanning, og det kom tydelig til syne med Sametingets bidrag inn mot nye læreplaner til LK20.
Sametinget skal styrke samenes politiske stilling og fremme samenes interesser i Norge. De arbeider for at samene skal få sikret og utviklet språk, kultur og samfunnsliv. I Norge spiller Sametinget en særlig aktiv rolle som konsultasjonspartner innen utdanning, og det kom tydelig til syne med Sametingets bidrag inn mot nye læreplaner til LK20.
Sametinget ble opprettet i 1987, og har sitt hovedsete i Karasjok i Finnmark. Sametinget er en nasjonal, representativ folkevalgt forsamling for samer i Norge. Sametinget styres til daglig av Sametingsrådet, som ledes av sametingspresidenten. Sametingspolitikerne velges inn for fire år av gangen. Det første sametinget ble åpnet av H.M. Kong Olav V 9.oktober 1989, og den første sametingspresidenten het Ole Henrik Magga.
Sametinget ble opprettet i 1987, og har sitt hovedsete i Karasjok i Finnmark. Sametinget er en nasjonal, representativ folkevalgt forsamling for samer i Norge. Sametinget styres til daglig av Sametingsrådet, som ledes av sametingspresidenten. Sametingspolitikerne velges inn for fire år av gangen. Det første sametinget ble åpnet av H.M. Kong Olav V 9.oktober 1989, og den første sametingspresidenten het Ole Henrik Magga.
Parlamentsbygget sto ferdig i 2000, og ble offisielt innviet av H.M. Kong Harald V 2.november 2000. Utformingen er inspirert av samisk kultur og tradisjon, og av naturen. Bygget har en rund form, lik mange tradisjonelle samiske bygg. Bygningen har vunnet Byggeskikkprisen i 2001, og er en særpreget bygning både utenpå og inni. Plenumssalen, amfiet for møtene i samenes folkevalgte forsamling, er formet som en lávvu. Innvendig finner vi blant annet Samisk spesialbibliotek. Sametingets «Stjernesamling» inneholder bøker som er flere hundre år.
Parlamentsbygget sto ferdig i 2000, og ble offisielt innviet av H.M. Kong Harald V 2.november 2000. Utformingen er inspirert av samisk kultur og tradisjon, og av naturen. Bygget har en rund form, lik mange tradisjonelle samiske bygg. Bygningen har vunnet Byggeskikkprisen i 2001, og er en særpreget bygning både utenpå og inni. Plenumssalen, amfiet for møtene i samenes folkevalgte forsamling, er formet som en lávvu. Innvendig finner vi blant annet Samisk spesialbibliotek. Sametingets «Stjernesamling» inneholder bøker som er flere hundre år.
Veggene i paralementsbygget er dekorert av malerier og bilder som illustrerer samene og Sametingets forhistorie. Vi finner blant annet malerier av noen av delegatene fra det første samiske landsmøte i 1917. På veggen henger også Rolf Grovens maleri «La elva leve», som er en symbolsk fremstilling av Alta-Kautokeino-konflikten, samt fotografier fra demonstrasjonene mot utbygging av Alta-Kautokeino-vassdraget.
Veggene i paralementsbygget er dekorert av malerier og bilder som illustrerer samene og Sametingets forhistorie. Vi finner blant annet malerier av noen av delegatene fra det første samiske landsmøte i 1917. På veggen henger også Rolf Grovens maleri «La elva leve», som er en symbolsk fremstilling av Alta-Kautokeino-konflikten, samt fotografier fra demonstrasjonene mot utbygging av Alta-Kautokeino-vassdraget.
I dag er det Aili Keskitalo som er sametingspresident. Aili Keskitalo har sittet som president i til sammen tre perioder, 2005-2007 og 2013-2016 og nåværende periode. I sin første periode var hun den første kvinnelige sametingspresidenten. Det er valgår i 2021, men Aili Keskitalo stiller ikke til gjenvalg.
I dag er det Aili Keskitalo som er sametingspresident. Aili Keskitalo har sittet som president i til sammen tre perioder, 2005-2007 og 2013-2016 og nåværende periode. I sin første periode var hun den første kvinnelige sametingspresidenten. Det er valgår i 2021, men Aili Keskitalo stiller ikke til gjenvalg.
Les mer om samiske forbilder som Aili Keskitalo trakk frem i sin nyttårstale 1.januar 2021 her.
«Luottat – Spor», maleri i Plenumssalen
«Luottat – Spor», maleri i Plenumssalen
Veggmaleriet «Luottat» er laget av Hilde Skancke Pedersen og henger i plenumssalen i parlamentsbygget i Karasjok. Kunstverket åpner for mange tolkninger. På metallplater har kunstneren etset inn spor fra samiske bo- og gravplasser som f.eks. hustufter og labyrinter. I den digitale omvisningen av Sametinget trekkes det fram leirbål, hav og stjernehimmel som mulige tolkninger. Se hva omviser Anders Henriksen sier om bildet her: Dra på virtuelt besøk til paralmensbygget her. (Fra 2:10 og utover.)
Veggmaleriet «Luottat» er laget av Hilde Skancke Pedersen og henger i plenumssalen i parlamentsbygget i Karasjok. Kunstverket åpner for mange tolkninger. På metallplater har kunstneren etset inn spor fra samiske bo- og gravplasser som f.eks. hustufter og labyrinter. I den digitale omvisningen av Sametinget trekkes det fram leirbål, hav og stjernehimmel som mulige tolkninger. Se hva omviser Anders Henriksen sier om bildet her: Dra på virtuelt besøk til paralmensbygget her. (Fra 2:10 og utover.)
