AI-utviklingen går veldig fort. Nye modeller, funksjoner og måter å jobbe på dukker opp hele tiden, og det er lett å få følelsen av at skolen stadig henger etter. Men jeg er ikke sikker på at det alltid er et problem.
En skole er ikke et testmiljø der retningen kan endres hver gang noe nytt lanseres. Lærere trenger tid til å forstå en arbeidsmåte, prøve den ut, justere og se om det faktisk gjør en forskjell for elevene. Organisasjoner trenger enda lengre tid for å bygge felles kompetanse og få nye arbeidsmåter til å henge sammen.
Derfor tror jeg at en viktig fremtidskompetanse blir å kunne skille mellom det som bare er nytt, og det som faktisk er viktig.
Ikke: Hva har kommet denne uken? Men heller: Hva av dette endrer noe vesentlig i undervisningen, læringen eller måten vi jobber på?
Vi vil aldri rekke å løpe etter hver eneste ball, og kanskje bør vi heller ikke prøve på det. Utfordringen blir snarere å være nysgjerrige nok til å oppdage det som er viktig, men ettertenksomme nok til ikke å forveksle tempo med utvikling.