Del 5:
Aktuelle tema og problemstillinger

Det er flere tema som er blitt mer aktuell siden plan for areal til offentlige tjenester første gang ble vedtatt i 2017. Dette er forhold som påvirker arealbruken og behovene for formålstomter. Vi ser også behov som går utover hva planen favner i denne omgang.

5.1 Barn i by

Vi ønsker at flere barnefamilier bosetter seg i sentrum og blir boende. Flere barnefamilier vil bidra til et variert og mangfoldig byliv med et mangfold av tilbud i sentrum, slik at sentrum blir en levende by hele dagen, uka og året. Barnefamilier har mange reiser i hverdagen, slik at det er stort potensiale for økt andel av grønne reiser dersom barnefamiliene ikke blir avhengige av bil i hverdagen. En barnevennlig og trygg by er en eldrevennlig by, og med økt antall eldre, er det smart og bærekraftig at eldre kan trives med å bo sentralt, tett på mange tjenester. De fleste arbeidsplasser er i sentrum. Muligheten til å bosette seg urbant med en effektiv hverdag er attraktivt for å tiltrekke seg  arbeidstakere.

Kommunen har mange prosjekter og strategier som jobber for dette, og områdeløftet er en av de. Sentrumsstrategien har klare mål og virkemidler for å bidra til dette, og kommunen har også igangsatt et eget forskningsprosjekt gjennom Storbysamarbeidet med KS, for å finne konkrete tiltak og virkemidler for at kommunen kan lykkes med å ta strategier over til gjennomføring. Gatebruksplanen for Midtbyen har også mål og virkemidler for å gjøre midtbyen tryggere og mer attraktiv for barn, både boende og besøkende. 

EN MIDTBY FOR BARN OG UNGE

Gatebruksplan for Midtbyen, i delrapport 1 om gange og byliv, viser hvordan gater og byrom bør tilrettelegges for barn og unge, og at det må være trygt, gøy, attraktivt og universelt utformet å gå mellom disse byrommene. 

Gatebruksplanen viser vei fram til 2030 og 2050, og hvordan vi kan få en bedre Midtby med mindre støy, støv og trafikkuhell, og mer byliv, folkeliv og beboere. 

BARNEFAMILIER I SENTRUM

Kommunedirektøren har lagt fram en sak til bystyret som drøfter ulike tiltak for å få flere barnefamilier til å bosette seg i sentrumsområdet. Bystyret vedtok at tiltakene om å få flere barnefamilier til å bosette seg i sentrumsområdet skal vurderes i blant annet arbeidet med plan for areal til offentlige tjenester. Saken ble vedtatt av bystyret 30.03.2022.

I saken beskrives dagens status, og den går gjennom ulike tiltak for å legge til rette for flere barnefamilier til å bosette seg i sentrum. Følgende tema er vurdert: 

• Nærhet til barnehage og skole 

• Prisnivå på boliger 

• Størrelse på boligen og antall rom 

• Private uterom og tilgang til felles uterom 

• Nærhet til parker og grøntområder, byrom og møteplasser 

• Trafikksikkerhet 

• Støy og luftforurensning

OPPFØLGING AV VEDTAKSPUNKTENE:

I vedtakspunkt 2 ber bystyret om at plan for areal til offentlig tjenester vurderer tiltakene som er beskrevet for å legge til rette for barnefamilier i sentrum.  

• Nærhet til barnehage og skole

Nærhet til barnehage og skole er spesielt viktig for barnefamilier. En sterk sentrumsskole er en svært viktig faktor for om barnefamilier velger å bosette seg og bli boende i sentrum, også når barna kommer i skolealder. Korte avstander, og spesielt nærhet til skole, er viktig for barnefamiliene. Lange avstander fra bosted i sentrum til nærmeste barnehage og skole i drift kan ha en negativ virkning på barnefamiliers beslutning om å bo i sentrum, fordi det kan innebære kryssing av flere trafikkbarrierer. 

• Prisnivå på boliger og størrelse på boligen og antall rom

Boliger er ikke tema i denne planen. 

• Private uterom og tilgang til felles uterom

Private og felles uterom er ikke offentlig tilgjengelige, og er ikke omtalt i denne planen. 

• Nærhet til parker og grøntområder, byrom og møteplasser

Plan for areal til offentlige tjenester har heller ikke omtalt behov for nye parker, grøntområder eller byrom. Ved etablering av offentlige tjenester kan slike grøntområder etableres, og offentlige tjenester etableres helst i nærheten av allerede eksisterende grøntområder. Det er derfor sentralt at byrom i sentrum er offentlige, slik at sambruk og merverdi for beboere og besøkende i sentrum i alle aldre. Det er utfordrende å skape flere grønne områder i sentrum. Offentlige tjenester bidrar til flere møteplasser, inne og ute, og er viktige for å styrke sosial bærekraft.  

• Trafikksikkerhet, støy og luftforurensning

Trygghet og miljøkvaliteter er viktig når kommunen skal etablere nye offentlige tjenester som skal kunne brukes av alle. Dette vektlegges ved valg av tomt, men er utfordrende i en tett by. Etablering av offentlige tjenester bidrar også til flere brukere og gående, og kan bidra til at sentrum blir enda mer gangvennlig og trygg. Nye skoler på Øya, Valøya og Nyhavna vil  legge premisser for øvrig trafikk, som må tilpasse seg at det blir flere skolebarn langs fortauene og i gangfelt.  

Vedtakspunkt 8 er ikke fulgt opp av Plan for areal til offentlige tjenester. Det er utredet hva som er optimal skolestruktur for sentrum, sak PS 0106/22. I tråd med sak om Skolestruktur for sentrum - føringer for videre planlegging er det foreslått framtidige skoletomter på Valøya og Øya, samt pekt på arealer på Byåsen nord som avlaster Ila skole. I saken er det ut fra den optimale skolestrukturen for sentrum ikke foreslått ny barneskole i Midtbyen, da det største boligpotensialet ligger utenfor Midtbyen. Foreslått skolestruktur gir en ring av skoler rundt Midtbyen som gir en fleksibilitet for skoledekningen i området. Selv uten eget skoleanlegg i Midtbyen vil det være mindre enn 1 km til nærmeste skole med denne skolestrukturen. 

Sak om Skolestruktur for Lilleby-Lade - føringer for videre planlegging (PS 0106/22) anbefaler etablering av nytt skoleanlegg på Nyhavna. Dette vil fullføre ringen av skoleanlegg rundt Midtbyen, og gi et nytt skoleanlegg midt i et viktig utviklingsområde for sentrum.

Gjennom vurdering av skolestrukturen for sentrum og Lilleby-Lade har man sett helhetlig på et større området som inkluderer Singsaker, Bispehaugen, Rosenborg og Lilleby. Dette er i tråd med vedtakspunkt 11, som ber om en bredere definisjon av “sentrumsskoler”. I tillegg er også Lade, Nidarvoll, Nardo og nordre del av Byåsen med i disse utredningene. 

Bystyret peker på behovet for å jobbe med krav til uteoppholdsareal for å bedre barns oppvekstvilkår i vedtakspunkt 11. Å øke utearealet per elev på skolene nært sentrum er vanskelig å gjennomføre, da erverv i tett by er utfordrende. Det er pekt på muligheten for å redusere antall elever i sentrumsskolene, slik at utearealet per elev blir større. Dette vil gi skoler som er vanskelige og dyre å drifte, og arealbehovet reduseres ikke i takt med reduksjon av antall elever.  Færre elever på sentrumsskoler samsvarer heller ikke med føring fra sentrumsstrategien om å ikke ha rekkefølgekrav knyttet til skolekapasitet på skoler i sentrum, og bidra til at det bygges familievennlige boliger i sentrum. 

Alternativt kan kommunen bli nødt til å se på andre måter å fylle krav til uteareal per elev i sentrumsskolene, hvor øvrige uterom og parker kan bidra til å komplettere utearealene skolene bruker. Utearealet per elev står som retningslinje til §31.1 i gjeldende arealdel. 

Under er en oversikt over skolegårdene til sentrumsskolene vi har og noen andre nyere skoleanlegg. Den viser at sentrumsskolene har mindre skolegård per elev enn arealnormen tilsier, men at de ligger nært parker. Også de nye skolene utenfor sentrum på Huseby og Lade må sambruke offentlig park og friområde for å få nok uteareal. Åsveien skole har kort vei til Olajordet og bymarka. Nye Nidarvoll skole oppfyller nesten normkravet. Kommunedirektøren mener at dette er akseptabelt.

(tabell 5)

RÅD TIL HVA TRONDHEIM KOMMUNE KAN GJØRE: 

Videre har saken klare råd til Plan for areal til offentlige tjenester, med anbefaling på hva Trondheim kommune kan gjøre:

1. Trondheim kommune har gjennom økonomiplanleggingen mulighet til å prioritere utvikling av offentlige tjenester og infrastruktur i sentrumsområdene, og dermed bidra til å styre byutviklingen hit og få flere barnefamilier til å bosette seg og bli i sentrum.“

2. Trondheim kommune kan regulere areal til offentlige formål, og investere i oppgradering og nyetablering av sosial infrastruktur som barnehager, barne- og ungdomsskoler, idrettsflater og -haller, kulturbygg og helse- og velferdssenter i sentrum. 

3. Ny barneskole i Trondheim sentrum er under utredning. I nye plansaker i sentrum kan kommunen la være å regulere krav om tilstrekkelig skolekapasitet og i byggesaker i sentrum kan man innstille positivt i søknader om dispensasjon fra regulert krav om tilstrekkelig skolekapasitet fram til ny kommuneplans arealdel er på plass. I ny arealdel kan dette rekkefølgekravet fjernes fra sentrumsområdene. 

4. Gjennom etablering av skoler, barnehager idrettsanlegg og andre offentlige tjenester vil man også legge til rette for økt nærhet til parker, grøntområder, byrom og møteplasser. Det vil bli flere grønne områder og helårs tilrettelagte møteplasser, flere lekeplasser og nærmiljøanlegg som fungerer hele året, steder å leke og aktiviteter for barn i byrom. Det er i tillegg viktig at ungdom sikres steder å være slik som kultursenteret Isak. Barn og ungdom som bor i sentrum må ha et likeverdig fritidstilbud og arenaer for uorganisert idrett, slik som andre unge i byen forøvrig. Areal og aktivitet for mellomstore barn ti til tolv år bør vektlegges.

Gjennom Plan for areal til offentlige tjenester har Trondheim kommune funnet sentrale tomter som dekker behovet. Boligpolitisk plan har bestilt en oppfølging i form av et Utbyggingsprogram som skal prioritere de offentlige investeringene mot prioriterte utbyggingsområder og optimalisere bruk av offentlige ressurser. Sentrum vil være et prioritert område. Dette arbeidet skal gjøres i 2023, parallelt med arbeidet med en Boligbehovsplan som vil synliggjøre boligpotensialet i bydelene.

Plan for areal til offentlige tjenester har foreslått arealendringer til kommuneplanens arealdel for å sikre nye tomter til skoler, barnehage, idrett og helse-velferdssenter. Innenfor bydel sentrum er det sikret tilstrekkelig med areal for skoler og helse- og velferdssenter, og det mangler kun 3 tomter for å dekke behovet for barnehager.

Kommunedirektøren vil i ny  kommuneplans arealdel foreslå at det ikke settes krav om tilstrekkelig skolekapasitet i sentrum reguleringsplaner, for å stimulere til boligvekst. Ved etablering av skoler, barnehager, idrettsanlegg og andre offentlige tjenester skal muligheten og potensiale for sambruk av bebyggelse og uterom avdekkes tidlig i planfasen, slik at offentlige tiltak kommer hele bydelen til gode, også frivilligheten, kultur og næringsliv. Før neste rullering av Plan for areal til offentlige tjenester bør det vurderes å inkludere behov for offentlige byrom. 

5.2 Utfordringer med å dekke andre offentlige arealbehov

Kommunale tjenester utføres ikke bare ved større kommunale anlegg som barnehager, skoler og helse- og velferdssenter. Kulturanlegg og idrettsanlegg er også tatt med i denne planen, på grunn av størrelsen på arealet og mulighet for samlokalisering og sambruk. Anlegg som er mindre arealkrevende på samme lokasjon, som for eksempel kommunale boliger og botiltak, og areal som kreves for å drifte kommunal infrastruktur er ikke tatt med i dette planarbeidet. 

Driftsareal kan være krevende å finne, da byen fortettes og det er ønskelig med høyest mulig utnyttelse når områder transformeres. Areal til drifting av byen, som blant annet snøopplag og lagring av utstyr for Trondheim bydrift, er under press. Behovet for denne typen arealer må utredes i forbindelse med ny lokasjon av Trondheim bydrift.

Kommunenes rolle for å sikre areal til funksjoner som skal bidra til det grønne skiftet er ennå uavklart. Areal som skal bidra til dette, som for eksempel energistasjoner og areal for bylogistikk, har høy alternativ verdi og er per nå ikke mulig å sikre gjennom egnede reguleringsformål. Markedet har gitt signaler om at det offentlige må sikre areal på rett sted for slike etableringer. 

Enkelte av kommunens tjenester stiller særskilte krav til lokasjon, som er utfordrende å finne, og i tillegg kan innholdet i tjenestene være utfordrende for nærmiljøet. Dette gjelder enkelte av botiltakene/bofellesskapene og småhus. Disse botilbudene gis til personer som ikke kan nyttiggjøre seg kommunens ordinære botilbud, og målgruppen mangler ofte boevne og har gjerne utfordringer med å bo tett på andre.

Vi erfarer at det er svært utfordrende å finne egnede tomter til småhus. Det er flere hensyn å ta når slike tomter skal vurderes, blant annet må det være en skjermet beliggenhet både med hensyn til beboer og naboer, og det må ikke være allmenn ferdsel over tomta. Samtidig skal det være tilgang til offentlig kommunikasjon og servicefunksjoner.

For å kunne realisere boliger av typen småhus har bystyret akseptert en lavere utnyttelsesgrad enn det som er fastsatt i kommuneplanens arealdel, og at kostnadene per boenhet dermed kan bli høyere enn normalt. Det er også gitt åpning for at det i spesielle tilfeller kan gjøres bruk av, eventuelt reguleres, areal som i kommuneplanens arealdel er satt av til grønnstruktur eller virksomhetsområde. Denne ordningen må videreføres. 

I tråd med formannskapssak 287/21 Boliger og tjenester til personer med psykiske lidelser og/eller rusmiddelavhengighet jobber kommunedirektøren med en plan for å utvikle gode boformer til målgruppen, for å kunne avvikle tilbudet i Jarleveien. Tomter til botiltak til  personer med psykiske lidelser og/eller rusmiddelavhengighet vet vi vil bli utfordrende. 

Selv om denne typen areal ikke er en del av dette planarbeidet, på grunn av begrenset arealbehov og mindre muligheter for sambruk og samlokalisering, er det viktig å sikre kommunalt areal til denne typen virksomhet.

5.3 Implikasjoner av overordnede byutviklingsstrategier

Vedtatt byutviklingsstrategi og sentrumsstrategi forutsetter at ny arealdel skal legge til rette for at større del av befolkningsveksten i Trondheim kommune skal skje gjennom fortetting i sentrumsnære strøk og utvikling av lokale sentrum. En tettere by krever areal til offentlige tjenester i eksisterende bystruktur med eksisterende bebyggelse.

For å lykkes med disse overordnede strategiene må kommunen sikre at kvaliteten på arealer til boliger og offentlige tjenester er høyere enn i mindre tette deler av byen. Det er viktig å sette av romslige uteoppholdsarealer i form av grønnstruktur, park, idrettsanlegg og i tilknytning til offentlige bebyggelse.

Det er et langt tidsperspektiv på å utnytte det fulle potensialet av fortetting i sentrumsnære områder. Behovet for offentlig areal kan derfor ligge langt fram i tid, men må sikres tidligere enn behovet for å realisere tjenesten. Forutsigbarhet i arealbruken er viktig for å unngå at fortettingen hindrer etablering av nødvendige offentlige anlegg på lang sikt. Derfor er det behov for å avsette nødvendig offentlig areal i ny kommuneplans arealdel.

Handlingsdelen viser at det offentlige arealbehovet til dels løses innenfor eksisterende boligstruktur. Omdisponering av dette arealet begrenser grunneiers rådighet over arealet, og kommunen må ta stilling til når det er riktig å erverve arealet og hva det skal brukes til fra tidspunktet det blir ervervet fram til det offentlige anlegget skal etableres.

Planstrategien 2020-2023 omtaler behovet for en kommunal eiendomsstrategi. Hovedregelen for Trondheim kommune er å sikre arealer til offentlige tjenester gjennom arealplanlegging. Utover bruk av planer bør en eiendomsstrategi avklare retningslinjer for tidlige erverv og eierrådighetsstrategier. For å optimalisere bruken av arealene i en overgangsperiode er det viktig å utøve aktivt eierskap.