Del 2:
Føringer for lokalisering og arealbruk

Føringer for lokalisering og arealbruk er gitt gjennom kommuneplanens arealdel 2012-24 og vedtatte areal og funksjonsprogram.

Dette er lagt til grunn for beregning av arealbehov og søk etter tomter. Funksjons- og arealprogram for barnehager i Trondheim ble vedtatt i Bystyret 19.6.14 (BS 94/14). Funksjons- og arealprogram for skoleanlegg ble vedtatt 26.03.15 (BS 33/15). Areal - og funksjonsprogram for kommunale helse- og velferdssentre i Trondheim ble vedtatt 26.05.2016 (BS 67/16).

2.1 Dimensjonering av anlegg

På bakgrunn av vedtatte funksjons- og arealprogram er følgende dimensjonering er lagt til grunn for beregningene:

Barnehager har 6 avdelinger og 100  plasser og et tomtebehov på 3,5 daa pluss areal til atkomst, parkering og renovasjon, 4,75 daa totalt. Lekeareal ute skal være minimum 24 kvm pr barn. 

Barneskoler har 700 elever og ungdomsskoler har 600 elever. Arealbehovet blir da henholdsvis 25 daa for barneskoler og 18 daa for ungdomsskoler, pluss areal til atkomst, parkering og renovasjon. Uteoppholdsareal /lekeareal skal være minst 25 kvm. pr elev, men for ungdomsskoler kan et noe mindre areal vurderes. Tilgrensende offentlige friområder og idrettsanlegg kan inngå i arealgrunnlaget. 

Helse-og velferdssenter består av 90 heldøgns omsorgsplasser. Tomtebehovet er satt til 11 daa. Uteoppholdsarealer, atkomst, renovasjon og parkering inngår. Tomtebehovet vil være avhengig av størrelse på senteret, samlokalisering med f.eks hjemmetjenesten o.l.. Retningslinjene til kommuneplanens arealdel sier at det bør settes av 25 kvm. godt uteoppholdsareal pr 100 kvm. bruksareal. 

Idrettsanlegg utgjør mange ulike typer anlegg. Arealbehovet beregnes på bakgrunn av idrettsareal per innbygger. Dette er fastsatt til 8,62 kvm idrettsareal per innbygger mellom 6-69 år på bakgrunn av nåværende anleggsdekning med dagens idrettsflater. 

Arealinnspilllene i ny KPA hensyntar at idrettsanlegg har ulike størrelser, at de kan bygges frittstående eller at de kan legges i idrettsparker med flere idrettsanlegg sammen. PAOT foreslår derfor ingen mal-fotavtrykk for nye idrettsanlegg, men legger vekt på å sikre areal for framtidig utvikling av anlegg i tråd med befolkningsveksten. Som hovedregel er det få anleggstyper som kan sikres innenfor et fotavtrykk under 3 dekar inkludert ankomst- og uteområder. Med det som utgangspunkt kan man si at enkeltstående idrettsanlegg kan sikres innenfor et arealintervall på 3 (idrettshall/idrettsbygg) til 8,5 (11’er kunstgressbane) dekar. Arealinnspillene som ligger i KPA vil ikke være nok for å ivareta anleggsbehovet fram mot 2060 og forutsetter både identifisering av nye idrettsareal i utbyggingsområder og høyere utnyttelse av idrettsanleggene både ved bygging og i driftsfase. Dette kan bety at man står ovenfor en idrettspolitisk prioritering der anleggskrevende anlegg, med relativt sett få brukere som feks 11’er kunstgressbaner, kan bli anleggstyper som får en lavere anleggsdekning i årene som kommer.

Kulturanlegg har ikke vært omtalt i tidligere planarbeid. Et kulturanlegg er faste innendørs eller utendørs anlegg for kulturaktivitet. Eksisterende bibliotek og aktivetshus har gode forutsetninger for å videreutvikles til kulturanlegg. 

Ved planlegging av kulturanlegg skal sambruk og samlokalisering med andre tjenester/funksjoner alltid vurderes. Hensikten er god tomteutnyttelse, utnyttelse av areal og ressursbruk. Det sentrale her er å få til et sambruk som gir større fleksibilitet og bedre bruk av ressurser. Omfanget av tilleggsfunksjoner avklares i hvert enkelt prosjekt. 

Størrelsen på et kulturanlegg er mellom 500-1000 kvm., og det er behov for å utarbeide et funksjons- og arealprogram for denne typen anlegg.

Det skal i tillegg til kommunale tjenester som bibliotek og fritidsklubb, også være arena for fritidskulturlivet i nærmiljøet.  Det vil si rom for møter, sal for diskusjoner og fleksible arena for arrangement.

2.2 Arealbehov

BARNEHAGER, BARNESKOLER OG UNGDOMSSKOLER
Beregninger etter høy befolkningsprognose gir et behov for 56,9 nye barnehager, og økt kapasitet tilsvarende 6,77 barneskoler og 4,2 ungdomsskoler frem mot 2060. Arealbehovet blir da omtrent 270 dekar til barnehager og rundt 245 daa til skoleformål. Deler av behovet kan løses ved utvidelser på egen tomt, eller på arealer kommunen allerede eier. Justert for dette blir ervervsbehovet for barnehager omtrent 145 daa og omtrent 102 daa til skoleformål. 

HELSE- OG VELFERDSSENTRE
For helse- og velferdssentre er det brukt de samme metodene i behovsberegningene som i Eldreplanen 2016-2026 (sak 174/16). Her er et konservativt anslag lagt til grunn, og det er derfor skissert en kapasitetsøkning på 25,9 helse- og velferdssenter frem til 2060. 14 av disse kan etableres på ubebygde arealer i kommunens eie i dag og 12 arealer må erverves. Dette innebærer at det tas i bruk om lag 285 daa ubebygd areal til helse- og velferdssenter, der om lag 133 daa av disse må erverves frem til 2060.

IDRETTSANLEGG
Idrettsanlegg gir et totalt arealbehov på 601 daa. Deler av behovet kan løses på arealer kommunen allerede eier. Dersom dette trekkes fra, er ervervsbehovet på om lag 471 daa. Det er flere idretter som ikke dekkes opp gjennom dette. Behovet for større bydelsanlegg og anlegg for idretter som ikke dekkes opp gjennom våre beregninger behandles i revidert plan for idrettsanlegg. 

KULTUR
Det må settes av arealer til kultur innenfor lokale sentrum. Dette bør sikres gjennom bestemmelser i KPA. Behovet for kulturanlegg vil være 15,9 stk i 2060. Kommunen har allerede etablert et visst antall kulturanlegg, så behovet for nye anlegg vil være noe redusert. Det har ikke blitt satt av egne arealer til kulturanlegg i planen. Det er derfor viktig at behovet vurderes konkret i forbindelse med planlegging av andre offentlige anlegg, og at behovet tas hensyn til ved valg av lokalisering. 

GRAVPLASSER OG KIRKEBYGG
Avsatte planområder handler om ulike aktiviteter innenfor kirkelige formål, herunder kirkelige bygg og gravplasser. Det er krav om at det  til enhver tid er ledige graver for minst 3 % av kommunens befolkning, uavhengig av religion. 

Framtidig behov for grav- og urnelunder er beregnet i statusrapporten. Det er tatt utgangspunkt i at gravferdsmønsteret i hovedsak videreføres, men med en litt høyere kremasjonsprosent. Arealbehovet vil også være avhengig av i hvor stor grad man lykkes med gjenbruk av plast- og leirgraver. Med disse forutsetningene vil den kommende grav- og urnelunden på Kattem, som nå er under regulering, dekke mye av arealbehovet i sør. Det bør i tillegg vurderes mulighet for å utvide areal på Leinstrand etter 2050. På østsiden av Trondheim er det behov for et større areal etter år 2050. 

VIDEREGÅENDE SKOLER
Skolebruksplan 4 - Fase 3 gjør rede for Trøndelag fylkeskommunes vurderinger av behov for videregående skoler fram til 2030. Befolkningstall og prognoser viser økning av antall elever, spesielt øst i byen. For å møte fremtidig behov planlegges det en ny skole i øst, samt økt kapasitet ved Heimdal videregående skole, Tiller videregående skole og Trondheim katedralskole. 

Skolebruksplanen viser også at det kan bli behov for ytterligere en tomt for videregående skole fram mot 2050. I forbindelse med planprogram til kommuneplanens arealdel har Trøndelag fylkeskommune har spilt inn behov for videregående skole på Sluppen.