Trondheim kommune har høye, men realistiske ambisjoner for å utvikle kunst og kultur fram mot 2030. Trondheim kommune må bidra til å forsterke de fortrinn og kvaliteter som byen allerede har, men også ivareta nye forventninger og behov innen kunst- og kulturområdet.
Ambisjonene i Kommunedelplan for kunst og kultur i Trondheim 2019-2030 er strukturert ut fra et overordnet mål med tre underliggende målområder. Som overordnet mål foreslås det at kunst og kultur skal være en bærende kraft i utviklingen av Trondheim fram mot 2030. For å realisere målet brukes tre hovedperspektiver som angir hvert sitt målområde: Folket, Kunsten og Byen. Gjennom de tre områdene skal Trondheim kommune ivareta en helhetlig kunst- og kulturpolitikk.
1: Innbyggerne deltar aktivt i et bredt og mangfoldig kunst- og kulturliv
2: Barn og unge skal ha et helhetlig kunst- og kulturtilbud
3: Kulturarven skal være en ressurs for framtida
4: Kunst og kultur skal bidra til en inkluderende,mangfoldig og bærekraftig by
5: Kunst og kultur skal være kilde til livslang læring
1: Kunsten og kulturen skal være fri, uavhengig og selvstendig
2: Trondheim skal ha aktive og attraktive kunst- og kulturmiljø
3: Trondheim skal ha gode vilkår for profesjonell kunst og kultur
4: Kunst- og kulturmiljøene skal styrkes gjennom kunnskap og samarbeid
5: Kulturnæringene skal være konkurransedyktige og bærekraftige
1: Kunst og kultur skal være en overordnet del av by- og samfunnsutviklingen.
2: Kunst, kultur og kulturarv skal prege Trondheim
3: Trondheim skal ha en sterk posisjon som kulturelt knutepunkt i regionen.
4: Trondheim skal ha en sentral rolle i det nasjonale tusenårsjubileet i 2030.
5: Trondheim skal være en internasjonalt anerkjent kunst- og kulturby
Denne planen bygger på tidligere politiske vedtak og kommunale plandokument. Overordnede og langsiktige mål i gjeldende planer for Trondheim og Klæbu er retningsgivende for Kommunedelplan for kunst og kultur.
Trondheim kommune har ulike roller og opgaver for å tilrettelegge for kulturvirksomhet.
Denne planen skal følges opp med fireårige handlingsprogram som omsetter mål og strategier i tiltak.
Kultur brukes som overbyggende begrep om å skape, produsere, utøve, formidle og distribuere kunst- og andre kulturuttrykk. Kultur handler også om å verne, fremme innsikt i og videreføre kulturarv, delta i kulturaktivitet, og samt å utvikle kulturfaglig kunnskap og kompetanse.
Kunst brukes om aktiviteter som omfatter skapende og utøvende kunst, uavhengig av sjanger og uttrykk.
Kunstner brukes om skapende og utøvende aktører innen alle kunstuttrykk som har relevant fagutdanning, eller kan vise til et kunstnerisk virke av et betydelig omfang. Begrepet brukes også om selvlærte utøvere og utøvere som har kunstnerisk virke som primær inntektskilde.
Kunst- og kulturuttrykk brukes om fagområdene film og spill, litteratur, kulturarv, musikk, scenekunst og visuell kunst, kunsthåndverk og duodji.
Kunst- og kulturaktører brukes om aktører innen det profesjonelle kunst- og kulturområdet og fritidskulturlivet. Omfatter enkeltkunstnere, grupper, institusjoner, organisasjoner, festivaler og andre som produserer, formidler eller forvalter kunst og kultur.
Kulturarv omfatter kulturminner, som er spor etter liv og virke til mennesker som har levd før oss. Immaterielle kulturminner er muntlige uttrykk som språk, tradisjoner, kunstneriske og kulturelle ytringer. Det kan også være , samt kunnskap og ferdigheter om knyttet til naturen og og tradisjonelt håndverk. Materielle kulturminner er gjenstander og andre fysiske spor etter menneskelig virksomhet, som bygninger og fartøy.
Kulturell og kreativ næring er samlebetegnelser på næringsvirksomhet som er basert på framstilling av kulturelle uttrykk som primært kommuniserer gjennom estetiske og kunstneriske virkemidler. Omfatter alle kunstuttrykk og kommersielle virksomheter som arkitektur, design og mote. Begrepene omfatter hele næringskjeden i form av produksjon, formidling, distribusjon, markedsføring og salg av kulturelle uttrykk og kunstneriske produkter.
Kulturell infrastruktur er lokaler, bygg og arenaer som brukes til produksjon, øving og visning av kunst og kultur. Infrastruktur handler også om digitale programmer og systemer for produksjon, formidling og synliggjøring. I tillegg gjelder begrepet strukturelle tiltak som legger til rette for samhandling og faglige nettverk.
Forvaltning handler om å ta vare på kunst og kulturressurser i form av dokumentasjon, forskning, vedlikehold, konservering, arkivering. Drift av samlinger, bibliotektjenester og publisering er også forvaltning.
Bærekraft refererer til er en samfunnsutvikling som tilfredsstiller innbyggernes nåværende behov uten å ødelegge fremtidige generasjoners muligheter til å tilfredsstille sine behov.
Alle foto: Trondheim kommune. Foto Mål 3 - Byen: Mathias Härenstam "Pilegrim" (2016).