Byen ivaretas i et planleggingsperspektiv, som handler om by- og samfunnsutvikling. Det omfatter utforming av offentlige rom, skape en attraktiv by å bo i og å tydeliggjøre byens karakter og historie. Byperspektivet omfatter hele kommunen og storbyen Trondheim, både sentrum og øvrige bydeler.

Fem mål angir kommunens ambisjoner for kultur som drivkraft i by- og samfunnsutviklingen fram mot 2030:

1. Kunst og kultur skal være en overordnet del av by- og samfunnsutviklingen

Kultur har stor betydning for utviklingen av Trondheim som by, og kultur kan i enda større grad sette dagsorden og brukes som kreativ drivkraft for å styrke byens attraktivitet. Kunst og kultur skal utfolde seg i byrommet og må inngå som en integrert del i planleggingen og utviklingen av byen. Byutviklingsprosesser bygger på demokratisk medvirkning og dialog, og kunstens og kulturens perspektiv og metoder er integrert og prioritert i byutviklingen.

Trondheim står foran flere store byutviklingsprosjekter, der bolig- og industriområder, offentlige tjenestetilbud og bydeler skal utvides og omdannes. Her vil kunst og kultur være avgjørende for å kunne ivareta områdenes egenart og identitet, samtidig som kunstens og kulturens perspektiver bidrar til nyskaping og miljøbevisste løsninger. Kommune skal bidra til å ivareta eksisterende kunst- og kulturmiljøer i bydelene.

2. Kunst, kultur og kulturarv skal prege Trondheim

Kunst og kultur er viktig for å skape en by med sterk identitet og profil. Utforming gjennom byggeskikk og bygningskultur har stor betydning for byens karakter og identitet. Å bruke byens historie og kulturarv aktivt i byutviklingen, gir identitet med dybde og forankring. Nidarosdomen, bryggerekkene og den øvrige verneverdige bebyggelsen bidrar til å gi tydelige referanserammer når fremtiden formes og byen vokser. Trondheim har i tillegg flere kulturhistoriske bygg som ivaretas ved at de brukes til kunst- og kulturformål.

Samtidig preges Trondheim av samtidskunst. Kommunens ordning med Kunst i offentlige rom er nært knyttet til byutviklingen, og gir innbyggerne møter med kunst i skoler, barnehager, helse- og velferdssentre, og i uterom som plasser, torg og rundkjøringer.

Kunst og kultur har stor betydning for et levende bysentrum og for å styrke Midtbyen som regionens identitetsbærer og viktigste nærings- og kultursentrum. Samtidig er det viktig å legge til rette for gode kulturelle møteplasser i bydelene der folk bor. Det kan bidra til å skape et sosialt bærekraftig og attraktivt nærmiljø. Trondheim kommune må legge til rette for permanente, midlertidige og spontane møteplasser som sosiale og kulturelle knutepunkt for å skape liv i byen.

3. Trondheim skal ha en sterk posisjon som kulturelt knutepunkt i regionen

Som Norges tredje største by og kulturell hovedstad i regionen, er Trondheim en drivkraft på kunst- og kulturområdet. For en sterk og helhetlig utvikling av kunst og kulturområdet i Trondheim og regionen for øvrig, er det avgjørende at det likeverdige samarbeidet som har vært mellom Trondheim kommune og Sør-Trøndelag fylkeskommune videreføres i et samlet Trøndelag. Det er også viktig at Trondheim og Trøndelag opptrer samlet i nasjonal sammenheng, til det beste for kunst- og kulturlivet i hele regionen.

Kultursamarbeidet i storbynettverkene er viktig for å sikre at storbyene har en sentral rolle i å realisere nasjonal kulturpolitikk. Her må Trondheim ta en aktiv rolle.

Trondheims sterke posisjon som kunst- og kulturby er viktig for regionen, og vil være en positiv drivkraft for å utvikle området i hele Midt-Norge. Kunst og kultur kan brukes aktivt for å bygge nytt fellesskap og identitet når Klæbu og Trondheim kommuner går sammen i nye Trondheim kommune. Kunst- og kulturmiljøene i Trondheim og i andre kommuner i regionen er gjensidig avhengige av hverandre. Samtidig utgjør hele regionen det viktigste publikumsgrunnlaget for kunst- og kulturtilbudet i Trondheim.

4. Trondheim skal ha en sentral rolle i feiringen av det nasjonale tusenårsjubileet

Trondheim har en unik posisjon i norsk historie, og en sentral rolle i utviklingen av nasjonen Norge og det norske samfunnet etter slaget på Stiklestad i 1030. Trondheim og Stiklestad representerer en symboltung akse i et samlet Trøndelag, og Olavsarven og pilegrimsleden til Nidaros har vært kilde til internasjonale impulser i 1000 år. Det er derfor naturlig at Trondheim tar en aktiv rolle i markeringen av det nasjonale 1000-årsjubileet.

Bystyret har vedtatt at Trondheim skal arbeide for å bli europeisk kulturhovedstad i 2030. Dette vil være et viktig løft for byen, og må samordnes med feiringen av Nasjonaljubileet samme år. Trondheims ambisjon er lagt fram for Kulturdepartementet og statsråden.

Rådmannen etablerer i 2019 et forprosjekt som skal utarbeide en prosessplan for det videre arbeidet med nasjonaljubileet i 2030. Planene for arbeidet med tusenårsmarkeringen skal utformes slik at det kan danne grunnlag for en søknad om å bli Europeisk kulturhovedstad samme år. Arbeidet skal skje i samarbeid med Trøndelag fylkeskommune og samordnes med de regionale og nasjonale planene for 2030.

5. Trondheim skal være en internasjonalt anerkjent kunst- og kulturby

Internasjonalisering blir stadig viktigere. For at Trondheim skal styrke sin posisjon som internasjonal kunst- og kulturby, må kommunen arbeide langsiktig og målrettet. Kommunen må legge til rette for økt internasjonalt samarbeid i god dialog med kunst- og kulturlivet. Kunnskap om internasjonale muligheter er vesentlig for at kunst- og kulturaktører skal kunne delta i relevante internasjonale nettverk og prosjekt.

Kommunens internasjonale relasjoner innen kunst og kultur styrkes ved å bygge strategiske partnerskap og nettverk, koordinert med kommunens øvrige internasjonale arbeid. Kommunens internasjonale satsing må være forankret i de øvrige målene for kunst- og kulturområdet, og bidra til å styrke kunst- og kulturlivet i Trondheim. Samtidig må kommunens overordnede kunst- og kulturpolitikk og konkrete satsinger i sterkere grad utvikles i tråd med øvrig nordisk og europeisk kulturpolitikk.